Norske folketellinger på MyHeritage og Ancestry!

Det har i det stille vært et samarbeide mellom MyHeritage, Ancestry (og Familysearch) og Arkivverket. Jeg var i møter med Riksarkivet for noen år siden og det var allerede da snakk om samarbeide med de “tre store” i slektsforskerverden når det gjaldt transkribering og utlegging av kildemateriale.

For et par dager siden ble et resultat av dette samarbeidet offentliggjort. Folketellingene 1891, 1900 og 1910 er, i tillegg til på Digitalarkivet (gratis) nå også tilgjengelig hos MyHeritage og Ancestry (begge betalingstjenester). Diskusjonene har gått høyt på forskjellige grupper/sider på Facebook om saken, både sett med positive og negative briller. Mine briller er positive, særlig med tanke på at det er direkte kobling mellom person/original i 1900-tellingen hos MyHeritage/Ancestry. (Koblingen finnes allerede i Digitalarkivet på 1891-tellingsmaterialet), og siden jeg abonnerer på både MyHeritage og Ancestry allerede.

Fra Arkivverket sies det at de har sendt materialet til MyHeritage og Ancestry, så det som er transkribert, skal være som det er på Digitalarkivet. Allikevel har noe skjedd. MyHeritage har gjort bearbeidelser i materialet, og i denne prosessen  har det skjedd feil. Feilen som foreløpig er rapportert, er personer registrert i 1910-tellingen med fødested Kristiansund, Møre og Romsdal – har fått endret fødested til Kristiansand, Vest-Agder. Dette er en feil jeg håper de retter kjapt, da det i 1910-tellingen ikke er noen kobling til originaler, slik at bruker ikke får sett hva som er riktig.

Skjermdumper fra Digitalarkivet.no og Myheritage.com (klikk på bildet for å se større utgave)

 

Men – når dette er sagt, at det har skjedd feil hos MyHeritage når det gjelder overføringen av data (evt. at de har bearbeidet dataene), dette er korrekt hos Ancestry.com. Feilen er meldt til MyHeritage, og håpet er jo at de tar seg tid til å korrigere denne store feilen ganske umiddelbart.

En annen diskusjon som har pågått, er om det er verdt å måtte betale hos Ancestry/MyHeritage for noe som er gratis hos Digitalarkivet. Det er det selvsagt egentlig ikke, isolert sett. Det er selvsagt ingen som betaler for noe som er gratis om de ikke har abonnement på MyHeritage/Ancestry.  Det er veldig mange som allerede abonnerer på Myheritage og/eller Ancestry, og har slektstreet sitt der. Da er det et pluss at de kan finne tellingsmaterialet her også, og kan legge linker rett inn i sine data. I tillegg er det særlig amerikanere som abonnerer på Ancestry som nå får en enklere tilgang til norske tellinger. Man må jo selvsagt være sikker på at den personen man koblier til er korrekt, men dette er en helt annen diskusjon.

Dette er foreløpig forskjellen på 1900-tellingen fra Digitalarkivet, MyHeritage og Ancestry:

ingen direkte kobling mellom transkribert materiale og original hos Digitalarkivet, mens dette er tilgjengelig hos de to andre. 1910-tellingen ble vel aldri mikrofilmet, så denne er heller ikke skannet, og derfor er ikke originaler tilgjengelig hos hverken DA, MH eller Ancestry).

Min oldefar Thorbjørn Larsen (som byttet navn til Normann) i de tre forskjellige versjonene av 1900-tellingen:

  1. Digitalarkivet – uten direkte inngang til original:

Skjermdump fra digitalarkivet.no https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01037038000831

 

2. MyHeritage – med direkte inngang til original (men man må ha abonnement for å få tilgangen!)

2. Skjermdump fra MyHeritage.com

 

3. Ancestry.com – også med direkte inngang til original (her må man også ha abonnement):

Skjermdump fra ancestry.com

 

Så foreløpig er faktisk MyHeritage og Ancestry et bedre alternativ, om man altså allerede abonnerer på tjenesten, enn gratisversjonen hos Digitalarkivet. (Om man da ser bort fra at MyHeritage har flyttet Kristiansund til Kristiansand… og kanskje andre rariteter).

