Skip to content
Slekt og Slikt
  • Om meg og bloggen
  • Tips og ideer
    • Folketellinger
    • Familysearch
      • Familysearch – forskjellige søkemuligheter
  • Slekta vår i bygd og by
  • Genealogyservice.no
  • Search Icon

Slekt og Slikt

– HVA SKJER I MIN SLEKTSFORSKERVERDEN?

ROOTSTECH 2022 – “MUST SEES” NO 2

ROOTSTECH 2022 – “MUST SEES” NO 2

3. mars 2022 LailaNC Comments 0 Comment

Mange har en mening om nettbaserte trær. Jeg har min. Så lenge det er personer som legger ut informasjon om slekta i sine trær, og det er mulig å godta “matcher” uhemmet og ukritisk, så må man regne med at det finnes mye feil. Man kan risikere å legge inn hele linjer med feil personer dersom man ikke sjekker. Men – man kan også risikere å ha masse feil i sitt eget tre på sin private maskin…. Nok om det. Dette handler om noe annet.

NB! For å få tilgang RootsTech 2022 trenger du en FamilySearch.org – konro Den bør du ha uansett, og kan opprettes her:

MyHeritage.com er en av hovedsponsorene til RootsTech – det har de vært i alle år. På den fysiske konferansen har de en fantastisk stand, og de synes over alt. Flere ganger har vi blitt invitert til utrolige avslutnings-party, hvor de spanderer mat og drikke, og underholdningen er alltid helt topp. Men i år er det altså digitalt.

Den digitale variante, gir oss tilgang til mange interessante foredrag. For det første har de en “KeyNote” som går direkte torsdag, denne forteller nok om tingenes tilstand, nyheter og nyvinninger. Denne kan du se her:

I tillegg holder MyHeritage hele 39 2022-presentasjoner om alt fra DNA til fotoredigeringsmulighetene, hvordan bruke slektstre-funksjoner og mye annen “snacks” for den som bruker MyHeritage (og jeg vet det er mange).

Lenke til alle foredragene fra MyHeritage på Engelsk:

Vel verdt å få med seg!

RootsTech 2022 – “must sees” no. 1

RootsTech 2022 – “must sees” no. 1

3. mars 2022 LailaNC Comments 0 Comment

Foruten det som foregår direkte på “Main Stage” https://www.familysearch.org/rootstech/main-stage så er det mange foredrag man kan finne under “sessions”.

DNA-verdenen har noen “navn” som lyser litt mer enn andre. Et av dem er Diahan Southard. Hun har sin egen “Your DNA Guide” website som kan finne her https://www.yourdnaguide.com/

Diahan har flere foredrag under årets RootsTech, og ett av dem er en serie på 3 som jeg skal få med meg. 2022 er året jeg SKAL lære mer om DNA:

“What to do with your DNA test results in 2022”

Selvsagt ble denne boken med meg hjem etter at jeg møtte Diahan sist jeg var i SLC!

RootsTech 2022 – gratis og online (eller: vær med uten å være der)

RootsTech 2022 – gratis og online (eller: vær med uten å være der)

2. mars 2022 LailaNC Comments 0 Comment

3. mars starter igjen verdens største slektsforskerkonferanse. Men – som i for, blir den digital. Man kan altså “være med uten å være der” – som har blitt en vanlig måte å holde møter og konferanser, kurs og storfamiliens julebord.

Ingen bildebeskrivelse er tilgjengelig.
Meg og mitt slektsforsker-paradis 2020

Steve Rockwood, CEO Familysearch International ønsker alle velkommen her: (youtube)

Jeg har vel sagt noe om at jeg helst skulle hatt en konferanse “in-person” og møtt alle internasjonale kollegaer og gode venner igjen, og håper inderlig at dette skjer i 2023. Ryktene sier at det da skal gå en slags hybrid løsning, både i Salt Palace i Salt Lake City og en digital løsning for foredrag. Jeg er i SLC om det skulle komme en “in-person” konferanse!

Jeg vet det finnes andre konferanser – men det er altså RootsTech som starter den 3. mars og det finnes ingen over, ingen ved siden, hverken når det gjelder den digitale eller den fysiske varianten av RootsTech).

Mine tanker om fordeler (med digitalt arrangement)
1. Digitalt er selvsagt supert for de som ikke har mulighet til å reise til Salt Lake CIty. De to årene vi har vært gjennom, er jo uten tvil grunnen til det digitale arrangementet.

2. Gratis er for veldig mange en viktig fordel. I 2021 var det over 1 million personer påmeldt!

3. Alt er digitalt og foredragene blir filmet, man kan derfor se dem om og om igjen, Nå i år kan vi faktisk se de foredragene som ble sendt/videofilmet i 2021.

4. Man kan lage seg en liste over de foredragene man ønsker å se, og så se disse utover året. Man trenger altså ikke sitte pal i 3 dager for å følge med. Og dette er altså – helt gratis.

