Stikkord: slektsforskning

De er døde, men hvor og når?

De er døde, men hvor og når?

Comments 0 Comment

For en uke siden var Alle helgens dag (SNL.no). Den søndagen veldig mange drar på kirkegården og tenner lys på gravene til sine kjære. Mange har ikke mulighet til å gjøre dette, da de bor for langt unna. Og mange vet ikke hvor sine er begravet. Det er mange grunner til hvorfor man gjør det man gjør. Dette innlegget er dog for de med dødsfall litt lenger tilbake i tid.

For slektsforskere er dødsfall og begravelser viktige opplysninger. Dette selv for litt mer perifer slekt, ikke bare de aller nærmeste. For slektsforskeren er det å få avslutningen av livet til en slektning man har fulgt fra fødsel via konfirmasjon, flyttinger, ekteskap, barnefødsler, kanskje eiendomskjøp og salg… og altså, dødsfall. Hele livsløpet fra vugge til grav.

De fleste som driver med denne litt sære aktiviteten, kommer stadig borti problematikken. Hvor og når døde en person? Hvordan kan vi finne dem om de ikke er innført i kirkebøker der de burde vært?

Etter at AMF-materialet (Ancestry/MyHeritage/FamilySearch) ble lagt på Digitalarkivet, er det litt enklere å finne dødsfall i det generelle materialet fra kirkebøkene. Men – som vi alle vet, indekseringen er noe utfordrende da den inneholder veldig mange tydefeil. Jeg skal ikke gå inn i denne problematikken her.

Vi har forskjellige tidsepoker for dødsfallene og hvor disse «enklest» er å finne (om den døde er der vedkommende burde være). Denne listen er på langt nær komplett, og omhandler kun kilder som er tilgjengelig på nett.

  • De tidlige dødsfall, kanskje før kirkebøkene, kan finnes i blant annet skifteprotokollene. Disse er ofte utilgjengelig for mange da skriften kan være en stor utfordring. Men, de fleste statsarkivene har laget uttrekk av de eldste protokollene hvor avdøde og arvinger er listet. Disse blir kalt Skiftekort og kan finnes på denne måten. Kortene er sortert på litt forskjellige måter, men innen de forskjellige geografiske/juridiske områdene, er kortene sortert alfabetisk på gårdsnavn innen hver kommune. Dødsdato er ofte ikke listet, men skifteår/dato kan indikere i hvertfall dødsår. Og, dette kan indikere når vedkommende kanskje finnes i kirkeboken (om denne da finnes). Dette er også en god kilde dersom kirkebøkene har gått tapt, for eksempel ved brann.
Men, de fleste statsarkivene har laget uttrekk av de eldste protokollene hvor avdøde og arvinger er listet.
Akershus, Hedmark fylke, Øvre Romerike, Skiftekort (1683-1865), Skifteprotokollside, Side 14433
Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/sk11216061414433
  • frem til 1943 (80 års sperre) – Om kirkebøkene er tilgjengelig, og disse ligger på Digitalarkivet, har de 80 års klausul. Så altså i skrivende stund vil de være tilgjengelig, frem til og med 1942. Veldig mye av de litt tidligere kirkebøkene for dødsfall og begravelser ligger indeksert/transkribert på Digitalarkivet.
  • Dødsfallsprotokollene  finner vi i arkivene etter sorenskriver og byfogd. Dødsfallsmeldinger med avdødes navn, dødsdato og arvinger, men ikke alltid navngitt. Veldig mye av materialet er skannet og tilgjengelig på Digitalarkivet frem til 1934. Om man ønsker innsyn i nyere materiale, må man henvende seg til Arkivverket. Hvilket sorenskriveri tilhørte kommunen?
Dødsfallsprotokollen kan gi informasjon om etterlatte/arvinger, og om det var noe til skifte
Akershus fylke, Dødsfallsprotokoll nr. 3 (1914-1930), Dødsfallsprotokollside
Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/sk20090529310102
Folkemengdens bevegelse – Gjerdrum Herred, dødsregistre (fra MyHeritage.com) – her ser vi at dødsårsak er sladdet.
  • 1951-2014 – Statens Folkehelseinstitutt s database er en nær komplett liste over døde nordmenn i perioden. Uttrekket har Folkehelseinstituttet (FHI) gjort på bestilling fra prosjektet Historisk befolkningsregister (HBR). Her kan ofte dødssted være noe helt annet enn det man tror, eller det er kun fylt inn postnummer, slik at man ikke gjør for strenge søk.
  • 1995-2001 – Dødsfall i Norge meldt 1995-2001 til de forskjellige sorenskriverembetene. Disse startet med elektronisk registrering av meldingene på ulike tidspunkt, men fra 1992/1993 ble meldingene registrert på data hos alle, og fra 1995 skal registeret være komplett. Årene forut for dette, har derfor kun enkeltoppføringer. (kilde: Digitalarkivet)
  • Frem til nåtid: aviser søkbare på nb.no – dødsannonser og anmeldte dødsfall, nekrologer og minneord
  • Frem til nåtid: ecclesia.no (kirkenes databaser, veldig mange av disse ligger åpne for søk) (søk ustabilt pr. dags dato)
  • Frem til nåtid: Slekt og Datas gravminnebase (er du ikke medlem, må du fylle inn fylke og kommune, men du trenger ikke å fylle inn kirkegård/gravplass)
  • Find-A-Grave (med Norway som søkekriterium) – de fleste tror denne nettsiden er for kun amerikanske gravsteder men det er faktisk veldig mange norske graver her.
  • Mange med slekt fra Oslo – Gravferdsetatens egen database –
  • Kart over gravlunder og kirker samlet på ett sted (med lenke til gravsøk hos ecclesia.no), hos Arkiv for døve og hørselshemmede.

