Slekt og Slikt – – HVA SKJER I MIN SLEKTSFORSKERVERDEN?

De er døde, men hvor og når?

12. november 2023 LailaNC Comments 0 Comment

For en uke siden var Alle helgens dag (SNL.no). Den søndagen veldig mange drar på kirkegården og tenner lys på gravene til sine kjære. Mange har ikke mulighet til å gjøre dette, da de bor for langt unna. Og mange vet ikke hvor sine er begravet. Det er mange grunner til hvorfor man gjør det man gjør. Dette innlegget er dog for de med dødsfall litt lenger tilbake i tid.

For slektsforskere er dødsfall og begravelser viktige opplysninger. Dette selv for litt mer perifer slekt, ikke bare de aller nærmeste. For slektsforskeren er det å få avslutningen av livet til en slektning man har fulgt fra fødsel via konfirmasjon, flyttinger, ekteskap, barnefødsler, kanskje eiendomskjøp og salg… og altså, dødsfall. Hele livsløpet fra vugge til grav.

De fleste som driver med denne litt sære aktiviteten, kommer stadig borti problematikken. Hvor og når døde en person? Hvordan kan vi finne dem om de ikke er innført i kirkebøker der de burde vært?

Etter at AMF-materialet (Ancestry/MyHeritage/FamilySearch) ble lagt på Digitalarkivet, er det litt enklere å finne dødsfall i det generelle materialet fra kirkebøkene. Men – som vi alle vet, indekseringen er noe utfordrende da den inneholder veldig mange tydefeil. Jeg skal ikke gå inn i denne problematikken her.

Vi har forskjellige tidsepoker for dødsfallene og hvor disse «enklest» er å finne (om den døde er der vedkommende burde være). Denne listen er på langt nær komplett, og omhandler kun kilder som er tilgjengelig på nett.

De tidlige dødsfall, kanskje før kirkebøkene, kan finnes i blant annet skifteprotokollene. Disse er ofte utilgjengelig for mange da skriften kan være en stor utfordring. Men, de fleste statsarkivene har laget uttrekk av de eldste protokollene hvor avdøde og arvinger er listet. Disse blir kalt Skiftekort og kan finnes på denne måten. Kortene er sortert på litt forskjellige måter, men innen de forskjellige geografiske/juridiske områdene, er kortene sortert alfabetisk på gårdsnavn innen hver kommune. Dødsdato er ofte ikke listet, men skifteår/dato kan indikere i hvertfall dødsår. Og, dette kan indikere når vedkommende kanskje finnes i kirkeboken (om denne da finnes). Dette er også en god kilde dersom kirkebøkene har gått tapt, for eksempel ved brann.

*Men, de fleste statsarkivene har laget uttrekk av de eldste protokollene hvor avdøde og arvinger er listet.*
Akershus, Hedmark fylke, Øvre Romerike, Skiftekort (1683-1865), Skifteprotokollside, Side 14433
Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/sk11216061414433

frem til 1943 (80 års sperre) – Om kirkebøkene er tilgjengelig, og disse ligger på Digitalarkivet, har de 80 års klausul. Så altså i skrivende stund vil de være tilgjengelig, frem til og med 1942. Veldig mye av de litt tidligere kirkebøkene for dødsfall og begravelser ligger indeksert/transkribert på Digitalarkivet.

Dødsfallsprotokollene finner vi i arkivene etter sorenskriver og byfogd. Dødsfallsmeldinger med avdødes navn, dødsdato og arvinger, men ikke alltid navngitt. Veldig mye av materialet er skannet og tilgjengelig på Digitalarkivet frem til 1934. Om man ønsker innsyn i nyere materiale, må man henvende seg til Arkivverket. Hvilket sorenskriveri tilhørte kommunen?

*Dødsfallsprotokollen kan gi informasjon om etterlatte/arvinger, og om det var noe til skifte*
Akershus fylke, Dødsfallsprotokoll nr. 3 (1914-1930), Dødsfallsprotokollside
Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/sk20090529310102

registrert og søkbar 1927 t.o.m. 1945 – Folkemengdens bevegelse (lenke til det som er søkbart) er indeksert og ligger søkbart men ikke skannet på Digitalarkivet. Det skannede materialet ligger tilgjengelig på Ancestry.com og MyHeritage.com med sladdet dødsårsak og religionstilhørighet. (kilden er indeksert av AMF). Alt skannet/søkbart materiale av Folkemengdens bevegelse

*Folkemengdens bevegelse – Gjerdrum Herred, dødsregistre (fra MyHeritage.com) – her ser vi at dødsårsak er sladdet.*

1951-2014 – Statens Folkehelseinstitutt s database er en nær komplett liste over døde nordmenn i perioden. Uttrekket har Folkehelseinstituttet (FHI) gjort på bestilling fra prosjektet Historisk befolkningsregister (HBR). Her kan ofte dødssted være noe helt annet enn det man tror, eller det er kun fylt inn postnummer, slik at man ikke gjør for strenge søk.

1995-2001 – Dødsfall i Norge meldt 1995-2001 til de forskjellige sorenskriverembetene. Disse startet med elektronisk registrering av meldingene på ulike tidspunkt, men fra 1992/1993 ble meldingene registrert på data hos alle, og fra 1995 skal registeret være komplett. Årene forut for dette, har derfor kun enkeltoppføringer. (kilde: Digitalarkivet)

Frem til nåtid: aviser søkbare på nb.no – dødsannonser og anmeldte dødsfall, nekrologer og minneord
Frem til nåtid: ecclesia.no (kirkenes databaser, veldig mange av disse ligger åpne for søk) (søk ustabilt pr. dags dato)
Frem til nåtid: Slekt og Datas gravminnebase (er du ikke medlem, må du fylle inn fylke og kommune, men du trenger ikke å fylle inn kirkegård/gravplass)
Find-A-Grave (med Norway som søkekriterium) – de fleste tror denne nettsiden er for kun amerikanske gravsteder men det er faktisk veldig mange norske graver her.
Mange med slekt fra Oslo – Gravferdsetatens egen database –

Til slutt noen tips
Det er viktig å ikke gjøre søket for strengt/bruke for mye opplysninger om man søker i Digitalarkivet. Fødselsdato er sjelden oppgitt i eldre dødsfall, dette til og med i kirkebøkene med trykket skjema fra 1878 og fremover. Her er det ofte bare ført fødselsår, selvom kirkeboken har kolonner for fødselsdag/måned. Derfor altså, ikke for strengt søk. Legg heller på søkekriterier etter hvert for å snevre inn.

Dersom en person ble enke/enkemann, og ikke hadde noen til å ta vare på seg etter at ektefellen døde, kan det være at de flyttet til et av barna og bodde der sine siste år. Kanskje til en annen kommune, til og med et annet fylke. Det er derfor viktig å finne alle barna til et par, og hvor disse bodde.

Husk at en del personer var utmeldt av statskirken, og ble begravet som dissentere. Sjekk kirkeboken du mener personen burde vært ført i, om det ført døde dissentere i egen liste. De kunne være ført som dissentere selvom de ikke var innmeldt i noe annet kirkesamfunn. Dette kom litt an på presten. Jeg har funnet begge deler.

De eldste kirkebøkene er gjerne ført kronologisk, og presten skrev ofte på latin. Her finner man opplysninger om fødte, konfirmerte, trolovede, viede og begravde. Dato for begravelse eller jordpåkastelse er ført, men sjelden dato for dødsfall. Eksempel på en kronologisk ført kirkebok fra Ullensaker fra 1690-1701 – mange av disse kronologisk førte bøkene er indeksert/transkribert, men langt fra alle. Det kan derfor lønne seg å sjekke om det er kronologiske lister ført for det tidsrommet man forventer å finne et dødsfall, men kanskje ikke finner noe.

Husk at navn kunne skrives på de utroligste måter før 1923, (og også etterpå, men da var det i hvertfall en navnelov som skulle regulere noe av galskapen).

Om du bruker «Detaljert personsøk» – husk å legge inn «rolle» – velg avdød i nedtrekksmenyen. Her kan du lese mer om hvordan bruke Detaljert personsøk. Husk også å ikke legge inn fødselsdato, men fødselsår fra/til med noen år å gå på i første søk.

Sjekk alltid både Ministerialboken og Klokkerboken om den siste finnes. Ofte kunne klokkeren mer om bygdefolket enn presten. Dette særlig om du synes skriften til presten er grisete, klokkeren skrev faktisk ofte mye penere/enklere.

Første innføring nedenfor fra MINIsterialboken og den nedenfor fra KLOKkerboken.

