Monkey with a Deathwish
Jeg fikk en epost i dag med en videosnutt i. Denne apen er bare helt herlig! Regner med at tigrene er vennene hans, og kanskje litt unge, men allikevel da!!
Jeg fikk en epost i dag med en videosnutt i. Denne apen er bare helt herlig! Regner med at tigrene er vennene hans, og kanskje litt unge, men allikevel da!!
er alltid litt spennende.
Det var et stort styre som møtte i Lakkegata i dag, 10 ivrige og arbeidslystne! En måtte dessverre melde forfall pga jobb. En annen har blogget om styremøtet vårt, nemlig Torill, DIS-Norges leder som også sitter som styremedlem i vårt styre.
Med en agenda som inneholdt 11 saker, alle like viktige å få tid til og besnakket – og med en ivrig gjeng, ble det helt nødvendig for et par av styremedlemmene å stikke ned for å donere enda et lite bidrag til Europark i enden av bygget.
Vi gjorde ingen revolusjonerende vedtak, men vi fikk på plass en del faste oppgaver, noen nye temaer på medlemsmøtene, og sommerutflukten er forhåpentlig i boks! Noen detaljer må klarlegges, og så er det ut på tur i det grønne i juni!!
Spennende med 2 av de nye medlemmene i styret som er interessert i DNA-genealogi – National Geographics prosjekt The Genogaphic Project og det blir tema på medlemsmøtet vårt i september!
Så må vi se hva vi greier å få til av aktiviteter, både i Lakkegata og ute i våre regioner, som omfavner både Øvre Romerike og Nedre Romerike, Follo, Asker/Bærum og selvsagt Oslo.
Velkommen til en propellert vinter/vårsesong i DIS-Oslo/Akershus!
Torill har skrevet om nybegynnerkurs kapittel 3 i kveld, så jeg skal la det ligge. Hun skrev også litt om det jeg skal nevne, men det bryr jeg meg ikke noe om!
Det jeg vil nevne, er noe som egentlig var enda litt mer moro enn bare vårt kurs, nemlig det stadig kom folk. Etter at våre 15 deltakere var på plass, det rant inn med folk! Vi trodde etter hvert at det var en dør vi ikke visste om, slik at folk bare kom inn hoveddøren, vinket gjennom kursrom-vinduet til oss, gikk inn i biblioteket, for så å bli borte mellom bokhyllene. For så igjen å komme inn gjennom hoveddøren, for så å gå inn i … osv osv! Det ble aldri fullt liksom!! Smil til det skjulte Kamera???
Etter hvert ble det stille. Fredelig nærmest. Og jeg kikket inn i biblioteket – der satt en meget fornøyd Håvard B. med sitt NSF-styre, og hadde sitt styremøte. De hadde bra plass, ikke noe problem, og så ut til å trives vel i det kjære biblioteket. Litt lenger inn i lokalet – i kjøkkenet – var det også et møte! Norsk Heraldisk forening hadde sitt møte der. Det var dit de mange gikk, for å virke forsvunnet!!! Så lenge vi har fått laget lukk-bare dører er ikke dette noe problem, det er bare flott! Et aktivt hus!
Det er helt fantastisk at vi kan utnytte lokalene på en slik måte! Med litt bedre planlegging kan vi også hjelpe hverandre slik at det hele foregår litt mer strømlinjeformet, og alle kan ha stor glede av å være samlokalisert med hverandre. Dessuten er det flott at lokalene utnyttes, alle stoler i arbeid!
Full rulle i alle hjørner!
er et fantastisk nettsted, hvor den tidlige emigrasjonen til Amerika blir mer og mer, bedre og bedre dokumentert.
Stadig flere skipslister fra før 1875 blir transkribert og lagt ut, her er et forum for spørsmål og svar, og det er et vell av artikler og bilder. En fantastisk database over båter, skipslinjer og agenter finnes også, noe som gjør det mulig å kunne finne ut hvordan emigranten reiste. Når man har funnet det skipet man leter etter, kan man finne datoer for når den dro fra f.eks. Oslo, når den ankom Hull, eller kanskje gikk båten over dammen, helt til Amerikas land?