Til slutt noen tips
Det er viktig å ikke gjøre søket for strengt/bruke for mye opplysninger om man søker i Digitalarkivet. Fødselsdato er sjelden oppgitt i eldre dødsfall, dette til og med i kirkebøkene med trykket skjema fra 1878 og fremover. Her er det ofte bare ført fødselsår, selvom kirkeboken har kolonner for fødselsdag/måned. Derfor altså, ikke for strengt søk. Legg heller på søkekriterier etter hvert for å snevre inn.

Dersom en person ble enke/enkemann, og ikke hadde noen til å ta vare på seg etter at ektefellen døde, kan det være at de flyttet til et av barna og bodde der sine siste år. Kanskje til en annen kommune, til og med et annet fylke. Det er derfor viktig å finne alle barna til et par, og hvor disse bodde.

Husk at en del personer var utmeldt av statskirken, og ble begravet som dissentere. Sjekk kirkeboken du mener personen burde vært ført i, om det ført døde dissentere i egen liste. De kunne være ført som dissentere selvom de ikke var innmeldt i noe annet kirkesamfunn. Dette kom litt an på presten. Jeg har funnet begge deler.

De eldste kirkebøkene er gjerne ført kronologisk, og presten skrev ofte på latin. Her finner man opplysninger om fødte, konfirmerte, trolovede, viede og begravde. Dato for begravelse eller jordpåkastelse er ført, men sjelden dato for dødsfall. Eksempel på en kronologisk ført kirkebok fra Ullensaker fra 1690-1701 – mange av disse kronologisk førte bøkene er indeksert/transkribert, men langt fra alle. Det kan derfor lønne seg å sjekke om det er kronologiske lister ført for det tidsrommet man forventer å finne et dødsfall, men kanskje ikke finner noe.

Husk at navn kunne skrives på de utroligste måter før 1923, (og også etterpå, men da var det i hvertfall en navnelov som skulle regulere noe av galskapen).

Om du bruker «Detaljert personsøk» – husk å legge inn «rolle» – velg avdød i nedtrekksmenyen. Her kan du lese mer om hvordan bruke Detaljert personsøk. Husk også å ikke legge inn fødselsdato, men fødselsår fra/til med noen år å gå på i første søk.

Sjekk alltid både Ministerialboken og Klokkerboken om den siste finnes. Ofte kunne klokkeren mer om bygdefolket enn presten. Dette særlig om du synes skriften til presten er grisete, klokkeren skrev faktisk ofte mye penere/enklere.

Første innføring nedenfor fra MINIsterialboken og den nedenfor fra KLOKkerboken.

Akershus fylke, Gjerdrum, Heni i Gjerdrum, Ministerialbok nr. I 4 (1816-1836), Døde og begravede 1834, Side 264-265 nr. 13 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20061102030196
Akershus fylke, Gjerdrum, Heni i Gjerdrum, Klokkerbok nr. I 1 (1816-1837), Døde og begravede 1833, Side 272-273 nr. 13 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20061102030503

Dette innlegget vil bli oppdatert.
13.11.2023 Første oppdatering gjort, med korrigering av et par årstall (takk L. J. Ormestad)

Kilder: Digitalarkivet, MyHeritage, Slekt og Data, og databaser det er henvist til over.


Den store barnedåpen i 1907 (og litt om barndomsminner!)

Den store barnedåpen i 1907 (og litt om barndomsminner!)

Comments 0 Comment
Bestefar kjøpte Elverhøi i 1936. Mamma (1938-2023) sitter på trappa

Det var stas å være hos mormor. Særlig fordi hun alltid hadde noe godt på lur. Hun var fantastisk på kjøkkenet. Før hun ble gift med min bestefar hadde hun vært barnepike og kokke. Hjemmebakte kaker og brød. Deilig hjemmelaget mat. Hagen bugnet av bær og frukt. Hun syltet og saftet. Rabarbra med sukker i matpapirstrut. Og et spennende uthus hvor det var både eget rom med honningslynge (bestefar var birøkter med mange bikuber), grisehus (uten griser da vi vokste opp) utedo (som vi brukte da vi vokste opp) og 2-etasjes vedbinge med tønneheis som bestefar hadde laget for å heise veden opp og slippe ned i vebingen. Alt dette var spennende for småtasser som oss. Men det var egentlig ikke barndomsminnene dette skulle handle om. Det skulle handle om bilder. Og kirkebøker. Og barnedåper.

Bildet av Karlsen-barna som hang på veggen hos mormor

På veggen hos mormor hang det i alle år 2 bilder av 2 barneflokker. Det ene bildet hadde både navn og årstall, og vi kjente igjen barnebildet av min morfar Reidar født i 1898. Bildet var tatt i juli 1907. Det bildet skal jeg skrive om i et senere innlegg. Det andre bildet viser en barneflokk med en liten baby i midten, 3 polkadot-kledte småjenter og 2 alvorlige gutter bak, og altså, en baby i midten. Den eldste gutten 3-4 år eldre enn den neste i flokken. Mamma visste hvem som var på bildet, men ikke i hvilken anledning det var tatt. Men – så fant vi «Den store Barnedåpen»!

Vi visste at mormor var født 11. desember 1904. I noen kilder står det at hun var født i Halden. Andre at hun var født i Kristiania. Det med «Kristiania» hadde mamma aldri hørt om, så det tok vi med en klype salt. Men – familien bodde jo på Hvaler!

Da mormor og bestefar gifter seg, står det at mormor, Sigrid Gerda Therese Karlsen er født 11 desember 1904 på Hvaler og konfirmert i Hvaler kirke 28 september 1919. Hun jobbet før hun giftet seg som hushjelp i Vestre Aker (Oslo), men hun bodde hele oppveksten i Pulservika på Hvaler.