Akershus fylke, Gjerdrum, Heni i Gjerdrum, Ministerialbok nr. I 4 (1816-1836), Døde og begravede 1834, Side 264-265 nr. 13 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20061102030196

Akershus fylke, Gjerdrum, Heni i Gjerdrum, Klokkerbok nr. I 1 (1816-1837), Døde og begravede 1833, Side 272-273 nr. 13 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20061102030503

Dette innlegget vil bli oppdatert.
13.11.2023 Første oppdatering gjort, med korrigering av et par årstall (takk L. J. Ormestad)

Kilder: Digitalarkivet, MyHeritage, Slekt og Data, og databaser det er henvist til over.

Slektsforskerdagen 2023

30. oktober 2023 LailaNC Comments 0 Comment

Hvert år siden begynnelsen av 2000-tallet har Slekt og Data sine fylkes/distrikts/lokallag arrangert Slektsforskerdagen rundt omkring i vårt lange land. De aller fleste på den siste lørdagen i oktober. Hvert år. Til og med under pandemien greide Slekt og Data Oslo/Akershus i samarbeid med Riksarkivet/Byarkivet å arrangere en digital Slektsforskerdag, hvor de strømmet foredrag. Kjempebra!
I 2023 talte jeg minst 20 forskjellige lokale arrangementer! Nedenfor noen (mange) tanker og stemningsbilder fra dagen i Riksarkivbygningen i Oslo:

Sissel Marit ønsket alle velkommen inn i varmen,
og delte ut billetter til Mini-kurs

En liten stemningsrapport rett etter at de åpnet døren

Sigbjørn Elvebakken ønsket alle velkommen – han har vært leder i Slekt og Data Oslo/Akershus i flere perioder, så dette har han gjort før!

Hilsen fra god samarbeidspartner – Oslo Byarkiv – byarkivar Ranveig Låg Gausdal

Foredragene
Jeg bestemte meg tidlig for å dra opp til Riksarkivbygningen i år, gledet meg særlig da jeg så listen over foredragsholderne. Alle tre med interessante temaer.

Første foredragsholder var Janne Wilberg – «friantikvaren» som kan snakke om byen vår med innlevelse, kunnskap og humør i timesvis uten pause. Denne gangen skulle hun fortelle om sin mors dagbok fra krigsårene. «Krig og Hverdagsliv». Hun har stor kunnskap om krigshistorien og som vi alle vet, om byen vår. Hun viste bilder fra boken, hvor man kunne ane en helt typisk ungpike, hennes drømmer, og hvordan krigen påvirket livet på godt og vondt. Det handlet mye om mat!

Den neste som skulle i ilden, Chris Nyborg, er en av de gode og utrolig kunnskapsrike formidlerne fra Lokalhistorisk Institutt. Lokalhistoriker Chris Nyborg skulle fortelle om «Avisene som kilde til det levde livet» – Nasjonalbibliotekets digitale avis-samling på nb.no. Er det noen som kan nb.no er det Chris. Programmet var tett, og jeg var der for å møte gamle venner og kjente, så jeg måtte velge å ta Chris på pc hjemme etter arrangementet..

Litt sosialt –
møter med venner og dem man kjenner etter et langt liv i Slekt og Data: (alle bilder untatt selfies og rådyr, er tatt av Dag Anders Kjærnes med min telefon):

Øverst fra venstre: Rånny Rådyr, Sigbjørn Elvebakken og Else Granum
Nederst fra venstre: Ivar Leveraas, Sissel Marit Bue og Karin Arnesen. Og meg.

*Det er viktig å ta seg tid til å være sosial! Liv Birgit og Kai Samuel – foto: Meg*

Mer foredrag:
Min gode venn og kollega, Kai-Samuel Vigardt skulle dele av sin kunnskap om hvordan forholde seg til litt mer sensitivt materiale og Arkivverket. Dette er noe Kai-Samuel jobber med hver dag i sin egen slektsforskning, og i sitt arbeide med å hjelpe andre med rettigheter og velferds-problematikk. Jeg fant ingen presentasjons-side for Kai-Samuel, men denne artikkelen fra NRK.no er nok ganske riktig og relevant for hans travle hverdag.

*Kai-Samuel Vigardt (t.v.) og Sigbjørn Elvebakken (t.h.)*

Direkte strømming eller ikke…
Jeg er egentlig ikke så stor tilhenger av direkte strømming av foredrag, da det gjør at en del tenker at de ikke trenger å møte opp. Dette er veldig synd, da vi jo allerede sitter veldig mye foran pc’n alene i vår hobby. Men – å kunne se opptak senere synes jeg er bra. Dette benytter jeg meg ofte av. Da kan man både være der, være sosial, møte utstillere og ta det med ro, og eventuelt se ett foredrag man gikk glipp av når man kommer hjem. Ofte registrerer jeg meg som digital deltaker til konferanser og møter i USA hos slektsforskerorganisasjoner og foreninger. Disse koster, men jeg betaler gjerne for tilgang og kan se foredrag og webinarer når det passer meg. Så jeg må jo også si at jeg er tilhenger av at det blir filmet og senere delt i opptak.

*Et stemningsbilde ved standen til FamilySearch – der var det alltid mye folk.*

Utstillingen
Jeg synes det var litt liten «utstilling» i år. Men det kan være fordi jeg sammenligner med de større arrangementene jeg har vært på i det siste – som Svenske Slektsforskerdager – som jo er en stor nasjonal begivenhet, og andre store internasjonale konferanser. I tillegg har det vært en pandemi som har endret hvordan verden oppfører seg. Jeg savnet både Ancestry.se og MyHeritage, men det er sikkert en grunn til at de ikke var med. Utstillingen var allikevel variert, og de fleste var satt opp nede i foajeen. Selvom dette kanskje er mest praktisk, er det veldig kaldt på grunn av inngangsdøren som går opp og igjen automatisk hele tiden. Dette gjorde samtalen ofte kort, og fokusert på at det var kaldt. Dette bør kanskje tas med i evalueringen.

Noen av utstillerne
FamilySearch hadde egen stand med folk fra den norske LDS-kirken, Oslo Byarkiv med sine flinke blide folk. Norsk Slektshistorisk Forening (NSF) hadde sin stand hvor de fortalte om sin forening. Vi møtte Vidar Øverlie med sine yndlingstemaer, New Zealand og DNA! (vi glemte å ta bilde, Vidar). En annen aktør jeg ikke hadde hilst på tidligere på Slektsforskerdagen, var ArbArk – Arbeiderbevegelsens arkiv, de deltok også i utstillingen. I tillegg hadde DIS-Väst, søsterforeningen fra Sverige tatt turen. Det var sikkert også noen der jeg har glemt!
Brukergruppene for slektsprogrammer, Nasjonalbiblioteket og Lokalhistorisk Institutt Historisk Befolkningsregister var plassert oppe i kurs/møterommene i 2. etasje, og det var mini-kurs for nybegynnere i et møterom. Dette var veldig populært, 2 fullsatte kurs. De hadde også søkehjelp på Lesesalen, noe som alltid er veldig positivt og populært. Det skjedde noe hele tiden. Veldig gøy, og masse kjente. Det eneste historielaget jeg så i utstillingen i år var Enerhaugen, Grønland og Tøyen Historielag, et av de nye historielagene i Oslo. Det var kjempehyggelig å møte fantastisk positive og flinke Karin, en av ildsjelene der (og mangeårig medlem i Slekt og Data Oslo/Akershus).

*Laila (t.v.) og Karin Arnesen – herlig og positiv som alltid!*

Alt i alt ble dette en fantastisk vellykket dag. Så trivelig, blide folk, arrangørene hadde gjort en flott jobb, og det var fint å gå rundt og se gamle venner og kjente igjen i dette hyggelige slektsforskermiljøet vi har i Oslo og Akershus! Jeg gleder meg allerede til neste år.

Avslutter med en liten en-hornet kar som vandret ute i skogen, rett utenfor vinduet til kantinen, og ante fred og ingen fare, slektsforskere er tross alt og stort sett, en fredelig flokk!

Den store barnedåpen i 1907 (og litt om barndomsminner!)

