Ungdommen har kommet til DISchat!
En arti liten prat foregikk på DISchat for noen minutter siden. Det var unge Joakim på 13 og unge Per-Olav på nylig fylte 18 som pratet skole. Joakim fortalte gledestrålende om en flott karakter i tysk, og Per-Olav fulgte på, han også hadde fått bra uttelling på en prøve. Det er utrolig hyggelig at vi har fått inn disse ungdommene, det har dukket opp noen flere også den siste tiden.
Dette viser vel at interessen for slekt og historie nå brer mer om seg også blandt den oppvoksende slekten. Dette kan nok Internett ta en stor del av æren for. Kanskje også at barn og unge får lyst til å finne ut hvor de kommer fra i vår tid med mye flytting og familier med både dine, mine og våre barn. Slektstrærne får nok mange greiner i mange retninger!
Jeg håper og tror at rekrutteringen til vårt slektsmiljø bare blir større, og kanskje Per-Olavs forslag til vårt Landsmøte om Ungdomsmedlemskap i DIS-Norge kan være en ide til å få enda flere til å bli med i miljøet?
Stå på gutter!
‘Fotball’, (1/1): Fotball er et merkelig fritidssyssel som ikke har noe på #slektsprat å gjøre :-)
Ok – jeg måtte bare blogge litt foppall i dag.
Siden jeg er Romeriking, men – takk som byr – jeg er fra Øvre Romerike!!
Foreløpig ser det ut som om Enga moser Fula – og det er forsåvidt veldig bra for Fula er forferdelig fule og fjåsete, faktisk formedelst fjollete!
Martin har vært min cowboy-helt lenge, han var faktisk stamgjest på Vålerengens vakreste Vertshus en liten stund (hadde med body-guard) – han var med på quiz!! Umåtelig hyggelig gutt! Han har jo vært med på mange bakgårdslag før han nå endelig fikk vett på å komme til Vålerenga!!
Bildet til venstre viser fra neden til oven og over til venstre:
DISchat, Martin og Dorpff/Irion Gewurstraminer lekker og smekker deilig vin til min flotte feiende fisk!
Søndagen har vært herlig, Per har lest kinesiske gloser fra klokka halv sju til rundt klokka 15 – noe som er en god og effektiv arbeidsdag (han kom med en liten kommentar fra høyre: Lå og dro meg til halv sju i dag ja…)
Søndagen har ellers blitt brukt til for lite husarbeide. Jeg har ellers jobbet litt med både egen og andres amerikanske slekt, vi får besøk i juni, og da må vi ha noen nye og spennende slektninger på brettet!!
Fryd og glede – Vålerenga leder 0-3 på Åråsen – men så begynner de å sloss! jaja – blir nok noen kort her … dumme menner!!
En dag full av resultater!
På morran i dag fortsatte jeg letingen etter Solem-folk som emigrerte til USA, og som ingen ante hvor kom fra.
Først fikk jeg bekrefta at folket var fra Nannestad, og at mannen i familien faktisk har røtter på Åmodt i Gjerdrum! Morsomt! Bygdebøkene for både Nannestad (Holter) og Gjerdrum er saumfart, og kirkebøkene like så. Beviset kom når jeg fant Niels Kristoffersen som nr 13 flytta fra Gjerdrum til Eset i Nannestad, så nå er vi vel i mål. Lurer bare på hvor Solem-navnet kommer fra!
I 1900-censusen ser man hele familien som emigrerte, noen har giftet seg, andre forble single. Arti å se!
Senere på dagen tok jeg turen til Deichmanske bibliotek for å putte nesa i bygdebøkene for Selbu. TorillAa har hjulpet med å finne en dåp i Selbu i 1718, og det var faktisk greit å finne, og jeg har fått bekrefta at det hun fant, og trodde var, stemte jusst presis! Så nå er siste fase foreløpig i boks når det gjelder MyGenealgist, og jeg kan igjen laste opp ferdig arbeid! Sjekk kom i posten for forrige fase i dag, så da er alle gla!
