Stikkord: søketips

De er døde, men hvor og når?

De er døde, men hvor og når?

Comments 0 Comment

For en uke siden var Alle helgens dag (SNL.no). Den søndagen veldig mange drar på kirkegården og tenner lys på gravene til sine kjære. Mange har ikke mulighet til å gjøre dette, da de bor for langt unna. Og mange vet ikke hvor sine er begravet. Det er mange grunner til hvorfor man gjør det man gjør. Dette innlegget er dog for de med dødsfall litt lenger tilbake i tid.

For slektsforskere er dødsfall og begravelser viktige opplysninger. Dette selv for litt mer perifer slekt, ikke bare de aller nærmeste. For slektsforskeren er det å få avslutningen av livet til en slektning man har fulgt fra fødsel via konfirmasjon, flyttinger, ekteskap, barnefødsler, kanskje eiendomskjøp og salg… og altså, dødsfall. Hele livsløpet fra vugge til grav.

De fleste som driver med denne litt sære aktiviteten, kommer stadig borti problematikken. Hvor og når døde en person? Hvordan kan vi finne dem om de ikke er innført i kirkebøker der de burde vært?

Etter at AMF-materialet (Ancestry/MyHeritage/FamilySearch) ble lagt på Digitalarkivet, er det litt enklere å finne dødsfall i det generelle materialet fra kirkebøkene. Men – som vi alle vet, indekseringen er noe utfordrende da den inneholder veldig mange tydefeil. Jeg skal ikke gå inn i denne problematikken her.

Vi har forskjellige tidsepoker for dødsfallene og hvor disse «enklest» er å finne (om den døde er der vedkommende burde være). Denne listen er på langt nær komplett, og omhandler kun kilder som er tilgjengelig på nett.

  • De tidlige dødsfall, kanskje før kirkebøkene, kan finnes i blant annet skifteprotokollene. Disse er ofte utilgjengelig for mange da skriften kan være en stor utfordring. Men, de fleste statsarkivene har laget uttrekk av de eldste protokollene hvor avdøde og arvinger er listet. Disse blir kalt Skiftekort og kan finnes på denne måten. Kortene er sortert på litt forskjellige måter, men innen de forskjellige geografiske/juridiske områdene, er kortene sortert alfabetisk på gårdsnavn innen hver kommune. Dødsdato er ofte ikke listet, men skifteår/dato kan indikere i hvertfall dødsår. Og, dette kan indikere når vedkommende kanskje finnes i kirkeboken (om denne da finnes). Dette er også en god kilde dersom kirkebøkene har gått tapt, for eksempel ved brann.
Men, de fleste statsarkivene har laget uttrekk av de eldste protokollene hvor avdøde og arvinger er listet.
Akershus, Hedmark fylke, Øvre Romerike, Skiftekort (1683-1865), Skifteprotokollside, Side 14433
Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/sk11216061414433
  • frem til 1943 (80 års sperre) – Om kirkebøkene er tilgjengelig, og disse ligger på Digitalarkivet, har de 80 års klausul. Så altså i skrivende stund vil de være tilgjengelig, frem til og med 1942. Veldig mye av de litt tidligere kirkebøkene for dødsfall og begravelser ligger indeksert/transkribert på Digitalarkivet.
  • Dødsfallsprotokollene  finner vi i arkivene etter sorenskriver og byfogd. Dødsfallsmeldinger med avdødes navn, dødsdato og arvinger, men ikke alltid navngitt. Veldig mye av materialet er skannet og tilgjengelig på Digitalarkivet frem til 1934. Om man ønsker innsyn i nyere materiale, må man henvende seg til Arkivverket. Hvilket sorenskriveri tilhørte kommunen?
Dødsfallsprotokollen kan gi informasjon om etterlatte/arvinger, og om det var noe til skifte
Akershus fylke, Dødsfallsprotokoll nr. 3 (1914-1930), Dødsfallsprotokollside
Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/sk20090529310102
Folkemengdens bevegelse – Gjerdrum Herred, dødsregistre (fra MyHeritage.com) – her ser vi at dødsårsak er sladdet.
  • 1951-2014 – Statens Folkehelseinstitutt s database er en nær komplett liste over døde nordmenn i perioden. Uttrekket har Folkehelseinstituttet (FHI) gjort på bestilling fra prosjektet Historisk befolkningsregister (HBR). Her kan ofte dødssted være noe helt annet enn det man tror, eller det er kun fylt inn postnummer, slik at man ikke gjør for strenge søk.
  • 1995-2001 – Dødsfall i Norge meldt 1995-2001 til de forskjellige sorenskriverembetene. Disse startet med elektronisk registrering av meldingene på ulike tidspunkt, men fra 1992/1993 ble meldingene registrert på data hos alle, og fra 1995 skal registeret være komplett. Årene forut for dette, har derfor kun enkeltoppføringer. (kilde: Digitalarkivet)
  • Frem til nåtid: aviser søkbare på nb.no – dødsannonser og anmeldte dødsfall, nekrologer og minneord
  • Frem til nåtid: ecclesia.no (kirkenes databaser, veldig mange av disse ligger åpne for søk) (søk ustabilt pr. dags dato)
  • Frem til nåtid: Slekt og Datas gravminnebase (er du ikke medlem, må du fylle inn fylke og kommune, men du trenger ikke å fylle inn kirkegård/gravplass)
  • Find-A-Grave (med Norway som søkekriterium) – de fleste tror denne nettsiden er for kun amerikanske gravsteder men det er faktisk veldig mange norske graver her.
  • Mange med slekt fra Oslo – Gravferdsetatens egen database –
  • Kart over gravlunder og kirker samlet på ett sted (med lenke til gravsøk hos ecclesia.no), hos Arkiv for døve og hørselshemmede.