Akershus fylke, Ullensaker i Ullensaker, Klokkerbok nr. I 4 (1930-1942), Viede 1938, Side 163
Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20050315010766

Og, det stemmer at hun ble konfirmert i Hvaler kirke. Hun er registrert i kirkeboka (klokkerboka, ministerialboken er ikke tilgjengelig ennå), men der står det at hun er født i Kristiania og bosatt i Pulservika…. mamma hadde aldri hørt at mormor skulle være født i Kristiania. Men at de bodde i Pulservika, det visste mamma, der hadde hun mang en sommer hos sine besteforeldre.

Østfold fylke, Hvaler i Hvaler, Klokkerbok nr. I 1 (1901-1930), Konfirmerte 1919, Side 172
Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20060511040367

Vi lette og lette etter dåpen til mormor. Vi fant ikke at hun var født i Kristiania. Jeg var på Oslo Byarkiv og lette i fødselsmeldingene til Oslo Helseråd, men her var det ingen pikelill født til foreldre Anders Karlsen og Gerda Therese født Olsen. Men vi fant heller ikke de andre søsknene til mormor døpt i kirken på Hvaler. Ved konfirmasjonen står det at de også er født i Kristiania. Mamma var sikker på at dette ikke stemte. At familien hadde bodd flere år i Kristiania/Oslo, det ville mamma ha visst!

Da kirkebøkene etter hvert ble skannet og lagt på Digitalarkivet, satte mamma igang. Hun leste kirkebøker som andre leser spennende romaner. En dag ringte hun meg, og ba meg om å gå på side 54 i Sagene MINI nr 7 (1905-1915). Og som den veloppdragne datteren jeg er gjorde jeg selvsagt som hun sa. Og der fant vi Den Store Barnedåpen:

Oslo fylke, Sagene i Oslo, Ministerialbok nr. 7 (1905-1915), Fødte og døpte 1907, Side 54
Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20060213071064

Da fant vi ut hvorfor de hadde tatt bildet av ungeflokken i polkadot-finstas! Det ble nok tatt den dagen de tre jentene fikk dåpene sine bekreftet i kirken. Familien bodde et øyeblikk i Østgaardsgate 7 på Sagene i Oslo. Legg merke til de fantastiske navnene:
Babyen i midten var Ellen Mathilde Charlotta født 22. juli 1906 (hvor vet vi igrunnen ikke ennå, men kanskje hun faktisk ble født i Kristiania. Jeg må på Byarkivet og sjekke fødselsmeldinger) hjemmedåp bekreftet i Sagene kirke 28 april 1907.
Den lille søte litt lurende jenta til høyre for Ellen Mathilde Charlotta er mormor, Sigrid Gerda Therese, født 11 desember 1904 (hun skal ha vært født i Halden), bekreftet hjemmedåp 28 april 1907
Den nydelige lille jenta sittende foran babyen er Lilly Dagny Linnea født 6. april 1903 (sannsynligvis også i Halden), bekreftet hjemmedåp 28 april 1907 i Sagene kirke.
Den alvorlige nydelige jenta til venstre er Alda Viola Marie, født 29 desember i Idd i Østfold, døpt i Idd kirke 22 juni 1902.
Den eldste gutten, bak til venstre, er mormors halvbror, Karl Georg Karlsson, født 18 januar 1897 i Skee, Sverige.
Den yngste gutten er mormors eldste helbror, Henning Allan Gerhardt født 2 noveber 1900 i Idd, han ble døpt i Skee, Sverige 27 mai 1901.

I tillegg til ungene over kom det 6 barn til – fra 1907 til 1921. Alle barna hadde 3 navn! For en fantasi foreldrene må ha hatt.

Sagene kirke fra digitaltmuseum.no LISENS CC CC0 1.0 

Kilder: egen kunnskap, www.digitalarkivet.no

Donna’s grandfather Gustav Gunderson – Gunder Gundersen from Finnås in Hordaland, Norway!

Donna’s grandfather Gustav Gunderson – Gunder Gundersen from Finnås in Hordaland, Norway!

Comments 2 comments

First published 20 July 2015, republished today 25 October 2023

Reposted as I have had several questions from family in the US about the article after I unpublished it a couple of years ago.

A couple of days ago, I received an e-mail from Donna R in Saskatchewan, Canada. Donna has been looking for her grandfathers norwegian roots for years with no luck. She had never had the opportunity to reach out to genealogists in Norway before,  but at last she did, and she found me! Since the research was done in English, I will do this blogpost also in English (forgive spelling and grammar errors). Donna gave me  her permission to blog about the research on her family and use of her pictures. Thank you, Donna!

I got a  greeting from Donna today, thank you again Donna!
«I am Donna Rudy  Saskatchewan Canada, the only grandchild of Gunder- Gustave ( Gus ) Gunderson. I had very little information on him. Laila Christiansen was recommended to me. She started working immediately, I am so impressed with her success, and would recommend  her highly to anyone searching family history. She is amazing»

gustav gundersen
Gustav Gundersen, born in Norway

Donna had very limited information on her Grandfather.

