Eksamensnerver på andres vegne…

Min kjære er akkurat nå på vei til Blindern, for å gå opp til eksamen i Kinesisk
Ja. Mandarin. Her har blitt lest og studert, skrevet og tegnet. Håret har ca annen hver gang blitt revet opp og klappet ned, CCTV er helt naturlig kanalvalg på TV på kveldstid, og lapper med kinesiske tegn ligger over alt. Til og med jeg har lært meg å skrive mitt navn med kinesiske tegn, og – det betyr “kom hit”…….

Jaja – det vil vel helst gå bra, han skulle hvertfall ikke stryke fordi han ikke har jobbet nok, og da bør det gå bra, så mye som han har jobba! Lykke til gubben min! Snart juleferie!!!

Hjelpsomhet,, sykdom og slektsforskning

DISchat er et underlig og flott sted. Det er en “prate-kanal” for oss som driver med denne altoppslukende hobbyen Slektsforskning. Her møtes mange faste, og stadig nye slektsforskere til både koseprat og fagprat. Etter hvert har den faste stammen blitt en anselig mengde, som er innom flere ganger i uka. Andre henger på 24 timer i døgnet. Noen for å være med i praten hele tiden, andre for å komme innpå når det blir ropt “hjelp”, eller for å komme med en lur kommentar eller tilleggsopplysning.

Med så mange personer samlet, er det en enorm kunnskap og hjelp som kan deles. Noen er eksperter på tyding av håpløse presters skriblerier etter for mye altervin, andre vet i løpet av nano-sekunder hvor de skal se for å finne et sted på kartet. Andre igjen har hyllene sine fulle av bygdebøker og slektshistorie, og synes det bare er hyggelig å sitte med nesa i sine bøker på andres vegne. I det store og hele tror jeg faktisk at slektsforskere er den mest hjelpsomme rasen som finnes! Det ser man også på de forskjellige etterlysningsfora som finnes på nettet, Liv har for eksempel skrevet om Slektsforum i sin blogg. Ved å kombinere disse to forskjellige fora, kan man komme enda et hakk videre i sin slektsforskning, det være seg om lokalhistorien der man leter, eller en ren personopplysning man trenger hjelp til.

I løpet av helgen har vi fått beskjed om at to av våre aller ivrigste hjelpere på DISchat ligger sykehus, den ene i Norge, den andre i Sverige. Begge kjemper for livet, og vi er mange som nå tenker på dem og håper de begge kommer seg på bena igjen. Vi får vel ikke lov å sende blomster til de avdelingene de ligger på, så jeg sender dem begge mange bli-frisk-tanker og virtuelle blomster!

God søndag!

Siste fredag i Norge i år..

Dette blir en travel helg, på både den ene og den andre måten.

Gubben leser så øyet blir skrått og vått (ja.. kinesisk) – eksamen på mandag. Det blir å liste seg så lett-på-tå hele helgen for å la ham jobbe ifred! Jeg får være slavepike, sørge for at han får i seg vått og tørt, pusse briller og sørge for nok papir å notere lure gloser på.

Selv må jeg ta siste titt på dokumenter og innskanninger jeg skal ha med meg over dammen, ingen bygdebøker i baggasjen denne gangen, vi reiser kun med håndbaggasje. Da må man pakke lurt. Nå vet jeg at noe av det jeg trenger finnes i andre chatteres bokhyller, så det skal nok gå bra!

Håndbaggasje betyr at jeg må være selektiv når det gjelder alt, ikke bare bygdebøker. Kun “tørrvarer” av gaver og slikt, et svært eksklusivt utvalg klær (les: omtrent ikke noe) og så betyr det til slutt at jeg kan gå litt berserk i butikkene når vi kommer frem. (Pluss kjøpe nye kofferter til å ta med masse ting hjem). Fryd og glede!

Julegavehandel blir i år forbigått i stillhet, jeg tar heller med meg litt småsaker hjem til tantebarn og andre verdige trengende fra USA. Tenker det er gøy med litt julegaver i midten av januar og jeg. Mange av tantebarna (og grandtantebarn) har fødselsdager rundt desember/januar også så da slår vi et par fluer i samme smekk! Lurt.