Til slutt noen tips
Det er viktig å ikke gjøre søket for strengt/bruke for mye opplysninger om man søker i Digitalarkivet. Fødselsdato er sjelden oppgitt i eldre dødsfall, dette til og med i kirkebøkene med trykket skjema fra 1878 og fremover. Her er det ofte bare ført fødselsår, selvom kirkeboken har kolonner for fødselsdag/måned. Derfor altså, ikke for strengt søk. Legg heller på søkekriterier etter hvert for å snevre inn.

Dersom en person ble enke/enkemann, og ikke hadde noen til å ta vare på seg etter at ektefellen døde, kan det være at de flyttet til et av barna og bodde der sine siste år. Kanskje til en annen kommune, til og med et annet fylke. Det er derfor viktig å finne alle barna til et par, og hvor disse bodde.

Husk at en del personer var utmeldt av statskirken, og ble begravet som dissentere. Sjekk kirkeboken du mener personen burde vært ført i, om det ført døde dissentere i egen liste. De kunne være ført som dissentere selvom de ikke var innmeldt i noe annet kirkesamfunn. Dette kom litt an på presten. Jeg har funnet begge deler.

De eldste kirkebøkene er gjerne ført kronologisk, og presten skrev ofte på latin. Her finner man opplysninger om fødte, konfirmerte, trolovede, viede og begravde. Dato for begravelse eller jordpåkastelse er ført, men sjelden dato for dødsfall. Eksempel på en kronologisk ført kirkebok fra Ullensaker fra 1690-1701 – mange av disse kronologisk førte bøkene er indeksert/transkribert, men langt fra alle. Det kan derfor lønne seg å sjekke om det er kronologiske lister ført for det tidsrommet man forventer å finne et dødsfall, men kanskje ikke finner noe.

Husk at navn kunne skrives på de utroligste måter før 1923, (og også etterpå, men da var det i hvertfall en navnelov som skulle regulere noe av galskapen).

Om du bruker «Detaljert personsøk» – husk å legge inn «rolle» – velg avdød i nedtrekksmenyen. Her kan du lese mer om hvordan bruke Detaljert personsøk. Husk også å ikke legge inn fødselsdato, men fødselsår fra/til med noen år å gå på i første søk.

