KraFT1923 Møte-tirsdag.. med nogo attåt!

Liv og jeg har vært på møte i dag. KraFT møte. Og det har ikke noe med styrketrening å gjøre….

KraFT1923 startet for mange år siden (dvs hvis 3 år er mange), har ligget litt i flere dvaler, men nå håper vi at dvalen er over, våren får vise…

Møtet i dag var bra, med litt flere enn vi pleier å være, både Anette fra Byarkivet (i Oslo), Lars (fra både oss selv- KROA – og Riksarkivet), Marit (korrekturleser og registrator) Liv (megaregistrator og testperson) og Vidar (løpegutt og 1. propell) selv er jeg koordinator og den som prøver å holde de andre i øra når ting stormer på toppen (og 2. propell).

Vi håper nå at vi kommer skikkelig i gang med kurs over nyttår, med mange gode og ivrige registratorer! Vidar har fremdeles drømmen sin… ferdig før den statlige 1910-tellingen kommer i 2010.

Så får vi se da…..

det attåt? Jo det er Vålerenga det….

Navn og deres opprinnelse.

Dette innlegget publiserte jeg 3. desember 2007. I dag ble det delt en artikkel om «rare» og «morsomme» fornavn på Facebook fra klikk.no/tv2.no  og der ble også navnet Rosine/Rosina nevnt. Flere andre navn også – og hvor de har sitt opphav. En del personer mener fremdeles at de «har sett i virkeligheten» navn som Rullegardina Parafina, noe jeg ikke tror noe på. Men – Rosina, det har jeg i slekta. Rosina skal komme fra Rose/Rosa, ikke fra Rosin…. men jeg re-publiserer dette innlegget allikevel jeg.

På klikk.no er det noen lister over navn som kan være interessant å ta en titt på

3. desember Svein og Sveinung navnedag. Jeg kjenner faktisk en felespiller som heter Svein… men ellers ikke mange.

Dette har jeg ikke endret fra mitt tidligere innlegg fra 2007:

På DISchat i dag kom det opp en bønn om hjelp til å bli kvitt 50 pakker rosiner. Det er ikke bare bare tenker jeg – men det kom vel noen ideer, og de vet nå hva de skal gjøre, de som sitter med denne «skatten… » Jeg synes rosinboller og julekake med brunost er kjempedigg, så jeg hadde nok blitt kvitt kanskje noen esker… men 50!

Da kom jeg på et navn jeg har i min slektsdatabase, nemlig min 5xtippoldemor. Hun het nemlig Rosina! Jeg har ikke anelse om hun så litt rosinaktig ut når hun ble født, men… navnet skjemmer jo ingen. Rosina ble født i Ullensaker i juni 1720, og hun giftet seg i oktober 1752 med min 5x tippoldefar Ole Nilsen Sagen fra Sørum. nedenfor ser du utsnitt fra kirkeboken for trolovelse/vielse i 1752. (klikk på bildet så ser du det større, her er navnet skrevet Rusina, jeg har sett både det og Rosina)

Man kommer borti mange rare navn når man driver med denne sporten.

Ole Nilsen Sagen og Rosina Christiansdatter levde i Sørum – og fikk minst en sønn, nemlig Ole Olsen. Ole Olsen og hans kone Edel fikk minst tre døtre, og en av disse ble kalt opp etter sin farmor, nemlig Rosina. Lurer på om de kalte henne for Lille Rosin(a)?

I dag er det 5 kvinner som har dette navnet som første fornavn, og færre enn 3 som har det som eneste fornavn (i følge Statistisk Sentralbyrå

Jaja – det var en tanke rundt dette med navn i denne regnfulle jule-forberedelsestid…

Helg med både fest og alvor!

Roars 50års feiring..
Nå er snart helgen over, og dagen i dag har gått med til å lage fotoalbum til 50års-jubilanten Roar som vi feiret i går. Det har blitt en tradisjon at jeg løper rundt og er mamarazzi på festen, tar hundrevis av bilder, og så skriver ut og lager et hyggelig fotoalbum til jubilanten. Det har blitt noen album, og det er veldig hyggelig. Klipper og limer, skriver og koser meg!