5. Det er mange flere foredrag enn om det ville vært en fysisk konferanse. I år har de over 1900 “sessions”. Dette er jo helt utrolig. Men vi skal huske at foredragene er på under 30 minutter. Flere av dem er i en serie, slik at man må se flere korte foredrag for å få med seg hele budskapet, og altså utgjør det som tidligere var kanskje 1 foredrag på en time. Med alle som også var i fjor, er det over

Mine tanker om ulemper (med digitalt arrangement)

Etter at jeg har opplevet 10 RootsTech i Salt Palace i Salt Lake City, har jeg bygget opp et stort nettverk. Jeg har opplevd hva det vil si å kunne se de store “navnene” på scenen holde foredrag. Gå rundt i markedshallen og møte både kjente og ukjente utstillere. Det digitale arrangementet kan på ingen måte måle seg med “in-person” arrangement. På ingen måte. Ikke minst ha møter med de forskjellige, lunsj med info-foredrag fra Ancestry, MyHeritage, FindMyPast og andre store aktører som har nytt å melde. Møte kollegaer fra hele verden til middager og lunsjer, formelle og uformelle møter. En annen viktig opplevelse for meg er Expo-Hall – tusenvis av kvadratmeter med utstillinger fra hele slektsforsker-industrien. Fantastisk! I år også digital, dette er årets sponsorer:

(skjermdump fra rootstech.org

En annen “negativ” sak om digitalt arrangement, er at jeg sitter ved pc med minst 3 skjermer foran meg hele dagen, derfor hadde det vært mye bedre å komme meg vekk fra tastene og se foredrag fra scene. I tillegg har jeg lett for å sjekke mail, følge en tanke fra foredragsholder etc. dersom jeg er ved pc’n, slik at fokus blir lett tatt vekk fra foredraget.

Gratis er selvsagt for veldig mange en fordel, for meg er det uinteressant og uviktig. Selvsagt er det også et økonomisk spørsmål. Jeg mener at “gratis” ofte gjør noe med kvaliteten. Men – RootsTech har sørget for høy teknisk kvalitet, og det datatekniske har fungert godt. (At de i år har valgt hvit skrift på svart bunn er fy!). Jeg synes allikevel at de i hvertfall kunne ha tatt f.eks. 5-10USD – og så donert pengene til slektsforskerorganisasjoner eller laget stipendier til unge som ønsker å studere slektsforskning, historie eller andre relevante fag. Når det er mellom 500.000 og 1.000.000 påmeldte til den digitale konferansen, blir jo 10USD enormt med penger! Jeg liker ikke “gratis” – vår hobby er uansett veldig billig.

Et arrangement uten fysisk møteplass av denne størrelsen gjør jo også noe med økonomien til arrangør-byen. Hoteller, restauranter, transport etc. i 2020 var det ca 25.000 deltakere, helt sikkert flere 1000 tilreisende. Dette gjør noe med den økonomiske faktoren.

Men for meg er det aller viktigste møteplassen. Og jeg vet at en veldig stor del av mine internasjonale kollegaer fra hele verden ønsker en fysisk konferanse. Neste år! La oss få den tilbake i en eller annen form neste år!

Her kan man følge med hva som skjer på “Main Stage”

Her kan man sjekke alle foredrag (velg år 2022 nederst for årets)

Oversikt over Norske bygdebøker og hva de inneholder

Oversikt over Norske bygdebøker og hva de inneholder

26. februar 2022 LailaNC Comments 2 comments

Redigert innlegg fra .17 august 2014, 15. oktober 2018 og 26 februar 2022)

Foto: Laila N. Christiansen (bokhylla heime)
Bygdebøker hos meg…

Bygdebøker er en unik norsk ressurs. Ved å kombinere disse med de tilgjengelige folketellinger og kirkebøker, kommer vi langt i slektsforskningen.  (Husk å dobbeltsjekke det du finner, feil forekommer oftere enn du tror, også i nye bøker).

Det er flere nettsider som har oversikt over bygdebøker i Norge.

Jeg bruker blant annet disse:

  • Her samler Norsk lokalhistorisk institutt og brukerne av Lokalhistoriewiki bibliografisk materiale, inndelt etter topografi og emner. Grunnstammen i materialet er for fylker, distrikter og kommuner. Bygdebøker og annen lokalhistorie er med. Veldig detaljert, og har med både digitalisert materiale og “vanlige” bøker.
  • Slekt1.no som også lister bygdebøker, blogger og nettsider, og har oversikt over slektsrelatert materiale for salg i bokhandelen. Oversikten hadde tidligere en egen inngang til digitale bygdebøker, men denne kan jeg ikke se er der lenger. Det er istedet direkte link til de bøkene som finnes digitalisert.
  • Norsk Slektshistorisk forening har en flott oversikt i sin wiki over digitaliserte bygdebøker og lokalhistorisk materiale 
    NSF sin oversikt her går altså kun til digitale bygdebøker, gitt ut på Nasjonalbiblioteket (nb.no) eller lokale på servere.
  • Slekt og Datas Genealogiske ressurser – (genress) som i tillegg har mye annet av lenker til ressurser, (her må man være medlem for å få fullt utbytte av ressursene).
  • En oversikt jeg vil nevne helt spesielt, er Arne G. Brekke Bygdebok Collection Samlingen er selvsagt kun på universitetet og ikke online, men på nettsiden deres har de en oversikt som er en gullgruve når det gjelder bygdebøkene. Det alle de 4 listene nevnt over mangler, er en oversikt over hvilke bøker som inneholder ren bygdehistorie, og hvilke som inneholder slekts/gårdshistorie.
 

Utsnitt av oversikt for Aremark i Østfold – det er lagt til type bok, om det er generell bygdehistorie, om det er gårdshistorie

Hvorfor dette er nyttig?
Utsnittet viser altså hvilke av bindene som inneholder gårdshistorie og hvilke som inneholder bare generell bygdehistorie. Noen ganger vil jeg også gjerne lese bygdehistorien, men som oftest er ikke det aktuelt. Mange bygdebøker er fremdeles ikke tilgjengelig via nb.no. Men de er tilgjengelig ved fjernlån til ditt lokale bibliotek!