Hos meg er konklusjonen klar, så lenge Digitalarkivet ikke har direkte inngang til original for 1900-tellingen vil MyHeritage/Ancestry være mitt valg for søk. (Men jeg håper og tror at DA vil koble direkte på 1900-tellingen også, noe som er meldt skal skje ganske snart).

Kilder:
MyHeritage.com, Ancestry.com, Digitalarkivet.no
(og Renathe-Johanne Wågenes sine kommentarer som privatperson, men med direkte innsikt hos Digitalarkivet på Facebookgruppen “Vi som driver slektsforskning”)

RootsTech og MyHeritage i Booth #805!

To my English speaking followers:
I don’t blog in English, but Google Translate in the  menu to the right will give a quick and dirty translation (it is kind of more dirty than quick though). At least you will understand what I am writing about, even if the Google grammar is totally off. 

MyHeritage har enormt mange brukere i Norge. Dette var også grunnen til at MyHeritage LIVE for første gang ble arrangert i Norge i 2018. Selvsagt var ikke jeg hjemme så jeg kunne delta, men de strømmet hele konferansen, og senere la de videoene ut for at vi kan se dem gratis hos LegacyFamilyTree Webinars

MyHeritage pleier å være en av de store sponsorene, og hver dag er sponset av en av disse store aktørene. Jeg ser i bloggen deres at de er “sponsorer for fredagen, og jeg ser at min gode Legacy-venn Geoff Rasmussen skal introdusere dagens Keynote-speaker (hovedforedragsholder) denne dagen.

De har en av de største “stands” i Expo-hallen. Og en hel hær av hyggelige MyHeritage-eksperter. Hele dagen står folk i kø for å kjøpe DNA-tester, som alltid selges til veldig rabatterte priser under konferansen. Man kan også få hjelp og råd til bruk, problemløsning, hvordan bruke de forskjellige verktøyene etc av de mange flinke hjelperne på standen.

Geoff Rasmussen og megsel foran Legacy-standen under RootsTech2018

En annen aktivitet som skjer på stand #805, er at de har korte foredrag og demoer, hele dagen! Dette er ikke bare “salgs-foredrag” men hvordan bruke de forskjellige verktøyene og kildene MyHeritage har tilgjengelig. Det er flere av disse korte foredragene som ser veldig nyttige ut, og jeg kommer nok til å hvile bena her innimellom! Nedenfor har jeg tatt en “screenshot” av programmet de har lagt opp til, hvor det er flere kjente navn på talerlisten! Dette blir moro.

 

 

 

Rootstech 2019 – du kan være der uten å være der!

To my English speaking followers:
I don’t blog in English, but Google Translate in the  menu to the right will give a quick and dirty translation (it is kind of more dirty than quick though). At least you will understand what I am writing about, even if the Google grammar is totally off. 

Kun få dager igjen, verdens største slektsforsker-konferanse, RootsTech starter  onsdag 27 februar. Ca 25.000 personer forbereder seg på å innta Salt Palace Convention Center i Salt Lake City, Utah.

Ca. 25.000 personer. 37 forskjellige land skal være representert, 300 foredrag/kurs/work-shops og over 200 utstillere!

Men det er da også noen millioner slektsforskere som ikke har anledning til å være der. Da er dette en utrolig flott sjanse til å kunne være med!

Her er muligheten til å følge med på noe av det som skjer. Husk at alle tidsangivelser er US Mountain Time. (8 timer ETTER Norge).

Rootstech 2019 Live Streaming schedule (gratis)

Selvom du ikke har anledning til å være i Salt Lake City fra onsdag 27 februar til lørdag 2. mars  kan du se mange av foredragene “live” hjemme i sofaen!

Alt foregår selvsagt på engelsk, men de fleste av oss norskies greier vel det?