This  was what she knew before she picked her cousins brain:

  • Gustave Gunderson was born in Norway in 1865
  • Unknown parents
  • His father might have fought in the Civil War.
  • Gustave Gunderson was a sailor, both in Norway and in USA (worked as a pilot on the Great lakes)
  • Unknown immigration ship, immigration in the 1880s.
  • Gustav married Caroline Elisabeth Lillebo in Pope County in 1903. She was also born in Norway (Stord), they met in USA. They lived in Wendell, Grant County, Minnesota before immigrating to Canada in 1912.
Gundersen_Gus_and_Lillebo_CarolineE_marriage Minnesota-Starbuck-Fron ELCA - Ancestry
Gundersen_Gus_and_Lillebo_CarolineE_marriage Minnesota-Starbuck-Fron ELCA – Ancestry

I started the research with the information above, and I found the marriage record from Starbuck, Pope, MN.  In the marriage record, it stated that Gus Gunderson (Indexed as Gero Gunderson)  was born in Norway 12. May 1864 to Gunder and Elisabeth Hansen. I also found the family in the 1910-census that stated that Gustave immigrated in 1889. I did not find Gustav Gundersen, in the Norwegian 1865 census or in the emigrant lists from Norway. Nor did I find his father Gunder Hansen in the 1865 census in Norway after using a couple of hours, I almost gave up.

I gave Donna some scenarios:

  1. He (Gustav) was born out of wedlock, his mother did not live with his father, and we don’t know his mothers maiden name at this time.
  2. He Americanized his name to Gustav from something, or he had more than one given name, and is not listed with Gustav at all in the census.
  3. The father Gunder Hansen is not his real father, might be that his mother married him later, (either as a widow, or after what I mentioned here in scenario no. 1),  and Gustav took his name Gundersen (this happened a lot), and also gives Gunder Hansen as his father when he married in the US.

Donna put on her «Thinking Cap», and then she came up with two farm-names she had heard in connection with her family: Teigland and Hauvig

With this extra information I actually solved this mystery.

In the Census of 1865 for Finnås, Moster, Hordaland, I found a little boy, Gunder Gundersen (from now on I call him only Gustav or Gus to avoid confusion), living as a foster son on Teigland farm. He is in the same household in 1875, but at that time he is listed as a servantboy. I have not found any connection between the foster parents and  Gunder (Gustav) Gundersens biological parents at this time.

In the church record in Moster churchbook, I found the baptism record for the little boy. He was born May 12th, 1859 to a unmarried couple, Gunder Hansen Idlestigen and Lisbeth Johnsdatter Sandveien. Idlestigen is a sub-farm to Haavig farm, Sandveien is a subfarm to Sætre farm. Anna Lisabeth Johnsdatter died in 1862, place of death was Haavig farm.

2015-07-19_15-39-48
From Digitalarkivet: Gunder (Gustav) Gundersen birth record. Witnesses to his baptism were 1. Ole Jacobsen Haavig 2. Ole Thorbjørnsen Steensland 3. Endre E. Steensland d.y. (the younger) 4. Siri Larsdatter Haavig 5. Sørine Olsdatter Haavig

After Gustav’s birth, Gunder Hansen Haavig left home and went to Hetland in Rogaland. (Listed in the chuchrecords migration lists) From there he must have worked himself across the Atlantic on a ship (he is not mentioned in any emigrant records) – but he is listed in a book as a soldier in the Civil War, and that he was from Finnås.

HAAVIG, Gunder H. Residence: Aastad, Minnesota. From Finnaas, Norway. Civil War: Private. Wounded and died in Memphis, Tennessee, during the war. Sources: (Ulvestad p285)Aastad låg i Otertail County MN.

We did not find Gustav emigrating either, but since he worked as a pilot/seaman in the US, he probably have found work on a ship, and worked himself across to family members in USA. He had relatives on both his mother and fathers sides in USA.

Gunder Hansen Haavig had several brothers in the US, one was Hans Hansen Haavig, he also lived in Grant County, where Gustav lived with his family in the 1905 census.

What we found that makes me sure:

1. «Gus» Gunderson was born May 12th «1864» in Norway (he cut 5 years of his age when he came to the US, but he kept his birth-date. This is rather common. Gunder Gundersen was born May 12th 1859 in Moster, Finnås, Hordaland. Gunder Gundersen americanized his name to Gustav after immigrating to the US. The birth record from May 12th 1859 gives his parents as Gunder Hansen Idlestigen and Lisbeth Johnsdatter Sandven (Sandven is a subfarm to Sætre).

  1. «Gus» Gundersen (indexed as Gero Gunderson) married in Stabuck, Pope County 1903. His parents given in the marriage record were Gunder Hansen and Elisabeth. The family in the US/Canada remember farm names Haavig and Teigland, Gustav grew up as a foster child on Teigland His mother (Anna) Lisabeth died on Haavig, and his father Gunder Hansen was born on Idlestigen a subfarm under Haavig.
  2. Neither Gustav nor Gunder are found in censuses in Norway after 1875. Gus was a servant boy on Teigland also in 1875,
  3. Gustav’s father, Gunder Hansen Haavig left home in August 1859, and went to Hetland in Rogaland he is not mentioned in any other sources in Norway. Donna’s family has a picture of a person that was said to be Gus’ father, in a Civil War uniform.
    gunder hansen haavig
    Gunder H. Haavig – in his Civil War Uniform?

     

    In the book «Norwegians in America, their History and Record (A translated version of the 1907 and 1913 Nordmændene i Amerika, deres Historie og Rekord), Volume 2, Written by Martin Ulvestad) – Translated into English by Odd-Steinar Dybvvad Raneng, Transcribed from Gothic script by Benjamin Keith Huntrods, Edited and indexed by Deb Nelson Gourley
    Astri My Astri Publishing:

    From page 5 is a list of Norwegianss in American wars.. On page 40 in this listing is:
    Haavig, Gunder H. from Finnaas, CW, was wounded and died in Memphis, Tenn. during the war. Lived in Aastad, Minn. This fits with Gunder Hansen Haavig’s brother Hans Hansen Haavig, as he is said to be one of the first settlers in Aastad, Minnesota.