27. oktober 2023 LailaNC Comments 0 Comment

Bestefar kjøpte Elverhøi i 1936. Mamma (1938-2023) sitter på trappa

Det var stas å være hos mormor. Særlig fordi hun alltid hadde noe godt på lur. Hun var fantastisk på kjøkkenet. Før hun ble gift med min bestefar hadde hun vært barnepike og kokke. Hjemmebakte kaker og brød. Deilig hjemmelaget mat. Hagen bugnet av bær og frukt. Hun syltet og saftet. Rabarbra med sukker i matpapirstrut. Og et spennende uthus hvor det var både eget rom med honningslynge (bestefar var birøkter med mange bikuber), grisehus (uten griser da vi vokste opp) utedo (som vi brukte da vi vokste opp) og 2-etasjes vedbinge med tønneheis som bestefar hadde laget for å heise veden opp og slippe ned i vebingen. Alt dette var spennende for småtasser som oss. Men det var egentlig ikke barndomsminnene dette skulle handle om. Det skulle handle om bilder. Og kirkebøker. Og barnedåper.

Bildet av Karlsen-barna som hang på veggen hos mormor

På veggen hos mormor hang det i alle år 2 bilder av 2 barneflokker. Det ene bildet hadde både navn og årstall, og vi kjente igjen barnebildet av min morfar Reidar født i 1898. Bildet var tatt i juli 1907. Det bildet skal jeg skrive om i et senere innlegg. Det andre bildet viser en barneflokk med en liten baby i midten, 3 polkadot-kledte småjenter og 2 alvorlige gutter bak, og altså, en baby i midten. Den eldste gutten 3-4 år eldre enn den neste i flokken. Mamma visste hvem som var på bildet, men ikke i hvilken anledning det var tatt. Men – så fant vi «Den store Barnedåpen»!

Vi visste at mormor var født 11. desember 1904. I noen kilder står det at hun var født i Halden. Andre at hun var født i Kristiania. Det med «Kristiania» hadde mamma aldri hørt om, så det tok vi med en klype salt. Men – familien bodde jo på Hvaler!

Da mormor og bestefar gifter seg, står det at mormor, Sigrid Gerda Therese Karlsen er født 11 desember 1904 på Hvaler og konfirmert i Hvaler kirke 28 september 1919. Hun jobbet før hun giftet seg som hushjelp i Vestre Aker (Oslo), men hun bodde hele oppveksten i Pulservika på Hvaler.

Akershus fylke, Ullensaker i Ullensaker, Klokkerbok nr. I 4 (1930-1942), Viede 1938, Side 163
Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20050315010766

Og, det stemmer at hun ble konfirmert i Hvaler kirke. Hun er registrert i kirkeboka (klokkerboka, ministerialboken er ikke tilgjengelig ennå), men der står det at hun er født i Kristiania og bosatt i Pulservika…. mamma hadde aldri hørt at mormor skulle være født i Kristiania. Men at de bodde i Pulservika, det visste mamma, der hadde hun mang en sommer hos sine besteforeldre.

Østfold fylke, Hvaler i Hvaler, Klokkerbok nr. I 1 (1901-1930), Konfirmerte 1919, Side 172
Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20060511040367

Vi lette og lette etter dåpen til mormor. Vi fant ikke at hun var født i Kristiania. Jeg var på Oslo Byarkiv og lette i fødselsmeldingene til Oslo Helseråd, men her var det ingen pikelill født til foreldre Anders Karlsen og Gerda Therese født Olsen. Men vi fant heller ikke de andre søsknene til mormor døpt i kirken på Hvaler. Ved konfirmasjonen står det at de også er født i Kristiania. Mamma var sikker på at dette ikke stemte. At familien hadde bodd flere år i Kristiania/Oslo, det ville mamma ha visst!

Da kirkebøkene etter hvert ble skannet og lagt på Digitalarkivet, satte mamma igang. Hun leste kirkebøker som andre leser spennende romaner. En dag ringte hun meg, og ba meg om å gå på side 54 i Sagene MINI nr 7 (1905-1915). Og som den veloppdragne datteren jeg er gjorde jeg selvsagt som hun sa. Og der fant vi Den Store Barnedåpen:

Oslo fylke, Sagene i Oslo, Ministerialbok nr. 7 (1905-1915), Fødte og døpte 1907, Side 54
Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20060213071064

Da fant vi ut hvorfor de hadde tatt bildet av ungeflokken i polkadot-finstas! Det ble nok tatt den dagen de tre jentene fikk dåpene sine bekreftet i kirken. Familien bodde et øyeblikk i Østgaardsgate 7 på Sagene i Oslo. Legg merke til de fantastiske navnene:
Babyen i midten var Ellen Mathilde Charlotta født 22. juli 1906 (hvor vet vi igrunnen ikke ennå, men kanskje hun faktisk ble født i Kristiania. Jeg må på Byarkivet og sjekke fødselsmeldinger) hjemmedåp bekreftet i Sagene kirke 28 april 1907.
Den lille søte litt lurende jenta til høyre for Ellen Mathilde Charlotta er mormor, Sigrid Gerda Therese, født 11 desember 1904 (hun skal ha vært født i Halden), bekreftet hjemmedåp 28 april 1907
Den nydelige lille jenta sittende foran babyen er Lilly Dagny Linnea født 6. april 1903 (sannsynligvis også i Halden), bekreftet hjemmedåp 28 april 1907 i Sagene kirke.
Den alvorlige nydelige jenta til venstre er Alda Viola Marie, født 29 desember i Idd i Østfold, døpt i Idd kirke 22 juni 1902.
Den eldste gutten, bak til venstre, er mormors halvbror, Karl Georg Karlsson, født 18 januar 1897 i Skee, Sverige.
Den yngste gutten er mormors eldste helbror, Henning Allan Gerhardt født 2 noveber 1900 i Idd, han ble døpt i Skee, Sverige 27 mai 1901.

I tillegg til ungene over kom det 6 barn til – fra 1907 til 1921. Alle barna hadde 3 navn! For en fantasi foreldrene må ha hatt.

Sagene kirke fra digitaltmuseum.no **LISENS** CC CC0 1.0

Kilder: egen kunnskap, www.digitalarkivet.no

Donna’s grandfather Gustav Gunderson – Gunder Gundersen from Finnås in Hordaland, Norway!

25. oktober 2023 LailaNC Comments 2 comments

First published 20 July 2015, republished today 25 October 2023

Reposted as I have had several questions from family in the US about the article after I unpublished it a couple of years ago.

A couple of days ago, I received an e-mail from Donna R in Saskatchewan, Canada. Donna has been looking for her grandfathers norwegian roots for years with no luck. She had never had the opportunity to reach out to genealogists in Norway before, but at last she did, and she found me! Since the research was done in English, I will do this blogpost also in English (forgive spelling and grammar errors). Donna gave me her permission to blog about the research on her family and use of her pictures. Thank you, Donna!

I got a greeting from Donna today, thank you again Donna!
«I am Donna Rudy Saskatchewan Canada, the only grandchild of Gunder- Gustave ( Gus ) Gunderson. I had very little information on him. Laila Christiansen was recommended to me. She started working immediately, I am so impressed with her success, and would recommend her highly to anyone searching family history. She is amazing»

gustav gundersen — Gustav Gundersen, born in Norway

Donna had very limited information on her Grandfather.

This was what she knew before she picked her cousins brain:

Gustave Gunderson was born in Norway in 1865
Unknown parents
His father might have fought in the Civil War.
Gustave Gunderson was a sailor, both in Norway and in USA (worked as a pilot on the Great lakes)
Unknown immigration ship, immigration in the 1880s.
Gustav married Caroline Elisabeth Lillebo in Pope County in 1903. She was also born in Norway (Stord), they met in USA. They lived in Wendell, Grant County, Minnesota before immigrating to Canada in 1912.

Gundersen_Gus_and_Lillebo_CarolineE_marriage Minnesota-Starbuck-Fron ELCA - Ancestry — Gundersen_Gus_and_Lillebo_CarolineE_marriage Minnesota-Starbuck-Fron ELCA – Ancestry

I started the research with the information above, and I found the marriage record from Starbuck, Pope, MN. In the marriage record, it stated that Gus Gunderson (Indexed as Gero Gunderson) was born in Norway 12. May 1864 to Gunder and Elisabeth Hansen. I also found the family in the 1910-census that stated that Gustave immigrated in 1889. I did not find Gustav Gundersen, in the Norwegian 1865 census or in the emigrant lists from Norway. Nor did I find his father Gunder Hansen in the 1865 census in Norway after using a couple of hours, I almost gave up.

I gave Donna some scenarios:

He (Gustav) was born out of wedlock, his mother did not live with his father, and we don’t know his mothers maiden name at this time.
He Americanized his name to Gustav from something, or he had more than one given name, and is not listed with Gustav at all in the census.
The father Gunder Hansen is not his real father, might be that his mother married him later, (either as a widow, or after what I mentioned here in scenario no. 1), and Gustav took his name Gundersen (this happened a lot), and also gives Gunder Hansen as his father when he married in the US.

