Slekt og Slikt

Dette innlegget la jeg første gang ut 12. november 2023 – her kommer en oppdatert versjon

Alle helgens dag (All saints day) markeres 1. helg i november. (SNL.no). Den søndagen veldig mange drar på kirkegården og tenner lys på gravene til sine kjære. Mange har ikke mulighet til å gjøre dette, da de bor for langt unna. Mange vet ikke hvor sine er begravet. Og mange graver er slettet, både på grunn av at det ikke er familie igjen til å feste (betale for) gravstedet, eller den som fester (betaler for) graven, ønsker ikke lenger å videreføre graven. Det er mange grunner til hvorfor man gjør det man gjør. Gravplassveilederen kan gi noe informasjon om feste og regler i dag.

For slektsforskere er dødsfall og begravelser viktige opplysninger. Dette selv for litt mer perifer slekt, ikke bare de aller nærmeste. For slektsforskeren er det å få avslutningen av livet til en slektning man har fulgt fra fødsel via konfirmasjon, flyttinger, ekteskap, barnefødsler, kanskje eiendomskjøp og salg… og altså, dødsfall. Hele livsløpet fra vugge til grav.

De fleste som driver med denne litt sære aktiviteten, kommer stadig borti problematikken. Hvor og når døde en person? Hvordan kan vi finne dem om de ikke er innført i kirkebøker der de burde vært?

Etter at AMF-materialet (Ancestry/MyHeritage/FamilySearch) ble lagt på Digitalarkivet, er det litt enklere å finne dødsfall i det generelle materialet fra kirkebøkene. Men – som vi alle vet, indekseringen er noe utfordrende da den inneholder veldig mange tydefeil. Jeg skal ikke gå inn i denne problematikken her.

Vi har forskjellige tidsepoker for dødsfallene og hvor disse “enklest” er å finne (om den døde er der vedkommende burde være). Denne listen er på langt nær komplett, og omhandler kun kilder som er tilgjengelig på nett.

• De tidlige dødsfall, kanskje før kirkebøkene, kan finnes i blant annet skifteprotokollene. Disse er ofte utilgjengelig for mange da skriften kan være en stor utfordring. Men, de fleste statsarkivene har laget uttrekk av de eldste protokollene hvor avdøde og arvinger er listet. Disse blir kalt Skiftekort (probate index cards) og kan finnes på denne måten. Kortene er sortert på litt forskjellige måter, men innen de forskjellige geografiske/juridiske områdene, er kortene sortert alfabetisk på gårdsnavn innen hver kommune. Dødsdato er ofte ikke listet, men skifteår/dato (probate year/date) kan indikere i hvertfall dødsår. Og, dette kan indikere når vedkommende kanskje finnes i kirkeboken (om denne da finnes). Dette er også en god kilde dersom kirkebøkene har gått tapt, for eksempel ved brann.

• Kirkebøkene var hovedregistreringen av fødsler, vielser og dødsfall i Norge, frem til Folkeregisteret ble etablert i 1964. Dødsfallslistene i kirkebøkene har 80 års klausul (på grunn av at dødsårsak – denne er en sensitiv opplysning). Veldig mange av kirkebøkene for dødsfall og begravelser ligger nå indeksert/transkribert på Digitalarkivet.

• Dødsfallsprotokollene  finner vi i arkivene etter sorenskriver og byfogd. Dødsfallsmeldinger med avdødes navn, dødsdato og arvinger, men ikke alltid navngitt. Veldig mye av materialet er skannet og tilgjengelig på Digitalarkivet frem til 1934. Om man ønsker innsyn i nyere materiale, må man henvende seg til Arkivverket. Hvilket sorenskriveri tilhørte kommunen?. Disse protokollene er i ikke indeksert eller transkribert. (noe materiale fra Statsarkivet i Bergen ligger indeksert på Digitalarkivet).

• Folkemengdens bevegelse registrert og søkbar 1927 t.o.m. 1945, søkbar men ikke skannet på Digitalarkivet. Det skannede materialet ligger tilgjengelig på Ancestry.com og MyHeritage.com med sladdet dødsårsak og religionstilhørighet (krever abonnement). (kilden er indeksert og skannet av AMF).

• 1951-2014 – Statens Folkehelseinstitutt s database er en nær komplett liste over døde nordmenn i perioden. Uttrekket har Folkehelseinstituttet (FHI) gjort på bestilling fra prosjektet Historisk befolkningsregister (HBR). Her kan ofte dødssted være noe helt annet enn det man tror, eller det er kun fylt inn postnummer, slik at man ikke gjør for strenge søk.