Ved fjernlån til lokalt bibliotek, er dette et greit hjelpemiddel, da slipper jeg å vente på en bok som faktisk ikke inneholder noe av det jeg har behov for. Eller, jeg slipper å ta bomtur til Deichman eller Lesesalen i Riksarkivbygningen for jeg vet at det ikke finnes en slekts/gårdshistorie for det området jeg trenger. For et par uker siden dro jeg for å se om det fantes noe for Eiker, og det kunne jeg ha sett for Nedre Eiker her og for Øvre Eiker her. Heldigvis var det andre ting jeg også skulle se på!

Jeg har ikke sjekket nå hvor komplett samlingen er, men siden august 2014 har de i hvertfall komplettert med de siste 4 bindene av de nye bygdebøkene for Sørum, som manglet sist jeg skrev om samlingen. den er oversiktlig, og har både kartinngang og inngang via fylkesliste. Denne siden finnes i mine bokmerker under “Bygdebøker”, og blir brukt flittig.

RootsTech 2022

RootsTech 2022

10. januar 2022 LailaNC Comments 0 Comment
https://www.familysearch.org/rootstech/next/

– vi er fremdeles i denne traurige situasjonen. Det begynner og røyne på. Skikkelig. Slektsforskning er jo blitt en aktivitet man kan gjøre hjemme fra sofaen (eller i egen hule) – og kanskje særlig på grunn av det, er møteplassene blitt så viktige. Særlig de fysiske. Slekt og Data sine medlemsmøter, slektskafeer, å kunne dra på lesesalene på både Stats- og Byarkiv eller på bibliotekene. Heldigvis har de siste ukenes nedstenging ikke berørt lesesalene, og kaffen har blitt servert i Øvre Slottsgate 2b. Men medlemsmøter må vi nok se litt lengre etter på grunn av antallsbegrensninger i smittevernreglene.

Antallsbegrensning og smittevern gjør også at RootsTech 2022 vil gå digitalt. Arrangørene syntes også at det var så vellykket med RootsTech Connect 2021 og over 1 million deltakere fra alle verdens hjørner, at de ville gjøre det også i 2022. Selvsagt også på grunn av smittevern, men altså. Jeg synes ikke det var vellykket i det hele tatt. Og jeg vet at mange av mine venner og kollegaer er enige. Selvsagt er det greit med digitale foredrag man kan se om igjen og når man vil. Men jeg sitter stort sett foran pc-skjermen hele dagen (og kvelden), slik at det å da se foredragene der også, gjør at det egentlig bare blir kjedelig, og jeg ser da kun de foredragene jeg føler jeg må for å holde meg oppdatert.

Jeg vil ha mulighet til å møte folk. Sitte ned og ta en lunsj. Møte mine slektsforskervenner fra hele verden! Og ikke minst. Utstiller-hallen – Expo hall! Å kunne snakke med de som står på standen. Bli vist nyheter. Samle “ribbons”. Møte igjen folk fra tidligere år. Jeg har vel igrunnen blitt vant med å møte folk digitalt, men det er noe med det å møte folk fjes-til-fjes.

Slektsforskere har tid til litt lek og moro og: The GenieBears:
Snow the koala, from Australia
MiniTGS, from England
Barney Bear, from the Netherlands
MariNBear the polar bear, from Norway
the Kakapo bird, from New Zealand
Suzie Bear, from Australia
Fuddleeuddle the dog, from Australia
Bildet ble tatt under Commonwealth dinner i 2020, – med inviterte deltakere fra både i og utenfor “Commonwealth”.

Kanskje vi ses på RootsTech 2023? Den skal visst gå “hybrid”. Altså både fysisk og digitalt. DET vil jeg si er fantastisk. FamilySearch, som er hovedarrangør, er verdensmester i slektsforskning, og jeg må si at RootsTech 2020 i Salt Lake City var helt på toppen av arrangement. Mye folk. Veldig mye folk. Men en fantastisk opplevelse. Både å være sammen med mange av mine amerikanske slektsforskervenner fra Norwegian Lag Week-group, lunsj med oppdragsgivere og kollegaer fra hele verden, middager og møter.

2021 – det stille året…

2021 – det stille året…

31. desember 2021 LailaNC Comments 0 Comment

Så driver 2021 og renner ut…. En av planene for 2021 var å få tid til mer blogging, både om slektsforskningstips og råd, litt om egen slekt, og om slektsforskerens verden sånn generelt. Kanskje dette andre – og siste -innlegget for 2021 blir starten på en ny “giv” her på Slekt og Slikt, lailanc.no ? Vel.. har sagt det før….

Min drømmeutsikt fra Plaza Hotel – Salt Lake City – kommer jeg dit igjen tro?

Det gikk visst ikke helt sånn i 2021 heller. Livet skjer. Første del av 2021 var preget av at Oslo var nærmest totalt nedstengt. Vi hadde bestemt oss for å pusse opp bad, og da leide vi en møblert leilighet på Rodeløkka for noen uker. Det var forsåvidt greit, men å være ufrivillig “isolert” i andres ting er litt stusselig. Hjemlengsel var vel bare fornavnet. Gleden var stor da vi endelig fikk flytte tilbake, og jeg kunne montere hulen min igjen hjemme i Sveriges gate!

Oppdragene har rast inn fortere enn jeg har greid å ferdigstille, og flere har jeg måttet sette bort til gode kollegaer. Noe jeg synes er helt fint, så lenge jeg har noen jeg kan stole på som leverer minst like bra kvalitet som jeg selv ønsker! Det har vært et år med veldig mange arve-oppgjør, amerikanere som leter etter slekt, australere som gjør det samme, og faktisk 3 engelskmenn som har fedre fra Norges lange land. I tillegg har flere venner og bekjente ønsket å få forsket frem slektstavler, noe som er veldig gøy. Det blir jo jobb både for meg og yndlings-skrive-piken! Altså mer enn nok å gjøre på den fronten!

