Slektsforskerdagen 2023
Hvert år siden begynnelsen av 2000-tallet har Slekt og Data sine fylkes/distrikts/lokallag arrangert Slektsforskerdagen rundt omkring i vårt lange land. De aller fleste på den siste lørdagen i oktober. Hvert år. Til og med under pandemien greide Slekt og Data Oslo/Akershus i samarbeid med Riksarkivet/Byarkivet å arrangere en digital Slektsforskerdag, hvor de strømmet foredrag. Kjempebra!
I 2023 talte jeg minst 20 forskjellige lokale arrangementer! Nedenfor noen (mange) tanker og stemningsbilder fra dagen i Riksarkivbygningen i Oslo:
og delte ut billetter til Mini-kurs
Foredragene
Jeg bestemte meg tidlig for å dra opp til Riksarkivbygningen i år, gledet meg særlig da jeg så listen over foredragsholderne. Alle tre med interessante temaer.
Første foredragsholder var Janne Wilberg – «friantikvaren» som kan snakke om byen vår med innlevelse, kunnskap og humør i timesvis uten pause. Denne gangen skulle hun fortelle om sin mors dagbok fra krigsårene. «Krig og Hverdagsliv». Hun har stor kunnskap om krigshistorien og som vi alle vet, om byen vår. Hun viste bilder fra boken, hvor man kunne ane en helt typisk ungpike, hennes drømmer, og hvordan krigen påvirket livet på godt og vondt. Det handlet mye om mat!
Den neste som skulle i ilden, Chris Nyborg, er en av de gode og utrolig kunnskapsrike formidlerne fra Lokalhistorisk Institutt. Lokalhistoriker Chris Nyborg skulle fortelle om «Avisene som kilde til det levde livet» – Nasjonalbibliotekets digitale avis-samling på nb.no. Er det noen som kan nb.no er det Chris. Programmet var tett, og jeg var der for å møte gamle venner og kjente, så jeg måtte velge å ta Chris på pc hjemme etter arrangementet..
Litt sosialt –
møter med venner og dem man kjenner etter et langt liv i Slekt og Data: (alle bilder untatt selfies og rådyr, er tatt av Dag Anders Kjærnes med min telefon):
Nederst fra venstre: Ivar Leveraas, Sissel Marit Bue og Karin Arnesen. Og meg.
Mer foredrag:
Min gode venn og kollega, Kai-Samuel Vigardt skulle dele av sin kunnskap om hvordan forholde seg til litt mer sensitivt materiale og Arkivverket. Dette er noe Kai-Samuel jobber med hver dag i sin egen slektsforskning, og i sitt arbeide med å hjelpe andre med rettigheter og velferds-problematikk. Jeg fant ingen presentasjons-side for Kai-Samuel, men denne artikkelen fra NRK.no er nok ganske riktig og relevant for hans travle hverdag.
Direkte strømming eller ikke…
Jeg er egentlig ikke så stor tilhenger av direkte strømming av foredrag, da det gjør at en del tenker at de ikke trenger å møte opp. Dette er veldig synd, da vi jo allerede sitter veldig mye foran pc’n alene i vår hobby. Men – å kunne se opptak senere synes jeg er bra. Dette benytter jeg meg ofte av. Da kan man både være der, være sosial, møte utstillere og ta det med ro, og eventuelt se ett foredrag man gikk glipp av når man kommer hjem. Ofte registrerer jeg meg som digital deltaker til konferanser og møter i USA hos slektsforskerorganisasjoner og foreninger. Disse koster, men jeg betaler gjerne for tilgang og kan se foredrag og webinarer når det passer meg. Så jeg må jo også si at jeg er tilhenger av at det blir filmet og senere delt i opptak.
Utstillingen
Jeg synes det var litt liten «utstilling» i år. Men det kan være fordi jeg sammenligner med de større arrangementene jeg har vært på i det siste – som Svenske Slektsforskerdager – som jo er en stor nasjonal begivenhet, og andre store internasjonale konferanser. I tillegg har det vært en pandemi som har endret hvordan verden oppfører seg. Jeg savnet både Ancestry.se og MyHeritage, men det er sikkert en grunn til at de ikke var med. Utstillingen var allikevel variert, og de fleste var satt opp nede i foajeen. Selvom dette kanskje er mest praktisk, er det veldig kaldt på grunn av inngangsdøren som går opp og igjen automatisk hele tiden. Dette gjorde samtalen ofte kort, og fokusert på at det var kaldt. Dette bør kanskje tas med i evalueringen.
Noen av utstillerne
FamilySearch hadde egen stand med folk fra den norske LDS-kirken, Oslo Byarkiv med sine flinke blide folk. Norsk Slektshistorisk Forening (NSF) hadde sin stand hvor de fortalte om sin forening. Vi møtte Vidar Øverlie med sine yndlingstemaer, New Zealand og DNA! (vi glemte å ta bilde, Vidar). En annen aktør jeg ikke hadde hilst på tidligere på Slektsforskerdagen, var ArbArk – Arbeiderbevegelsens arkiv, de deltok også i utstillingen. I tillegg hadde DIS-Väst, søsterforeningen fra Sverige tatt turen. Det var sikkert også noen der jeg har glemt!
Brukergruppene for slektsprogrammer, Nasjonalbiblioteket og Lokalhistorisk Institutt Historisk Befolkningsregister var plassert oppe i kurs/møterommene i 2. etasje, og det var mini-kurs for nybegynnere i et møterom. Dette var veldig populært, 2 fullsatte kurs. De hadde også søkehjelp på Lesesalen, noe som alltid er veldig positivt og populært. Det skjedde noe hele tiden. Veldig gøy, og masse kjente. Det eneste historielaget jeg så i utstillingen i år var Enerhaugen, Grønland og Tøyen Historielag, et av de nye historielagene i Oslo. Det var kjempehyggelig å møte fantastisk positive og flinke Karin, en av ildsjelene der (og mangeårig medlem i Slekt og Data Oslo/Akershus).
Alt i alt ble dette en fantastisk vellykket dag. Så trivelig, blide folk, arrangørene hadde gjort en flott jobb, og det var fint å gå rundt og se gamle venner og kjente igjen i dette hyggelige slektsforskermiljøet vi har i Oslo og Akershus! Jeg gleder meg allerede til neste år.
Avslutter med en liten en-hornet kar som vandret ute i skogen, rett utenfor vinduet til kantinen, og ante fred og ingen fare, slektsforskere er tross alt og stort sett, en fredelig flokk!