Vi vet jo forsåvidt ikke helt hva som kommer til å skje når vi kommer til Englewood denne gangen, da vi jo fikk uventet innendørs svømmebasseng på kjøkkenet. (Ufrivillig installert av naboene i 2. etasje)….. så vi får se hva som skjer. Kanskje vi bare snur i døra og fyker nedover til The Keys… eller noe annet spennende. Time will show. Jeg vil helst bare på “hytta” jeg da – så jeg håper inderlig at det er beboelig.

Jeg har mange planer som skal gjennomføres mens vi er på ferie, både DIS-jobbing (planlegging og invitasjon til KraFT1923 oppstart og kursing bl.a) og egen slektsforskning. Jeg håper også på å få tid til å dra til biblioteket i Naples, da jeg har hørt rykter om at de har en bra “genealogy-collection” der. Alltid moro å besøke slike når man er på farten. Kanskje jeg finner noe morsomt å ta med fra Norge? I Fort Myers, også bare en drøy times kjøretur unna, finnes det et Family History Center (Mormonerne) som også hadde vært artig å besøke.

Det høres nesten ut som både helgen og ferien blir trabel!! Jaja – ferie er jo egentlig å gjøre noe annet? Jeg gjør vel kanskje akkurat som jeg pleier også når jeg er på ferie… men jeg gjør det ihvertfall et annet sted!

God helg!

KraFT1923 Møte-tirsdag.. med nogo attåt!

Liv og jeg har vært på møte i dag. KraFT møte. Og det har ikke noe med styrketrening å gjøre….

KraFT1923 startet for mange år siden (dvs hvis 3 år er mange), har ligget litt i flere dvaler, men nå håper vi at dvalen er over, våren får vise…

Møtet i dag var bra, med litt flere enn vi pleier å være, både Anette fra Byarkivet (i Oslo), Lars (fra både oss selv- KROA – og Riksarkivet), Marit (korrekturleser og registrator) Liv (megaregistrator og testperson) og Vidar (løpegutt og 1. propell) selv er jeg koordinator og den som prøver å holde de andre i øra når ting stormer på toppen (og 2. propell).

Vi håper nå at vi kommer skikkelig i gang med kurs over nyttår, med mange gode og ivrige registratorer! Vidar har fremdeles drømmen sin… ferdig før den statlige 1910-tellingen kommer i 2010.

Så får vi se da…..

det attåt? Jo det er Vålerenga det….

Navn og deres opprinnelse.

Dette innlegget publiserte jeg 3. desember 2007. I dag ble det delt en artikkel om “rare” og “morsomme” fornavn på Facebook fra klikk.no/tv2.no  og der ble også navnet Rosine/Rosina nevnt. Flere andre navn også – og hvor de har sitt opphav. En del personer mener fremdeles at de “har sett i virkeligheten” navn som Rullegardina Parafina, noe jeg ikke tror noe på. Men – Rosina, det har jeg i slekta. Rosina skal komme fra Rose/Rosa, ikke fra Rosin…. men jeg re-publiserer dette innlegget allikevel jeg.

På klikk.no er det noen lister over navn som kan være interessant å ta en titt på

3. desember Svein og Sveinung navnedag. Jeg kjenner faktisk en felespiller som heter Svein… men ellers ikke mange.

Dette har jeg ikke endret fra mitt tidligere innlegg fra 2007:

På DISchat i dag kom det opp en bønn om hjelp til å bli kvitt 50 pakker rosiner. Det er ikke bare bare tenker jeg – men det kom vel noen ideer, og de vet nå hva de skal gjøre, de som sitter med denne “skatten… ” Jeg synes rosinboller og julekake med brunost er kjempedigg, så jeg hadde nok blitt kvitt kanskje noen esker… men 50!

Da kom jeg på et navn jeg har i min slektsdatabase, nemlig min 5xtippoldemor. Hun het nemlig Rosina! Jeg har ikke anelse om hun så litt rosinaktig ut når hun ble født, men… navnet skjemmer jo ingen. Rosina ble født i Ullensaker i juni 1720, og hun giftet seg i oktober 1752 med min 5x tippoldefar Ole Nilsen Sagen fra Sørum. nedenfor ser du utsnitt fra kirkeboken for trolovelse/vielse i 1752. (klikk på bildet så ser du det større, her er navnet skrevet Rusina, jeg har sett både det og Rosina)

Man kommer borti mange rare navn når man driver med denne sporten.