Dna, Hvit Hann, 3D Modell, Isolert, 3D, Modell

Jeg merker at jeg må lære litt mer avansert forskning med DNA – starte i det små med å se Heidi sine webinarer fra Slekt og Data, og så gå videre derfra. Det finnes enormt med læringsmateriale, så man må sortere og finne de rette kanalene for ikke å kaste bort tid. En ting er å finne hode og hale på egen slekt med kjent geografi og gårdsnavn, men når klienter ønsker å bruke meg på denne typen oppdrag da må jeg kunne litt mer. Foreløpig har jeg valgt å si nei til slike rene DNA-oppdrag og sendt dem videre til andre.

En av de private oppgavene jeg satte meg som mål for året, og som jeg blogget om i september 2020, var å lage slektstavle til grandnevø Ailo. Dette ble en del jobb, det var mye som sto igjen av slektsforskning på både pappan hans Thomas’ familie fra Finnmark, og mamman hans Nina sin slekt fra Nes i Akershus og fra Hedmark. Denne slektsforskningen måtte gjøres mellom oppdragene jeg hadde tatt på meg. Men – tavle fikk han til jul nå i 2021! Midt oppe i arbeidet mistet vi nevø Thomas i november 2020, og vi satte derfor hele prosjektet litt på vent. Men nå har vi ferdigstilt, og det ble en flott julegave til Ailo.

Ingen beskrivelse er tilgjengelig.
Ailo har hengt opp tavlen ved enden av sengen, så den er nå det første han ser når han våkner på morgenen! foto: Nina

Vår gren av Normann-slekta ble utvidet igjen i 2021 Mamma og Pappa Normann har nå 4 barn (meg sjøl inkludert), 8 (6) barnebarn (2 av gutta våre har gått ut av tiden de siste årene) og 10 oldebarn (pluss Benjamin Bonus). I 2021 kom lille Tora til verden, som da ble oldebarn nr. 10!

Kan være et bilde av person, baby og innendørs
Tora, født i september 2021. Foto: privat

Nå tikker altså 2021 imot slutten, og det er helt greit. 2022 blir et spennende år for oss, da vi i januar 2022 flytter inn i leilighet bare noen hundre meter fra der vi bor nå. En helt ny verden for oss som er vant med å bo i 3 etasjer, i gammelt skakt hus fra 1879. Nå blir alt på en flate, heis og ingen snømåking! Så får vi håpe at virus, håndsprit og munnbind vil bli en saga blott i løpet av 2022, og at verden igjen normaliserer seg. På en eller annen måte…

Godt nytt slektsforsker-år!

Søketips #1 –

Søketips #1 –

22. januar 2021 LailaNC Comments 1 comment

Dette er første innlegg i en serie på kanskje bare 2- eller kanskje mange – søketips.

Når jeg søker etter transkribert/indeksert materiale på www.digitalarkivet.no, føler jeg noen ganger at det er nærmest umulig å få treff dersom man søker tradisjonelt. Selvsagt kan mangel på treff være begrunnet i at vedkommende jeg søker etter faktisk ikke er registrert, eller ikke er registrert slik jeg forventer.

Om jeg vil søke i “hele landet” etter en persons fødsel- og dåpsregistrering, og vet fødselsdato, vil dette være det jeg vanligvis vil legge inn i første søk, og eventuelt utvide/innsnevre etter hvert:

Jeg hadde følgende opplysninger om Ole som var ganske sikre, hans fornavn og patronymikon (fra vielse, hans far var Arne. Og fødselsdato fra et “death certificate” i USA. Jeg vet at fødselsdatoer derfra ofte kan være mildt sagt feil, men det er greit å starte med den, og heller gå videre etter hvert. Jeg velger som regel å bruke et intervall på 2-5 år på fødselsår, her valte jeg 1833 til 1835 i første omgang.

Nedslående antall treff:

Jeg utvidet års-intervallet helt opp til 10 år, uten å få treff, i tillegg til at jeg etter hvert fjernet dato. Det skulle ikke være min dag i dag!

Jeg la ut en forespørel på en lokal Facebook-gruppe for området der Ole giftet seg med konemor Maren før de emigrerte, og da kom et klokt hode til og fant Ole. Det viser seg at dåpslistene i AMF-materialet ikke er indeksert med fødselsÅR, kun fødselsDATO. De har kun lagt inn dåpsDATO og hendelsesÅR.

Ved å la feltene for FødselsÅR stå blanke, kom denne Ole Arnesen opp, og det har i ettertid vist seg å være riktig mann:

Søk i Digitalarkivet uten fødselsår

Om jeg ser i treff-tabellen, så ser jeg jo at fødselsåret ikke er registrert, kun dato. Men hendelsesåret er altså registrert. Jeg advarer imidlertid om å fylle inn hendelsesår for stramt dersom vi ikke vet når en hendelse fant sted.

I trefftabellen ser vi også at Klokkerboken og Ministerialboken er registrert forskjellig, klokkerboken med fødselsdato uten år, og hendelsesdato med år. Mens indekseringen av Ministerialboken gir fødselsdato uten år, og kun år for hendelse. (det er et par andre lesefeil av indekserer, men disse får vi ta ved en annen anledning).

Dette er altså ingen regel når det gjelder AMF-materialet (eller annet transkribert/indeksert materiale) på Digitalarkivet. Kun et tips om du ikke finner den du leter etter.