Donna put on her «Thinking Cap», and then she came up with two farm-names she had heard in connection with her family: Teigland and Hauvig

With this extra information I actually solved this mystery.

In the Census of 1865 for Finnås, Moster, Hordaland, I found a little boy, Gunder Gundersen (from now on I call him only Gustav or Gus to avoid confusion), living as a foster son on Teigland farm. He is in the same household in 1875, but at that time he is listed as a servantboy. I have not found any connection between the foster parents and Gunder (Gustav) Gundersens biological parents at this time.

In the church record in Moster churchbook, I found the baptism record for the little boy. He was born May 12th, 1859 to a unmarried couple, Gunder Hansen Idlestigen and Lisbeth Johnsdatter Sandveien. Idlestigen is a sub-farm to Haavig farm, Sandveien is a subfarm to Sætre farm. Anna Lisabeth Johnsdatter died in 1862, place of death was Haavig farm.

2015-07-19_15-39-48 — From Digitalarkivet: Gunder (Gustav) Gundersen birth record. Witnesses to his baptism were 1. Ole Jacobsen Haavig 2. Ole Thorbjørnsen Steensland 3. Endre E. Steensland d.y. (the younger) 4. Siri Larsdatter Haavig 5. Sørine Olsdatter Haavig

After Gustav’s birth, Gunder Hansen Haavig left home and went to Hetland in Rogaland. (Listed in the chuchrecords migration lists) From there he must have worked himself across the Atlantic on a ship (he is not mentioned in any emigrant records) – but he is listed in a book as a soldier in the Civil War, and that he was from Finnås.

HAAVIG, Gunder H. Residence: Aastad, Minnesota. From Finnaas, Norway. Civil War: Private. Wounded and died in Memphis, Tennessee, during the war. Sources: (Ulvestad p285)Aastad låg i Otertail County MN.

We did not find Gustav emigrating either, but since he worked as a pilot/seaman in the US, he probably have found work on a ship, and worked himself across to family members in USA. He had relatives on both his mother and fathers sides in USA.

Gunder Hansen Haavig had several brothers in the US, one was Hans Hansen Haavig, he also lived in Grant County, where Gustav lived with his family in the 1905 census.

What we found that makes me sure:

1. «Gus» Gunderson was born May 12th «1864» in Norway (he cut 5 years of his age when he came to the US, but he kept his birth-date. This is rather common. Gunder Gundersen was born May 12th 1859 in Moster, Finnås, Hordaland. Gunder Gundersen americanized his name to Gustav after immigrating to the US. The birth record from May 12th 1859 gives his parents as Gunder Hansen Idlestigen and Lisbeth Johnsdatter Sandven (Sandven is a subfarm to Sætre).

«Gus» Gundersen (indexed as Gero Gunderson) married in Stabuck, Pope County 1903. His parents given in the marriage record were Gunder Hansen and Elisabeth. The family in the US/Canada remember farm names Haavig and Teigland, Gustav grew up as a foster child on Teigland His mother (Anna) Lisabeth died on Haavig, and his father Gunder Hansen was born on Idlestigen a subfarm under Haavig.
Neither Gustav nor Gunder are found in censuses in Norway after 1875. Gus was a servant boy on Teigland also in 1875,
Gustav’s father, Gunder Hansen Haavig left home in August 1859, and went to Hetland in Rogaland he is not mentioned in any other sources in Norway. Donna’s family has a picture of a person that was said to be Gus’ father, in a Civil War uniform.

Gunder H. Haavig – in his Civil War Uniform?

In the book «Norwegians in America, their History and Record (A translated version of the 1907 and 1913 Nordmændene i Amerika, deres Historie og Rekord), Volume 2, Written by Martin Ulvestad) – Translated into English by Odd-Steinar Dybvvad Raneng, Transcribed from Gothic script by Benjamin Keith Huntrods, Edited and indexed by Deb Nelson Gourley
Astri My Astri Publishing:

From page 5 is a list of Norwegianss in American wars.. On page 40 in this listing is:
Haavig, Gunder H. from Finnaas, CW, was wounded and died in Memphis, Tenn. during the war. Lived in Aastad, Minn. This fits with Gunder Hansen Haavig’s brother Hans Hansen Haavig, as he is said to be one of the first settlers in Aastad, Minnesota.

He (Gunder H. Haavig) is also listed in the database at vesterheim.org – this listing has the old original book mentioned above as a source:
https://collections.vesterheim.org/civil-war-database/?_sf_s=haavig

I don’t find Gunder in the database of people at National Park Service here:
http://www.nps.gov/civilwar/people.htm

After Donna got the report with all the information, she could also confirm that she had heard the farmname Steensland mentioned somewhere in her family. (from the witnesses to Gustav’s baptism). She has now also looked at some cousins’ Haavig-trees, (these people are actually her unknown cousins).

During my research for Gunder Gundersen born in 1859, I found that several people, both in Norway and in the US, have been looking for what happened to the little boy – born out of wedlock in 1859. He was in US and Canada all the time! The connections are for sure there, and I am 99,9999% sure we have found the right people! Only a DNA-test can prove it, and maybe Donna connects with a cousin on the Haavig line, to do a DNA-test? Would be interesting to see the result!

This is some of the research:

Hans Danielsen Vold.^1,2

Hans married Brynhild Knudsdatter^1,2 They had several children, but at least two boys: Hans and Gunder.

Hans Hansen Haavig² was born on 27 Sep 1836 in Haavig, Moster, Finnås, Hordaland, Norway² and was christened on 9 Oct 1836 in Moster church, Finnås, Hordaland.²Hans emigrated to America, and has many living relatives.

Gunder Hansen Haavig¹^,3,4 was born on 5 Jan 1840 in Haavig, Moster, Finnås, Hordaland, Norway,¹ was christened on 19 Jan 1840 in Moster, Finnås, Hordaland,¹ and died in 1861-1865 in Memphis, Tennessee at age 21. Gunder moved to Hetland, Rogaland in August 1859.⁵

Gunder had a relationship with Anna Lisbeth Johnsdatter,^3,6 daughter of John Askjeldsen⁶ and Anne Larsdatter,⁶ This couple did not marry. Anna was born on 14 Oct 1837 in Haavig, Moster, Finnås, Hordaland,⁶ was christened on 15 Oct 1837 in Moster church, Finnås, Hordaland,⁶ died on 21 Dec 1862 in Haavig, Moster, Finnås, Hordaland, Norway⁷ at age 25, and was buried on 19 Mar 1862 in Moster church, Finnås, Hordaland.⁷ They had one son: Gunder (Gustav)

Gunder Gundersen^4,⁸ was born on 12 May 1859 in Idlestigen Finnås, Moster, Hordaland⁸ and was christened on 20 May 1859 in Moster church, Finnås, Hordaland.⁸ Another name for Gunder was Gustav Gunderson.

He appeared on the census on 31 Dec 1865 in Teigland, Moster, Finnås, Hordaland, Norway.⁹
he appeared on the census on 31 Dec 1875 in Teigland, Moster, Finnås, Hordaland, Norway
http://rhd.uit.no/folketellinger/ftliste.aspx?ft=1875&knr=1218&kenr=001&bnr=0067&lnr=00
He was confirmed on 20 Sep 1874 in Moster, Finnås, Hordaland.⁴

Later research:

After I got a comment from David Pierce in June 2022, I took down this post, as he indicated that there could be an error. Since this was long time ago, I had to go through this again, to make sure I had it all correct. David pointed out this cross by Gus’ mother’s name in the church record for her baptism: – this usually indicates that the child died as an infant: (source for the image – see source citation no. 6)

John Askjeldsen and Anna Larsdatter had several children. One was Lisbeth, born 27 January 1827 on Sætreplass (Sandveien). She died 24 September 1836. Just 1 year before «our» Anna Lisbeth was born. (She is listed no. 16 here in the baptism record:
Hordaland county, Bømlo, Sveio, Bremnes, Moster in Finnås, Parish register (official) no. A 5 (1823-1835), Born and baptised 1827, Page 21 no. 16 Quick link: https://www.digitalarkivet.no/kb20070507620024
her death is listed here:
Hordaland fylke, Bømlo, Bremnes, Moster, Sveio i Finnås, Ministerialbok nr. A 6 (1836-1850), Døde og begravede 1836, Side 285 no. 84 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20070507620475

There is no Anna Lisbeth Johnsdatter – daughter to John Askjeldsen (any spellings) dead and buried in the parish until Anna Lisbeth Johnsdatter 23 years old died on Haavig, born on Sætreplass, died in 1862 buried from Moster church.
Hordaland county, Bømlo, Bremnes, Moster, Sveio in Finnås, Parish register (official) no. A 7 (1850-1862), Deceased and buried 1862, Page 307 no. 5 Quick link: https://www.digitalarkivet.no/kb20070221640292

In Bømlo Bygdebok vol IV I found this about the family – listing all the children:

Bømlo Bygdebok Bind IV, Gards- og Ættesoge for Moster sokn. Bokskrivar: Simon Steinsbø.