Sjekk alltid både Ministerialboken og Klokkerboken om den siste finnes. Ofte kunne klokkeren mer om bygdefolket enn presten. Dette særlig om du synes skriften til presten er grisete, klokkeren skrev faktisk ofte mye penere/enklere.

Første innføring nedenfor fra MINIsterialboken og den nedenfor fra KLOKkerboken.

Akershus fylke, Gjerdrum, Heni i Gjerdrum, Ministerialbok nr. I 4 (1816-1836), Døde og begravede 1834, Side 264-265 nr. 13 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20061102030196
Akershus fylke, Gjerdrum, Heni i Gjerdrum, Klokkerbok nr. I 1 (1816-1837), Døde og begravede 1833, Side 272-273 nr. 13 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20061102030503

Dette innlegget vil bli oppdatert.
13.11.2023 Første oppdatering gjort, med korrigering av et par årstall (takk L. J. Ormestad)

Kilder: Digitalarkivet, MyHeritage, Slekt og Data, og databaser det er henvist til over.


Familysearch – forskjellige søkemuligheter – Hva er indeksert av norske kirkebøker?

Familysearch – forskjellige søkemuligheter – Hva er indeksert av norske kirkebøker?

Comments 0 Comment

Det var for en stund siden at noen mente det var umulig å vite hva som er indeksert av kirkebøker for hvilke områder/prestegjeld//sokn. Og – at det bare var litt fra hvert sted. Dette er noe jeg er helt uenig i. Faktisk er det enorme mengder med norsk (og dansk og svensk) kirkebokmateriale som er indeksert. En del materale har feil, både når det gjelder navn/etternavn og geografi.

Det er blant annet funnet en batch på flere tusen innføringer som er lagt til «Finnmark», men tilhører Østfold. I dette materialet nyttet det ikke å sjekke film-nummer en gang. Dette blir nå rapportert inn, og forhåpentligvis rettet opp. I tillegg er det også funnet en mengde barn som er født/døpt i Statsarkivene, både i Bergen og Oslo.

Men – det meste av det dataregistrerte/indekserte materialet ligger i riktig geografisk område. Ønsker du å finne ut hva som er indeksert for «ditt område» eller prestegjeld/sokn, kan du gjøre følgende:Velg så  – etter hvert som du skriver inn, ser du at FS foreslår resten av navnet. Klikk så på «Search». Husk at du må skrive på engelsk, «Norge» finnes ikke, du må bruke «Norway».
Jeg får da opp følgende oversikt, det kan se ut som det kun er 1 kirkebok, men det er 1 katalog med kirkebøker.

Her har jeg klikket på «Church records» og ser da at det er en link under «Kirkebøker 1689-1901:

Ved å klikke på denne linken kan du lese mer om hva materialet omfatter, og om det er indeksert. Gjerdrum (med Heni) er indeksert – det kan se ut som det kun er en Ministerialbok som ikke er indeksert, men her er klokkerboken indeksert, så da er perioden dekket. Husk – igjen – Sjekk originalen!

Ved å klikke på forstørrelsglasset åpner du akkurat den indekserte kirkeboken/filmnummeret (ofte kan flere kirkebøker ha samme filmnummer, de er filmet på samme filmrull):

Nederst i søkeskjemaet ser du at filmnummeret ligger, og lar du dette stå, vil du kun søke i den valgte kirkeboken (filmrullen).

Det kan være lurt å sjekke her for å se om «ditt» område er indeksert – da ser du også hvordan indeksereren har valgt å legge evt. patronym/etternavn, og du vil få bedre treff når du søker.

Lykke til!

Bildet tatt hos Familysearch, foto: Laila

 

Alle illustrasjoner er skjermdump fra Familysearch.org

Kilder:
Familysearch.org
Kilder:
Familysearch.org
Sister Kay hos Family History Library i Salt Lake City (flere kurs hos henne)

Familysearch – forskjellige søkemuligheter – Parent search

Familysearch – forskjellige søkemuligheter – Parent search

Comments 1 comment

I innlegget «Familysearch – tips til bruk. Del II – utfordringer og tips til å jobbe rundt dem» har jeg nevnt litt om utfordringer med materialet.