Det som alltid er viktig når man sjekker kirkebokmateriale (og annet indeksert/transkribert materiale) er å finne originalkilden. I AMF-materialet er en veldig stor prosentandel linket direkte til original, også disse to treffene. Sjekk at ikonet for “skannet” oppe til høyre er aktivt, og gå direkte til kirkebokens side der.

Lykke til! (takk Sissel for hjelpen).

Det året det var så bratt… og det er jo i motbakke det går oppover eller?

Det året det var så bratt… og det er jo i motbakke det går oppover eller?

30. desember 2020 LailaNC Comments 0 Comment

2020 er snart til endes. Heldigvis vil mange si. Det har vært et langt år med mange hendelser både nært og fjernt, både på godt og vondt.

Først på året hadde jeg en fantastisk opplevelse i Salt Lake City, med Norwegian Lag Week og Rootstech 2020.

Etter et 12 dagers opphold med utrolig mange fine opplevelser, møte med gamle venner og nye bekjente, gikk det bare en drøy uke før vi måtte avbryte vårt opphold i USA og Englewood, og komme oss hjem. Det ble et pes å få til før alt av flymaskiner ble satt på bakken. Corona var ikke lenger bare en øl. Vi “gråt” oss på den siste flighten til Norwegian fra Ft. Lauderdale 13. mars, dagen etter at Norge stengte ned. Da vi landet på Gardermoen, var vårt fly omtrent det eneste, og 15 kjekke HV-soldater sto og tok oss imot for å sjekke at vi var kjekke nordmenn med norske pass som skjønte at vi måtte i karantene. Alt gikk bra, og vi kom oss gjennom den (og flere selvpålagte karantener etterpå) og er fremdeles friske.

Jeg har hatt mer enn nok å gjøre på oppdragsfronten, selvom det til tider har vært kronglete fordi arkivenes lesesaler og bibliotekene var stengt fram til sommeren.. Men nb.no (Nasjonalbiblioteket) sørget for at vi fikk utvidet tilgang til skannet materiale, og da ble det i hvertfall enklere å komme til aviser og bøker som ellers bare ville vært tilgjengelig på bibliotekene. Jeg har fremdeles ikke vært nede på Deichman Bjørvika, vi får se hva nyåret bringer. De har heldigvis holdt åpent hele den siste sosiale nedstengingen i Oslo.

Slekt og Data, webinarer (å være med uten å være der!)
Året har vært begivenhetsrikt også på slektsforskerfronten. På grunn av “Koronaen” måtte jo også de forskjellige lagene i Slekt og Data avlyse sine møter, kurs, kafeer og også Slektsforskerdagen 2020. Men – hva gjorde de istedet? De snudde seg på hælen, “bretta opp arma” og sørget for at det siste leddet i navnet Slekt og Data kom til sin rett. Mange webinarer har blitt produsert og sendt, og mange temaer innen slektsforskningen har blitt berørt. Mange utrolig dyktige kollegaer der ute har fått vise frem og dele av sin kunnskap. Webinarene ligger her og kan bli sett igjen og igjen. Om du er medlem i Slekt og Data vel og merke. Dette er noe av det positive som har kommet ut av “Koronaen”.

Slekt og Data, Gravminner
Et annet tilbud Slekt og Data har hatt siden Renathe i Bergen tok initiativ i 2004, er Gravminne-basen. Denne har vært tilgjengelig for alle, både medlemmer og ikke-medlemmer. Helt til det herrens år 2020. I august 2020 ble “nye” Gravminner lansert. Databasen er fremdeles åpen for alle, men de som ikke er medlemmer har en tyngre vei å gå. Kanskje vi kan si litt oppoverbakke, før de når toppen og gravminnet. Særlig utlendinger som leter etter norske slektninger sliter veldig da de ikke kjenner geografien i Norge, og de finner ikke gode bruksanvisninger på engelsk. Siden er i skrivende stund heller ikke oversatt til engelsk. Og, jeg vil vel si at det å gå over til ny fylkesinndeling gjorde det enda mer klundrete for den som ikke er lokalkjent. Men en dag lærer man vel. I Facebook-gruppene, både norske og amerikanske, har kommentarfeltene kokt om dette. Var det riktig å gjøre det vanskeligere? Var det galt? Noen har gått så langt som å kalle det tyveri/svindel fra Slekt og Data sin side. Jeg har min mening om dette, jeg synes ikke det var klokt. Men det var kanskje nødvendig. Jeg er ikke helt enig i at man sperrer en tjeneste som tidligere var åpen for alle slik, men jeg er ikke med i styrende organer, så jeg holder meg i ro. I tillegg mener jeg bestemt at det er fint at vi som betaler vår kontingent bør få litt konkret valuta for pengene. Genress (lenkesamlingen) er jo også for det meste sperret for ikke-medlemmer, kun noen få ressurser er tilgjengelig for alle her også. Jeg håper sperringen var verdt det.

bilde fra Pixabay.com

Digitalarkivet og AMF-materialet
For noen år siden var jeg med leder i Slekt og Data (den gang DIS-Norge) på møter med Riksarkivet. Møtene hadde mange punkter på agendaen, men ett punkt var AMF-samarbeidet. A(ncestry), M(y Heritage) og F(amilysearch) hadde startet samtaler om å få transkribert kirkebøkene. Avtaler ble gjort, (AMF kunne ha gjort disse transkriberingene uten at det norske Arkivverket ble involvert, bare så dette er nevnt). Materialet ble lansert på MyHeritage og Ancestry først, for så å bli rullet ut på Digitalarkivet noen dager seinere. FamilySearch har fremdeles ikke lagt ut materialet, da de har hatt tekniske problemer. Hvis de da ikke har lagt ut materialet de siste par ukene.Lykke for de fleste, andre river av seg håret. Siden materialet er transkribert av mennesker i India, sier det seg selv at Sugeborg fikk sin gjenoppstandelse. (jeg vil heller kalle det indeksert, da dette ikke er en transkribering slik jeg forstår ordet). Jeg skrev litt om Sugeborg for noen år siden, og rett etter lanseringen av materialet. (Digitalarkivet har korrigert “Sugeborg” til Ingeborg, og det er bra.

