I natt gikk strømmen i kvartalet vårt på Vålerenga. Vi vet ikke hvorfor, men det gjør jo ingen ting. Jeg måtte tenne stearinlys, og jobbe med bæret (den bærbare) på batteridrift, og med mobilt nett via telefon, var jeg ikke hjelpeløs. Men det var mørkt. Veldig mørkt!

Nattarbeiderne
Da kom jeg til å tenke på nattarbeiderne, de som holder Norge i gang mens vi sover! Bakere, Avisbud, Sykehusarbeidere, de som jobber med ting som må gjøres om natta når vi sover. Og, de som reparerer strømmen når den er borte på Vålerenga! Siden jeg mest holder på med det som ikke lenger er, men var, så måtte jeg lese litt om Nattmannen.

Nattmannen
Han ble kalt rakker. Derav ordet rakkerunge! Han var renovasjonsetaten i hine hårde. På 1600-tallet var det nattmenn i organisert form i byen. Nattmannen tok de jobbene andre hverken ville eller kunne gjøre. Arbeidet kunne være både urent og uærlig, og man ville miste ære når man utførte disse oppgavene. Nattmannen fungerte også som assistent for bøddelen.

Nattmannen i Christiania hadde blant annet følgende festlige oppgaver:

• å tømme doene
• å slakte og flå dyr
• å feie pipene
• å fjerne dyreåtsler
• å kastrere dyr
• å håndtere lik etter personer som var henrettet eller hadde tatt selvmord.

Nattmannskjerra luktet noe forferdelig, og den ble omtalt som «nattens fiol» på folkemunne. Natmandshaugen var det første stedet i byen hvor det bodde en nattmann. Natmandshaugen lå der det gamle Rikshospitalet var plassert. Her bodde han med familien, og på området lagret han avfallet som senere ble solgt til bønder som gjødsel.

Utover på 1700-tallet ble nattmannen mer offentlig tilknyttet, og hadde faste takster på sine tjenester. Byen vokste, og søple-problemene med det økende antall søple- og gjødselhauger.

Nattmannens bolig måtte flyttes da slottet ble planlagt. Fra 1823 lå boligen hans der Fagerborg kirke ligger i dag. Da Nattmannen flyttet, var naboene raske med å bytte navn på gata Rakkergata til Pilestredet. I 1801 bodde det ingen «nattmann» i Natmandsgaden

Nattmannsystemet ble avskaffet i 1871, da byen etter hvert fikk et mer moderne renovasjonssystem.

Nattmannen Sivert og Bislett.
på begynnelsen av 1700-tallet het nattmannen Sivert. Det florerer en historie som gjorde det vanskelig for nattmannen å være ærllig. Sivert Nattmann, hans Rakkerunger og knekter ledet han en beryktet gjeng som gikk under navnet «Knivstikker-banden». I banden hans var også gjestgiveren ved vertshuset «Bi-saa-litt». De stjal, ranet og tok innimellom til og med livet av folk. Kjennetegnet var at de alltid var sotfarget i ansiktet. Sakte men sikkert ble det samlet bevis mot Sivert og kompanjongene, og de aller fleste ble pågrepet og henrettet. Henrettelsene fant sted blant annet på Galgeberg. Sivert Nattmann ble aldri tatt, de påsto at han hadde rømt til skogs da han forstod at spillet var over.

kilder:
Tostensen, Inge: Fra Nattmann til Renholdsverk
Tunby, Geir: Forunderlige Oslo