Hjem - Side 2 1 2 3 4 96 97

Rootstech 2018 – tanker i natten på vei hjem

Jeg sitter på flyet hjem etter noen herlige dager i Salt Lake City.

Det er 5. gangen jeg har vært på Rootstech, 6 gangen jeg har vært i denne vakre men rare byen. En by i vår vestlige verden hvor religion er så synlig og merkbar, så dominerende og så økonomisk viktig. For meg har det ingen betydning, jeg er gjest og ser på det hele utenfra. Men det må være rart for den som ikke tilhører LDS å bo her.

Tempelet og Tabernakelet – foto fra et tidligere besøk.

Selve «downtown» er sentrert rundt Tempelet og Tabernakelet, Joseph Smith Memorial building og alle de andre helt fantastiske byggene i tillegg til Family History Library. Vakkert og helt utrolig spesielt mellom alle fjellene. Og byen er full av hjemløse og tiggere. Noe som gir en så stor kontrast at man kan miste pusten! Tiggerne er ikke tilreisende utlendinger, men tilreisende amerikanere.

Stor – større – størst – dette er bare en liten del av Expo Hall!

Rootstech har vokst seg stor, den største slektsforsker-konferansen i verden, i fjor mer enn 28000 deltakere (tall tatt ut av hodet). Og jeg må si – det har blitt for stort. Jeg har sagt det i noen år, at det blir for voldsomt. Men i år var det merkbart. For å holde oversikt og for å samle data om oss hadde de funnet at det å skanne strekkode på billettene vi hadde rundt halsen ville være lurt. Kanskje ikke? Køene var enorme. Til de mest populære foredragene besto køene av dobbelt – og tredobbelt så mange mennesker som fikk plass i rommene. Og når vi kom frem til dørene, var det fullt, og det var bare å gå til en annen litt mindre kø… Tidligere gikk vi bare inn og satte oss og fylte opp seteradene, og ble det fullt ja da gikk folk raskt til neste foredrag på ønskelisten.  Nå når de skulle skanne alle billettene, måtte vi altså stille oss i kø utenfor rommet og bli sluppet inn en og en. Utrolig frustrerende. Dette er for dårlig på en slik konferanse hvor teknologi er en av de viktigste temaene. På Facebook-siden  kan man lese om endel ekstremt misfornøyde frustrerte deltakere. Det koster såpass mye penger (full pris for hele messen USD 219) så vi som deltar bør kunne forvente en viss organisering av hordene. Men nå skal sant sies, mange var også veldig fornøyde, og overså hordene, valgte å kose seg og heller gjøre det beste ut av det. Jeg drar neste år om jeg har mulighet!

Men når det er sagt, om horder og køer…. når man først kommer inn i de forskjellige foredragssalene. Det er meget høy kvalitet på de aller fleste foredragene. Jeg hørte om et par som ikke var så bra, men de fikk sett og hørt, var veldig bra. Og når jeg kommer hjem, og de etter hvert får lagt ut video av de forskjellige foredragene, ja da skal jeg kose meg med dem jeg ikke fikk overvært, og lære masse nytt. Særlig i år som i fjor, nyvinninger på DNA-området.

Expo-Hall
er et eventyr for seg, og jeg kommer til å fortelle om et par utstillere jeg møtte i et senere blogginnlegg. En jeg gledet meg til å møte, var Nathan Dylan Goodwin, og han hadde tid til et bilde og en prat!

En av mine yndlingsforfattere når det gjelder Genealogy Mysteries: Nathan Dylan Goodwin! Så trivelig å møte ham. Han hadde tid til en prat, men den siste boken hans var ikke ferdig i trykken da han dro til Salt Lake City og Rootstech! (Foto: venn av Nathan)

Siden boken ikke var klar, fikk jeg signert et bokmerke! 😀

 

En av utstillerne «Books and Things» – solgte brukte bøker i hopetall! om du har lyst til å se hva de selger, gå til www.mygenealogybooks.com

 

Help-desk for utstillerne var ganske spesiell, ikke mye hjelp å få her i gården!

 

Det å være på Rootstech er mye mer enn bare selve utstillingen (nesten 200 utstillere) og foredragene. Det er også å møte igjen venner fra tidligere turer og bli kjent med nye mennesker.  For meg er det særlig hyggelig å møte Norwegian Lag-gruppen, og noen av de amerikanske profesjonelle slektsforskerne. Jeg driver ikke så mye «oppsøkende virksomhet» – men blir alltid kjent med noen nye mennesker hvert år. I år var det spesielt hyggelig å møte Kirsty Gray fra England, en drivende dyktig, utrolig aktiv, og veldig omtenksom dame, med bein i nesa, og som vet hva hun står for. Takk for hjelpen Kirsty, du var der for oss da vi trengte deg!