Min mening: Dette er fantastisk. Så får vi være med på korrigeringer, enten ved å be om å få være med på korrektur-arbeidet, eller melde inn feil på enkeltposter. Jeg har valgt å korrigere en liste, så får vi se hvordan det blir. Jeg har løst flere slektsgåter jeg aldri ville greid å få hull på uten hjelp av disse indekseringene. Noe er så dårlig tydet at det er ikke søkbart, men av de 40 millioner navnene som er lagt ut, tror jeg nok det meste er søkbart, men inneholder mye feil. Så får man klikke på “skannet” knappen og lese originalen!

Digitalarkivet og 1920-tellingen

Digitalarkivet.no – Folketellingen 1920 – til og med de kongelige ble folketelt!
Oslo fylke, Kristiania, Statlig folketelling (1920-1920), Dokumentside, Side 189567
Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/fs10761803134249

Slektsforskerverden holdt pusten ved midnatt til 1.12.2020. Da skulle taushetsplikten for 1920-tellingen oppheves. Tellingen skulle lanseres på Digitalarkivet, søkbar og skannet. Jeg har sjøl vært med og dataregistrert 2-3000 personer fra Oslo og Drammen. Det er alltid gøy å være med i dugnadsarbeidet. Det har blitt skrevet mange innlegg om lanseringsdatoen, folk har spurt, mange har lurt. Og – man holdt altså pusten. Og oppdaget at det var en veldig liten del av materialet som var lagt ut søkbart den datoen som var lovet. Utfordringene sto i kø. Man kan lese om dette, og status for videre arbeid hos Digitalarkivet. Det var nok mange som pustet skuffet ut etter å ha holdt pusten så lenge… Jeg skal skrive litt senere om hvordan man kan finne frem i det skannede materialet selvom det søkbare materialet kanskje ikke er lagt ut for det området/gata man leter etter. Det er ikke håpløst, det tar bare litt tid.

2020 – det året det var så bratt
Året går mot slutten, de siste ukene har vært tøffe. Vi mistet en av våre egne, min brors sønn, mine foreldres barnebarn, min nevø, pappan til Ailo. Vi sa farvel til Thomas 26 november fra Furuset kirke. Det var vondt. Særlig med korona-restriksjoner på antall i kirke og avstandsregler. Men det ble en verdig og fin avskjed. Jeg er nå takknemlig for at vi var hjemme i Norge.

Furuset kirke i Ullensaker5.jpg
Furuset kirke
Foto Tommy Gildseth CC BY-SA 4.0

Vi feiret vår første jul i Norge siden 1999 sammen med mamma og pappa og Terjebror og hans familie. Med deilig julemat, pitte små og store barn. Gaver og juletre. Ordentlig tradisjonsjulaften. En fin avslutning på et tøft år. Trodde jeg. Så i natt, natt den nest siste dagen i 2020, så skjer altså leirraset i Gjerdrum. Gjerdrum hvor mamma har dype røtter, og vi har nær familie. I skrivende stund er fremdeles 15 personer savnet. Mange hus har gått med i raset, og akkurat nå raser det flere hus ned i juvet. Nå kan det vel ikke bli værre?

Det kan bare bli bedre. Det er i motbakke det går oppover!

Godt nytt år!

Sugeborg bør vike for Ingeborg….

Sugeborg bør vike for Ingeborg….

15. oktober 2020 LailaNC Comments 1 comment

I går skrev jeg om at Sugeborg hadde kommet til Norge. Hun bør vel igrunnen ut igjen av det norske indekserte kirkebokmaterialet så fort som mulig. (Sammen med mange andre rariteter). (Gårsdagens innlegg her)

AMF-samarbeidet (Ancestry/MyHeritage/Familysearch og Arkivverket) har gitt oss en gullgruve med mye gråstein innimellom skattene. Her har vi muligheten til å være med og hjelpe til med korrigeringene. La oss hjelpe til i stedet for å være bare negative.

Korrekturlesing av hele lister
På digitalarkivet finner vi denne artikkelen som forteller litt om materialet. Her kommer det også frem at de nå også ønsker korrekturlesere til dette materialet. Jeg siterer:
“Arkivverket har dessverre ikke ressurser til å korrekturlese det transkriberte materialet. Det er derimot åpnet opp for at andre som ønsker å lese korrektur av en kilde/listetype kan gjøre dette. Vi vil sette stor pris på at slik korrektur utføres, da dette vil bidra til å øke kvaliteten på det publiserte materialet. De som ønsker å bidra med slik korrektur oppfordres til å ta kontakt med Digitalarkivet pr epost”
digitalarkivet@arkivverket.no


Hvordan sende inn en og en korrigering
Det var riktignok ikke så mange “Sugeborg” som hadde sneket seg inn, men de bør altså korrigeres vekk, og Sugeborg er grei som eksempel på hvordan man sender inn en korreksjon til Digitalarkivet. Dersom alle melder inn de feilene de finner, blir kanskje materialet greit søkbart etter hvert. Jeg ser at alle Sugeborg-innføringene nå er rapportert).

Jeg håper, som Hilde sa på MyHeritage-gruppa i går, at de som finner feil på MyHeritage, FamilySerach eller Ancestry, også går inn på Digitalarkivet og søker opp den samme feilen der, og korrigerer.