Ole Nilsen Sagen og Rosina Christiansdatter levde i Sørum – og fikk minst en sønn, nemlig Ole Olsen. Ole Olsen og hans kone Edel fikk minst tre døtre, og en av disse ble kalt opp etter sin farmor, nemlig Rosina. Lurer på om de kalte henne for Lille Rosin(a)?

I dag er det 5 kvinner som har dette navnet som første fornavn, og færre enn 3 som har det som eneste fornavn (i følge Statistisk Sentralbyrå

Jaja – det var en tanke rundt dette med navn i denne regnfulle jule-forberedelsestid…

Helg med både fest og alvor!

Roars 50års feiring..
Nå er snart helgen over, og dagen i dag har gått med til å lage fotoalbum til 50års-jubilanten Roar som vi feiret i går. Det har blitt en tradisjon at jeg løper rundt og er mamarazzi på festen, tar hundrevis av bilder, og så skriver ut og lager et hyggelig fotoalbum til jubilanten. Det har blitt noen album, og det er veldig hyggelig. Klipper og limer, skriver og koser meg!

I morgen tidlig reiser jubilanten med samboeren Margaret på tur i 14 dager, men han vet ikke hvor han skal. Roar får ikke vite noe før de sjekker seg inn på flyplassen (hun håper hun skal greie å holde hemmeligheten helt til de kommer til Paris). Han vet kun at han trenger solkrem og badebukse, og at han skal mellomlande der de er mer glad i escargot og rødvin enn mye annet. Det blir veldig spennende å høre i morgen ettermiddag – de lovet å å sende en tekst- melding for å røpe hvor de er. Vi har noen mistanker, da Roar er gal etter forskjellige store farkoster, veldig glad i vann, og har hatt drøm om både å bli sjømann og brannmann når han blir stor!! Og – han fikk kikkert og flotte reisevesker og kofferter i gave fra oss i vennegjengen, så han har alt klart!

Oppdatert mandag ettermiddag: Og – vi tok litt feil!!! Roar lander om et par timer i Havana, Cuba!! For en femtiårs-gave!! Siden han fikk kamera av Nina i gave, regner vi med at vi får se mange bilder med høy sigarføring!

Slektsforskerdagen – drodlemøte med alvor!

Ad-Hoc utvalget for Slektsforskerdagens framtid i DIS-Norge har hatt sitt første fruktbare møte.

Vi var 4-5 (nærmere 4) som var på møtet – og vi hadde ide-myldring blant annet på tema for de neste årenes arrangementer. Torill fra Trondheim hadde satt ned en flott liste som vi kunne lage mye moro ut av, og ideene rundt denne listen ble mange og gode. Vi kommer nok til å gi mange arrangementskomiteer grå hår når de får vite hva de skal jobbe med i åra framover!!

En viktig ting med det å ha et tema for et slikt arrangement, er ikke bare det at vi skal ha en felles “plattform” for aktiviteter og markedsføring, men for å få ideer og innspill til lokale sær-emner, dra nytte av egne og andre sine ressurser på foredrag, og å kunne ha noe å jobbe mot i løpet av hele året. Kanskje ved å bruke dette i mindre målestokk som tema på medlemsmøter, kurs og annet, for så å ha en “happening” på Slektsforskerdagen.

Det å jobbe med Slektsforskerdagen – særlig å jobbe på selve dagen – er helt utrolig moro, å møte medlemmer og andre, hjelpe folk med å komme igang, hjelpe folk med å finne slekt eller komme med tips om hvor de kan lete! Det er også moro å møte utstillerne, ofte de samme år etter år fra forskjellige institusjoner, og skravle og oppdatere seg på hva som er nytt i vår verden!

Jeg håper vår Ad-Hoc komites arbeide vil falle i smak hos de andre arrangementskomiteene rundt om i landet, og at vi kan komme med gode ideer om hvordan vi sammen kan markere Slektsforskerdagen rundt i landet.

Slektsforskerdagen – når den er??? Siste lørdag i oktober vel!

Obituary – en gullgruve!

I USA er det helt vanlig med nekrolog/obituary etter “vanlige” folk, ikke bare de som har gjort noe stort, gjort noe lenge, eller gjort noe mer enn folk flest.