Tusen takk igjen for hjelpen, TorillAa, jeg hadde ikke fått det til uten deg! (Det blir nok en rv fra meg og se!
Endelig ny bær(bar)-pose!
Min bær(bar)-sekk har vært de fleste steder der jeg har vært. I USA minst 20 ganger, rundt på våre cruise på de 7 hav (noen av dem i hvertfall) og rundt omkring i Østen. Den har vært en trofast følgesvenn! Den har slitt og blitt slept, druknet og tørket, kastet og dyttet, skannet og undersøkt. Men – nå skal den få bli pensjonertsekk.
Bunnen har vært et sørgelig kapittel i et par år og jeg har hatt en plastpose inni så bæret har ligget tørt og trygt. Men nå måtte den altså melde pass…..
Så nå heter bær-posen Pierre – en ekte franskmann – lekker og snertin, stiv der den skal være stiv, og myk der den bør være det. Smale linjer, lekre lommer og jeg kan bære den som jeg vil, både holde hanken, slenge den over skulderen (det kjente brannmannsgrep) og evt. som en finne bærer kona – på ryggen. Pierre skal behandles med ømhet og omtanke, og masse TLC, så han holder bæret mitt tørt og trygt!
Fordi jeg fortjener det!
Folkemusikk – også en del av vår kulturarv!
og – når jeg kjenner en av de «unge» utøverne av folkemusikk, og har mulighet til å høre litt via hennes «MySpace»-side, ja da måtte jeg bare blogge litt om akkurat den.
Jeg kjenner veldig lite til dette med folkemusikk – faktisk ingenting – men det å sitte og tralle til Torill sine slåtter, springere, polser og særlig den nydelige Brurmarsj fra Melhus, og «Stille Lykke» Masurka – ja da går godfoten her!
Får helt fjellblikk og nasjonalromantiske følelser her!
Har du lyst til å høre litt? sjekk ut MySpace-siden hennes da vel!
Jeg tror at jeg skal kjøpe cden til Torill jeg – og kanskje til og med gi en til Pappa i bursdagsgave /hysj mamma) han har stor sans for fele og folkemusikk. Han har vel egentlig stor sans for all musikk det går an å høre på når jeg tenker meg om….
Jaja – takk for titten/lytten Torill!!
Bunader – en del av vår kulturarv!
Jeg har en hjemmeside på nettet som handler om norske bunader. Jeg startet den rundt 2000, og har oppdatert den med veldig ujevne mellomrom oppgjennom årene. Særlig blir den oppdatert rett etter 17. mai selvsagt, da jeg løper etter folk med kamera og knipser og prater bunad.
Det var med stolthet og forundring jeg faktisk oppdaget at mine hjemmesider har blitt nevnt flere ganger – også som kilde, i papirutgaven av http://bunad.damm.no/ – et fantastisk verk om norske bunader og folkedrakter. I denne er også festdrakter tatt med, noe jeg synes er flott. Det finnes nemlig mange flotte festdrakter også – om de ikke akkurat tilfredsstiller bunadrådets krav om opprinnelse.
I dag fikk jeg en epost fra Simon i Amerika, han har en gammel bunad i sine gjemmer, som han lurte på hvor kommer fra. Det var en smal sak å fortelle, jeg kunne se med en gang at det var et prakteksemplar av en Vestfoldbunad. Han var sikker på at bunaden har vært i familiens eie siden minst 1910 – og det er jo fantastisk! Bildet til venstre er det jeg fikk fra Simon i Amerika.
Jeg har mange bunadbilder liggende som skal ut på nettet, men det er mye jobb å legge dem ut, da jeg også ønsker å ha informasjon om bunaden jeg legger ut. Og all informasjonen skal være på engelsk, da den mest av alt henvender seg til norsk-amerikanere. Nå er det så mange innpå sidene, at jeg tror vel også norske bunad-interesserte finner veien.