• 1995-2001 – Dødsfall i Norge meldt 1995-2001 til de forskjellige sorenskriverembetene. Disse startet med elektronisk registrering av meldingene på ulike tidspunkt, men fra 1992/1993 ble meldingene registrert på data hos alle, og fra 1995 skal registeret være komplett. Årene forut for dette, har derfor kun enkeltoppføringer. (kilde: Digitalarkivet)
  
  Frem til nåtid:
• Aviser søkbare på nb.no – dødsannonser og anmeldte dødsfall, nekrologer og minneord (og selvsagt andre artikler).
• Frem til nåtid: grav.no, har samlet alle databasene som var i ecclesia.no (kirkenes databaser, veldig mange av disse ligger åpne for søk).
• Frem til nåtid: Slekt og Datas gravminnebase (er du ikke medlem, må du fylle inn fylke og kommune, men du trenger ikke å fylle inn kirkegård/gravplass), her kan databasene nevnt over være nyttige for å finne kommune dødsfallet skjedde.
• Find-A-Grave (med Norway som søkekriterium) – de fleste tror denne nettsiden er for kun amerikanske gravsteder men det er faktisk veldig mange norske graver her.
• BillionGraves (med Norway som søkekriterium) – her er også nesten 100.000 norske graver registrert. Det er en gratis-del og en betal-del. Jeg har ikke utforsket forskjellen.
• Mange med slekt fra Oslo – Gravferdsetatens egen database (disse finnes også på grav.no)
• Kart over gravlunder og kirker samlet på ett sted (med lenke til gravsøk hos ecclesia.no), hos Arkiv for døve og hørselshemmede.

Til slutt noen tips
Det er viktig å ikke gjøre søket for strengt/bruke for mye opplysninger om man søker i Digitalarkivet. Fødselsdato er sjelden oppgitt i eldre dødsfall, dette til og med i kirkebøkene med trykket skjema fra 1878 og fremover. Her er det ofte bare ført fødselsår, selvom kirkeboken har kolonner for fødselsdag/måned. Derfor altså, ikke for strengt søk. Legg heller på søkekriterier etter hvert for å snevre inn.

Dersom en person ble enke/enkemann, og ikke hadde noen til å ta vare på seg etter at ektefellen døde, kan det være at de flyttet til et av barna og bodde der sine siste år. Kanskje til en annen kommune, til og med et annet fylke. Det er derfor viktig å finne alle barna til et par, og hvor disse bodde.

Husk at en del personer var utmeldt av statskirken, og ble begravet som dissentere. Sjekk kirkeboken du mener personen burde vært ført i, om det ført døde dissentere i egen liste. De kunne være ført som dissentere selvom de ikke var innmeldt i noe annet kirkesamfunn. Dette kom litt an på presten. Jeg har funnet begge deler.

De eldste kirkebøkene er gjerne ført kronologis. Her finner man opplysninger om fødte, konfirmerte, trolovede, viede og begravde. Dato for begravelse eller jordpåkastelse er ført, men sjelden dato for selve dødsfallet. Eksempel på en kronologisk ført kirkebok fra Ullensaker fra 1690-1701 – mange av disse kronologisk førte bøkene er indeksert/transkribert, men langt fra alle. Det kan derfor lønne seg å sjekke om det er kronologiske lister ført for det tidsrommet man forventer å finne et dødsfall, men kanskje ikke finner noe.

Husk at navn kunne skrives på de utroligste måter før 1923, (og også etterpå, men da var det i hvertfall en navnelov som skulle regulere noe av galskapen).

Om du bruker “Detaljert personsøk” – husk å legge inn “rolle” – velg avdød i nedtrekksmenyen. Her kan du lese mer om hvordan bruke Detaljert personsøk. Husk også å ikke legge inn fødselsdato, men fødselsår fra/til med noen år å gå på i første søk.

Sjekk alltid både Ministerialboken og Klokkerboken om den siste finnes. Ofte kunne klokkeren mer om bygdefolket enn presten. Dette særlig om du synes skriften til presten er grisete, klokkeren skrev faktisk ofte mye penere/enklere.

Første innføring nedenfor fra MINIsterialboken og den nedenfor fra KLOKkerboken.

Dette innlegget vil bli oppdatert.
13.11.2023 Første oppdatering gjort, med korrigering av et par årstall (takk L. J. Ormestad)
15.11.2024 Oppdatert med lenker og grav.no
18.11.2024 Oppdatert med BillionGraves og korrigert noen skrivefeil/setningsfeil.

Noen engelske ord er lagt inn i teksten for at google translate skal greie å gjøre teksten forståelig på engelsk.

Kilder: Digitalarkivet, MyHeritage, Slekt og Data, og databaser det er henvist til over.