Mange obit’s er veldig innholdsrike, mens andre kan være noe mer nøkterne og korte. Men – ofte inneholder de i hvertfall et lite resyme av livet til den avdøde, utdannelse, yrker, ekteskap, barn, og familie som døde før – og som lever etter den døde.

Den obituarien jeg har her (klikk for å se den leselig), er en ganske nøktern en, men den inneholder alt jeg trente å vite for å finne slektninger videre. Særlig navnene på barn og barnebarn er her veldig nyttige. Dersom den avdøde har døtre, står det som regel deres navn som gift, og hvor disse bor. Dette er uvurderlig informasjon dersom man leter etter nålevende slekt etter emigrantene.

Det lønner seg ofte å benytte genealogy-society i det område man tror/vet den avdøde bodde, for å få gjort oppslag. Avisene har ofte ikke ressurser – og noen tar seg stivt betalt bare for å se etter, så enda mer for å oversende resultatet. (For å finne disse gen.soc. se mitt innlegg tidligere om Rootsweb – Town/County-søk, hvor du finner linker til mange slike.

I nyere tid er faktisk mane obituaries søkbare på nett hos den aktuelle avisen (kun de siste par tre årene stort sett). Google er din venn!

Norway-List

Jeg har igjen meldt meg inn på Norway-List hvor jeg har vært “av-og-på-medlem” i mange år. Karla “ruler” med myk og kjærlig hånd, og følger med at alle oppfører seg ordentlig. Noe de aller fleste gjør.

Norway-List er en epost-liste, som genererer veldig mye epost. Sist jeg var medlem, var det rundt 2000 medlemmer, hvorav ca 3-400 er nordmenn, resten er stort sett amerikanere som leter etter sine norske/svenske tipper og onkler og tanter og… Noen dager kunne det komme opp i ett par hundre mailer (dvs i løpet av natta – det er jo en tidsforskjell på minimum 6 timer, avhengig av årstid og geografi).

Siden det er overvekt av amerikanere, er det selvsagt også overvekt av bønner om hjelp i Norge. Hjelp til å lese kirkebøker nå de har kommet på nett, hjelp til å oversette folketellinger, noen har brev fra gamle oldefar i Norge til bestefar i Minnesota som de ønsker oversatt, det er et vell av forskjellige spørsmål.

Jeg har benyttet meg av denne enorme hjelpsomheten den andre veien også, nemlig å få hjelp i USA. Siden jo mange av de som er på lista er norsk-amerikanere, og slektsforskere, så sitter hjelpen løst. Mange bor jo og i de “norske” statene, Minnesota, Wisconsin, Dakotaene, Iowa og Nebraska (ikke lenger mange nordmenn i Lapskaus Avenue og ved Lefse Curtain i Brooklyn).

Jeg har fått hjelp til å finne særlig dødsattester og nekrologer (obituaries), som kan være enorme kilder for oss som leter “over there”. Jeg skal skrive litt mer om “obituary” senere.

Så, dersom du føler at du har en inbox som kan tåle mail-trykket, og du ønsker litt oppfriskning på engelsken, er Norway-List stedet. Les på siden til Karla hvordan du melder deg på.

Trykket på lista er særlig stort rundt jul/yuletide, hvor det skal snakkes lutafish, diskuteres forskjell på ribs og ribbe, forskjell på nissen og Santa…. og selvsagt er det en enorm trafikk før 17. mai og bunader blir temaet. Det samme, hvert år.

men .. hvordan er det med Gunnar!!!

Da har vi endelig fått mer beskjed, Martha og Leroy har vært på både tråd og epost! De forsikrer oss om at jeg kan nyte soloppgangen i et relativt helt og tørt kjøkken fra ca 14. desember… da er jeg faktisk mer lykkelig enn jeg kunne håpe på!!

Gunnar er derimot fremdeles en ubeskrevet høy og mystisk en – vi vet ikke hvor våt han er på bena… men – det kan være at han er tørrere enn han ønsker å være! Han skal få nystrikkede vadetøfler av adoptivmor til jul!!!

Vel – vi vet fremdeles ikke hvor mye vann som har rent inn i vår lille innendørs ferskvanns-seilasbane, men det er fremdeles litt igjen. Tørkemaskinene går for fullt, og Leroy – my man – jobber som et piska skinn – han fortjener en nisse, og det skal han få. Den skal snakke norsk, og spise seigmann!