    He (Gunder H. Haavig)  is also listed in the database at vesterheim.org – this listing has the old original book mentioned above as a source:
    https://collections.vesterheim.org/civil-war-database/?_sf_s=haavig

    I don’t find Gunder in the database of people at National Park Service here:
    http://www.nps.gov/civilwar/people.htm

After Donna got the report with all the information, she could also confirm that she had heard the farmname Steensland mentioned somewhere in her family. (from the witnesses to Gustav’s baptism). She has now also looked at some cousins’ Haavig-trees, (these people are actually her unknown cousins).

During my research for Gunder Gundersen born in 1859, I found that several people, both in Norway and in the US,  have been looking for what happened to the little boy – born out of wedlock in 1859. He was in US and Canada all the time! The connections are for sure there, and I am 99,9999% sure we have found the right people!  Only a DNA-test can prove it, and maybe Donna connects with a cousin on the Haavig line, to do a DNA-test? Would be interesting to see the result!

This is some of the research:

Hans Danielsen Vold.1,2

Hans married Brynhild Knudsdatter1,2 They had several children, but at least two boys: Hans and Gunder.

Hans Hansen Haavig2 was born on 27 Sep 1836 in Haavig, Moster, Finnås, Hordaland, Norway2 and was christened on 9 Oct 1836 in Moster church, Finnås, Hordaland.2  Hans emigrated to America, and has many living relatives.

Gunder Hansen Haavig1,3,4 was born on 5 Jan 1840 in Haavig, Moster, Finnås, Hordaland, Norway,1 was christened on 19 Jan 1840 in Moster, Finnås, Hordaland,1 and died in 1861-1865 in Memphis, Tennessee at age 21. Gunder moved to Hetland, Rogaland in August 1859.5

Gunder had a relationship with Anna Lisbeth Johnsdatter,3,6 daughter of John Askjeldsen6 and Anne Larsdatter,6 This couple did not marry. Anna was born on 14 Oct 1837 in Haavig, Moster, Finnås, Hordaland,6 was christened on 15 Oct 1837 in Moster church, Finnås, Hordaland,6 died on 21 Dec 1862 in Haavig, Moster, Finnås, Hordaland, Norway7 at age 25, and was buried on 19 Mar 1862 in Moster church, Finnås, Hordaland.7 They had one son: Gunder (Gustav)

Gunder Gundersen4,8 was born on 12 May 1859 in Idlestigen Finnås, Moster, Hordaland8 and was christened on 20 May 1859 in Moster church, Finnås, Hordaland.8 Another name for Gunder was Gustav Gunderson.

  • He appeared on the census on 31 Dec 1865 in Teigland, Moster, Finnås, Hordaland, Norway.9
  • he appeared on the census on 31 Dec 1875 in Teigland, Moster, Finnås, Hordaland, Norway
    http://rhd.uit.no/folketellinger/ftliste.aspx?ft=1875&knr=1218&kenr=001&bnr=0067&lnr=00
  • He was confirmed on 20 Sep 1874 in Moster, Finnås, Hordaland.4

Later research:

After I got a comment from David Pierce in June 2022, I took down this post, as he indicated that there could be an error. Since this was long time ago, I had to go through this again, to make sure I had it all correct. David pointed out this cross by Gus’ mother’s name in the church record for her baptism: – this usually indicates that the child died as an infant: (source for the image – see source citation no. 6)

John Askjeldsen and Anna Larsdatter had several children. One was Lisbeth, born 27 January 1827 on Sætreplass (Sandveien). She died 24 September 1836. Just 1 year before «our» Anna Lisbeth was born. (She is listed no. 16 here in the baptism record:
Hordaland county, Bømlo, Sveio, Bremnes, Moster in Finnås, Parish register (official) no. A 5 (1823-1835), Born and baptised 1827, Page 21 no. 16  Quick link: https://www.digitalarkivet.no/kb20070507620024
her death is listed here:
Hordaland fylke, Bømlo, Bremnes, Moster, Sveio i Finnås, Ministerialbok nr. A 6 (1836-1850), Døde og begravede 1836, Side 285 no. 84  Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20070507620475

There is no Anna Lisbeth Johnsdatter – daughter to John Askjeldsen (any spellings) dead and buried in the parish until Anna Lisbeth Johnsdatter 23 years old died on Haavig, born on Sætreplass, died in 1862 buried from Moster church.
Hordaland county, Bømlo, Bremnes, Moster, Sveio in Finnås, Parish register (official) no. A 7 (1850-1862), Deceased and buried 1862, Page 307 no. 5 Quick link: https://www.digitalarkivet.no/kb20070221640292

In Bømlo Bygdebok vol IV I found this about the family – listing all the children:

Bømlo Bygdebok Bind IV, Gards- og Ættesoge for Moster sokn. Bokskrivar: Simon Steinsbø.