En interessant detalj finner jeg nede til høyre på siden, nemlig:
«On this day»
February 11 :
1893 – The S/S Pomeranian of the Allan Line ran into a severe storm, the bridge was carried away along with the chartroom and fore deck saloon, the second and third mate, 4 other sailors, and 4 passengers were swept to sea, the captain deadly injured.
Forlis på hav og sjø
Mange av våre emigranter kom faktisk aldri fram til sitt bestemmelsessted. En rekke interessante artikler om katastrofer på hav, elv og sjøer kan leses på nettstedet. Den siste som er lagt ut, er om et forlis som skjedde på Lake Erie i 1852, her døde minst 62 norske emigranter, de fleste fra Slidre og Aurdal i Valdres. Helt nede i artikkelen er en liste over de man mener omkom, i alt 67 nordmenn.
Atlantic’s passasjerliste gikk tapt når skipet sank. Navnene på de norske passasjerene ble senere gitt av Stephen Olsen fra Manitowoc i Wisconsin (opprinnelig fra Valdres). Han hjalp de norske immigrantene som tolk og guide. Hans liste over de omkomne ble trykket i tidskriftet «Skandinaven» 27. oktober, og i «Cristianiaposten» 22. november 1852.
Tidlige emigranter
Dersom man har emigranter som reiste fra Norge før 1867 – det var da politiet startet sin registrering av emigrantene – så er altså dette stedet. Sammen med kirkebøkenes utflytte-lister kan dette være den kilden som gjør at du finner dine emigranters utreise og overfart!
Nettstedet er kun på engelsk, men jeg tror de aller fleste greier å tråkle seg gjennom. Sidene er lettleste og fine i lay-out, og ganske enkle å forstå.
Lykke til med dine emigranter!
Name : | bark Anna Colbjørnsen | |||
Description : | Norwegian emigrant ship sailed in 1863 from Bergen to Quebec mastered by Captain J. G. Balchen | |||
Credit : | Dag Bakka | |||
Source : | Sjøfarendes aldershjem | |||
Additional Info : | Printed in the book Sjøfarende og Sjøtønnen by Dag Bakka jr. |
Bildet hentet fra Norwayheritage.com
Godteri – 3 ting på en gang er Kinderegg!!
Denne uka har vært et skikkelig KinderEgg!
Jeg er medlem i en rekke foreninger og klubber, bokklubber og lag – ymse, men allikevel beslektet. Jeg tør nesten ikke fortelle gubben hvor alle blader og magasiner kommer ifra, og vet ikke helt hva jeg skal gjøre nr vi reiser til Beijing…..
… NST kommer ….
Selvsagt er jeg medlem av Norsk Slektshistorisk Forening Fire ganger i året kommer Norsk Slektshistorisk Tidsskrift, et vitenskapelig tidsskrift som skal nytes i en konsentrert og tyst atmosfære! Denne uken kom tidsskriftet, som fremdeles ligger jomfruelig og uåpnet i hylla. Vidar DISoman har skrevet i sin blogg om NST. Jeg gleder meg også over NSF sitt medlemsblad, som ikke er så vitenskaplig, nemlig Genealogen. Det er et mer avslappet blad, hvor jeg som ikke er så vitenskaplig føler meg mer hjemme!
NSF har blitt en flott samarbeidspartner til DIS-Norge og DIS-Oslo/Akershus også, og jeg håper dette samarbeidet bare vil bli tettere i året som kommer! De har et herlig bibliotek, vi har mange medlemmer som trenger flere tilbud… vi har … og de har…. dette kan være begynnelsen på et fantastisk vennskap!
…. krim og spenning
Så kom en bok fra Bokklubben Krim og Spenning, det er alltid fryd og glede i min del av sofaen når disse bøkene dukker opp i postboksen. Akkurat denne boken gleder jeg meg til å lese, selvom jeg ikke har noen store knytninger eller historier til krigens grusomheter. Allikevel synes jeg det er veldig interessant å lese om, og dessuten mener jeg at det er utrolig viktig at vi vet hva som skjedde. Tilgi men ikke glemme sa en nordnorsk nabo av meg på Grønland i Oslo for 20 år siden!