Noen av de mest populære foredragsholderne vil bli sendt live, for eksempel Blaine T. Bettinger  Diahan Southard,  Crista Cowan, and Kenyatta Berry,. Keynote-foredragene vil også bli strømmet live.

Mange foredrag ble tidligere liggende ute for alle å se i opptak etterr at konferansen var over. Om de gjør det nå, i og med at det ermulig å kjøpe “Rootstech Virtual Pass” vet jeg ikke.

Med “Rootstech Virtual Pass” –  får du tilgang til 18 foredrag (disse vil være lagret og du kan se dem om igjen i ett år).

Her kan man lese hele fordrags/kurs-programmet

Kilde: www.rootstech.org

Video

Rootstech 2019 – I am ready!!!

To my English speaking followers:
I don’t blog in English, but Google Translate in the  menu to the right will give a quick and dirty translation (it is kind of more dirty than quick though). At least you will understand what I am writing about, even if the Google grammar is totally off. 

Jeg er klar, (nesten). RootsTech 2019 vil bli en både hyggelig, morsom, lærerik og sosial opplevelse. Jeg reiser fra Sarasota, Florida på onsdag, og ankommer min favorittby over alle favorittbyer utpå dagen. Første etappe vil bli verdens største Slektsforsker–konferanse  RootsTech 2019 –  og etter å ha fått påfyll både faglig og sosialt i 4 dager,  skal jeg være med på Norwegian Lagweek

Hovedfokus vil selvsagt være på det faglige. “RootsTech-appen” er lastet ned på telefonen.

Appen er fullstappet med informasjon. Her har jeg satt opp hvilke foredrag jeg ønsker å se, hvilke utstillere jeg ønsker å prioritere tid hos, jeg kan laste ned “syllabus” og jeg kan finne ut hvor i Salt Palace jeg er i forhold til hvor jeg burde være. For Salt Palace er enormt! Blir spennende å se hva “FitBit’n” sier etter endt dag! Denne videoen viser litt hvor svært Salt Palace Convention Center er:

Road to RootsTech ep. 11: Salt Palace Tour – photo: Rootstech2019. From the blogpost: Road to RootsTech ep. 11: Salt Palace Tour by Maegan Kasteler

 

Se videoen her:  Road to Rootstech episode 11 – Salt Palace tour!

Men i tillegg er kalenderen fullbooket både tidlig og sent med frokost-møter, lunsjer, middager. Earllier found  “cousins”, DNA-matcher med ukjent felles opphav, tidligere klienter, nye klienter, gode venner fra tidligere besøk i Salt Lake City, og ikke minst, gode venner fra det profesjonelle miljøet i USA, New Zealand, Australia og Europa. . Dette blir fantastisk!

Familysearch – forskjellige søkemuligheter – Hva er indeksert av norske kirkebøker?

Det var for en stund siden at noen mente det var umulig å vite hva som er indeksert av kirkebøker for hvilke områder/prestegjeld//sokn. Og – at det bare var litt fra hvert sted. Dette er noe jeg er helt uenig i. Faktisk er det enorme mengder med norsk (og dansk og svensk) kirkebokmateriale som er indeksert. En del materale har feil, både når det gjelder navn/etternavn og geografi.

Det er blant annet funnet en batch på flere tusen innføringer som er lagt til «Finnmark», men tilhører Østfold. I dette materialet nyttet det ikke å sjekke film-nummer en gang. Dette blir nå rapportert inn, og forhåpentligvis rettet opp. I tillegg er det også funnet en mengde barn som er født/døpt i Statsarkivene, både i Bergen og Oslo.

Men – det meste av det dataregistrerte/indekserte materialet ligger i riktig geografisk område. Ønsker du å finne ut hva som er indeksert for «ditt område» eller prestegjeld/sokn, kan du gjøre følgende:Velg så  – etter hvert som du skriver inn, ser du at FS foreslår resten av navnet. Klikk så på «Search». Husk at du må skrive på engelsk, «Norge» finnes ikke, du må bruke «Norway».
Jeg får da opp følgende oversikt, det kan se ut som det kun er 1 kirkebok, men det er 1 katalog med kirkebøker.