Fremover vil jeg vise noen av de forskjellige måtene å søke på som kan gi gode/bedre/best treff, og andre tips om hvordan jeg bruker Familysearch for å få mest mulig ut av tjenesten.

Parent search:

Vil du vite søskenflokk til et foreldrepar, gjør et «parents search».

Min tippoldefar hadde dobbeltnavnet Alexander Theodor/Theodor Alexander. Min tippoldemor het Julie Caroline (Marie) Johnsen. Om jeg legger inn Theodor Alexander – eller Alexander Theodor – det er hipp som hake, søkemotoren bryr seg ikke om rekkefølgen. Men, om jeg kutter ut Theodor, får jeg flere korrekte treff.

Søket over ga meg 2.975 treff. Nå kom riktignok mine korrekte treff opp først, men jeg ønsker å begrense søket geografisk – det gjør jeg på denne måten. (der det står «Restrict records by:» står det «Location» før man begynner å søke. Og husk at du velger forslaget FS kommer med, «Norway» – da får du også aktivert søkeboksen for fylke. Da jeg så klikket «Update» – fikk jeg kun treff på barna til Alexander Theodor og Julie Caroline.

Søkeresultat:

Utfordringen her med dobbeltnavn, er at om jeg kun legger inn farsnavn Alexander Larsen og mor Julie (og geografisk filter Norway/Oslo) får jeg opp alle 6 barna. Legger jeg inn Theodor Larsen og mor Julie, får jeg følgende treff:

Siden Alexander Theodor ofte kalte seg bare Alexander, også i dåps-innføringa i kirkebøkene, er det jo naturlig at et søk på kun «THeodor Larsen/Julie ikke gir treff på de barna som har far Alexander Larsen, men treff på Alexander Theodor Larsen.  Her er også etternavnet riktig, familien brukte etternavnet Larsen, ikke patronymikon. Dette var også vanlig i byene.

Alle illustrasjoner er skjermdumps fra Familysearch.org

Kilder:
Familysearch.org
Sister Kay hos Family History Library i Salt Lake City (flere kurs hos henne)
Elaine Hasleton hos FamilySearch i Salt Lake City

Familysearch – tips til bruk. Del II – utfordringer og tips til å jobbe rundt dem

Familysearch – tips til bruk. Del II – utfordringer og tips til å jobbe rundt dem

Comments 0 Comment

For at du i det hele tatt skal få lov å søke i Familysearch.org må du nå ha en konto. Dette er helt ufarlig, helt gratis, og om du ikke vil, får du ingen eposter fra dem. Du blir heller ikke «tvangs-innmeldt» i kirken, som noen spurte meg om en gang. (og som nevnt før, jeg er ikke medlem av LDS-kirken). For medlemmene i LDS-kirken, er det en grunn til at de driver med slektsforskning. Dette er det bare å google for å finne ut mer om.
——-
Familysearch (FS) består av flere type kilder, registre  og donerte data. (Family Tree og Genealogies). De donerte dataene skal jeg ikke skrive noe om i denne omgang. Et annet nyttig verktøy som stadig utvikles er Research Wiki. Denne vil jeg også skrive mer om senere.

For oss i Norge er særlig de indekserte kirkebøkene veldig nyttige. Det indekserte materialet må selvsagt alltid – ALLTID –  dobbeltsjekkes mot original kirkebok i Digitalarkivet – disse finner du her.  

skjermdump fra www.familysearch.org  – 22.1.2019

I dette innlegget skal jeg snakke litt om kirkebok-materialet som er indeksert på www.familysearch.org. Disse finner du under «Records» i  søkemenyen. Veldig mange av de norske kirkebøkene er indeksert. Dette gjelder særlig materiale frem til 1870-tallet, men mye er også indeksert etter dette.