(Klikk på boken, så kommer du inn til BKS sin omtale av boken!)
Den forrige boken, Steinhuggeren, var for meg helt utrolig, siden min Oldefar Anders Karlsson kom fra Bohuslän til Hvaler i 1899.. og han var steinhugger. Men han ble heldigvis ikke myrdet av sin kone….
Og… vårt eget blad kom i dag – Genealogi 2.0
I formiddag kom Postman Pat med enda et blad i min postkasse, nemlig Slekt og Data! Fryd og glede x2.
Tone Redaktør har valgt å gi bladet et tema som er veldig «moderne» – både Facebook, Second World og SlektsWiki er temaer som har fått spalteplass.
Jeg gleder meg alltid over leder-innspillene til både Tone Redaktør og Torill DISleder, og jeg skal i kveld lese av hjertens lyst. I morra skal jeg selv skrive leder til DIS-Oslo/Akershus sitt medlemsblad, DISputten!
Slekt og Data blir også lagt på nett, men kun medlemmer av DIS-Norge kan lese disse der. Ved å gå til DIS-Norges hjemmeside, finner man knappen Slekt og Data – hvor man har inngangen til nesten alle tidligere utgaver av bladet!
Jeg kjører ikke «kritikk» av bladene, bare mine gledesutbrudd over hva som kommer i min postkasse – i løpet av en uke!! Og det er ikke lite, gubben i huset har fått sin krok, jeg har resten (av huset….)
Census Taker
(Author Unknown)
It was the first day of census, and all through the land;
The pollster was ready . . . a black book in hand.
He mounted his horse for a long dusty ride;
His book and some quills were tucked close by his side.
A long winding ride down a road barely there;
Toward the smell of fresh bread wafting, up through the air.
The woman was tired, with lines on her face;
And wisps of brown hair she tucked back into place.
She gave him some water . . . as they sat at the table;
And she answered his questions . . . the best she was able.
He asked of her children. Yes, she had quite a few;
The oldest was twenty, the youngest not two.
She held up a toddler with cheeks round and red;
His sister, she whispered, was napping in bed.
She noted each person who lived there with pride;
And she felt the faint stirrings of the wee one inside.
He noted the sex, the color, the age . . .
The marks from the quill soon filled up the page.
At the number of children, she nodded her head;
And he saw her lips quiver for the three that were dead.
The places of birth she ‘never forgot’;
Was it Kansas? or Utah? or Oregon . . . or not?
They came from Scotland, of that she was clear;
But she wasn’t quite sure just how long they’d been here?
They spoke of employment, of schooling and such;
They could read some and write some . . .though really not much.
When the questions were answered, his job there was done.
So he mounted his horse and he rode toward the sun.
We can almost imagine his voice loud and clear;
«May God bless you all for another ten years.»
Now picture a time warp . . . it’s now you and me;
As we search for the people on our family tree.
We squint at the census and scroll down so slow;
As we search for that entry from long, long ago.
Could they only imagine on that long ago day;
That the entries they made would effect us this way?
Dagen i dag har stått i DISsingens tegn, mye som må endres og ordnes når nytt styre skal i gang.
Dette styret må også skikkelig opp å gå på kort tid, slik at jeg kan ta meg velfortjente ferier og andre utenlandske krumspring uten at foreningen går i frø!
Styremøteinnkallinger og slikt er sendt til alle, og vi får håpe de aller fleste får tid til å komme på det første viktige styremøtet!
Det er alltid spennede med et nytt år i et nytt styre, særlig spennende i år, med så mange nye fjes!!
Jeg gleder meg!