Source Citations

1 Finnås parish (Finnås, Hordaland county, Norway), Parish register (official) nr. A 6 (1836-1850), «Birth and baptism record 1840,» Gunder, page 32 no. 4; digital images, Arkivverket, Digitalarkivet(arkivverket.no/digitalarkivet : accessed 18 Jul 2015);
Permanent pagelink: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=8822&idx_id=8822&uid=ny&idx_side=-37

2 Finnås parish (Finnås, Hordaland county, Norway), Parish register (official) nr. A 6 (1836-1850), «Birth and baptism records 1836,» Hans, page 7 no. 119; digital images, Arkivverket, Digitalarkivet(arkivverket.no/digitalarkivet : accessed 17 Jul 2015); Permanent pagelink: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=8822&idx_id=8822&uid=ny&idx_side=-12

  1. Moster church (Finnås parish, Hordaland county, Norway), Parish register copy nr. A 1 (1851-1873),, «Birth and baptism records 1859,» Gunder, page 31 no. 23; digital images, Arkivverket, Digitalarkivet(arkivverket.no/digitalarkivet : accessed 18 Jul 2015); Permanent pagelink: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=8824&idx_id=8824&uid=ny&idx_side=-34
  1. Moster church (Finnås parish, Hordaland county, Norway), Parish register copy nr. A 2 (1873-1882),, «Confirmation records 1873,» Gunder Gundersen, page 94 no. 8 record; digital images, Arkivverket, Digitalarkivet(arkivverket.no/digitalarkivet : accessed 18 Jul 2015); Permanent pagelink: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=8824&idx_id=8824&uid=ny&idx_side=-42
  1. Finnås parish (Finnås, Hordaland county, Norway), Parish register (official) nr. A 7 (1850-1862), «Migration records 1859,» Gunder Hansen Idlestien, page 349 record no 23; digital images, Arkivverket, Digitalarkivet(arkivverket.no/digitalarkivet : accessed 19 Jul 2015); Permanent pagelink: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=8271&idx_id=8271&uid=ny&idx_side=-327
  1. Finnås parish (Finnås, Hordaland county, Norway), Parish register (official) nr. A 6 (1836-1850), «BIrth and baptism 1837,» Anna Lisbeth, page 13 no. 93; digital images, Arkivverket, Digitalarkivet(arkivverket.no/digitalarkivet : accessed 19 Jul 2015); Permanent pagelink: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=8822&idx_id=8822&uid=ny&idx_side=-18
  1. Finnås parish (Finnås, Hordaland county, Norway), Parish register (official) nr. A 7 (1850-1862), «Death and burial record 1862,» Anna Lisabeth Johnsdatter, page 307 no. 5; digital images, Arkivverket, Digitalarkivet(arkivverket.no/digitalarkivet : accessed 19 Jul 2015); Permanent pagelink: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=8271&idx_id=8271&uid=ny&idx_side=-289
  1. Finnås parish (Finnås, Hordaland county, Norway), Parish register (official) nr. A 7 (1850-1862), «Birth and baptism records 1859,» Gunder, page 87 no. 99; digital images, Arkivverket, Digitalarkivet(arkivverket.no/digitalarkivet : accessed 19 Jul 2015); Permanent pagelink: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=8271&idx_id=8271&uid=ny&idx_side=-92
  1. Norway Statistics, «Census 1865 for 1218P Finnås parish,» database, Arkivverket, Digitalarkivet(http://www.arkivverket.no : accessed 18 Jul 2015), Gunder Gundersen in Lars Johannessens household; Mosterøen, Moster, Finnås – Teigland farm; http://digitalarkivet.arkivverket.no/en-gb/ft/person/pf01038227001172
Kirke, lokalhistorie og slektshistorie….

Kirke, lokalhistorie og slektshistorie….

Comments 0 Comment

Forrige helg var jeg i kirke. Ikke fordi jeg er noen stor kjerkegjenger, men Vålerenga kirke er noe helt spesielt for nærmiljøet. Med tidligere og nåværende prester og andre ansatte som sørger for at kirken har en enorm takhøyde, det er plass til alle, kirkebygget skal brukes og blir brukt. Alt fra babysang til kor og korpskonserter, fra julekonserter, teater i og utenfor kirkeveggene til Vålerenga Historielags fotoutstilling i den store fine menighetssalen innerst i kirken.

Julestemning utenfor Vålerenga kirke desember 2022 – Foto: L. Christiansen

Fotoutstillinga har blitt arrangert siden laget var helt ferskt. Nesten hvert år kommer de med en ny bok eller noe annet som man bare må få med seg hjem. I år var det ikke noe helt ferskt, men jeg tok med meg en bok som ble gitt ut i 2021. Nemlig denne:

Knivstikkergata av Bjørn Aril Gjerdalen og Reinert Schaufler

Det at man kan gi ut en bok på 200 sider om Totengata – en gatestump med gatenummer opp til 15 (det vil si ca 8 bygninger på hver side av gata) sier noe om historien til de som bodde der. Gatestumpen ble kalt for «Knivstikkergata». Forordet i boka forteller om et voldsomt slagsmål mellom tre omstreifere i 1903. De brukte kniv. Seinere, nyttårsaften i 1931, var det også en knivstikking i Totengata. I 1934 skjedde et drap i Totengata 10, denne fikk mye omtale i datidens presse. Ryktene svirret nok om disse gamle nedslitte trehusene.

Forfatterne har jobbet med kildene, snakket med folk i nærmilijøet, funnet bilder og historier. Dette har de greid å sette sammen til en bok som har blitt en skikkelig historiebok om Totengata og de som bodde der.

Kjente navn gjennom hele innholdsfortegnelsen borger for interessant innhold!
Aftenposten 2. januar 1931 – Knivstikking i Totengata 31

Når vi ser innholdsfortegnelsen i boka, så er det ikke tvil om at boka er full av både byhistorie, sosial-historie og ikke minst slektshistorie. Til og med barne-tv historie er med i boka, da den 12. episode av Kanutten og Romeo Clive ble spilt inn i Totengata i 1962, og det er flere bilder fra episoden i boka! Nå var ikke jeg født da denne ble spilt inn, men jeg har sett den siden. Og man kan se den her!