I morgen tidlig reiser jubilanten med samboeren Margaret på tur i 14 dager, men han vet ikke hvor han skal. Roar får ikke vite noe før de sjekker seg inn på flyplassen (hun håper hun skal greie å holde hemmeligheten helt til de kommer til Paris). Han vet kun at han trenger solkrem og badebukse, og at han skal mellomlande der de er mer glad i escargot og rødvin enn mye annet. Det blir veldig spennende å høre i morgen ettermiddag – de lovet å å sende en tekst- melding for å røpe hvor de er. Vi har noen mistanker, da Roar er gal etter forskjellige store farkoster, veldig glad i vann, og har hatt drøm om både å bli sjømann og brannmann når han blir stor!! Og – han fikk kikkert og flotte reisevesker og kofferter i gave fra oss i vennegjengen, så han har alt klart!

Oppdatert mandag ettermiddag: Og – vi tok litt feil!!! Roar lander om et par timer i Havana, Cuba!! For en femtiårs-gave!! Siden han fikk kamera av Nina i gave, regner vi med at vi får se mange bilder med høy sigarføring!

Slektsforskerdagen – drodlemøte med alvor!

Ad-Hoc utvalget for Slektsforskerdagens framtid i DIS-Norge har hatt sitt første fruktbare møte.

Vi var 4-5 (nærmere 4) som var på møtet – og vi hadde ide-myldring blant annet på tema for de neste årenes arrangementer. Torill fra Trondheim hadde satt ned en flott liste som vi kunne lage mye moro ut av, og ideene rundt denne listen ble mange og gode. Vi kommer nok til å gi mange arrangementskomiteer grå hår når de får vite hva de skal jobbe med i åra framover!!

En viktig ting med det å ha et tema for et slikt arrangement, er ikke bare det at vi skal ha en felles «plattform» for aktiviteter og markedsføring, men for å få ideer og innspill til lokale sær-emner, dra nytte av egne og andre sine ressurser på foredrag, og å kunne ha noe å jobbe mot i løpet av hele året. Kanskje ved å bruke dette i mindre målestokk som tema på medlemsmøter, kurs og annet, for så å ha en «happening» på Slektsforskerdagen.

Det å jobbe med Slektsforskerdagen – særlig å jobbe på selve dagen – er helt utrolig moro, å møte medlemmer og andre, hjelpe folk med å komme igang, hjelpe folk med å finne slekt eller komme med tips om hvor de kan lete! Det er også moro å møte utstillerne, ofte de samme år etter år fra forskjellige institusjoner, og skravle og oppdatere seg på hva som er nytt i vår verden!

Jeg håper vår Ad-Hoc komites arbeide vil falle i smak hos de andre arrangementskomiteene rundt om i landet, og at vi kan komme med gode ideer om hvordan vi sammen kan markere Slektsforskerdagen rundt i landet.

Slektsforskerdagen – når den er??? Siste lørdag i oktober vel!

Obituary – en gullgruve!

I USA er det helt vanlig med nekrolog/obituary etter «vanlige» folk, ikke bare de som har gjort noe stort, gjort noe lenge, eller gjort noe mer enn folk flest.

Mange obit’s er veldig innholdsrike, mens andre kan være noe mer nøkterne og korte. Men – ofte inneholder de i hvertfall et lite resyme av livet til den avdøde, utdannelse, yrker, ekteskap, barn, og familie som døde før – og som lever etter den døde.

Den obituarien jeg har her (klikk for å se den leselig), er en ganske nøktern en, men den inneholder alt jeg trente å vite for å finne slektninger videre. Særlig navnene på barn og barnebarn er her veldig nyttige. Dersom den avdøde har døtre, står det som regel deres navn som gift, og hvor disse bor. Dette er uvurderlig informasjon dersom man leter etter nålevende slekt etter emigrantene.