Kveldens Årsmøte i DIS-Oslo/Akershus startet med en presentasjon av et nytt tilbud til de som forsker i Sverige. Arkiv Digital ab digital-fotograferer svenske kilder og legger dem ut for bladsøk på nett. Mot et klekkelig gebyr selvsagt. De er ikke så heldige, broderfolket, som vi er her i steinrøysa. Men – med flere aktører kan det hende at prisene blir lavere og kvaliteten enda høyere??
Etter presentasjonen var det duket for kaffe og kringle, og Årsmøte. Dette gikk sin effektive gang med ToneMor som møteleder (tradisjonen tro). Alt som ble lagt fram ble enstemmig vedtatt. Så også valget av nytt styret (med endel flotte gjengangere). Jeg må innrømme at jeg lot meg overtale av valgkomiteens leder i går til å gripe lederklubba et år til.
Med en så flott styregjeng, og med Liv på på leasing, så blir dette et travelt og morsomt år tenker jeg! Deilig at det var noen av de «gamle» som blir med videre, godt med Kjell, Helge, Grete og Torill , og så flott med nytt blod!
Vi ses på møter og chat og i Lakkegata!
Det begynner å ligne noe i Lakkegata!
Noen småting står fremdeles igjen før ting går helt på nypolerte skinner, men det er ikke så hakkende galt!
En stor forbedring fra det vi hadde før i Ullevålsveien 1 er det i hvertfall. Og – jeg vet at de som har sin arbeidsplass der nede, de trives mye bedre i lokaler med masse vinduer og skikkelig luft. Det er låste dører på gateplan, slik at man ikke behøver å møte uhumske personer når man går i trappene, og det er skikkelige toalettforhold. På listen over positive ting er også heis og lyst og fint kjøkken!
Deilig er det og at trådløs forbindelse til det ytre rom (Internett) er på plass, det fungerer skikkelig bra (takk til Håvard), og nå er også callinganlegget installert. Fryd og glede!
Etter hvert vil nok mer egnede (les: en størrelse mindre) bord og stoler komme på plass på kursrommet, og lager-hyllene blir mindre synlige (les: skjult av forheng som bare lengter etter vaktmesteren for å bli hengt opp).
Det er alltid trivelig å komme opp og hilse på Liv som jobber på DIS-kontoret, ta en kaffekopp, og så sette seg i biblioteket med bygdebøker og den bærbare koblet trådløst til nett!
Nå er det bare å finne flere aktiviteter, lokalene bør være i bruk hver dag og kveld! NSF sitt flotte Bibliotek har for tiden åpent tirsdager og torsdager fra 11-20
Ta en tur da vel!
Etter å ha forsert skøytebanen utenfor i Maridalsveien 3, og lykkeligvis var vaktmestern igang med å strø, og Roar fra Byarkivet tok et hallingkast og slo seg noe veldig. Vi håper det går bra med ham!
Anette fra Byarkivet hadde gjort jobben sin, bunker og kursrommet var klargjort til oss. Vi vet også at hun har bestilt mat til oss, som vil komme om et par timer.
Kursstart kl 10:00….
Det er nå hektisk aktivitet her i Byarkivets kursrom. Alle som skulle komme, har kommet. Nesten.
De som ville ha, har fått kaffe, og nå skal vi snart ønske velkomen bare folk får lagt sine parkeringslapper i biler og hengt opp yttertøy
Etter navneopprop, (13 ivrige sjeler) og så mange kjente fjes! Liv er med som knotte-teknisk guru, og Lars skal være den som loser oss gjennom det hele med stø hånd!
…. etter pausen
er Liv sin tur. Hun viser oss på storskjerm hvordan hun registrerer (hun har registrert mange bunker tidligere, og regnes som en KraFT-rev. Durkdreven KraFT-rev!
Mye skal huskes på, mye må læres. Det er helt spesielle instrukser som skal følges, noe skal registreres slik, annet slik – man må bruke hodet og være lur!
Det virker litt forvirrende, men det blir lettere når man har registrert noen gårder. Vi har også en annen KraFT-durkdreven rev med oss, Bjørn H. som stiller kloke spørsmål, og det er lærerikt for alle.
Snart er det lunsj!