Skjermdump fra NRK Tv – – Lenke til Serien:

Men – det er altså person- og familiehistoriene i boken jeg har hengt meg opp i. Noen eksempler på hva man kan finne i en slik bok – når de som gir den ut er genuint interessert i bydel og gater:

Vålerengens barnekrybbe i Totengata 13

Vålerengen menighet besluttet i 1900 å opprette en barnekrybbe. Denne ble opprettet i Danmarksgate 38 den 3. desember 1900. Senere, ved nyttårstider i 1910 flyttet barnekrybben til en leilighet i Totengata 13. Barnekrybbe var datidens barnehage for småtassene under 3 år. Leiligheten hadde plass til 14 barn, og det var alltid fullt. Mange er nok de som har en slektning som var her i barndommen. Pauline Christiane Othilie Martinsen, født i Sarpsborg i 1860 var den første bestyrerinne i Totengata 13s barnekrybbe, men hun var også bestyrerinne da barnekrybben lå i Danmarksgate. I folketellingen 1910 var det selvsagt bare Bestyrerinnen som var listet, da barna jo bodde hjemme hos foreldrene sine.

Totengata 10 – her bodde det 85 mennesker i 1910 – fordelt på 16 leiligheter. I boken har de gått gjennom folketellingen for 1910, og de har trukket ut detaljer om alle menneskene som bodde i gården. ‘

Familien Olsen i Totengata 10, 1. etasje bodde 8 mennesker på 2 værelser…
Oslo fylke, Kristiania, Statlig folketelling nr. L0597-L0777 (1910-1910), Dokumentside, Side 110628
Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/ft60155619001958

På side 96 i boka, har forfatterne laget en oversikt over husene/gårdene i 1914 og 1950, med gårdeier og hvilken type leietakere som bodde i gården. Adresseboken for byen forteller hvem som eide gårdene, og i registeret over gatene kan man se hvem som bodde i gården. Adressebøkene hadde kun med hovedpersonen (forsørger) og eventuelt voksne barn som var studenter eller hadde eget arbeid.

Siden fra Adresseboken 1914:

Oslo fylke, Adressebøker nr. 1914 (1914-1914), Bokside, Side 1681
Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/db10061202271552

Flere artikler i boken er skrevet av personer som vokste opp i Totengata. Disse artiklene gir fine tidsbilder, morsomme og noen gang veldig triste historier. Flere av de gamle trehusene var nærmest falleferdige, det bodde familier med store barneflokker i de trekkfulle husene,. Men samholdet var nok der allerede da.

Det er spennende å gå gjennom boken, og se at forfatterne har bedrevet slektsforskning og kilde-søk for å gjøre boken troverdig. Boken inneholder et vell av bilder, både private og fra Historielagets enorme samling. Vålerenga Historielag har samlet inn bilder fra bydelen siden de startet opp i 1992. Og det er denne samlingen de viser frem på sin årlige Fotoutstilling – som denne artikkelen startet med.

Om man har slekt/interesse for denne delen av fine Oslo, er altså Vålerenga Historielag et sted man bør henvende seg. Her kan man finne mer om laget.

Fra Fotoutstillingen 2023 (foto: L. Christiansen)

RootsTech 2020 – hjemme igjen!

RootsTech 2020 – hjemme igjen!

Comments 1 comment

Da er RootsTech2020 gått inn i historien, og inntrykkene er mange som vanlig. Hodet er liksom fremdeles i Salt Lake City etter 10 dager i Slektsforskerens mekka!

Hvert år gir RootsTech bort bag/sekk inneholdende masse reklame. Så også i år. Sekken var ikke noe særlig å ha på ryggen, men den ble nå med hjem.


Årets arrangement var bedre enn mange av de tidligere jeg har vært på (dette er min 8. RootsTech men jeg har vært 9 ganger på slektsforskertur til Salt Lake City!), særlig utstillingen i år var bra med flere nye aktører, og selvsagt mange av de kjente. Arrangøren FamilySearch hadde en stor og flott stand. I tillegg hadde de flere mindre stands rundt i hallen med dedikerte «avdelinger». De store sponsorene var på plass slik som Ancestry og MyHeritage, og så de litt «mindre», FamilyTreeDNA, Canon, Vivid-Pix, Trace, Genealogybank og flere.

FamilySearch har alltid en stor og fin stand.
FamilySearch-tårnet!

Det er ikke bare «slektsforskning» man finner på Rootstech, også bling, t-skjorter og litt annet. Jeg fikk brukt litt $$ både på smykker, t-skjorter og en ny bag.

Smykker og bling må også til på slektsforskere, selv kjøpte jeg meg et stort «Tree of Life»-smykke. Det er kjempefint!

Jeg stoppet også hos Ancestry og kjøpte med et par DNA-kits, da de kan lastes opp både hos MyHeritage og FamilyTreeDNA. Det går dessverre ikke å laste opp andres dna-fil til Ancestry. Ancestry sine test-kits kostet selvsagt 20 dollar mer enn MyHeritage sine, sjekket ikke prisen hos FamilyTreeDNA (bildet under). Dersom man ønsker Y eller mtDNA-tester kan disse kjøpes via FTDNA, MH og Ancestry har kun Autosomale tester.

FamilyTreeDNA-standen

På min vandring rundt i hallen, var jeg flere ganger innom Nordic booth, og fikk vite nytt både om Familysearch, Bygdelagenes Fellesraad i Amerika og annet. Mye interessant å høre! Hyggelig å møte flere kjente! (kunne ikke dy meg for å legge ut bilde fra 2019 og 2020 av Elaine, Liv og meg… vi holder oss godt vil jeg si!