Slik rapporterer du inn feil hos Digitalarkivet:

  1. Pass på at du er logget inn (dette bør du uansett alltid være på DA) Om du ikke er logget inn, får du beskjed om at du må være det

2. Når du har funnet en registrering du mener er feil, etter å ha sjekket og dobbeltsjekket i original (det må være feil avskrift, ikke at du mener det er feil i kirkeboka.)

Skjermdump – innlogget – rapporter (digitalarkivet.no)

3. velg “Rapporter” oppe i skjermbildet. Om knappen ikke synes, har noen allerede rapportert inn feil på denne personen. Du får da valg om Korreksjon – eller Merknad. Velg Korreksjon, melding om feil i avskriften.

Skjermdmp – Velg rapporttype (digitalarkivet.no)

Velg “Korreksjon” – Da får du mulighet til å legge inn en korrekturmelding. Dette altså om du mener det er feil i avskriften av kirkeboken!

Fra Digitalarkivet:
“Korrekturmeldingen må derfor være basert på at du har sett kilden som er transkribert. Transkripsjonene skal være kildetro, og vi endrer ikke avskriften basert på andre kilder eller for å normalisere. Avskriften kan inneholde spesialtegn som er påført under transkripsjon. Disse vil ikke finnes i kilden”

Dette innlegget handler altså kun om korreksjoner, dersom du har merknad til en innføring på Digitalarkivet, kan dette også legges inn, men det er en annen historie.

Skjermdump – rapporter (digitalarkivet.no)
feltet ved den gule pilen trenger du ikke fylle inn.
Men om du vil, husk evt kun permanent bildeID er godkjent referanse, ikke linker.

Når du har lest og akseptert betingelsene for innsending av rapporten, velger du “Lagre”, og du får opp en kvittering med dato og hva du har rapportert. I tillegg vil du få en epost med Rapport id og at korrekturmeldingen er registrert.

Dette går egentlig veldig kjapt, og dersom alle er flinke til å rapportere inn feilene vi finner vil materialet bli bedre, og enklere søkbart. (og korreksjoner er altså kun avskrifts/tydefeil, ikke andre opplysninger, her er det meningen at avskriften skal være kildetro).

Husk altså at dersom du finner feilene på Ancestry, FamilySearch eller MyHeritage, rapporter inn der også, men søk også opp på Digitalarkivet og rapporter inn feil der også! Det er tross alt Digitalarkivet som er det som er gratis for alle, og da er det viktig at denne også blir korrigert.

Så håper vi at Sugeborg (og de andre raringene) etter hvert blir borte fra de norske kirkebok-avskriftene! Det blir sikkert enormt med korrigeringer, så vi forventer ikke at dette blir rettet over natten. Om ikke “din” korrigering har blitt registrert i løpet av noen dager, ikke kast bort tiden til de som jobber på spreng. Ikke send “purre”. De har nok flere enn din og min korrigering å ta seg av. Positive nypussa briller!

Søk og kos deg, og send korrigeringer om du finner feil!

Sugeborg Alsdasie har kommet til Norge…

Sugeborg Alsdasie har kommet til Norge…

14. oktober 2020 LailaNC Comments 5 comments

Da har Sugeborg ankommet Digitalarkivet også. Vi får godta det. Hun har kun blitt sett 8-10 ganger så det er jo ikke helt galt… men hun har følge av mange andre feilskrevne rariteter. Vi holder oss til Sugeborg og et par til.

Søk på Sugeborg…

Den “beste” av Sugeborgene over er vel Krgun Sugeborg som ble døpt i Skien, dette er fra dåpsinnføringen. Her ser man originalen under:

Ragna Ingeborg, Skien i Skien, Klokkerbok nr. 6 (1881-1890), Fødte og døpte 1888, Side 90
Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20061130020103

Med godvilje skjønner jeg at en som ikke kjenner norske navn at kan se Krgun Sugeborg. Så vi rapporterer selvsagt feilen inn, slik at Ragna Ingeborg blir søkbar. For man finner nemlig ikke denne dåpsinnføringen slik den er registrert nå.

Jeg må innrømme at Alse Årsel også er en god en som bør inn i listen over de som er rammet av Sugeborg-syndromet (Chaslotte er jo også søt men på langt nær så festlig):

Ørsta i Ørsta, Klokkerbok nr. 513C05 (1920-1941), Viede 1937, Side 209
Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20050418020926

Hvorfor har Sugeborg kommet til Norge? Hva har skjedd?
Det er en gledens uke for allverdens slektsforskere med norske aner. AMF-samarbeidet (Ancestry/MyHeritage/Familysearch og det norske Arkivverket) har båret frukter. Det er flere år siden jeg var med leder i Slekt og Data i møter med ansvarlige i Riksarkivet, blant annet for å se på mulighet for å være en del av dette samarbeidet. Kanskje på korrekturfronten? Det burde nok ha blitt diskutert videre…

Selvom dette innlegget er skrevet med veldig kritiske briller, prøver jeg faktisk å være positiv. Vi skal se på dette med nypussede, positive briller. Legge godviljen til. Dette materialet ville nemlig aldri blitt så tilgjengelig i vår tid om vi skulle ha registrert det selv ved hjelp av våre frivillige rundt i landet. Og Arkivverket ville aldri ha prioritert dette. Så får vi heller hjelpe til der vi kan!

80 millioner personnavn er altså nå søkbare i Digitalarkivet. Det er enormt mange navn! I en artikkel hos Arkivverket, sier de det er en fordobling av antall navn over natta. For oss slektsforskere gjør dette hverdagen enklere. Nå kan man spare timer på å lete i de skannede kirkebøkene, det er “bare å søke” og så får vi opp det vi leter etter.