Source Citations

1 Finnås parish (Finnås, Hordaland county, Norway), Parish register (official) nr. A 6 (1836-1850), «Birth and baptism record 1840,» Gunder, page 32 no. 4; digital images, Arkivverket, Digitalarkivet(arkivverket.no/digitalarkivet : accessed 18 Jul 2015);
Permanent pagelink: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=8822&idx_id=8822&uid=ny&idx_side=-37

2 Finnås parish (Finnås, Hordaland county, Norway), Parish register (official) nr. A 6 (1836-1850), «Birth and baptism records 1836,» Hans, page 7 no. 119; digital images, Arkivverket, Digitalarkivet(arkivverket.no/digitalarkivet : accessed 17 Jul 2015); Permanent pagelink: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=8822&idx_id=8822&uid=ny&idx_side=-12

Moster church (Finnås parish, Hordaland county, Norway), Parish register copy nr. A 1 (1851-1873),, «Birth and baptism records 1859,» Gunder, page 31 no. 23; digital images, Arkivverket, Digitalarkivet(arkivverket.no/digitalarkivet : accessed 18 Jul 2015); Permanent pagelink: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=8824&idx_id=8824&uid=ny&idx_side=-34

Moster church (Finnås parish, Hordaland county, Norway), Parish register copy nr. A 2 (1873-1882),, «Confirmation records 1873,» Gunder Gundersen, page 94 no. 8 record; digital images, Arkivverket, Digitalarkivet(arkivverket.no/digitalarkivet : accessed 18 Jul 2015); Permanent pagelink: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=8824&idx_id=8824&uid=ny&idx_side=-42

Finnås parish (Finnås, Hordaland county, Norway), Parish register (official) nr. A 7 (1850-1862), «Migration records 1859,» Gunder Hansen Idlestien, page 349 record no 23; digital images, Arkivverket, Digitalarkivet(arkivverket.no/digitalarkivet : accessed 19 Jul 2015); Permanent pagelink: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=8271&idx_id=8271&uid=ny&idx_side=-327

Finnås parish (Finnås, Hordaland county, Norway), Parish register (official) nr. A 6 (1836-1850), «BIrth and baptism 1837,» Anna Lisbeth, page 13 no. 93; digital images, Arkivverket, Digitalarkivet(arkivverket.no/digitalarkivet : accessed 19 Jul 2015); Permanent pagelink: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=8822&idx_id=8822&uid=ny&idx_side=-18

Finnås parish (Finnås, Hordaland county, Norway), Parish register (official) nr. A 7 (1850-1862), «Death and burial record 1862,» Anna Lisabeth Johnsdatter, page 307 no. 5; digital images, Arkivverket, Digitalarkivet(arkivverket.no/digitalarkivet : accessed 19 Jul 2015); Permanent pagelink: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=8271&idx_id=8271&uid=ny&idx_side=-289

Finnås parish (Finnås, Hordaland county, Norway), Parish register (official) nr. A 7 (1850-1862), «Birth and baptism records 1859,» Gunder, page 87 no. 99; digital images, Arkivverket, Digitalarkivet(arkivverket.no/digitalarkivet : accessed 19 Jul 2015); Permanent pagelink: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=8271&idx_id=8271&uid=ny&idx_side=-92

Norway Statistics, «Census 1865 for 1218P Finnås parish,» database, Arkivverket, Digitalarkivet(http://www.arkivverket.no : accessed 18 Jul 2015), Gunder Gundersen in Lars Johannessens household; Mosterøen, Moster, Finnås – Teigland farm; http://digitalarkivet.arkivverket.no/en-gb/ft/person/pf01038227001172

Permanent bilde-ID, brukslenke for sidevisning, eller permanent bildelenke?

24. oktober 2023 LailaC Comments 0 Comment

Innlegg først lagt ut 20 september 2020, redigert 24 oktober 2023

«Har du en link til opplysningen dine» … «Kan du legge ut link til siden du vil ha tydet» … «du må bruke sidelenke, ikke bildelenke»… dette er spørsmål/innlegg som blir gjentatt til det kjedsommelige hver eneste dag, på de store etterlysningsgruppene og foraene for slektsforskerspørsmål. Dette innlegget tar for seg kun dette med linker til kirkebok og annet skannet materiale på Digitalarkivet.

Så hvordan gjør man dette da? Hvilke linker bruker man? Hva i all verden er 3) Permanent Bilde-ID? Og hva er forskjell på 4) Brukslenke for Sidevisning og 5) Permanent bildelenke. Og – er det disse lenkene som er best å bruke i etterlysningsgruppene? Kan man bruke «nettleser-linken»? (numrene henviser til numrene i skjermdumpene nedenfor).

Legg merke til at de forskjellige variantene finnes for både kirkebøker og skanna folketellinger, for skifter, fattigmanntall, fengselsprotokoller og alle andre skanna kilder på Digitalarkivet.

Figur 1 – De forskjellige elementene nevnt videre i artikkelen (klikk på bilde for større og tydeligere info)

Lenker og kildereferanse for etterlysningsfora
Den lenkefunksjonen som er enklest å bruke når du spør om hjelp på Slekt og Datas brukerforum, på Facebook-gruppene (uansett hvilken gruppe) og Digitalarkivets brukerforum, er den som er merket i figur 1 over med nr. 2 (Kopier kildeinformasjon til din utklippstavle). Med ett klikk får du med både kildereferanse og brukslenke for sidevisning. Slik vil da referansen til kirkeboksiden over se ut: (hos meg – fordi jeg er logget inn)

Oslo fylke, Vålerenga i Oslo, Ministerialbok nr. 3a (1900-1925), Konfirmerte 1900, Side 1
Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb10111305280006

Denne lager du ved å klikke på på knappen rødmerket over i figur 2, (Kopier kildeinformasjon til din utklippstavle). Da legger informasjonen seg i «utklippstavlen» på datamaskinen/enheten din. Gå over i det forumet du vil bruke den, klikk i feltet du skal skrive informasjonen, og velg «lim inn» – (ctrl-V på PC – evt. slik det skal gjøres på din enhet) og du limer inn informasjonen der du har markøren/cursor.

Dette vil da for eksempel se sånn ut i Facebook:

Her kan man se at ved å kopiere inn lenke og kildeinfo fra utklippstavlen i Digitalarkivet blir en veldig brukervennlig henvisning med lenke for bruker i Facebook

I tillegg kan denne varianten være fin å bruke om du skriver i et dokument, og du ønsker å ha med kildeinformasjon med link. (jeg skal ikke diskutere riktig formaterte kildehenvisninger her).

Permanent Bilde-ID (merket rødt nr. 3 i figur 1) er den informasjonen som Arkivverket lover at skal forbli permanent. Om man ikke ønsker å ta vare på lenker i slektsprogrammets kildehenvisning, kan denne referansen være vel så nyttig. Dette om man vet å gjøre seg bruk av den.

Legg merke til hvordan de forskjellige ser ut

Ren bilde/lenke henvisning (digitalarkivet.no)

Brukslenke for sidevisning:
Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb10111305280006

Permanent bildelenke:
https://urn.digitalarkivet.no/URN:NBN:no-a1450-kb10111305280005.jpg

Permanent Bilde-ID:
kb10111305280006

Både brukslenke for sidevisning og den permanente bilde-lenken inneholder altså den permanente Bilde-ID.

Så hva kan man gjøre med denne Permanente Bilde-ID? Dersom man mottar denne bildeID fra en annen slektsforsker, eller tar den fra linke-listen på Digitalarkivet, kan man f.eks. bruke den slik:
klikk på «kopier»-knappen til høyre for bilde-ID og ta denne med over til
media.digitalarkivet.no – denne siden ser slik ut:

Legg inn den Permanente Bilde-ID i feltet markert med rødt i Figur 5 over, og du kommer rett inn til siden i protokollen. Da kan du fortsette å bla. (eller se hvilken protokoll ID tilhører). Dette kan være nyttig om du har mottatt en Permanent BildeID og du ikke er komfortabel med å endre lenker i nettleseren.