Det lønner seg ofte å benytte genealogy-society i det område man tror/vet den avdøde bodde, for å få gjort oppslag. Avisene har ofte ikke ressurser – og noen tar seg stivt betalt bare for å se etter, så enda mer for å oversende resultatet. (For å finne disse gen.soc. se mitt innlegg tidligere om Rootsweb – Town/County-søk, hvor du finner linker til mange slike.

I nyere tid er faktisk mane obituaries søkbare på nett hos den aktuelle avisen (kun de siste par tre årene stort sett). Google er din venn!

Norway-List

Jeg har igjen meldt meg inn på Norway-List hvor jeg har vært «av-og-på-medlem» i mange år. Karla «ruler» med myk og kjærlig hånd, og følger med at alle oppfører seg ordentlig. Noe de aller fleste gjør.

Norway-List er en epost-liste, som genererer veldig mye epost. Sist jeg var medlem, var det rundt 2000 medlemmer, hvorav ca 3-400 er nordmenn, resten er stort sett amerikanere som leter etter sine norske/svenske tipper og onkler og tanter og… Noen dager kunne det komme opp i ett par hundre mailer (dvs i løpet av natta – det er jo en tidsforskjell på minimum 6 timer, avhengig av årstid og geografi).

Siden det er overvekt av amerikanere, er det selvsagt også overvekt av bønner om hjelp i Norge. Hjelp til å lese kirkebøker nå de har kommet på nett, hjelp til å oversette folketellinger, noen har brev fra gamle oldefar i Norge til bestefar i Minnesota som de ønsker oversatt, det er et vell av forskjellige spørsmål.

Jeg har benyttet meg av denne enorme hjelpsomheten den andre veien også, nemlig å få hjelp i USA. Siden jo mange av de som er på lista er norsk-amerikanere, og slektsforskere, så sitter hjelpen løst. Mange bor jo og i de «norske» statene, Minnesota, Wisconsin, Dakotaene, Iowa og Nebraska (ikke lenger mange nordmenn i Lapskaus Avenue og ved Lefse Curtain i Brooklyn).

Jeg har fått hjelp til å finne særlig dødsattester og nekrologer (obituaries), som kan være enorme kilder for oss som leter «over there». Jeg skal skrive litt mer om «obituary» senere.

Så, dersom du føler at du har en inbox som kan tåle mail-trykket, og du ønsker litt oppfriskning på engelsken, er Norway-List stedet. Les på siden til Karla hvordan du melder deg på.

Trykket på lista er særlig stort rundt jul/yuletide, hvor det skal snakkes lutafish, diskuteres forskjell på ribs og ribbe, forskjell på nissen og Santa…. og selvsagt er det en enorm trafikk før 17. mai og bunader blir temaet. Det samme, hvert år.

men .. hvordan er det med Gunnar!!!

Da har vi endelig fått mer beskjed, Martha og Leroy har vært på både tråd og epost! De forsikrer oss om at jeg kan nyte soloppgangen i et relativt helt og tørt kjøkken fra ca 14. desember… da er jeg faktisk mer lykkelig enn jeg kunne håpe på!!

Gunnar er derimot fremdeles en ubeskrevet høy og mystisk en – vi vet ikke hvor våt han er på bena… men – det kan være at han er tørrere enn han ønsker å være! Han skal få nystrikkede vadetøfler av adoptivmor til jul!!!

Vel – vi vet fremdeles ikke hvor mye vann som har rent inn i vår lille innendørs ferskvanns-seilasbane, men det er fremdeles litt igjen. Tørkemaskinene går for fullt, og Leroy – my man – jobber som et piska skinn – han fortjener en nisse, og det skal han få. Den skal snakke norsk, og spise seigmann!

Ferieplanleggingen utsettes, nå er det Gunnar Sjiraffesen som gjelder

Da er første beskjed kommet om vannlekasjene på hytta…. hele kjøkkenet er strippet for skaper og benker… det er forsåvidt greit…. gulvteppene i stua er nok og gått heden/fløyten/ad undas…. (stryk det som ikke passer)… men hvordan har det gått med Gunnar???? Gunnar… med de laaange bena… stakkars.