Laila, Kirsty (og hennes MiniMe) og Liv Birgit – hyggelig!! (Eier av foto: Liv Birgit C. )

 

Thomas McEntee, en av the «Rock Stars» innen amerikansk slektsforskning. Han er en fargerik kar, som nå er bare halvparten av den han var første gang jeg traff ham for 6 år siden! Thomas driver nettstedet «Abundant Genealogy»

Noen tanker i natten – med turbulens og hjertet i halsen!

Alle foto unntatt de som er merket anderledes: Laila N. Christiansen

 

Rootstech 2018 – snart!

Logoen er spesiallaget for GeneaBloggerTribe som jeg er en del av!

Mye tid går med til å planlegge de tre dagene jeg skal være på Rootstech. Det er så mange foredrag jeg kunne tenke meg, men jeg må begrense meg. Det er bare en av meg liksom!

Jeg har bestemt meg for å prøve å få med meg et par foredrag hver dag, om jeg rekker, kanskje til og med tre. Hovedforedragene på morgenen er jeg ikke så veldig opptatt av, annet enn å se Henry Louis Gates, Jr på lørdag morgen.  Jeg synes tv-showet hans, Finding your Roots, er utrolig bra, både hvordan han presenterer det han og folkene hans har funnet, og kombinasjonen tradisjonell slektsforskning i tradisjonelle kilder sammen med DNA. Men, messehallen åpner ikke før etter disse morgen-sesjonene, så det blir nok til at jeg får dem med meg!

skjermdump fra www.rootstech.org

Jeg håper også å møte flere av mine amerikanske og australske slektsforskervenner og bloggere, noen av dem vet jeg at jeg kommer til å møte, det blir nok noen «selfier» å dele etter hvert.

Som vanlig skal jeg stoppe opp på Legacy-standen, kanskje er Geoff Rasmussen på plass? Blir spennende å se om de har en mer «flashy» stand nå som de har mer penger i ryggen. Eller kanskje de er innlemmet i MyHeritage-land? MyHeritage har jo kjøpt opp LegacyFamilyTree.  MyHeritage er en av hovedsponsorene, og har et kjempeområde i messehallen. Det samme har selvsagt FamilySearch og Ancestry.com, i tillegg til et par andre store leverandører til bransjen.

Hyggelig å se at ArkivDigital har stand i år også, de satser videre selvom det svenske Riksarkivet nå lar oss se kilder gratis på nett. Jeg abonnerer allikevel på ArkivDigital, da jeg liker kvaliteten på materialet deres, og de har en del annet enn det de har i den Digitale forskarsalen foreløpig.

Her finnes utstillerkart og oversikt! 

jeg håper også på å få inn noen timer i biblioteket, det er noe eget å være i et slikt enormt senter hvor det kun dreier seg om slektsforskning. Det er derfor alle er der. Kanskje jeg møter kjente der og?

Dette bildet ble tatt første gang jeg var i Salt Lake CIty i 2011 – foto: Torill Johnsen!

173726

Rootstech 2018

I had not planned to go to Salt Lake City this year for Rootstech and Norwegian Lag week. But two days ago I re-decided and booked my plane-ticket, hotel room at Radisson, and registered for Rootstech2018.

I have read (but did not really learn anything new) Tyler Stahle’s Survival guide to Rootstech,  and I have downloaded the Rootstech App so I can plan the days. I am so excited! You really have to prepare for such a big event, or you will just be confused and waste time running around.

One person I really hope to talk to, is Nathan Dylan Goodwin, the author of the books about Forensic genealogist Morton Farrier. He has his own booth this year – along with 170 others…..

I hope to meet many of my good friends, and make new ones, To go to as many classes and lectures as I can, and to see the Keynote speakers – especially Henry Louis Gates Jr as the on Saturday. He is the host and genealogist in «Finding Your Roots», one of my favorite genealogy series.

Lots and lots of people!

Thomas McEntee and me in a happy moment! (I love your tiara, Thomas!) https://hidefgen.com/

Exhibit hall from upstairs

Meeting my cousin Karen for the first time!

Awesome to see Alona from Australia again!