Permanent BildeID kan også brukes direkte i nettleser slik:
www.digitalarkivet.no – sett inn xx123456790 (hele permanent BildeIDnr med de to Bokstavene foran)
www.digitalarkivet.no/kb10111305280005
eller
media.digitalarkivet.no/kb10111305280005

Begge disse linkene vil føre deg inn i den siden som har permanent bildeID kb10111305280005

Ren brukslenke for sidevisning
Dersom du ønsker å bare hente linken til siden du jobber med, altså at referansen til kilden ikke er nødvendig, kan denne varianten være nyttig. Jeg bruker denne når jeg legger inn kilde til en opplysning i slektsprogrammet mitt. Selve kilden har jeg registrert fra tidligere i databasen min, (for eksempel kirkebokens kildeinformasjon og arkivreferanse etc), og så legger jeg Brukslenke for sidevisning som en kommentar til resten av detaljinformasjon i henvisningen.

a) Stå i skjermbilde som i figur 1 ovenfor, på den siden du ønsker å linke til.

b) Velg «lenkeknappen» – og du får opp de forskjellige og som vist i figur 1,
nr. 3 – Permanent Bilde-ID, nr 4 Brukslenke for sidevisning og nr. 5. Permanent Bildelenke.

Denne lenken ser slik ut:

https://www.digitalarkivet.no/kb10111305280006 den inneholder også det nr. man kan bruke i figur 5 over, men husk! denne linken er ikke lovet å være Permanent! Kun Permanent Bilde-ID nr. kb10111305280006 er lovet å være permanent.

Til slutt (med beskjed fra Arkivverkets personale), husk også å gå inn på info-siden til kirkeboken. (i) info-ikonet finner du ved siden av lenke-ikonet markert i Figur 6. Her henter du ut Arkivreferansen, som til denne kirkeboken fra Vålerenga har SAO/A-10878. Denne referansen legger jeg inn i Hovedkildereferansen i slektsprogrammet mitt, og kan bruke den ved henvendelse til feks. Arkivet om jeg har behov for videre oppfølging av en sak.

Arkivreferanse
Til slutt (med beskjed fra Arkivverkets personale), husk også å gå inn på info-siden til kirkeboken og finn kildens originale Arkivreferanse. Denne finner du under (i) info-ikonet. Her henter du ut Arkivreferansen, som til denne kirkeboken fra Vålerenga har SAO/A-10878. Denne referansen legger jeg inn i Hovedkildereferansen i slektsprogrammet mitt, og kan bruke den ved henvendelse til Arkivet om jeg har behov for videre oppfølging av en sak. Denne informasjonen er ikke nødvendig for å få hjelp på Facebook/Slektsforum/Digitalarkivets brukarforum.

Kilder: www.digitalarkivet.no (alle bilder er skjermdump fra Digitalarkivet)

Kirke, lokalhistorie og slektshistorie….

22. oktober 2023 LailaNC Comments 0 Comment

Forrige helg var jeg i kirke. Ikke fordi jeg er noen stor kjerkegjenger, men Vålerenga kirke er noe helt spesielt for nærmiljøet. Med tidligere og nåværende prester og andre ansatte som sørger for at kirken har en enorm takhøyde, det er plass til alle, kirkebygget skal brukes og blir brukt. Alt fra babysang til kor og korpskonserter, fra julekonserter, teater i og utenfor kirkeveggene til Vålerenga Historielags fotoutstilling i den store fine menighetssalen innerst i kirken.

Julestemning utenfor Vålerenga kirke desember 2022 – Foto: L. Christiansen

Fotoutstillinga har blitt arrangert siden laget var helt ferskt. Nesten hvert år kommer de med en ny bok eller noe annet som man bare må få med seg hjem. I år var det ikke noe helt ferskt, men jeg tok med meg en bok som ble gitt ut i 2021. Nemlig denne:

*Knivstikkergata av Bjørn Aril Gjerdalen og Reinert Schaufler*

Det at man kan gi ut en bok på 200 sider om Totengata – en gatestump med gatenummer opp til 15 (det vil si ca 8 bygninger på hver side av gata) sier noe om historien til de som bodde der. Gatestumpen ble kalt for «Knivstikkergata». Forordet i boka forteller om et voldsomt slagsmål mellom tre omstreifere i 1903. De brukte kniv. Seinere, nyttårsaften i 1931, var det også en knivstikking i Totengata. I 1934 skjedde et drap i Totengata 10, denne fikk mye omtale i datidens presse. Ryktene svirret nok om disse gamle nedslitte trehusene.

Forfatterne har jobbet med kildene, snakket med folk i nærmilijøet, funnet bilder og historier. Dette har de greid å sette sammen til en bok som har blitt en skikkelig historiebok om Totengata og de som bodde der.

Kjente navn gjennom hele innholdsfortegnelsen borger for interessant innhold!

Aftenposten 2. januar 1931 – Knivstikking i Totengata 31

Når vi ser innholdsfortegnelsen i boka, så er det ikke tvil om at boka er full av både byhistorie, sosial-historie og ikke minst slektshistorie. Til og med barne-tv historie er med i boka, da den 12. episode av Kanutten og Romeo Clive ble spilt inn i Totengata i 1962, og det er flere bilder fra episoden i boka! Nå var ikke jeg født da denne ble spilt inn, men jeg har sett den siden. Og man kan se den her!

Skjermdump fra NRK Tv – – Lenke til Serien:

Men – det er altså person- og familiehistoriene i boken jeg har hengt meg opp i. Noen eksempler på hva man kan finne i en slik bok – når de som gir den ut er genuint interessert i bydel og gater:

Vålerengens barnekrybbe i Totengata 13

Vålerengen menighet besluttet i 1900 å opprette en barnekrybbe. Denne ble opprettet i Danmarksgate 38 den 3. desember 1900. Senere, ved nyttårstider i 1910 flyttet barnekrybben til en leilighet i Totengata 13. Barnekrybbe var datidens barnehage for småtassene under 3 år. Leiligheten hadde plass til 14 barn, og det var alltid fullt. Mange er nok de som har en slektning som var her i barndommen. Pauline Christiane Othilie Martinsen, født i Sarpsborg i 1860 var den første bestyrerinne i Totengata 13s barnekrybbe, men hun var også bestyrerinne da barnekrybben lå i Danmarksgate. I folketellingen 1910 var det selvsagt bare Bestyrerinnen som var listet, da barna jo bodde hjemme hos foreldrene sine.

Totengata 10 – her bodde det 85 mennesker i 1910 – fordelt på 16 leiligheter. I boken har de gått gjennom folketellingen for 1910, og de har trukket ut detaljer om alle menneskene som bodde i gården. ‘

Familien Olsen i Totengata 10, 1. etasje bodde 8 mennesker på 2 værelser…
Oslo fylke, Kristiania, Statlig folketelling nr. L0597-L0777 (1910-1910), Dokumentside, Side 110628
Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/ft60155619001958

På side 96 i boka, har forfatterne laget en oversikt over husene/gårdene i 1914 og 1950, med gårdeier og hvilken type leietakere som bodde i gården. Adresseboken for byen forteller hvem som eide gårdene, og i registeret over gatene kan man se hvem som bodde i gården. Adressebøkene hadde kun med hovedpersonen (forsørger) og eventuelt voksne barn som var studenter eller hadde eget arbeid.

Siden fra Adresseboken 1914:

Oslo fylke, Adressebøker nr. 1914 (1914-1914), Bokside, Side 1681
Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/db10061202271552

Flere artikler i boken er skrevet av personer som vokste opp i Totengata. Disse artiklene gir fine tidsbilder, morsomme og noen gang veldig triste historier. Flere av de gamle trehusene var nærmest falleferdige, det bodde familier med store barneflokker i de trekkfulle husene,. Men samholdet var nok der allerede da.

Det er spennende å gå gjennom boken, og se at forfatterne har bedrevet slektsforskning og kilde-søk for å gjøre boken troverdig. Boken inneholder et vell av bilder, både private og fra Historielagets enorme samling. Vålerenga Historielag har samlet inn bilder fra bydelen siden de startet opp i 1992. Og det er denne samlingen de viser frem på sin årlige Fotoutstilling – som denne artikkelen startet med.

Om man har slekt/interesse for denne delen av fine Oslo, er altså Vålerenga Historielag et sted man bør henvende seg. Her kan man finne mer om laget.