Det er en del utfordringer med det indekserte materialet:

  • indekserer har lagt på etternavn eller også patronym på dåpsbarn. Dette er ikke alltid riktig, Derfor kan det være lurt å søke litt kreativt.
    Forslag til løsning på dåpsbarn: leter du etter en dåp til f.eks Torbjørn sønn av  Alexander Larsen, søk etter Torbjørn uten etternavn, med Father Alexander. Jeg vet han er døpt i Oslo, og legger derfor til Oslo i «Birthplace».   Dette var egentlig et «dårlig» eksempel da navnene er litt uvanlige, men sånn kan det altså gjøres. Dersom man vet navnet på mor, kan dette også legges inn, anbefaler også da å kun bruke fornavn først, legg evt til patronym/pikenavn om du får for mange treff.
    Husk at  i de eldste kirkebøkene ble ikke moren nevnt med navn, og far ble ofte nevnt med «Ola Bakke» eller «Paal Lie», altså uten patronym.
  • indekserer er ikke norsk, og kjenner ikke norske navn, ved vond håndskrift kan navn ha blitt helt feil tydet. I dette tilfellet kan det være vondt å finne personen om man ikke har noe annen informasjon å støtte seg på. Men ofte kan etternavn/patrony, ektefelle eller stedsnavn være riktig, og man kan prøve seg frem ved å legge inn et og ett kriterium med filter på geografi.
  • dåpsdato som er indeksert er ofte hjemmedåpsdatoen, og det kan være vanskelig å finne i kirkeboken da dåps-konfirmasjon i kirken kan være innført langt etter hjemmedåpsdato.  Derfor – finner du ikke dåpen der den bør være i følge FSs dåpsdato, kan det være at du må bla deg godt videre i kirkeboken for å finne dåpen.
  • ofte kan en få altfor mange treff da det kan være vanskelig å begrense geografi. Men det finnes noen muligheter under søkefilter «type» hvor man kan velge hendelse, eller «location», hvor man kan begrense til «country» og «state/province» – i det siste filteret kan man legge inn fylke. I tillegg er det mulig å finne frem kirkebøker for kun ett prestegjeld, om man vet hvilket man ønsker å lete i. Dette vil jeg skrive om i et eget innlegg.
  • En stor utfordring kan være om «Birthplace» er indeksert rart/feil/mangelfullt. Jeg har skrevet et innlegg om hvordan du kan finne ut hvilken kirkebok som er indeksert , dersom det ikke går frem av informasjonen. Særlig gjelder dette Oslo, men også andre prestegjeld som ikke egentlig har fått sitt stedsnavn innført i det indekserte materialet. Kuriositet:  Hva som er bakgrunn for måten dette er gjort på, vet jeg ikke. De har til og med laget et kirkesokn «Statsarkivet i Bergen»….

I søket over, tok jeg med filmnr. over i «catalog» og fant ut at dåpen er indeksert fra følgende kirkebok:

Og da jeg så går til Digitalarkivet, fant jeg dåpen som nr. 88 her:
Bergen fylke, Sandviken i Sandviken, Ministerialbok nr. B 1 (1878-1891),
Fødte og døpte 1886, Side 195
Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20061124020560

-Dersom man lærer seg å bruke Familysearch, er dette et helt utrolig nyttig verktøy. Istedet for å irritere seg over de utfordringene som er, er det bedre å lære seg å arbeide med dem. Når man vet at de er der, er det enklere å jobbe rundt dem.

Tidligere innlegg:
Familysearch – Tips tiil bruk del I – Innledning

Videre lesning:
Familysearch – Forskjellige søkemuligheter I

 

Kilder:
Familysearch.org
Sister Kay hos Family History Library i Salt Lake City (flere kurs hos henne)
Elaine Hasleton hos FamilySearch i Salt Lake City

 

Slekt og Datas Gravminner en gullgruve!

Slekt og Datas Gravminner en gullgruve!