Geoff Rasmussen from Legacy Family Tree!

Legacy – my favorite genealogy software!

Randy Seaver http://www.geneamusings.com/ – one of the top genea bloggers!

Min favoritt-trønder Finn Karlsen!  http://www.fkarlsen.net/drupal/index.php

 

 

Salt Palace!

Swedes are here… where are the Norwegians?

The Chinese are here… where are the Norwegians?

 

Slekt i Oslo, enklere enn mange andre steder!

Mange kvier seg for å lete etter slekt i Oslo/Kristiania. Egentlig er det enklere enn man tror, dersom det var normale omstendigheter, og man kjenner noen detaljer om den man leter etter, er det faktisk enklere å finne familien igjen i Oslo enn på landet. Her er noen tips til kilder, det finnes et hav mer:Kirkebøkene for Oslo/Aker/Kristiania.

Kirkebøkene
For det første, så er det ikke mange kirkesokn i Kristiania før midt på 1860-tall. Aker ble ikke delt før tidlig 1860:
Aker – start 1656
Garnisonsmenigheten – start 1734
Oslo Domkirke – start 1648
Oslo Hospital/Gamlebyen – start 1734
Rikshospitalet kvinneklinikken/Fødselsstiftelsen – start 1818
Kristiania Tukthus
Akershus festnings slaveri

Kirkebøkene finner du her

Senere, når byen vokste, og det ble flere mennesker, ble det flere kirkesokn, og kanskje litt mer uoversiktlig. Men langt fra umulig. For å finne hvilke kirkesokn en gate tilhørte, kan man bruke kart, – noe kartmateriale kan man finne her hos Byarkivet, der finner vi også en enorm kunnskap om byen, og «Samlagsafstemningen» som jeg knottet inn,  Kredsinndelingen med Alfabetisk gateregister for noen år siden, den er ideell akkurat rundt 1899-1900. Den bør brukes i sammenheng med Soknehistorikken fra Riksarkivet.

Fødselsmeldinger
En «ukjent» kilde for mange er fødselsmeldingene til Helserådet. Disse befinner seg på Oslo Byarkiv. Dette er en helt unik kilde som gir informasjon man ikke enkelt finner andre steder. Om man ikke vet hvor et barn ble født og døpt, kan disse meldingene kanskje gi svar!  Litt info om kilden:

◦ På papir, sortert på fødselsdato: 1898-1988
◦1939-1966 kun på mikrofilm (vanskelig tilgjengelig pga utstyrsproblemer på byarkivet) En del er skannet inn og tilgjengelig på lesesalen på Oslo Byarkiv, man må kontakte lesesalsvakten for tilgang.
◦Lakune 1906-1909
◦60 års klausul

Disse fødselsmeldingene inneholder foreldrenes (evt. morens adresse), om barnet er f. i ekteskap og noe medisinsk informasjon. Og – hvor mange barn moren har født før! Ofte har jordmoren også skrevet på kirkesoknet de tilhørte. (det var ikke påbudt å oppgi fars navn). Og det artige: guttene er ført på rosaaktig papir, jentene på blått! (bildet nedenfor er litt feil i fargen)

Bilde2

Fødselsmeldingen ga navn på foreldre, gatenavn, hvor mange barn moren har født tidligere, og om barnet var født i ekteskap eller ikke. (på denne hadde jordmoren skrevet på kirkesokn også, og det stemte, min farfar ble døpt i Jacob Kirke).

 

Folketellingene og adressebøkene
På Digitalarkivet finner man Adressebøkene, som er en god inngang til både kirkebøker i litt nyere tid og til de kommunale folketellingene.  Husk at adressebøkene tegnet situasjonen senhøsten året før de ble trykket. Jeg laget en gang en oversikt her hvor du kan se når på året de forskjellige tellingene ble tatt opp (de kommunale tellingene litt nede på siden). Dette har betydning for når du kanskje finner de du leter etter. Den kommunale tellingen for Kristiania 1923 finner du på nett, søkbar her.

