Etter noen stressa siste dager i Florida, valgte vi å reise hjem minst en og en halv måned tidligere enn planlagt. Nå er det hjemmekarantene i 2 uker. Og det med av-og-på informasjon fra myndighetene som man ikke helt blir klok på, hvordan en stakkars karantert slektsforsker skal oppføre seg lovlig. Jeg blir hjemme jeg, så får jeg gjort masse jeg ikke har gjort på en stund! Nei, ikke si husarbeid (joda..)
Facebook svømmes over av fake news og god informasjon, dopapirvitser, og noe jeg syntes var litt artig, ungdomsbilder.
Men i news-feeden min kommer det også mange gode tips til hva man kan gjøre om man er en karantert slektsforsker. At vi kan sitte hjemme og lære. Slektsforskerorganisasjoner med Slekt og Data i spissen, lager flere og flere webinarer, utnytter nettet for både opplæring og sosiale møteplasser. I tillegg ser jeg også at det er fullt mulig å få hjelp til tekniske løsninger for virtuelle møter fra både inn- og utland. Om man har god tid, så er det mange grupper og fora hvor folk ber om hjelp til å finne slekt. Ingen grunn til å sitte med henda i fanget!
Selvom både Nasjonalbiblioteket, Deichman, Oslo Byarkiv og Riksarkivbygningen er stengt, er det utrolig mye man kan gjøre hjemmefra. Så lenge Internett fungerer. Og det gjør det jo!
Jeg er nok ikke den eneste slektsforskeren som sitter koronafast i hulen sin, enten det er pålagt eller frivillig. Her er noen forslag til hva du kan gjøre, både for din egen slektsforskning og for å gjøre andre glade! Dette er selvsagt i tillegg til å snakke med dem du bor sammen med (de er ganske hyggelige) og begå egen slektsforskning…
Ring til tante Anna eller onkel Bjarne.
De sitter også koronafast i stuen sin, da de ikke har lyst til å gå ut. Da blir dagene lange. Ring og slå av en slektsprat! De eldre er jo som regel et oppkomme av informasjon, og elsker å dele. Kanskje forberede deg med spørsmål? I bloggen “Barnas hjerte til Fedrene” finner du forskjellige lister, blant annet en med “50 spørsmål du kan stille i et intervju”. Denne kan være fin å ha som bakgrunn for å ringe slekten! Dersom slektningene har e-post kan det være lurt å sende dem listen på forhånd, slik at de kan forberede seg litt?
Frivillig arbeid! 1920-dugnaden trenger deg, det er fremdeles områder som trenger registratorer. Se om det er et område du kunne tenke deg å registrere her (pdf). Arkivverket har også andre dugnader de trenger hjelp med, se her for mer.
Bruk tiden på å lære deg nye ting!
For en måneds tid siden skrev jeg om “å være med uten å være der”. Altså se på webinarer/nett-kurs! Slekt og Data sendte akkurat ut en e-post med fremtidige nettkurs, og linker til tidligere webinarer. Nå er tiden til å få de med seg.
Rydd i slektsdatabasen din!
Jeg har fremdeles mange personer fra min tidlige “karriere” hvor jeg la inn mange personer rett fra for eksempel bygdebøker, som ikke har mer kildeinformasjon enn akkurat “Bygdebok for Ullensaker, side xxx. Noen ganger ikke en gang det! De fleste slektsprogram har metoder for å finne personer uten kilder eller med dårlig kildeinformasjon. Noen timers innsats kan gjøre stor forskjell! Har du godkjent “Smart-Matcher” på MyHeritage? Tiden er inne til å dobbeltsjekke de du ikke selv er 100% sikker på. Kanskje ved å ringe tante Anna eller onkel Bjarne?
Skann familiebilder!
Mange har familiebilder liggende i bokser og hauger, i album og hengende på veggen. Nå kan du bruke tiden til å få skannet disse, organisert dem og til og med kanskje få identifisert noen? Kanskje du kan laste bildene dine opp på et nettsted, og du kan sende link til tante Anna eller onkel Bjarne (eller andre i slekten) og få identifisert bildene før det er for sent?
Bildene nedenfor er familien vår – øverst på ferietur i 1971 (tror jeg) og nederst ved bror Terjes konfirmasjon i ca 1980
Det er mye man som koronafast hule-karantert slektsforsker! Men husk at det også er lov å gå en liten tur, bare man ikke har nærkontakt med folk. Å synke ned i en god stol med en bok kan også være helt på sin plass! Det skal jeg gjøre akkurat nå med denne godbiten:
Ta vare på deg selv og hverandre!