Her har jeg klikket på «Church records» og ser da at det er en link under «Kirkebøker 1689-1901:

Ved å klikke på denne linken kan du lese mer om hva materialet omfatter, og om det er indeksert. Gjerdrum (med Heni) er indeksert – det kan se ut som det kun er en Ministerialbok som ikke er indeksert, men her er klokkerboken indeksert, så da er perioden dekket. Husk – igjen – Sjekk originalen!

Ved å klikke på forstørrelsglasset åpner du akkurat den indekserte kirkeboken/filmnummeret (ofte kan flere kirkebøker ha samme filmnummer, de er filmet på samme filmrull):

Nederst i søkeskjemaet ser du at filmnummeret ligger, og lar du dette stå, vil du kun søke i den valgte kirkeboken (filmrullen).

Det kan være lurt å sjekke her for å se om «ditt» område er indeksert – da ser du også hvordan indeksereren har valgt å legge evt. patronym/etternavn, og du vil få bedre treff når du søker.

Lykke til!

Bildet tatt hos Familysearch, foto: Laila

 

Alle illustrasjoner er skjermdump fra Familysearch.org

Kilder:
Familysearch.org
Kilder:
Familysearch.org
Sister Kay hos Family History Library i Salt Lake City (flere kurs hos henne)

Familysearch – forskjellige søkemuligheter – Parent search

I innlegget «Familysearch – tips til bruk. Del II – utfordringer og tips til å jobbe rundt dem» har jeg nevnt litt om utfordringer med materialet.

Fremover vil jeg vise noen av de forskjellige måtene å søke på som kan gi gode/bedre/best treff, og andre tips om hvordan jeg bruker Familysearch for å få mest mulig ut av tjenesten.

Parent search:

Vil du vite søskenflokk til et foreldrepar, gjør et «parents search».

Min tippoldefar hadde dobbeltnavnet Alexander Theodor/Theodor Alexander. Min tippoldemor het Julie Caroline (Marie) Johnsen. Om jeg legger inn Theodor Alexander – eller Alexander Theodor – det er hipp som hake, søkemotoren bryr seg ikke om rekkefølgen. Men, om jeg kutter ut Theodor, får jeg flere korrekte treff.

Søket over ga meg 2.975 treff. Nå kom riktignok mine korrekte treff opp først, men jeg ønsker å begrense søket geografisk – det gjør jeg på denne måten. (der det står «Restrict records by:» står det «Location» før man begynner å søke. Og husk at du velger forslaget FS kommer med, «Norway» – da får du også aktivert søkeboksen for fylke. Da jeg så klikket «Update» – fikk jeg kun treff på barna til Alexander Theodor og Julie Caroline.

Søkeresultat:

Utfordringen her med dobbeltnavn, er at om jeg kun legger inn farsnavn Alexander Larsen og mor Julie (og geografisk filter Norway/Oslo) får jeg opp alle 6 barna. Legger jeg inn Theodor Larsen og mor Julie, får jeg følgende treff:

Siden Alexander Theodor ofte kalte seg bare Alexander, også i dåps-innføringa i kirkebøkene, er det jo naturlig at et søk på kun «THeodor Larsen/Julie ikke gir treff på de barna som har far Alexander Larsen, men treff på Alexander Theodor Larsen.  Her er også etternavnet riktig, familien brukte etternavnet Larsen, ikke patronymikon. Dette var også vanlig i byene.