Eksempel på hvilken informasjon man kan finne i en kommunal folketelling fra 1923

I tillegg er det skannet og lagt på Digitalarkivet. Disse er ikke indeksert så du må vite hvor familien bodde:
Kommunal telling 1883
Kommunal telling 1899
Kommunal telling 1902
Kommunal telling 1905
Kommunal telling 1907

Fattigvesenet
I tidlige tider var det stor fattigdom, og mange måtte få hjelp av fattigvesenet. I Byarkivets gjemmer finnes mengder med kilder fra Fattigvesenet. Noe av dette kan man finne her

Ser du i en folketelling at din slektning var forsørget av Kristiania Fattigvesen, utsatt fra Kristiania Fattigvesen eller annet, kan du sjekke om du finner informasjon i byarkivets materiale

Oslo Byarkiv finner man veldig mye av det man trenger for å kunne finne slekt i byen. De har for det første utrolig kunnskapsrike ansatte, og så har de kildene. Unike kilder vi ikke kommer unna om vi vil kartlegge slekt i Oslo. Man får se  det meste i papiroriginal, da de sliter med maskinparken (i dagens digitale verden er det ikke lett å få reparert mikrofilmlesere!). Men husk, Byarkivet er det Kommunale arkivet.

Så har du slekt i Oslo, ikke fortvil! Ta deg en tur på Byarkivet, adresse og pningstidene ser du her

Noen av de nyere adressebøkene, oppstilt i bokhyllene på Oslo Byarkiv

Kilde: Oslo Byarkiv, Digitalarkivet, egen kunnskap

Kirkebøker, folketellinger og sperrefrister!

Første gang lagt ut 3. august 2015, endret 14.10.2017

Jeg får av og til spørsmål om hva som er tilgjengelig for oss å se av kilder. Det er et par viktige grunner til at vi ikke får se alt vi ønsker av kirkebøker og andre kilder der ute, noe vi må finne oss i som slektsforskere.  Vi må huske på at ikke hele verden er slektsforskere, og at det er ting om oss  selv vi ikke ønsker skal sveve fritt omkring av personopplysninger.

Men – som slektsforskere….Vi har vel alle opplevd å få denne i fleisen når vi sitter og blar i de skannede kirkebøkene…

Fra digitalarkivet.no

En type sperrefrist er Statistikkloven som unntar norske folketellinger nyere enn den som ble tatt opp 1900, fra innsyn før 100 år har gått. (denne loven gjelder de statlige tellingene, kommunale tellinger har kun 60 års sperrefrist, som er det vanlige for personopplysninger, dette fordi de ikke inneholder personsensitiv informasjon) Derfor var det stor ståhei og jubalong 1. desember 2010 da 1910-tellingen ble frigjort. Grunnen til at denne loven er satt til 100 år, er for at folk skal føle at det er greit å avgi svar på spørsmål om private og personlige forhold som f.eks. religionstilhørighet. Men, når informasjonen blir dataregistrert, bør det være en smal sak å kunne fjerne slike opplysninger fra å bli lagt tilgjengelig, og vi kunne fått sett familiesammensetninger.

En annen sperrefrist vi må forholde oss til, er de for kirkebøkene. Her har det blitt endringer etter at vi har fått dem skannet og lagt på nett. Det er 2 forskjellige typer sperrefrister å forholde seg til, nemlig de for skannede,  og de for transkriberte kirkebøker. (Informasjon om sperrefrister for de transkriberte kirkebøkene er fra 2015, så denne kan være endret. Ny informasjon vil bli lagt ut om det er endringer).

Kirkebøkene har egentlig en klausul på 60 år for innsyn, dette gjelder for de fleste personopplysninger uten sensitiv informasjon. Før kunne vi få se kirkebøkene i original ved å henvende oss til Statsarkivet, men dåpslistene fra 1930 og konfirmasjonslister fra 1935 måtte først sjekkes av en saksbehandler for å se om de inneholdt adopsjons-opplysninger før vi fikk se innføringen. Sist jeg forsøkte å få se en innføring fra 1932 (helt uten adopsjon) på Statsarkivet, fikk jeg nei, de originale kirkebøkene var ikke lenger tilgjengelig, det som ikke var tilgjengelig skannet var heller ikke tilgjengelig i original. Jeg får imidlertid alltid hyggelig og positivt svar via e-post, så det er veien å gå for meg i mine saker i hvertfall.

På Digitalarkivet har de disse frister som gjelder de transkriberte (søkbare) kirkebøkene. (informasjonen hentet hos Ditgitalarkivet 3. august 2015, nettsiden er ikke lenger tilgjengelig).

  • døpte til og med 1920
  • konfirmerte til og med 1934 (risiko for adopsjonsopplysninger fra 1935)
  • viede til idag, men med avgrenset informasjon på nyere vielser
  • dødslistene kan legges ut helt frem til i dag, men sensitive opplysninger (opplysninger om helse, religiøse forhold, økonomi, adopsjon etc.) og informasjon om pårørende blir fjernet før utlegging på nyere lister.