Gunnar Sjiraffesen er født og oppvokst i en liten gavebutikk på Aruba, der han bodde som mannekeng i vinduet i flere år. Vi forelsket oss tvert i denne 2 meter høye karen, fikk ikke prutet en cent, og kjøpte ham ut av slaveriet for 100 dollar, og fikk ham med oss hjem. Det var mange som stoppet og glante når vi gikk ombord i Legend of the Seas med Gunnar under armen…. Vi har dresset ham opp med tversoversløyfe, og satt ham bak silkeparaplyplanten, slik at han alltid har litt grønt å kose seg med.

Jaja – håper i hverfall at han ikke har blitt for våt på bena….

Ferieplanleggingen fortsetter…

Da fikk jammen ferieplanleggingen et litt annet fokus gitt….

Juleferien var liksom egentlig i boks på en måte, men nå blir det ikke bare fryd og glede.

Formannen i condo-association på «hytta» ringte i går ettermiddag og fortalte at naboen i 2. etasje har hatt vannlekasje…. og det naturligste for vann i fri utfoldelse, er å renne nedover.. og nedover i dette tilfellet er vårt kjøkken… Vi vet ikke skadeomfanget, men vann er vann, og vann er vått. Han fortalte at kjøkkeninnredningen hadde fått skader i hvertfall.

Vi får mer informasjon utpå dagen i dag, etter at de har vågna der i palmesus og vakker soloppgang. Heldigvis er forsikringer og alt i orden, så vi regner med at det økonomiske er greit. Men det er med litt mageknip jeg nå gleder meg til jul….

Ferieplanleggingen har begynt..

og det kan kjede vettet av de fleste som ikke er involvert i dem!

Nå gjelder det sommerferien 2008, siden både jula og påsken liksom ikke er noe tema, det er fast med palmesus, margaritas og store bifferser.. uff så ekkelt!!!

Men – altså… sommerferien!
Siden jeg er i den litt spesielle situasjonen, at jeg er gift med sjefen, som i tillegg er språkfrik, reisesjuk, og student på Blindern, så er jeg liksom litt prisgitt hans luner og lyster (uten at jeg egentlig har noe i mot det selvsagt …)

Kinastudenten min…..
Dersom alt går bra med eksamener og slikt, så blir det Kina. Det kan jeg snakke om i timesvis. Jeg har lest et par bøker (som visstnok ikke er på topp-lista til de som er liksom skal være lærde og sånn på Kina, men som fikk meg til å gå med på å bli med, så de må være bra!) Torbjørn Færøvik har skrevet en mengde reiseskildringer fra Asia. 2 av dem står nå i min bokhylle, nemlig bøkene Kina – og Xanadu (i Marco Polos fortspor). Fantastisk lesning! Og om dette ikke er godkjent av dederre, så fikk de i hvertfall meg til å få lyst til å dra til dette rare landet!

Elvekrus
Dersom vi bestemmer oss for ikke å reise til Kina til sommeren, ja så blir det mest sannsynlig elvekrus igjen – og jeg håper inderlig at det blir sammen med Liv og Bjørn, som vi var på elvekrus med sommeren 2007. M/S Marshal Kochevoy var vårt hjem i 12 dager!

Vi hadde en fantastisk tur – og et slikt cruise ga mersmak, og Kina-studenten kunne tenke seg St. Petersburg – Moskva i en slik båt… jeg tror jeg blir med jeg? Og – tenk om Liv og Bjørn kunne blitt med og! Det hadde vært fabelaktig. Nå kan de jo både øl, stor og liten, pektopah og all ting på russisk!! Og – Per kan lese menyene, så vi er jo helt trygge på å ikke sulte ihjel!

Så – da er modus satt på reisefeber, og vi får se hvor vi havner. Om vi havner i Kina (Beijing University) så tror jeg vi får besøk….

Jeg kan nå telle til 3 på kinesisk, si hei, hade og takk. Jeg kan også si «hei, snakker du mandarin?, (akkurat som det spiller noen rolle… jeg skjønner jo ikke bæra) og i tillegg kan jeg skrive navnet mitt! Det gjør det hele litt lettere… tror jeg.