Alle illustrasjoner er skjermdumps fra Familysearch.org

Kilder:
Familysearch.org
Sister Kay hos Family History Library i Salt Lake City (flere kurs hos henne)
Elaine Hasleton hos FamilySearch i Salt Lake City

Familysearch – tips til bruk. Del II – utfordringer og tips til å jobbe rundt dem

For at du i det hele tatt skal få lov å søke i Familysearch.org må du nå ha en konto. Dette er helt ufarlig, helt gratis, og om du ikke vil, får du ingen eposter fra dem. Du blir heller ikke “tvangs-innmeldt” i kirken, som noen spurte meg om en gang. (og som nevnt før, jeg er ikke medlem av LDS-kirken). For medlemmene i LDS-kirken, er det en grunn til at de driver med slektsforskning. Dette er det bare å google for å finne ut mer om.
——-
Familysearch (FS) består av flere type kilder, registre  og donerte data. (Family Tree og Genealogies). De donerte dataene skal jeg ikke skrive noe om i denne omgang. Et annet nyttig verktøy som stadig utvikles er Research Wiki. Denne vil jeg også skrive mer om senere.

For oss i Norge er særlig de indekserte kirkebøkene veldig nyttige. Det indekserte materialet må selvsagt alltid – ALLTID –  dobbeltsjekkes mot original kirkebok i Digitalarkivet – disse finner du her.  

skjermdump fra www.familysearch.org  – 22.1.2019

I dette innlegget skal jeg snakke litt om kirkebok-materialet som er indeksert på www.familysearch.org. Disse finner du under “Records” i  søkemenyen. Veldig mange av de norske kirkebøkene er indeksert. Dette gjelder særlig materiale frem til 1870-tallet, men mye er også indeksert etter dette.

Det er en del utfordringer med det indekserte materialet:

  • indekserer har lagt på etternavn eller også patronym på dåpsbarn. Dette er ikke alltid riktig, Derfor kan det være lurt å søke litt kreativt.
    Forslag til løsning på dåpsbarn: leter du etter en dåp til f.eks Torbjørn sønn av  Alexander Larsen, søk etter Torbjørn uten etternavn, med Father Alexander. Jeg vet han er døpt i Oslo, og legger derfor til Oslo i “Birthplace”.   Dette var egentlig et “dårlig” eksempel da navnene er litt uvanlige, men sånn kan det altså gjøres. Dersom man vet navnet på mor, kan dette også legges inn, anbefaler også da å kun bruke fornavn først, legg evt til patronym/pikenavn om du får for mange treff.
    Husk at  i de eldste kirkebøkene ble ikke moren nevnt med navn, og far ble ofte nevnt med “Ola Bakke” eller “Paal Lie”, altså uten patronym.
  • indekserer er ikke norsk, og kjenner ikke norske navn, ved vond håndskrift kan navn ha blitt helt feil tydet. I dette tilfellet kan det være vondt å finne personen om man ikke har noe annen informasjon å støtte seg på. Men ofte kan etternavn/patrony, ektefelle eller stedsnavn være riktig, og man kan prøve seg frem ved å legge inn et og ett kriterium med filter på geografi.
  • dåpsdato som er indeksert er ofte hjemmedåpsdatoen, og det kan være vanskelig å finne i kirkeboken da dåps-konfirmasjon i kirken kan være innført langt etter hjemmedåpsdato.  Derfor – finner du ikke dåpen der den bør være i følge FSs dåpsdato, kan det være at du må bla deg godt videre i kirkeboken for å finne dåpen.
  • ofte kan en få altfor mange treff da det kan være vanskelig å begrense geografi. Men det finnes noen muligheter under søkefilter “type” hvor man kan velge hendelse, eller “location”, hvor man kan begrense til “country” og “state/province” – i det siste filteret kan man legge inn fylke. I tillegg er det mulig å finne frem kirkebøker for kun ett prestegjeld, om man vet hvilket man ønsker å lete i. Dette vil jeg skrive om i et eget innlegg.
  • En stor utfordring kan være om “Birthplace” er indeksert rart/feil/mangelfullt. Jeg har skrevet et innlegg om hvordan du kan finne ut hvilken kirkebok som er indeksert , dersom det ikke går frem av informasjonen. Særlig gjelder dette Oslo, men også andre prestegjeld som ikke egentlig har fått sitt stedsnavn innført i det indekserte materialet. Kuriositet:  Hva som er bakgrunn for måten dette er gjort på, vet jeg ikke. De har til og med laget et kirkesokn “Statsarkivet i Bergen”….