Her finner en nå nærmest landsdekkende både dåp og vielser, og ikke minst dødsfall. Dødsfall er jo ofte vanskelig å finne om man ikke vet hvor folk bodde. Særlig fordi registreringene går godt ut på 1900-tallet. Sammen med Slekt og Datas gravminner, Nasjonalbibliotekets avissamling og “Døde i Norge 1951-2014” bør det nå være mulig å finne dødsfall opp i nyere tid.

Men i det nylig utlagte materialet må vi altså være obs på feil. Ikke bare noen, eller en del. Mange. En norsk slektsforsker vil se feilene med en gang, og særlig når vi går inn i originalen. For det er det som er den beste funksjonen i materialet, man kan gå rett inn på siden i originalen, og se selv hva som står.

For eksempel i denne innføringen er det veldig viktig å se på originalen. Ikke nok med at Ingeborg har blitt Sugeborg, hun har også blitt Johansen, men het Jacobsen i innføringa i Sagene kirke, i tillegg finnes ingen Bernt Sigrid Johannessen som pårørende til Sugeborg i orginalen. Ektemannen var Murer Jacobsen. (Jeg lurer på hvor Bernt Sigrid kom fra)
Originalen finner man her:
Oslo fylke, Sagene i Oslo, Ministerialbok nr. 3 (1880-1922), Døde og begravede 1891, Side 74 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20060515060078

Sugeborg Johansen, skjermdump fra Digitalarkivet

Våre utenlandske kolleger vil nok slite..
Utfordringen er at materialet også ligger på Ancestry.com, MyHeritage.com og på Familysearch.org – tilgjengelig for våre utenlandske kolleger som kanskje ikke kjenner norske navn, gårdsnavn, gateadresser osv som oss her oppe i steinrøysa. Det ikke så enkelt for dem å se at Cameelsen egentlig er Danielsen… Sugeborg er Ingeborg, Mathinka er Kathinka, Ullevalderon er Ullevoldsveien, Alse kan både være Alv, Asle, Else… jeg kan fortsette i det uendelige. Igjen, vi skal ikke være for negative og kritiske, men være aktive med korrigering. Jeg vil poste et innlegg i morgen hvordan man sender inn korreksjoner på Digitalarkivet.

Bli med på korreksjonsarbeidet!
Kanskje er det mulig å få noen til å korrekturlese en og en kirkebok? Dette er jo ikke fulltranskribert, og burde derfor ikke vært en helt håpløs oppgave? Jeg vet at folk i Arkivverket leser bloggen min….

Det finnes korreksjonsmuligheter både hos MyHeritage, Ancestry, Familysearch og Digitalarkivet. Jeg har vel mest tro på MyHeritage og Digitalarkivet sine brukere når det gjelder innrapportering, da det her er flest norske bruker. Burde de hatt et samkjørt system? I hvertfall for innrapporteringen? Jeg bare spør. Husk. Om du vil sende inn korreksjoner til Digitalarkivet må du være logget inn! Lag deg en konto om du ikke allerede har, det er ufarlig og gratis, og du har flere fordeler og muligheter med din egen konto.

Vi er heldige, dette er bra!
Dette er altså positivt! 30-40-millioner (Millioner!!!) nye navn har blitt søkbare på Digitalarkivet. Gratis. Gratis for alle, for hele verden! Dette er en fantastisk tjeneste fra de som forvalter vårt Nasjonale Skattkammer, “Slektsforskerens godtebutikk”, “the dusty halls of wisdom”…. Bruk det med vett, vær med i korreksjonsarbeidet, send inn i hvertfall de verste skrive/tydefeilene du ser, slik at disse blir søkbare!

Så pusser jeg mine positive briller, “bretter opp arma” og går på med krum oppstoppernese, sender inn korreksjoner og håper Arkivverket har nok ansatte til å ta tak i dem alle.

Nypussede positive briller (fra Pixaby)


Posts navigation

OLDER POSTS

Slektsforskeren

Translation – not perfect but readable

no Norwegian
zh-CN Chinese (Simplified)nl Dutchen Englishtl Filipinofr Frenchde Germanit Italianno Norwegianpt Portugueseru Russianes Spanish

Søk i alle innlegg:

Hva jeg har sagt før

  • ROOTSTECH 2022 – “MUST SEES” NO 2 3. mars 2022
  • RootsTech 2022 – “must sees” no. 1 3. mars 2022
  • RootsTech 2022 – gratis og online (eller: vær med uten å være der) 2. mars 2022
  • Oversikt over Norske bygdebøker og hva de inneholder 26. februar 2022
  • RootsTech 2022 10. januar 2022

Tidligere poster

Et forsøk på orden…

Mange har meninger!

  • LailaNC til Om meg og bloggen
  • Anne Marie Aastad Bråten til Nordmenn i Minnesota
  • LailaNC til Mysteriet Gunder Gautesen – født 1774 på “Houchedalen” i Lunder, Norderhov
  • LailaNC til Mysteriet Gunder Gautesen – født 1774 på “Houchedalen” i Lunder, Norderhov
  • Erik Beck til Mysteriet Gunder Gautesen – født 1774 på “Houchedalen” i Lunder, Norderhov

Mine andre nettsteder

Genealogyservice.no
Slekta vår i bygd og by

Antall som har vært på besøk

Meta

  • Logg inn
  • Innleggsstrøm
  • Kommentarstrøm
  • WordPress.org

Kalender

april 2023
M T O T F L S
 12
3456789
10111213141516
17181920212223
24252627282930
« mar    
© 2023   All Rights Reserved.