Fra Fotoutstillingen 2023 (foto: L. Christiansen)

Innholdsfortegnelser og forkortelser

13. oktober 2023 LailaNC Comments 0 Comment

Forleden dag var det noen som lurte på forkortelser i en bygdebok, hva disse sto for. Egentlig var alt bare forkortelser, og nærmest uleselig om man ikke har en oversikt over disse forkortelsene. (eller – avstyttingar – som de het i denne boken skrevet på voldsom dialekt. Å skrive bygdebøker på dialekt er en forferdelig uting, de er nærmest uleselige, og for oss i mer moderne verden, også veldig vanskelig å søke i. En ting er nynorsk. Vel det var en helt annen skål.

Når vi åpner ei bygdebok, ei adressebok, en slektsbok eller annet av en viss størrelse eller kompleksitet, er det greit å vite hva det er vi har med å gjøre. Innholdsfortegnelse og en eventuell oversikt over forkortelser er noe av det første man bør kaste seg over. Noen bøker har også en kilde-liste, som kan være grei vite hvor er.

Nedenfor et par eksempler på at det kan være nyttig å sjekke om disse oversiktene finnes.

Bygdebøkene

Dersom ei bygdebok man har i hånden (eller på skjermen) er en del av et flerbinds-verk, kan man ofte finne forkortelser og også noen ganger, innholdsfortegnelse, i bind 1 av verket. Men andre ganger, kan det være at forfatter har valgt å legge disse i hver bok. Altså ingen «regel».

Jeg bruker denne boka som eksempel, da det var den som kom opp i et spørsmål, og den er tilgjengelig for alle med norsk IP-adresse. Det er vel kommet nye bøker for dette området, men altså – dette er mer et eksempel på at man bør sjekke hvor forkortelsene og innholdsfortegnelser finnes når man trenger dem.

For eksempel, det gamle bygdebokverket for Nordfjord som ligger skannet og tilgjengelig for alle på nb.no – her er «avstyttingane» i boka «Nordfjord fraa gamle dagar til no. [Del] 2 2 Bolk 1 : Dei einskilde bygder Gloppen-Breimn» men ikke i boka «Nordfjord fraa gamle dagar til no. [Del] 2 2 Bolk 2 : Dei einskilde bygder Gloppen-Breimn» . Disse bøkene er ikke lette å lese om man ikke har oversikt over «avstyttingane». Selvsagt, når man har holdt på en stund med akkurat disse bøkene, vil det være enklere. Men for en nybegynner, eller for en med liten kjennskap til bygda eller måten å skrive på – så er dette egentlig ganske uleselig;

Tilfeldig utsnitt fra boka «Nordfjord fraa gamle dagar til no. [Del] 2 2 Bolk 2» av Jacob Aaland

Her er forkortelsene for ovennevnte bok, som sto i bok 2 2 Bolk 1, men altså ikke i Bolk 2:

Avstyttingane – som står i Nordfjord fraa gamle dagar til no. [Del] 2 2 Bolk 1 av Jacob Aaland – gitt ut 1935

Altså er man her helt avhengig av å vite hva forkortelsene er for å kunne lese boka korrekt.

For å lese mer om de gamle måleenheter og annet, kan det være greit å bruke
Store Norske Leksikon og Lokalhistoriewiki

Adressebøkene

Adressebøkene er en slik kilde som slenger om seg med forkortelser. Hva betyr de alle sammen? Adressebok fra Christiania fra 1881 har en oversikt over «Forkortning av Gadenavne» i adresseboken. For oss som er kjent i flotte Oslo by, er ikke disse gatenavn-forkortelsene så vanskelige, men for en som sitter i Nordfjord, og aldri har vært i byen, og ikke er kjent, kan det være greit å se hva disse forkortelsene er. Særlig når det gjelder gater som ikke lenger eksisterer!

Oslo fylke, Adressebøker nr. 1881 (1881-1881), Bokside — Oslo fylke, Adressebøker nr. 1881 (1881-1881)
Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/db10061509055210

Boken har også et register:

En litt senere utgave av Adresseboken for Kristiania (1902) har også et register – veldig greit når boken er på 1300 sider! Her er det ikke noen oversikt over forkortelser, men jeg tror de gatene, yrkene og navnene som er forkortet i denne og senere utgaver, er greit forståelige.

Oslo fylke, Adressebøker nr. 1902 (1902-1902), Bokside
Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/db10061201257667

Slektsbøker som tar for seg større områder

Jeg valgte en tilfeldig slektsbok jeg har jobbet en del med, nemlig Slektsbok for Nordfold. Denne boken har til og med forkortet navn på både gårder og folk, i tillegg til andre forkortelser. Mye er greit å forstå, men så kan det være greit å vite at oversikten finnes.

Slektsbok for Nordfold av Asbjørn P. Lind – utg. 1985

Jeg har valgt å ikke gå inn i private slektsbøker, da de jeg synes hadde best eksempler på Nasjonalbiblioteket ligger sperret for «Tilgjengelig etter bestemte vilkår (Les om tilgangsvilkår).»

Familysearch og kirker i Oslo

12. oktober 2023 LailaNC Comments 0 Comment

Tidligere innlegg fra 17 februar 2013 oppdatert 12. oktober 2023

Jeg får stadig spørsmål om hvilken kirke i Oslo en person var døpt/viet/begravet i. Dette gjelder altså når man finner noe på Familysearch.org – Familysearch har indeksert veldig mye av kirkebøkene for Oslo i forskjellige prosjekter. Det siste materialet som kom i 2022 var «AMF-materialet» – er registrert i riktig kirke (i hvertfall det meste), mens de tidligere prosjektene, blant annet «Norway Burials, 1666-1927» som det nedenfor viser til. Samme metode kan brukes til dåp og ekteskap også. Dette materialet har også en bedre kvalitet på indekseringen, da de fleste som har vært med på arbeidet var amerikanere med spesiell interesse for Skandinavia. Men – det er ikke alltid det stemmer heller. Ta det for det det er – et godt hint til hvilken kirkebok du må se i for å se originalen!

Her er en kort forklaring, jeg har byttet ut skjermbilder fra 2013 med skjermbildene slik de ser ut i dag.

Jeg har søkt fram lille Georg Hansen, som var en «case» vi jobbet med på DIS-chat for mange år siden. Han døde før han fylte 2 år.

Du kan også risikere å finne de samme registreringene på Ancestry og MyHeritage – Georg Hansens dødsfall/begravelse ser slik ut på MyHeritage – her ser vi også filmnummeret som kommer fra FamilySearch, og som kan brukes i metoden nedenfor:

Her har jeg søkt frem Georg Hansen i det nye formatet på Familysearch.org

Først, dette er en liten gutt som Tone jobbet med på DISchat en dag, han var innført med begravelse i en kirke i «Oslo». Og i 1885 kan dette være en del kirker å lete gjennom. men, ved å ta med «Microfilm number» (Det kan også stå «GS Film Number») her har jeg markert med gult på venstre side. Du må klikke på den lille «pilen» for å få frem informasjonen. Åpne evt. et nytt nettleservindu og start på nytt i Familysearch.org:

Velg catalog, legg inn nr. som kom frem over – Microfilm Number 1282978:

Feltet der du skal skrive inn «film number» kommer ikke fram før du har klikket på «Film/Fiche/Image group Number (DGS)». Da får du opp listen med hvilke kirkebøker som ligger på den filmen som er indeksert. I dette tilfellet så listen slik ut – Og da var det bare å kaste seg over kirkeboken for begravede i Uranienborg, og der var lille Georg

Her har Familysearch lagt til flere funksjoner, men det viktige i denne artikkelen, var hvilken kirkebok vi skal til i Oslo for å finne originalen til Georgs begravelse. Og her er det altså kirkebok for Uranienborg menighet i Oslo som er svaret.

Og da fant vi lille Georg her:

Kildeinformasjon:

Oslo fylke, Uranienborg i Oslo, Ministerialbok nr. 4 (1880-1901), Døde og begravede 1885, Side 38 nr. 20:
Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20060901040139

Oslo er greit og morsomt å lete i – dersom man vet å bruke de verktøyene som ligger der ute!

En annen lur ressurs er
Samlagsafstemmingen 1899 som forteller hvilken skolekrets en gate tilhørte i 1899. Denne Kredsindelingen er kun korrekt i tiden 19. april til 18. november 1899.

Adressebøker for byen finner du her, og Gravlagte finner du på både Slekt og Datas gravminner og hos gravferdsetaten

Kilder: Elaine Hasleton, Familysearch, MyHeritage og Digitalarkivet

Adressebøker – ikke bare for de store byene!

11. oktober 2023 LailaNC Comments 4 comments

Første gang publisert 23 januar 2020 – senere oppdatert.