I søket over, tok jeg med filmnr. over i “catalog” og fant ut at dåpen er indeksert fra følgende kirkebok:

Og da jeg så går til Digitalarkivet, fant jeg dåpen som nr. 88 her:
Bergen fylke, Sandviken i Sandviken, Ministerialbok nr. B 1 (1878-1891),
Fødte og døpte 1886, Side 195
Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20061124020560

-Dersom man lærer seg å bruke Familysearch, er dette et helt utrolig nyttig verktøy. Istedet for å irritere seg over de utfordringene som er, er det bedre å lære seg å arbeide med dem. Når man vet at de er der, er det enklere å jobbe rundt dem.

Tidligere innlegg:
Familysearch – Tips tiil bruk del I – Innledning

Videre lesning:
Familysearch – Forskjellige søkemuligheter I

 

Kilder:
Familysearch.org
Sister Kay hos Family History Library i Salt Lake City (flere kurs hos henne)
Elaine Hasleton hos FamilySearch i Salt Lake City

 

You give MyHeritage a bad name….

For et par år siden skrev jeg om min gode venn og slektning Liv som ble “avlivet” av 3 forskjellige brukere på MyHeritage. Dette er forsåvidt rettet opp i, og dengang skrev jeg også at det er ikke MyHeritage som sådan som er problemet, men den som driver med slektsforskningen (eller mangel på sådan). Så lenge noen legger slektsinformasjon på nett, er det enkelt å finne og kopiere feil informasjon, uavhengig av tjenester som MyHeritage, FamilyTree (FamilySearch) og Ancestry) eller private slektssider. Men selvsagt er det jo også et problem at det kommer opp “feil” hint, feil SmartMatch forslag… og en uerfaren/overivrig slektsforsker velger å koble dette inn i sitt tre.

MyHeritage har nå hundretusener av norske brukere (og millioner av brukere all over the world). Det var ikke uten grunn at MyHeritage valgte å arrangere sin første internasjonale konferanse MyHeritage LIVE i Oslo i November 2018. Jeg vet ikke hvor mange brukere, men etter det jeg har hørt er det minst 1 million (!) brukere bare i Norge!  Jeg vil vel tro at en del tusen av dem bruker SmartMatch-tjenesten rått og brutalt, og totalt uten å sjekke kilder for informasjonen. Ja jeg ser det hele tiden, fordi jeg velger å bruke “hint”-funksjonen i Legacy. Og ja – jeg sjekker alltid kildene både en og to ganger rundt disse hintene, og de er veldig ofte veldig nyttige. Men også ofte helt “på trynet”.

Med flere og flere brukere av tjenesten, og mer og mer tydelige og synlige feil begått – enten feilene er begått av “grønne nybegynnere som ikke vet bedre” eller “utlendinger som ikke vet bedre” eller “jeg regner meg som viderekommende og vet at dette er riktig, men har ikke giddet å sjekke kildene nøyere” bør det nå finnes en måte å  kunne reagere på når man finner feil. Kanskje de trenger moderatorer/kuratorer? En type tilbakemeldingstjeneste som de har på Digitalarkivet? Og kanskje disse feilene bør gå til et panel som først siler, slik at det alltid er hyggelig og seriøst, for så å gå til eieren av opplysningen – og at man selvsagt må gi kildehenvisninger etc når man melder feil. Vi skal ikke henge ut noen som sådan. (Jeg snakker da om slektstre-tjenesten, ikke data/kilde-tjenesten). Mulig det vil koste MH,  og svi litt på pungen, men det for å få til en seriøs tjeneste kan dette bli tvingende nødvendig, og den bør ikke være styrt kun av frivillige men av et ansatt og betalt mannskap. De har “råd” til å ha telefonselgere som ringer meg hver gang jeg avslutter årets abonnement, så da bør de også ha råd til å ha ansatt kvalitets-sikrere på sluttbruker-nivå.