Jeff Svare og Forrest Emmet, Forrest studerer norsk slektsforskning ved Brigham Young universitetet! (Jeff jobber for FamilySearch, har norske aner selvsagt).
Megsel, Elaine og Liv 2020 – synes vi holder oss godt jeg!
Megsel, Elaine og Liv 2019

Jeg snakket med flere utstillere om produkter, og håper å få tid innimellom til å teste noen av dem ut. Blant enormt mange interessante produkter, var bilde-serveren Forever.com og foto-appen Photomyne.com. Jeg synes Forever.com blir dyr, men den hadde en del veldig bra funksjoner. Jeg fikk et gratis-abonnement så jeg får testet den ut. Jeg vil også nevne https://www.vivid-pix.com/ – som er et produkt jeg skal se veldig nøye på, og som jeg vel egentlig har bestemt meg for å gå inn for.

I tillegg til store og små utstillere var det også en stor «Cyber Cafe» hvor det var mange erfarne slektsforskere fra FamilySearch som kunne hjelpe. I tillegg hadde firmaet Trace.com en stor «coaches corner» hvor man kunne bestille time for hjelp. Ofte så jeg kø ved inngang til standen, så jeg tror nok dette var et populært tilbud!

Trace.com var en av sponsorene, og hadde «Coaches Corner».

Kofferten hjem til Englewood ble litt tyngre enn den var da jeg dro til Salt Lake City. Flere bøker ble med hjem. Blaine Bettingers siste utgave av

The Sterling Affair – bok nr. 8 i Nathan Goodwin’s serie om forensic genealogist Morton Farrier. Anbefales!
Diahan Southard’s siste bok your DNAguide – the Book, ble også med i kofferten hjem!

Alt i alt var dette en utrolig flott uke, hvor jeg også møtte gode venner, nye venner, og ble bedre kjent med flere av mine FaceBook-venner! Nå får vi betale kredittkort-regninga før vi bestemmer oss for neste tur!

Slekt og Datas Gravminner en gullgruve!

Slekt og Datas Gravminner en gullgruve!

Comments 0 Comment

Familiegrav Gamlebyen i Oslo – foto: L.N.C

De fleste i min sfære vet om Slekt og Data sine «Gravminner i Norge» – (Slekt og Data var i gamle dager DIS-Norge, (med hale Slekt og Data) som nå har byttet navn til Slekt og Data).  Men jeg ser stadig at noen ikke kjenner basen, eller at de ikke finner den de leter etter. Så ser jeg at jeg greier å finne vedkommende ved litt annerledes søkning. (jeg bruker foreløpig www.disnorge.no for å komme til organisasjonens nettsted, men dette vil etter hvert bli endret.

På nettsiden kan man lese blant annet:

Gravminneprosjektets målsetning er å registrere personopplysninger, fotografere alle gravsteinene på norske gravplasser og gjennom dette bevare, dokumentere og formidle denne delen av vår historie. Gravsteiner som blir fotografert og registrert vil alltid være tilgjengelig, selv den dagen steinen fysisk blir fjernet fra gravplassen. Gravminner ivaretar viktige kulturminner og gjør den nære historien tilgjengelig for alle.

I gravminnebasen er det flere skatter man kan finne, blant annet det innlysende, nemlig gravstedet til personer, i mange tilfeller kan du være heldig å finne bilde av gravsteinen, noe som jo er veldig verdifullt, særlig om du bor langt unna. At det blir tatt bilder av gravsteinene er også verdifullt fordi gravene jo blir slettet om ikke noen er villige til å betale for dem

Mine oldeforeldre og min grandtante m/mann – bilde fra gravminne-basen.

etter at festeperioder er over.

En annen opplysning du kan finne, er selvsagt fødsels- og/eller dødsdato på slektningen. Men husk når du sitter og søker, og kanskje ikke finner den du leter etter, at det faktisk ikke alltid er registrert fødselsdato. Eller ikke dødsdato. Eller at den datoen som faktisk har stått på steinen i alle år ikke stemmer med den datoen som står i kirkebøkene! Ikke fortvil om du ikke finner en grav du mener bør være tilgjengelig dersom selve kirkegården/gravlunden er registrert i Gravminnebasen. Prøv heller å søke med litt færre «sikre» opplysninger.

Følgende kan gjøre søkene vanskeligere fordi du legger inn for sterke søkekriterier, eller ikke har funnet all informasjon som trengs for å finne den rette personen:

  • Fødselsdato mangler (mange er registrert med kun fødselsår) – eller fødselsdato er feil. Prøv å søke uten dato, men kun med fødselsår. Dette gjelder særlig eldre gravminner som er registrert inn uten tilgang til kirkens data, men man har kun brukt gravminnet.
  • Navn er skrevet annerledes enn du tror, prøv med forskjellige skrivemåter. Navn kan ha blitt skrevet mer «folkelig» til daglig enn det som ble skrevet i offentlige registre. Personer med dobbeltnavn kan ha navnene «andre veien» – Anne Marie kan faktisk være Marie Anne eller omvendt… (kun et løsrevet eksempel).
  • Noen het faktisk noe helt annet enn de ble kalt til daglig, både til fornavn eller etternavn.
  • Enkelte er ikke registrert med dødsår, eller dødsdato, men kanskje bisettelsesdato.
  • Databaseinnføringer som kun er registrert fra gravminnet, kan inneholde kun et familienavn – at graven er en familiegrav. (Bildet brukt her, er en familiegrav men den er fra Oslo, og der har gravferdsetaten gitt fra seg database, slik at alle navn knyttet til graven faktisk er med i basen).
  • Særlig kvinner skiftet navn ved ekteskap/skilsmisse.

Om du har et bilde av en gravstein som ikke finnes i gravminnebasen, er det faktisk mulig å sende inn bildet og få dette lagt ut i basen om det er ønskelig. Sjekk på nettstedet  hvordan du gjør dette, eller hvem du kontakter om du ønsker å være med på dugnaden!

Lykke til!