De transkriberte kirkebøkene har sine egne sperrefrister.  Her kan man jo unngå adopsjonsopplysninger, men man må også unngå å legge ut søkbare opplysninger om nålevende personer.

Dette er sperrefristene som gjelder for de skannede kirkebøkene:

Hentet ut fra Digitalarkivet.no

  • Fødte og døpte t.o.m. 1929
  • Konfirmerte t.o.m. 1934
  • Viede, trolovede og lysninger – ingen begrensning (i kirkebøker publisert fra og med høsten 2016 er det praktisert 60 års sperring, arkivverket vurderer å gjøre det samme med disse listene publisert før 2016)
  • Viede (borgelig) t.o.m. 1954
  • Døde, begravede og dødfødte er sperret i 80 år.
  • Inn- og utflyttede – ingen begrensning
  • Inn- og utmeldte av statskirken t.o.m. 1954
  • Lister angående dissentere t.o.m. 1954

Mer om sperrefrister kan leses her:

Sperrede bilder av kirkebøker i Digitalarkivet

Sperret innhold i Digitalarkivet

Kilder: Digitalarkivet.no og Stoa/Sandberg: Våre Røtter, 2012

endret 14.10.2017

«Enda nyere» Digitalarkivet – til glede og besvær? Del 2

Veldig mange nettsteder vi forholder oss til, ber om innlogging eller vil på en eller annen måte vite hvem som har vært innom. Men hvorfor vil Digitalarkivet.no at vi skal logge oss inn? Hva er fordelene? En ting er Digitalarkivets brukerforum, men hva med selve Digitalarkivet?

figur 1: Innloggings-link ligger oppe til høyre, om du ikke har registrert deg, bør du gjøre det ved å opprette en «konto». Dette er gratis og ufarlig, Digitalarkivet.no sender ikke ut «spam» osv til din epostadresse.

 

Hva er så fordelene ved å være innlogget på Digitalarkivet.no?

Fordelene er flere. I dette innlegget nevner jeg den synlige kirkebokreferansen,

Når du jobber med de skannede kirkebøkene, ser kanskje kirkebok-referansen slik ut: (den du ser øverst på skjermen din). Nå er det helt spesielt det som er lagt ut fra Statsarkivet i Trondheim, der er ikke kirkesokn tatt med i referansen, kun fylket. De fleste andre statsarkiv har tatt med i hvertfall kirkesokn i sin referanse øverst i skjermbildet.

figur 2 – kirkebokinformasjonen gir ikke informasjon om hvilken kirke vi jobber med.

Ved å klikke på «info»-ikonet til høyre (markert i figur 2) – får du opp hvilken kirkesokn og kirkebok du er i, men referansen oppe i skjermbildet forteller kun at dette er fra Statsarkivet i Trondheim, og at det er kirkebok fra Sør-Trøndelag. I tillegg arkivkode og Ministerialbok-nr. og tidsperiode. Men ikke at dette er en bok fra Domkirken i Trondheim! Det må du altså ut til høyre i Kildeinformasjonsboksen for å se.

Dette er altså det du ser om du IKKE er innlogget.

Logg inn, og gå til den samme kirkeboken: Eksemplet i figur 2, 3 og 4 er hentet her:
https://media.digitalarkivet.no/kb20070920670113

Etter at du har logget inn, og du klikker på … «mer» ikonet til høyre,

figur 3: finn «mer» under «…»

figur 4 – under «Annet» kan vi velge å vise kildeinformasjon som i de gamle visningsprogrammene.

Når jeg går ut av Digitalarkivet, og så kommer tilbake en annen dag og logger meg inn, så huskes denne innstillingen, og  kirkebok-informasjonen kommer opp med henvisning til hvilken kirke jeg jobber med, helt automagisk.

Andre Statsarkiv har registrert kirkebokinformasjonen f.eks. slik:
Uten innlogging:  SAKO, Horten kirkebøker, G/Ga/L0003: Klokkerbok nr. 4, 1878-1887
Med innlogging: Vestfold fylke, Horten i Horten, Klokkerbok nr. 4 (1878-1887)

Uten innloggingSAO, Gjerdrum prestekontor Kirkebøker, G/Gb/L0001: Klokkerbok nr. II 1, 1901-1944
Med innlogging: 
 Akershus fylke, Heni i Gjerdrum, Klokkerbok nr. II 1 (1901-1944)

Jeg synes i hvertfall visningen av informasjonen når jeg er innlogget gir mye mer mening.