Comments 0 Comment

Familiegrav Gamlebyen i Oslo – foto: L.N.C

De fleste i min sfære vet om Slekt og Data sine «Gravminner i Norge» – (Slekt og Data var i gamle dager DIS-Norge, (med hale Slekt og Data) som nå har byttet navn til Slekt og Data).  Men jeg ser stadig at noen ikke kjenner basen, eller at de ikke finner den de leter etter. Så ser jeg at jeg greier å finne vedkommende ved litt annerledes søkning. (jeg bruker foreløpig www.disnorge.no for å komme til organisasjonens nettsted, men dette vil etter hvert bli endret.

På nettsiden kan man lese blant annet:

Gravminneprosjektets målsetning er å registrere personopplysninger, fotografere alle gravsteinene på norske gravplasser og gjennom dette bevare, dokumentere og formidle denne delen av vår historie. Gravsteiner som blir fotografert og registrert vil alltid være tilgjengelig, selv den dagen steinen fysisk blir fjernet fra gravplassen. Gravminner ivaretar viktige kulturminner og gjør den nære historien tilgjengelig for alle.

I gravminnebasen er det flere skatter man kan finne, blant annet det innlysende, nemlig gravstedet til personer, i mange tilfeller kan du være heldig å finne bilde av gravsteinen, noe som jo er veldig verdifullt, særlig om du bor langt unna. At det blir tatt bilder av gravsteinene er også verdifullt fordi gravene jo blir slettet om ikke noen er villige til å betale for dem

Mine oldeforeldre og min grandtante m/mann – bilde fra gravminne-basen.

etter at festeperioder er over.

En annen opplysning du kan finne, er selvsagt fødsels- og/eller dødsdato på slektningen. Men husk når du sitter og søker, og kanskje ikke finner den du leter etter, at det faktisk ikke alltid er registrert fødselsdato. Eller ikke dødsdato. Eller at den datoen som faktisk har stått på steinen i alle år ikke stemmer med den datoen som står i kirkebøkene! Ikke fortvil om du ikke finner en grav du mener bør være tilgjengelig dersom selve kirkegården/gravlunden er registrert i Gravminnebasen. Prøv heller å søke med litt færre «sikre» opplysninger.

Følgende kan gjøre søkene vanskeligere fordi du legger inn for sterke søkekriterier, eller ikke har funnet all informasjon som trengs for å finne den rette personen:

  • Fødselsdato mangler (mange er registrert med kun fødselsår) – eller fødselsdato er feil. Prøv å søke uten dato, men kun med fødselsår. Dette gjelder særlig eldre gravminner som er registrert inn uten tilgang til kirkens data, men man har kun brukt gravminnet.
  • Navn er skrevet annerledes enn du tror, prøv med forskjellige skrivemåter. Navn kan ha blitt skrevet mer «folkelig» til daglig enn det som ble skrevet i offentlige registre. Personer med dobbeltnavn kan ha navnene «andre veien» – Anne Marie kan faktisk være Marie Anne eller omvendt… (kun et løsrevet eksempel).
  • Noen het faktisk noe helt annet enn de ble kalt til daglig, både til fornavn eller etternavn.
  • Enkelte er ikke registrert med dødsår, eller dødsdato, men kanskje bisettelsesdato.
  • Databaseinnføringer som kun er registrert fra gravminnet, kan inneholde kun et familienavn – at graven er en familiegrav. (Bildet brukt her, er en familiegrav men den er fra Oslo, og der har gravferdsetaten gitt fra seg database, slik at alle navn knyttet til graven faktisk er med i basen).
  • Særlig kvinner skiftet navn ved ekteskap/skilsmisse.

Om du har et bilde av en gravstein som ikke finnes i gravminnebasen, er det faktisk mulig å sende inn bildet og få dette lagt ut i basen om det er ønskelig. Sjekk på nettstedet  hvordan du gjør dette, eller hvem du kontakter om du ønsker å være med på dugnaden!

Lykke til!