Adressebøkene for Oslo/Aker – slik de sto hos Oslo Byarkiv. Foto: L. Christiansen

Adressebøkene er en god kilde å bruke når vi leter etter slekta vår i bygd og by. Det er mange forskjellige typer adressebøker, og Lokalhistoriewiki.no har en god oversikt over de forskjellige typer adressebøker her

Heidi Slektsforsker spurte på en av Facebook-gruppene i dag hvor hun kunne finne adressebøker. Adressebøkene er en uvurderlig kilde, særlig for oss som leter i de store byene hvor det finnes flere kirker, og hvor det kanskje finnes folketellinger som ikke er indeksert/søkbare.

Digitalarkivet
Uten at Heidi Slektsforsker ga noen indikator på hvor i landet, fortalte jeg henne om Digitalarkivets «vis kilde» – som ved fritekstsøk på «adressebok» gir alle de skannede (men ikke ocr-skannede) adressebøkene som finnes for Oslo og Aker. Disse adressebøkene er skannet hos Riksarkivet (noen er skannet fra mikrofilm, andre fra original papirbok). Jeg vet at adressebøkene for Oslo/Kristiania tegner situasjonen i byen senhøstes året før trykkeår. Mange av disse adressebøkene er også ocr-skannet hos Nasjonalbiblioteket (se nedenfor). Siden det å søke i de OCR-skannede adressebøkene egentlig ikke alltid gir de treffene en vil ha, kan det være like greit å bla manuelt i disse bøkene på Digitalarkivet.

I tillegg, om vi ikke indikerer noe geografisk område, finner vi i «Finn Kilde» en adressebok for Vardal og en for Gjøvik (i Oppland) i tillegg til Kristiania/Oslo/Aker. .. Foreløpig er det kun Vardal og Gjøvik utenom Oslo/Aker på Digitalarkivet.

Slekt og Data Vestfold
En av gruppe-deltakerne i tråden til Heidi på Facebook viste også til at vi har en veldig aktiv gjeng i Slekt og Data Vestfold, som har skannet flere adressebøker og telefonregistere for fylket. Disse finner vi på Slekt og Data Vestfold sin nettside under Kilder i Vestfold (adressebøker og telefonregistre). Disse er kun tilgjengelig for medlemmer av S&D.

Nasjonalbiblioteket – nb.no
Nasjonalbiblioteket har skannet adressebøkene i «OCR», noe som gjør dem søkbare. Men, det å søke i en adressebok er ikke lett, da «Ole Olsen» står som «Olsen, Ole» og den neste med samme etternavn står uten etternavn…. bare med fornavn, yrke og adresser alfabetisk. Derfor er det egetlig like greit å bla seg frem side for side.

Det er litt klønete å finne adressebøkene på nb.no nå (synes jeg), men lenka som går direkte til adressebøkene i nettbiblioteket, virker fremdeles https://www.nb.no/samlingen/tidsskrift/adresseboker/

Jeg bruker heller inngangen fra Lokalhistoriewiki.no en fantastisk kilde til – akkurat – lokalhistorie. Denne gir oversikt over hva som finnes og hvor, tabellen finner du litt nede på siden her , med inngang til det som ligger skannet ute.

Det kan være lurt å sjekke helt først i boken, der finner du en innholdsfortegnelse (innholdsfortegnelsen kan ligge mellom annonser, så den kan være litt vond å få øye på)

Innholdfortegnelsen i Kristiania Adressebog for 1920 Vol. 42

Jeg prøvde med et søk inne på nb.no i «alle adressebøker» – søkte på Normann, Torbjørn» og fikk opp oldefaren min i Adressebok for Trondheim i 1933, og her ser man tydelig at det ikke er nyttig og søke på f.eks Olga Normann…

Om vi tilfeldig velger et av fylkene i oversikten til Nasjonalbiblioteket, for eksempel Hedmark, vil vi se at her får vi Adressebok med Skatteligning, – og den tilfeldige boken jeg valgte, hadde følgende innholdsfortegnelse:

Hedmark Fylkes Adressebok med Skattelikninger 1949/50 vol. 8 (skjermdump nb.no) – klikk for større bilde

Digitalarkivet – hvorfor logge inn?

8. oktober 2023 LailaNC Comments 1 comment

Innlegg første gang publisert i oktober 2017 – redigert med mer oppdatert informasjon

Veldig mange nettsteder vi forholder oss til, ber om innlogging eller vil på en eller annen måte vite hvem som har vært innom. Men hva er fordelene hos Digitalarkivet.no? Lag deg innlogging på Digitalarkivet – det gjør livet litt lettere å leve!

Hva er så fordelene ved å være innlogget på Digitalarkivet.no? Fordelene er flere. Dette innlegget gjelder for PC, jeg har ikke sjekket hvordan det er på nettbrett/telefon.

Når du jobber med de skannede kirkebøkene, ser kanskje kirkebok-referansen slik ut som i figur 2 (den du ser øverst i skjermbildet inne i Digitalarkivet). Nå er det helt spesielt det som er lagt ut fra Statsarkivet i Trondheim, du ser ikke kirkesokn i det hele tatt i referansen, kun fylket. De fleste andre statsarkiv har tatt med i hvertfall prestegjeld i sin referanse øverst i skjermbildet. Altså i det du ser når du ikke er innlogget.

Ved å klikke på «info»-ikonet til høyre (markert i figur 2) – får du opp hvilken kirkesokn og kirkebok du er i, men referansen oppe i skjermbildet forteller kun at dette er fra Statsarkivet i Trondheim, og at det er kirkebok fra Sør-Trøndelag. I tillegg arkivkode og Ministerialbok-nr. og tidsperiode. Men ikke at dette er en bok fra Domkirken i Trondheim! Det må du altså ut til høyre i Kildeinformasjonsboksen for å se.

*Figur 2* – kirkebokinformasjonen gir ikke informasjon om hvilken kirke vi jobber med.

Dette er altså det du ser om du IKKE er innlogget.

Hva skjer når du er logget inn`?

Logg inn, og gå til den samme kirkeboken: Eksemplet i figur 2, 3 og 4 er alle hentet her:

Sør-Trøndelag fylke, Domkirken i Trondheim, Ministerialbok nr. 601A03 (1713-1728), Fødte og døpte 1714, Side 226c
Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20070920670113

*Figur 3* Her er jeg logget inn, velger «mer» til høyre, og «hjulet» for innstilling. Jeg har valgt «annet» – og haker av for Kildeinformasjon i de gamle visningsprogrammene. Da ser informasjonen om kirkeboken helt anderledes, den viser oss hvilken kirke jeg jobber i.

Når jeg går ut av Digitalarkivet, og så kommer tilbake en annen dag og logger meg inn, så huskes denne innstillingen, og kirkebok-informasjonen kommer opp med henvisning til hvilken kirke jeg jobber med, helt automagisk.

Andre Statsarkiv har registrert kirkebokinformasjonen f.eks. slik:
Ullensaker prestegjeld har flere kirker, og kirkene har ført egne kirkebøker.

Uten innlogging: Ullensaker prestekontor Kirkebøker, SAO/A-10236a/G/Ga/L0003: Klokkerbok nr. I 3, 1914-1929
Med innlogging: Ullensaker i Ullensaker, Klokkerbok nr. I 3 (1914-1929),
Uten innlogging: Ullensaker prestekontor Kirkebøker, SAO/A-10236a/F: Ministerialbok nr. III 1, 1913-1935
Med innlogging: Furuset i Ullensaker, Ministerialbok nr. III 1 (1913-1935)
Uten innlogging: Ullensaker prestekontor Kirkebøker, SAO/A-10236a/F/Fb: Ministerialbok nr. II 3, 1910-1928
Med innlogging: Hovin i Ullensaker, Ministerialbok nr. II 3 (1910-1928)

Jeg synes i hvertfall visningen av informasjonen på «gamlemåten» når jeg er innlogget gir mye mer mening. Så håper jeg at den neste oppgraderingen av Digitalarkivet beholder denne funksjonen.

Kildeinformasjons-visningen kan gjelde andre kilder også, prøv deg frem.

Arkivreferansen, om man trenger denne, finner man den under knappen henvist til over – i figur nr. 2.

Samtidig mens du er inne i «innstillingene» kan det være lurt å kikke på de andre funksjonene, særlig Bildevisning. Prøv deg frem og finn hvilke innstillinger du liker og har behov for.

*Figur 4* Her får du programmet til å huske zoom – og posisjon når du blar i kilden. Jeg synes dette er veldig nyttig.

Lykke til!

Kilder: Digitalarkivet.no, Finn Karlsen i samtaler i Umeå. (fkarlsen.net)