Kilder: Digitalarkivet.no, Finn Karlsen i samtaler i Umeå. (fkarlsen.net)

«Enda nyere» Digitalarkivet – til glede og besvær? Del 1

Forsiden på www.digitalarkivet.no – helt i tiden med store bilder

Det aller nyeste Digitalarkivet.no ble lansert i sommer. Og det må sies, det er ikke få som har revet seg i håret, bannet, grått, nesten gitt opp hele slektsforskningen på grunn av de store endringene. Jeg har vært aktiv sammen med Slekt og Data Oslo/Akershus på både Slektskafeer og søkehjelp på Riksarkivet/Oslo byarkiv de siste månedene, og har fått mange spørsmål om funksjoner, «hvor finner jeg…», og «hvorfor finner jeg ikke….»

Den nye forsiden på Digitalarkivet.no ble et «sjokk» da den ble lansert. Selv om vi vel har vennet oss til disse forsidene med store bilder som gjør at vi må «scrolle» oss ned på sidene for å finne den informasjonen vi trenger. Men det skal sies, siden det er dette som er «i tiden», synes jeg Digitalarkivet.no har gjort det beste ut av det. Ved å legge de tre inngangene til «Mer informasjon om eiendom og tinglysning», «Mer om historiske bilder fra arkivene» og «Utforsk digitalisert arkivmateriale» greit oppe i dagen slik at vi slipper å «scrolle» så mye, har de gjort dette ganske brukervennlig. Husk at når du er inne på disse «nye» nettsidene er det ofte informasjon også nedenfor hoved-bildet på forsiden!

Tips 1) Tabellvisning/Listevisning av dataregistrert materiale
En av de store endringene, som de aller fleste reagerte voldsomt på, var visningen av dataregistrert materiale.  Jeg fikk høre fra Digitalarkivet.no at dette ville bli fikset, men at det tok tid. Heldigvis kom dette på plass etter hvert. Nå kan vi igjen se personen vi fokuserer på i tabellform med familien/husholdningen listet opp rett under hverandre, noe som gjør livet lettere for en stakkar. Jeg har merket at mange ikke har fått med seg denne muligheten, og viser den derfor her:

Her har jeg søkt etter min 7. tippoldefar, og får ham opp i en lang lang liste hvor han er nr. 13 av 39 personer som bodde på Sundvolden.

figur 1, personvisning av Goute Isachsen

figur 2, skjermdump av 1801-tellingen for Sundvolden i Hole kommune (nå Ringerike). https://digitalarkivet.no/census/person/pf01058269002422 www.digitalarkive.no

Ved å klikke på «vis tabell» oppe til høyre (se figur 1.) vil visningen bli helt annerledes og mye lettere å lese:

figur 3, tabellvisning av den samme familien.

Liste/tabellvisning gjelder for alt dataregistrert materiale. Prøv deg frem for å se hvilken visning du liker. Det er også forskjell på om du jobber på nettbrett/iPad/smarttelefon eller vanlig dataskjerm.

Noen liker å bruke Excel til å analysere slekt, eller lage tabeller for annen type visning, og da kan tabellen enkelt kopieres over. Til og med linken under personnavnet blir med i kopieringen.

Årets vakreste eventyr? (eller: Fotoutstilling på Vålerenga!)

Lørdag og søndag – 14 og 15 oktober inviterer Vålerenga Historielag til sin årlige fotoutstilling! Utstillingen er mye mer enn en fotoutstilling, den har også gjenstander, kunst, boksalg, vafler… og masse hyggelige mennesker! Ta turen da vel! (dessverre er ikke slektsforskerne på plass i år heller…)

I tillegg er neste års kalender klar, så den blir nok også for salg…. gled dere!

Legacy har latt seg kjøpe… mine tanker om dette er…

Slektsforskerverden fikk et aldri så lite sjokk for et par dager siden. Vi våknet opp til nyheten om at MyHeritage har kjøpt Legacy FamilyTree og Legacy FamilyTree Webinars.