Min grunn til dagens hjertesukk:
Jeg jobber for tiden med en familie – og selvsagt ser jeg  på det andre har gjort før meg, fordi jeg i tillegg til å finne historisk informasjon, også skal finne nålevende slekt.  Det er da det forundrer meg at en som vil legge slekta på en nettbasert løsning mener at et barn født 6 april 1818 i Rogaland blir døpt 6 dager etterpå i Skiptvedt i Østfold. I tillegg er foreldrenes navn kjent, Ole og Brita.  Mens barnet som er døpt i Skiptvet har mor Marte Syversdatter, heter moren til barnet født i Åkra, Brita Olsdatter. Riktignok har kirkebøkene for Åkra brent, og dåpen til lille Ole er ikke registerrt, men jeg tror ikke at det å reise fra Åkra til Skiptvedt på 6 dager på den tiden var helt enkelt…..

MyHeritage informasjon (jeg har valgt å ikke vise personinformasjon)

 

Østfold fylke, Skiptvet i Skiptvet, Ministerialbok nr. 5 (1814-1838), Fødte og døpte 1818, Side 34 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20060320020037

 

You give MyHeritage a bad name!

 

 

 

 

 

Oversikt over Norske bygdebøker og hva de inneholder

Redigert innlegg fra .17 august 2014

Foto: Laila N. Christiansen (bokhylla heime)

Bygdebøker hos meg…

Bygdebøker er en unik norsk ressurs. Ved å kombinere disse med de tilgjengelige folketellinger og kirkebøker, kommer vi langt i slektsforskningen.  (Husk å dobbeltsjekke det du finner, feil forekommer oftere enn du tror, også i nye bøker).

Det er flere nettsider som har oversikt over bygdebøker i Norge.

Jeg bruker blant annet:

  • Slekt og Datas Genealogiske ressurser – (genress) som i tillegg har mye annet av lenker til ressurser,
  • Slekt1.no som også lister bygdebøker, blogger og nettsider, og har oversikt over slektsrelatert materiale for salg i bokhandelen. Oversikten hadde tidligere en egen inngang til digitale bygdebøker, men denne kan jeg ikke se er der lenger. Det er istedet direkte link til de bøkene som finnes digitalisert.
  • Norsk Slektshistorisk forening har en flott oversikt i sin wiki over digitaliserte bygdebøker og lokalhistorisk materiale 

En oversikt jeg vil nevne helt spesielt, er Arne G. Brekke Bygdebok Collection. Samlingen får jeg ikke sett fysisk, men på nettsiden deres har de en oversikt som er en gullgruve når det gjelder bygdebøkene.

Det alle de 3 listene nevnt over mangler, er en oversikt over hvilke bøker som inneholder ren bygdehistorie, og hvilke som inneholder slekts/gårdshistorie (hvis dette ikke framgår av tittelen). Men dette finnes i oversikten UND, Chester Fritz Library. .

Utsnitt av oversikt for Aremark i Østfold – det er lagt til type bok, om det er generell bygdehistorie, om det er gårdshistorie (og nederst er det en slektsbok – altså “People” )

Utsnittet viser altså hvilke av bindene som inneholder gårdshistorie og hvilke som inneholder bare generell bygdehistorie. Noen ganger vil jeg også gjerne lese bygdehistorien, men som oftest er ikke det aktuelt. Ved fjernlån til lokalt bibliotek, er dette et greit hjelpemiddel, da slipper jeg å vente på en bok som faktisk ikke inneholder noe av det jeg har behov for. Eller, jeg slipper å ta bomtur til Deichman, for jeg vet at det ikke finnes en slekts/gårdshistorie for det området jeg trenger. For et par uker siden dro jeg for å se om det fantes noe for Eiker, og det kunne jeg ha sett for Nedre Eiker her og for Øvre Eiker her. Heldigvis var det andre ting jeg også skulle se på!