Kanskje jeg får rota meg til å få lagt ut flere bilder til 17 mai? Jeg alltid oppsving i trafikken fra 1. april og fram til 17 mai og noen uker etterpå. Da har folk fått bunad på hjernen, og alle skal selvsagt ha.
Jeg har selvsagt en grønn grønn grønn Romeriksbunad L46 som jeg er veldig glad i. Nå har jeg tenkt å foreslå for Heimen både krympefrie skap og stretch-ull så får vi se om det ikke blir 17 mai på meg og i år!
Lyst til å ta en titt på bunadsidene mine? http://www.lailas.net/bunads
Ellis Island Hospital
For hundre år siden, i skyggen av Frihetsgudinnen, ble et av verdens største sykehus bygget. Massivt og moderne ble denne kolossen bygget på to små øyer. Byggematerialet kom fra byggingen av sub-wayen i New York City. Dette sykehuset ble frontlinjen i forsvaret mot alle sykdommene immigrantene hadde med seg fra hele verden.
Ellis Island Hospital var det som ønsket velkommen, og som nektet folk adgang – skjebnens veikryss for hundrevis av tusen håpefulle immiranter. De som man så kunne helbredes, ble gitt innreise, mens de som ble dømt uhelbredelige, måtte reise tilbake.
Boken «Forgotten Ellis Island» – The extraordinary Story of America’s Immigrant Hospital er en bok alle med interesse for Emigrasjonen til Amerika bør lese.
Bilder og illustrasjoner, interessante historier, boken anbefales! (Ikke oversatt til norsk, og den finnes ikke i norsk bokhandel, men dersom du handler hos www.amazon.com er den å finne i deres sortiment).
Folksomt på RA!
Jeg har akkurat kommet hjem fra OA-møte på RA. Så bra oppmøte, og så bra stemning! Fikk masse «velkommen tilbake som leder» hilsener fra folk, gode ord til styret, og positive meldinger over alt! Kjempehyggelig!
Møtet begynner allerede ute i vestibylen, hvor folk stadig kommer tidligere og tidligere virker det som. Halv seks var det virkelig folksomt, og klokka 18 var Wergelandssalen full av 110 ivrige hoder!
Først fortalte Kari fra Publikumsavdelingen om selve Riksarkivet og Arkivverket, etterpå fortalte Jørgen fra samme avdeling om Wergeland og utstillingen i skattkammeret. Begge deler like interessante!
Etter foredragene ble så deltakerne delt inn i grupper, og halvparten sendt ut i fjellet.
Mens omvisningen foregikk, fortalte Torill, leder i DIS-Norge, om foreningen og foreningens arbeide. Dette gjorde hun 2 ganger, slik at også de som var sendt ut i fjellet første runde kunne få litt foreningskunnskap med seg ut i senvinter-mørket.
Jeg håper neste møte også vil bli like folksomt, selvom vi ikke enda riktig vet hva tema blir!
Slektsforskerblader – fra USA
Et yndlingssted en regnværsdag i Englewood er den enorme bokhandelen Books-a-Million – som også har en suveren nettbokhandel. Der har de haugevis med bøker (selvsagt) – faktisk et par hyllemeter med slektsforskerbøker av ymse slag, og faktisk 3 magasiner som kun omhandler slektsforskning.
Jeg tok magasinene med hjem, og skal fortelle litt mer om dem senere.. men – de finnes altså i heimen her, jeg får se om jeg rekker å lese dem før de går ut på dato.
De tre bladene er ganske forskjellige, men henvender seg til den samme gruppen. Family-Tree utmerker seg litt synes jeg – men ancestry er og interessant ved første øyekast, Internet genealogy likeså. Jeg må nok lese dem nøye, og så komme tilbake med om jeg kanskje kjøper et abonnement. Regner med at VidarO mener FTM er det lure