Geoff Rasmussen og meg under Rootstech 2017 – foto: Meg

MyHeritage som firma blir av mange i vår sfære sett på som en stor stygg ulv (dårlig gjort mot ulven), pengemaskin uten samvittighet, uten empati for oss kundene, og spreder av «slektsvirus» i stor skala. Jeg har mine tanker sjøl om MyHeritage, jeg har vært i kontakt med dem tidligere og mottatt elendig kundeservice. Brukere av nettstedet «tok livet av» Liv. I tillegg er nettstedet deres uoversiktlig når det gjelder å finne ut hvor mye de forskjellige produktene deres koster. (Ja jeg betaler faktisk for et data-abonnement, da de har en god del unike kilder som er nyttige). Geoff Rasmussen sa dette på Legacy User Group angående MyHeritage:

«They have also commented that they recognize they have some fences to mend as a result of past customer support experiences, and they look forward to giving you, our customers, the same courteous and responsive support that you have come to expect from Legacy» (sitat Geoff Rasmussen)

Noen har fått paranoia, tror at Legacy-basen nå ikke en gang er trygg på egen pc, noen er redd for at MyHeritage vil stjele databasene man har lastet opp til Legacy Cloud (Jeg har sjøl valgt å slette en database jeg har lagt der, men det er faktisk like mye at den basen ikke burde ut av huset her i det hele tatt). Noen tror at ved å bruke tips-funksjonen mot MyHeritage som ligger i Legacy 9 gjør at MyHeritage legger Legacy-dataene våre inn i sine MyHeritage-data. Geoff sier om dette:

«They mentioned that Legacy is independent software that users can use forever without any ties to MyHeritage. It (Legacy 9) has matching with MyHeritage, FindMyPast, FamilySearch, and GenealogyBank but the tree is not nor will it ever be transferred to these services through this matching feature». (sitat Geoff Rasmussen)

Michelle Simmons Lewis sier på Legacy User Group i dag ang. Legacy Cloud:
«We have received several emails this morning from people worried about their Legacy Cloud backups. We have no access to your backups and neither does MyHeritage. We provide the cloud storage as a free service with no hidden agenda to copy your data». (sitat Michelle Simmons Lewis fra Legacy staff)

Jeg velger å ligge på været, dersom det viser seg at neste versjon, altså Legacy 10, ikke lar meg styre databasen min sjøl, ja da fortsetter jeg bare med Legacy 9 som om intet har skjedd. Geoff Rasmussen kom også ut og sa følgende angående synkronisering med MyHeritage:

 «When Legacy 10 comes out in the future, the tree sync to MyHeritage will be completely optional and will require very active opt in and sign up by users, so can easily be ignored and not used. It will never happen for any user not actively interested in it.» (sitat Geoff Rasmussen)

Det som altså plager meg i forhold til dette, er at nå blir det enda en kommersiell aktør mindre i slektsforskerverden. Ancestry og MyHeritage er snart enerådende.  Giganten fra Salt Lake City, Familysearch, er fremdeles der ute, og de er jo ikke egentlig en kommersiell aktør. Jeg har ikke noe problem  med å betale for meg, men med færre aktører blir det etter hvert færre tilbud, og prisene kan skrus opp.

Men altså, her i huset er det ikke antydning til panikk, Legacy 9 vil være mitt program for egen og andres slekt så lenge jeg får lov til å holde den på egen pc. Og – jeg fortsetter å legge min private base opp på Legacy Cloud.

Bygdebøkene tilgjengelig både på bygda og i byen – og på nett!

Bygdebøker – særlig de med gårds- slektshistorie er en av de mest brukte kildene til å finne slekt. Den vågne leser vet at jeg er mest aktiv i Oslo-regionen, og jeg er da selvsagt heldig og omgitt av flere institusjoner som har en nær komplett (ikke helt komplett) samling av bygdebøker for vårt lange land.  Husk bare at når du har fått kloa i boka, og finner det du leiter etter, ja da sjekker du alle opplysninger med originale kilder, ikke ta alt for god fisk selv om det står i en bok!

Fjernlån
For den som ikke er så heldig som meg, finnes det en utrolig fin service hos folkebibliotekene, nemlig Fjernlån! Dersom du trenger en bygdebok fra et annet sted i landet, og den ikke finnes skannet/tilgjengelig på nett, kontakter du ditt lokale bibliotek. De hjelper deg til å få lånt bøker inn til ditt lokale bibliotek. (De fleste folkebiblioteker har bygdebøker for sine kjerneområder, og kanskje noen nabokommuner i sine hyller).

Digitaliserte (skanna)
En annen mulighet nå i våre digitale tider, er å sjekke om akkurat den boka du trenger finnes digitalisert (skannet) og tilgjengelig på f.eks. Nasjonalbibliotekets digitale bokhylle. En del bøker ligger digitalisert hos lokale historielag eller hos kommunen. De fleste finner du på disse tre fine portaler, både om det finnes bygdebøker, og om de er digitalisert:

1. Slekt og Datas Genealogiske ressurser
2. Slekt1.com sin oversikt over bygdebøker
3. Norsk Slektshistorisk forening sin oversikt (inneholder også liste over en rekke annen lokalhistorisk litteratur)

Er du i Oslo eller i nærheten, har du mange muligheter til å bruke lokalhistoriesamlingene:

Deichman – et av mine stam-steder! (foto: meg selv)

Først altså, Deichmanske Hovedutlån som har en nær komplett samling av bygdebøker, og veldig mange slektsbøker i sitt magasin. Husk at Deichman har et plassproblem, slik at det mangler en del bygdebøker «på hylla», men ved å henvende seg til de travle men hyggelige veilederne, får man opp det man trenger. Husk lånekortet ditt! Dersom de har mer enn ett eksemplar av bøkene, er det som regel mulig for hjemlån. Deichman har egen søkemotor for sin samling på forsiden sin.

Riksarkivbygningen i vinterskrud (foto: meg selv)

Lesesalen til Riksarkivet/Statsarkivet i Oslo, kan man få tilgang til den flotte bygdeboksamlingen for hele landet, pluss at de har en mengde annen personalhistorisk litteratur.  Riksarkivets bibliotek har ikke bøker til hjemlån. Les mer om biblioteket her. Biblioteket har også en mengde tidsskrifter fra forskjellige foreninger i inn og utland, både slektshistoriske og mer lokalhistoriske. På lesesalen står foruten bygdebøkene, også f.eks  «Norges Tannleger» , Norges Urmakere»,  Studenter, og en rekke andre bøker hvor håndverkere/akademikere/politikere og annet er beskrevet med biografier. På Riksarkivets hjemmeside finner du søkemotor for Arkivverkets felles bibliotekbase Tideman

Vakre Nasjonalbiblioteket i høstskrud (foto: meg selv)

Nasjonalbiblioteket har også alle bygdebøkene fra Norges land. Jeg har ikke vært der for å bruke denne samlingen, kun for å lese gamle aviser. Men jeg kjenner flere som sverger til Nasjonalbiblioteket fremfor Deichman. Nasjonalbiblioteket har de samme regler for hjemlån som Deichman, altså at du kan låne med deg hjem bøker de har i flere enn ett eksemplar. Nasjonalbiblioteket jobber med å digitalisere hundretusener av bøker, og mange av disse er bygdebøker. Noen bøker er tilgjengelig på nett (der boken har falt i det fri) mens andre bøker er tilgjengelig digitalt på lesesalen hos Nasjonalbiblioteket. At den er tilgjengelig digitalt kun på lesesalen er allikevel et pluss, de er nemlig søkbare!

Norsk Slektshistorisk forenings bibliotek i Øvre Slottsgate 2b er også innholdsrikt. Biblioteket har ikke en komplett samling av bygdebøker, men de har mange. Og de har en unik samling av slektsbøker og personhistorie. Mange av bøkene som finnes her, finnes ikke andre steder.

Norsk Lokalhistorisk institutt har også et bibliotek, men jeg ikke har besøkt dette noen gang. Her har de over 21 000 bind i hyllene, hvor man finner generelle bygdebøker, gards- og sleksthistorieverk, lokalhistoriske årbøker og tidsskrifter, historiske oppslagsverk, litteratur om historisk metode i tillegg til generelle verk og tidsskrifter om historie. De har i tillegg et klipparkiv om lokalhistoriske utgivelser fra hele landet. Biblioteket inneholder også noe lokalhistorisk litteratur fra andre nordiske land. I tillegg har NLI brevsamlingen Norgesbrev, innsamlede brev skrevet og sendt fra Norge til utlandet, det er mulig å få kopier av brevene på forespørsel. Kilde: Norsk Lokalhistorisk Institutt (jeg har ennå ikke fått vært her).

Det er altså et vell av bygdebøker og andre slektsrelaterte bøker i Oslo om man er der på besøk eller man bor der. Det er jo ofte veldig fint å ha alle bøkene tilgjengelig på ett sted når man har slekt fra flere forskjellige områder!

Ta turen!

Translate »