Jeg har ikke sjekket nå hvor komplett samlingen er, men siden august 2014 har de i hvertfall komplettert med de siste 4 bindene av de nye bygdebøkene for Sørum, som manglet sist jeg skrev om samlingen. den er oversiktlig, og har både kartinngang og inngang via fylkesliste. Denne siden finnes i mine bokmerker under “Bygdebøker”, og blir brukt flittig.

Familysearch – tips til bruk. Del I – innledning

Familysearch.org blir drevet av LDS-kirken (eller “Mormonerne” som de også blir kalt), hvor slektsforskning  er en viktig del av deres tro. LDS-kirken har det største biblioteket for slektshistorie i verden. Dette ligger i Salt Lake City – en by jeg har forelsket meg i og vært i mange ganger.  De har slektssentra over hele verden, og som man ser på kartet i linken, så finnes det flere i Norge. Jeg har vært i Hekkveien 9 i Oslo, for å lese mikrofilm som jeg har bestilt fra Salt Lake City. Nå driver Familysearch og avvikler mikrofilmene sine, for å digitalisere dem og legge dem tilgjengelig. Noe blir tilgjengelig fra familysearch.org – noe må man til et slektssenter for å se på (etter det jeg har forstått) via deres pc’er. Igjen, etter det jeg har forstått, dette har med rettigheter til materialet å gjøre.

Enkelte får et litt rart og flatt drag over ansiktene sine når de hører ordet Familysearch, og sier “nei – der er det så mye feil at det bruker jeg ikke!”. Jeg kan forsåvidt forstå dette, da mye av materialet som ligger “på Internett” inneholder veldig mye feil. Men! Husk at Familysearch består av flere forskjellige “deler”.  Dette får man tilgang til via denne menyen:

 

  • Det søkbare materialet, som er indeksert fra originalmateriale fra hele verden (Records)
  • Family Tree, et slags “verdenstre” som jeg ikke ønsker å uttale meg om siden jeg ikke bruker det. (Family Tree)
  • donerte slektsdata, også fra hele verden (Genealogies – må ikke forveksles med Family Tree)
  • skannet materiale som ikke er indeksert finner man via Catalog
  • skannede bøker og annet materiale (books) (Familysearch er veldig opptatt av rettigheter, mye av materialet er kun tilgjengelig i FHL (Family History Library – eller slektssentrene rundt i verden)
  • Research Wiki – som er en helt fantastisk ressurs jeg kommer tilbake til.

Jeg bruker Familysearch.org daglig – nærmest hele dagen. Særlig til å finne personer som ikke er der de burde vært, flyttet, gifter seg et annet sted enn jeg forventer, og for å finne barneflokker i familier som flytter . Indekseringen til Familysearch inkluderer ofte også dødfødte, noe som i hvert fall jeg synes er viktig å ta med i en slektshistorie. Noe som kan være vanskelig er måten det er indeksert, så jeg skal dele en del erfaring om dette i et innlegg.

De legger til nye kilder hele tiden, fra hele verden. Helt gratis. Og i går annonserte de at databasen fra Ellis Island er komplett med digitale bilder. Dette kommer i tillegg til andre emigrant/immigrant-kilder de har tilgjengelig. Jeg synes dette er suverent, da Ellis Island sin egen søkemotor er litt slitsom og håpløs. Og den andre aktøren som har dette materialet på nett, er Ancestry.com, og der må man abonnere for å ha tilgang.

Alt jeg finner på Familysearch.org sjekker jeg med den originale kilden dersom det ikke er et skannet bilde av informasjonen direkte tilgjengelig med den indekserte recorden. Dette gjelder jo selvsagt de norske kirkebøkene, de er jo på nett, og enkle å aksessere.

Jeg har skrevet tidligere om noen egenheter/rariteter på Familysearch.org. Jeg kommer til å skrive om flere av disse. En spesiell sak jeg vil trekke frem akkurat nå, er denne som jeg har skrevet om tidligere. Innlegget er gammelt, men innholdet er aktuelt fremdeles:
Link til innlegget: 

Familysearch og kirker i Oslo

En annen raritet, helt feil fylke/kirke: