Slekt og Slikt – – HVA SKJER I MIN SLEKTSFORSKERVERDEN?

Søketips #1 –

22. januar 2021 LailaNC Comments 1 comment

Dette er første innlegg i en serie på kanskje bare 2- eller kanskje mange – søketips.

Når jeg søker etter transkribert/indeksert materiale på www.digitalarkivet.no, føler jeg noen ganger at det er nærmest umulig å få treff dersom man søker tradisjonelt. Selvsagt kan mangel på treff være begrunnet i at vedkommende jeg søker etter faktisk ikke er registrert, eller ikke er registrert slik jeg forventer.

Om jeg vil søke i “hele landet” etter en persons fødsel- og dåpsregistrering, og vet fødselsdato, vil dette være det jeg vanligvis vil legge inn i første søk, og eventuelt utvide/innsnevre etter hvert:

Jeg hadde følgende opplysninger om Ole som var ganske sikre, hans fornavn og patronymikon (fra vielse, hans far var Arne. Og fødselsdato fra et “death certificate” i USA. Jeg vet at fødselsdatoer derfra ofte kan være mildt sagt feil, men det er greit å starte med den, og heller gå videre etter hvert. Jeg velger som regel å bruke et intervall på 2-5 år på fødselsår, her valte jeg 1833 til 1835 i første omgang.

Nedslående antall treff:

Jeg utvidet års-intervallet helt opp til 10 år, uten å få treff, i tillegg til at jeg etter hvert fjernet dato. Det skulle ikke være min dag i dag!

Jeg la ut en forespørel på en lokal Facebook-gruppe for området der Ole giftet seg med konemor Maren før de emigrerte, og da kom et klokt hode til og fant Ole. Det viser seg at dåpslistene i AMF-materialet ikke er indeksert med fødselsÅR, kun fødselsDATO. De har kun lagt inn dåpsDATO og hendelsesÅR.

Ved å la feltene for FødselsÅR stå blanke, kom denne Ole Arnesen opp, og det har i ettertid vist seg å være riktig mann:

Om jeg ser i treff-tabellen, så ser jeg jo at fødselsåret ikke er registrert, kun dato. Men hendelsesåret er altså registrert. Jeg advarer imidlertid om å fylle inn hendelsesår for stramt dersom vi ikke vet når en hendelse fant sted.

I trefftabellen ser vi også at Klokkerboken og Ministerialboken er registrert forskjellig, klokkerboken med fødselsdato uten år, og hendelsesdato med år. Mens indekseringen av Ministerialboken gir fødselsdato uten år, og kun år for hendelse. (det er et par andre lesefeil av indekserer, men disse får vi ta ved en annen anledning).

Dette er altså ingen regel når det gjelder AMF-materialet (eller annet transkribert/indeksert materiale) på Digitalarkivet. Kun et tips om du ikke finner den du leter etter.

Det som alltid er viktig når man sjekker kirkebokmateriale (og annet indeksert/transkribert materiale) er å finne originalkilden. I AMF-materialet er en veldig stor prosentandel linket direkte til original, også disse to treffene. Sjekk at ikonet for “skannet” oppe til høyre er aktivt, og gå direkte til kirkebokens side der.

Lykke til! (takk Sissel for hjelpen).

Det året det var så bratt… og det er jo i motbakke det går oppover eller?

30. desember 2020 LailaNC Comments 0 Comment

2020 er snart til endes. Heldigvis vil mange si. Det har vært et langt år med mange hendelser både nært og fjernt, både på godt og vondt.

Først på året hadde jeg en fantastisk opplevelse i Salt Lake City, med Norwegian Lag Week og Rootstech 2020.

Etter et 12 dagers opphold med utrolig mange fine opplevelser, møte med gamle venner og nye bekjente, gikk det bare en drøy uke før vi måtte avbryte vårt opphold i USA og Englewood, og komme oss hjem. Det ble et pes å få til før alt av flymaskiner ble satt på bakken. Corona var ikke lenger bare en øl. Vi “gråt” oss på den siste flighten til Norwegian fra Ft. Lauderdale 13. mars, dagen etter at Norge stengte ned. Da vi landet på Gardermoen, var vårt fly omtrent det eneste, og 15 kjekke HV-soldater sto og tok oss imot for å sjekke at vi var kjekke nordmenn med norske pass som skjønte at vi måtte i karantene. Alt gikk bra, og vi kom oss gjennom den (og flere selvpålagte karantener etterpå) og er fremdeles friske.

Jeg har hatt mer enn nok å gjøre på oppdragsfronten, selvom det til tider har vært kronglete fordi arkivenes lesesaler og bibliotekene var stengt fram til sommeren.. Men nb.no (Nasjonalbiblioteket) sørget for at vi fikk utvidet tilgang til skannet materiale, og da ble det i hvertfall enklere å komme til aviser og bøker som ellers bare ville vært tilgjengelig på bibliotekene. Jeg har fremdeles ikke vært nede på Deichman Bjørvika, vi får se hva nyåret bringer. De har heldigvis holdt åpent hele den siste sosiale nedstengingen i Oslo.

Slekt og Data, webinarer (å være med uten å være der!)
Året har vært begivenhetsrikt også på slektsforskerfronten. På grunn av “Koronaen” måtte jo også de forskjellige lagene i Slekt og Data avlyse sine møter, kurs, kafeer og også Slektsforskerdagen 2020. Men – hva gjorde de istedet? De snudde seg på hælen, “bretta opp arma” og sørget for at det siste leddet i navnet Slekt og Data kom til sin rett. Mange webinarer har blitt produsert og sendt, og mange temaer innen slektsforskningen har blitt berørt. Mange utrolig dyktige kollegaer der ute har fått vise frem og dele av sin kunnskap. Webinarene ligger her og kan bli sett igjen og igjen. Om du er medlem i Slekt og Data vel og merke. Dette er noe av det positive som har kommet ut av “Koronaen”.

Slekt og Data, Gravminner
Et annet tilbud Slekt og Data har hatt siden Renathe i Bergen tok initiativ i 2004, er Gravminne-basen. Denne har vært tilgjengelig for alle, både medlemmer og ikke-medlemmer. Helt til det herrens år 2020. I august 2020 ble “nye” Gravminner lansert. Databasen er fremdeles åpen for alle, men de som ikke er medlemmer har en tyngre vei å gå. Kanskje vi kan si litt oppoverbakke, før de når toppen og gravminnet. Særlig utlendinger som leter etter norske slektninger sliter veldig da de ikke kjenner geografien i Norge, og de finner ikke gode bruksanvisninger på engelsk. Siden er i skrivende stund heller ikke oversatt til engelsk. Og, jeg vil vel si at det å gå over til ny fylkesinndeling gjorde det enda mer klundrete for den som ikke er lokalkjent. Men en dag lærer man vel. I Facebook-gruppene, både norske og amerikanske, har kommentarfeltene kokt om dette. Var det riktig å gjøre det vanskeligere? Var det galt? Noen har gått så langt som å kalle det tyveri/svindel fra Slekt og Data sin side. Jeg har min mening om dette, jeg synes ikke det var klokt. Men det var kanskje nødvendig. Jeg er ikke helt enig i at man sperrer en tjeneste som tidligere var åpen for alle slik, men jeg er ikke med i styrende organer, så jeg holder meg i ro. I tillegg mener jeg bestemt at det er fint at vi som betaler vår kontingent bør få litt konkret valuta for pengene. Genress (lenkesamlingen) er jo også for det meste sperret for ikke-medlemmer, kun noen få ressurser er tilgjengelig for alle her også. Jeg håper sperringen var verdt det.

Digitalarkivet og AMF-materialet
For noen år siden var jeg med leder i Slekt og Data (den gang DIS-Norge) på møter med Riksarkivet. Møtene hadde mange punkter på agendaen, men ett punkt var AMF-samarbeidet. A(ncestry), M(y Heritage) og F(amilysearch) hadde startet samtaler om å få transkribert kirkebøkene. Avtaler ble gjort, (AMF kunne ha gjort disse transkriberingene uten at det norske Arkivverket ble involvert, bare så dette er nevnt). Materialet ble lansert på MyHeritage og Ancestry først, for så å bli rullet ut på Digitalarkivet noen dager seinere. FamilySearch har fremdeles ikke lagt ut materialet, da de har hatt tekniske problemer. Hvis de da ikke har lagt ut materialet de siste par ukene.Lykke for de fleste, andre river av seg håret. Siden materialet er transkribert av mennesker i India, sier det seg selv at Sugeborg fikk sin gjenoppstandelse. (jeg vil heller kalle det indeksert, da dette ikke er en transkribering slik jeg forstår ordet). Jeg skrev litt om Sugeborg for noen år siden, og rett etter lanseringen av materialet. (Digitalarkivet har korrigert “Sugeborg” til Ingeborg, og det er bra.

Min mening: Dette er fantastisk. Så får vi være med på korrigeringer, enten ved å be om å få være med på korrektur-arbeidet, eller melde inn feil på enkeltposter. Jeg har valgt å korrigere en liste, så får vi se hvordan det blir. Jeg har løst flere slektsgåter jeg aldri ville greid å få hull på uten hjelp av disse indekseringene. Noe er så dårlig tydet at det er ikke søkbart, men av de 40 millioner navnene som er lagt ut, tror jeg nok det meste er søkbart, men inneholder mye feil. Så får man klikke på “skannet” knappen og lese originalen!

Digitalarkivet og 1920-tellingen

Digitalarkivet.no – Folketellingen 1920 – til og med de kongelige ble folketelt!
Oslo fylke, Kristiania, Statlig folketelling (1920-1920), Dokumentside, Side 189567
Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/fs10761803134249

Slektsforskerverden holdt pusten ved midnatt til 1.12.2020. Da skulle taushetsplikten for 1920-tellingen oppheves. Tellingen skulle lanseres på Digitalarkivet, søkbar og skannet. Jeg har sjøl vært med og dataregistrert 2-3000 personer fra Oslo og Drammen. Det er alltid gøy å være med i dugnadsarbeidet. Det har blitt skrevet mange innlegg om lanseringsdatoen, folk har spurt, mange har lurt. Og – man holdt altså pusten. Og oppdaget at det var en veldig liten del av materialet som var lagt ut søkbart den datoen som var lovet. Utfordringene sto i kø. Man kan lese om dette, og status for videre arbeid hos Digitalarkivet. Det var nok mange som pustet skuffet ut etter å ha holdt pusten så lenge… Jeg skal skrive litt senere om hvordan man kan finne frem i det skannede materialet selvom det søkbare materialet kanskje ikke er lagt ut for det området/gata man leter etter. Det er ikke håpløst, det tar bare litt tid.

2020 – det året det var så bratt
Året går mot slutten, de siste ukene har vært tøffe. Vi mistet en av våre egne, min brors sønn, mine foreldres barnebarn, min nevø, pappan til Ailo. Vi sa farvel til Thomas 26 november fra Furuset kirke. Det var vondt. Særlig med korona-restriksjoner på antall i kirke og avstandsregler. Men det ble en verdig og fin avskjed. Jeg er nå takknemlig for at vi var hjemme i Norge.

Vi feiret vår første jul i Norge siden 1999 sammen med mamma og pappa og Terjebror og hans familie. Med deilig julemat, pitte små og store barn. Gaver og juletre. Ordentlig tradisjonsjulaften. En fin avslutning på et tøft år. Trodde jeg. Så i natt, natt den nest siste dagen i 2020, så skjer altså leirraset i Gjerdrum. Gjerdrum hvor mamma har dype røtter, og vi har nær familie. I skrivende stund er fremdeles 15 personer savnet. Mange hus har gått med i raset, og akkurat nå raser det flere hus ned i juvet. Nå kan det vel ikke bli værre?

Det kan bare bli bedre. Det er i motbakke det går oppover!

Godt nytt år!

Sugeborg bør vike for Ingeborg….

15. oktober 2020 LailaNC Comments 1 comment

I går skrev jeg om at Sugeborg hadde kommet til Norge. Hun bør vel igrunnen ut igjen av det norske indekserte kirkebokmaterialet så fort som mulig. (Sammen med mange andre rariteter). (Gårsdagens innlegg her)

AMF-samarbeidet (Ancestry/MyHeritage/Familysearch og Arkivverket) har gitt oss en gullgruve med mye gråstein innimellom skattene. Her har vi muligheten til å være med og hjelpe til med korrigeringene. La oss hjelpe til i stedet for å være bare negative.

Korrekturlesing av hele lister
På digitalarkivet finner vi denne artikkelen som forteller litt om materialet. Her kommer det også frem at de nå også ønsker korrekturlesere til dette materialet. Jeg siterer:
“Arkivverket har dessverre ikke ressurser til å korrekturlese det transkriberte materialet. Det er derimot åpnet opp for at andre som ønsker å lese korrektur av en kilde/listetype kan gjøre dette. Vi vil sette stor pris på at slik korrektur utføres, da dette vil bidra til å øke kvaliteten på det publiserte materialet. De som ønsker å bidra med slik korrektur oppfordres til å ta kontakt med Digitalarkivet pr epost”
digitalarkivet@arkivverket.no

Hvordan sende inn en og en korrigering
Det var riktignok ikke så mange “Sugeborg” som hadde sneket seg inn, men de bør altså korrigeres vekk, og Sugeborg er grei som eksempel på hvordan man sender inn en korreksjon til Digitalarkivet. Dersom alle melder inn de feilene de finner, blir kanskje materialet greit søkbart etter hvert. Jeg ser at alle Sugeborg-innføringene nå er rapportert).

Jeg håper, som Hilde sa på MyHeritage-gruppa i går, at de som finner feil på MyHeritage, FamilySerach eller Ancestry, også går inn på Digitalarkivet og søker opp den samme feilen der, og korrigerer.

Slik rapporterer du inn feil hos Digitalarkivet:

Pass på at du er logget inn (dette bør du uansett alltid være på DA) Om du ikke er logget inn, får du beskjed om at du må være det

2. Når du har funnet en registrering du mener er feil, etter å ha sjekket og dobbeltsjekket i original (det må være feil avskrift, ikke at du mener det er feil i kirkeboka.)

Skjermdump – innlogget – rapporter (digitalarkivet.no)

3. velg “Rapporter” oppe i skjermbildet. Om knappen ikke synes, har noen allerede rapportert inn feil på denne personen. Du får da valg om Korreksjon – eller Merknad. Velg Korreksjon, melding om feil i avskriften.

Skjermdmp – Velg rapporttype (digitalarkivet.no)

Velg “Korreksjon” – Da får du mulighet til å legge inn en korrekturmelding. Dette altså om du mener det er feil i avskriften av kirkeboken!

Fra Digitalarkivet:
“Korrekturmeldingen må derfor være basert på at du har sett kilden som er transkribert. Transkripsjonene skal være kildetro, og vi endrer ikke avskriften basert på andre kilder eller for å normalisere. Avskriften kan inneholde spesialtegn som er påført under transkripsjon. Disse vil ikke finnes i kilden”

Dette innlegget handler altså kun om korreksjoner, dersom du har merknad til en innføring på Digitalarkivet, kan dette også legges inn, men det er en annen historie.

Skjermdump – rapporter (digitalarkivet.no)
feltet ved den gule pilen trenger du ikke fylle inn.
Men om du vil, husk evt kun permanent **bildeID** er godkjent referanse, ikke linker.

Når du har lest og akseptert betingelsene for innsending av rapporten, velger du “Lagre”, og du får opp en kvittering med dato og hva du har rapportert. I tillegg vil du få en epost med Rapport id og at korrekturmeldingen er registrert.

Dette går egentlig veldig kjapt, og dersom alle er flinke til å rapportere inn feilene vi finner vil materialet bli bedre, og enklere søkbart. (og korreksjoner er altså kun avskrifts/tydefeil, ikke andre opplysninger, her er det meningen at avskriften skal være kildetro).

Husk altså at dersom du finner feilene på Ancestry, FamilySearch eller MyHeritage, rapporter inn der også, men søk også opp på Digitalarkivet og rapporter inn feil der også! Det er tross alt Digitalarkivet som er det som er gratis for alle, og da er det viktig at denne også blir korrigert.

Så håper vi at Sugeborg (og de andre raringene) etter hvert blir borte fra de norske kirkebok-avskriftene! Det blir sikkert enormt med korrigeringer, så vi forventer ikke at dette blir rettet over natten. Om ikke “din” korrigering har blitt registrert i løpet av noen dager, ikke kast bort tiden til de som jobber på spreng. Ikke send “purre”. De har nok flere enn din og min korrigering å ta seg av. Positive nypussa briller!

Søk og kos deg, og send korrigeringer om du finner feil!

Sugeborg Alsdasie har kommet til Norge…

14. oktober 2020 LailaNC Comments 5 comments

Da har Sugeborg ankommet Digitalarkivet også. Vi får godta det. Hun har kun blitt sett 8-10 ganger så det er jo ikke helt galt… men hun har følge av mange andre feilskrevne rariteter. Vi holder oss til Sugeborg og et par til.

Den “beste” av Sugeborgene over er vel Krgun Sugeborg som ble døpt i Skien, dette er fra dåpsinnføringen. Her ser man originalen under:

Ragna Ingeborg, Skien i Skien, Klokkerbok nr. 6 (1881-1890), Fødte og døpte 1888, Side 90
Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20061130020103

Med godvilje skjønner jeg at en som ikke kjenner norske navn at kan se Krgun Sugeborg. Så vi rapporterer selvsagt feilen inn, slik at Ragna Ingeborg blir søkbar. For man finner nemlig ikke denne dåpsinnføringen slik den er registrert nå.

Jeg må innrømme at Alse Årsel også er en god en som bør inn i listen over de som er rammet av Sugeborg-syndromet (Chaslotte er jo også søt men på langt nær så festlig):

Ørsta i Ørsta, Klokkerbok nr. 513C05 (1920-1941), Viede 1937, Side 209
Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20050418020926

Hvorfor har Sugeborg kommet til Norge? Hva har skjedd?
Det er en gledens uke for allverdens slektsforskere med norske aner. AMF-samarbeidet (Ancestry/MyHeritage/Familysearch og det norske Arkivverket) har båret frukter. Det er flere år siden jeg var med leder i Slekt og Data i møter med ansvarlige i Riksarkivet, blant annet for å se på mulighet for å være en del av dette samarbeidet. Kanskje på korrekturfronten? Det burde nok ha blitt diskutert videre…

Selvom dette innlegget er skrevet med veldig kritiske briller, prøver jeg faktisk å være positiv. Vi skal se på dette med nypussede, positive briller. Legge godviljen til. Dette materialet ville nemlig aldri blitt så tilgjengelig i vår tid om vi skulle ha registrert det selv ved hjelp av våre frivillige rundt i landet. Og Arkivverket ville aldri ha prioritert dette. Så får vi heller hjelpe til der vi kan!

80 millioner personnavn er altså nå søkbare i Digitalarkivet. Det er enormt mange navn! I en artikkel hos Arkivverket, sier de det er en fordobling av antall navn over natta. For oss slektsforskere gjør dette hverdagen enklere. Nå kan man spare timer på å lete i de skannede kirkebøkene, det er “bare å søke” og så får vi opp det vi leter etter.

Her finner en nå nærmest landsdekkende både dåp og vielser, og ikke minst dødsfall. Dødsfall er jo ofte vanskelig å finne om man ikke vet hvor folk bodde. Særlig fordi registreringene går godt ut på 1900-tallet. Sammen med Slekt og Datas gravminner, Nasjonalbibliotekets avissamling og “Døde i Norge 1951-2014” bør det nå være mulig å finne dødsfall opp i nyere tid.

Men i det nylig utlagte materialet må vi altså være obs på feil. Ikke bare noen, eller en del. Mange. En norsk slektsforsker vil se feilene med en gang, og særlig når vi går inn i originalen. For det er det som er den beste funksjonen i materialet, man kan gå rett inn på siden i originalen, og se selv hva som står.

For eksempel i denne innføringen er det veldig viktig å se på originalen. Ikke nok med at Ingeborg har blitt Sugeborg, hun har også blitt Johansen, men het Jacobsen i innføringa i Sagene kirke, i tillegg finnes ingen Bernt Sigrid Johannessen som pårørende til Sugeborg i orginalen. Ektemannen var Murer Jacobsen. (Jeg lurer på hvor Bernt Sigrid kom fra)
Originalen finner man her:
Oslo fylke, Sagene i Oslo, Ministerialbok nr. 3 (1880-1922), Døde og begravede 1891, Side 74 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20060515060078

Sugeborg Johansen, skjermdump fra Digitalarkivet

Våre utenlandske kolleger vil nok slite..
Utfordringen er at materialet også ligger på Ancestry.com, MyHeritage.com og på Familysearch.org – tilgjengelig for våre utenlandske kolleger som kanskje ikke kjenner norske navn, gårdsnavn, gateadresser osv som oss her oppe i steinrøysa. Det ikke så enkelt for dem å se at Cameelsen egentlig er Danielsen… Sugeborg er Ingeborg, Mathinka er Kathinka, Ullevalderon er Ullevoldsveien, Alse kan både være Alv, Asle, Else… jeg kan fortsette i det uendelige. Igjen, vi skal ikke være for negative og kritiske, men være aktive med korrigering. Jeg vil poste et innlegg i morgen hvordan man sender inn korreksjoner på Digitalarkivet.

Bli med på korreksjonsarbeidet!
Kanskje er det mulig å få noen til å korrekturlese en og en kirkebok? Dette er jo ikke fulltranskribert, og burde derfor ikke vært en helt håpløs oppgave? Jeg vet at folk i Arkivverket leser bloggen min….

Det finnes korreksjonsmuligheter både hos MyHeritage, Ancestry, Familysearch og Digitalarkivet. Jeg har vel mest tro på MyHeritage og Digitalarkivet sine brukere når det gjelder innrapportering, da det her er flest norske bruker. Burde de hatt et samkjørt system? I hvertfall for innrapporteringen? Jeg bare spør. Husk. Om du vil sende inn korreksjoner til Digitalarkivet må du være logget inn! Lag deg en konto om du ikke allerede har, det er ufarlig og gratis, og du har flere fordeler og muligheter med din egen konto.

Vi er heldige, dette er bra!
Dette er altså positivt! 30-40-millioner (Millioner!!!) nye navn har blitt søkbare på Digitalarkivet. Gratis. Gratis for alle, for hele verden! Dette er en fantastisk tjeneste fra de som forvalter vårt Nasjonale Skattkammer, “Slektsforskerens godtebutikk”, “the dusty halls of wisdom”…. Bruk det med vett, vær med i korreksjonsarbeidet, send inn i hvertfall de verste skrive/tydefeilene du ser, slik at disse blir søkbare!

Så pusser jeg mine positive briller, “bretter opp arma” og går på med krum oppstoppernese, sender inn korreksjoner og håper Arkivverket har nok ansatte til å ta tak i dem alle.

Grandnevø Ailo og hans røtter skal bli slektstavle!

26. september 2020 LailaNC Comments 0 Comment

Ailo, 3/4 Akershus-gutt, 1/4 samegutt! For en flott blanding! Eier: privat

Jeg har en hel drøss med tantebarn og grandtantebarn. De er alle helt utrolig fine, og fortjener slektstavler alle som en! Men vi må ta en eller to om gangen. Ailo – et av mine 9 (ni) grandtantebarn, er en fantastisk morsom og klok gutt som ønsker å bli havforsker når han blir stor (og han er så flink på skolen, at jeg tror han er på god vei)! Det smelter jo mitt grandtante-hjerte som får helt spader når noen kaster en sneip på gata eller jeg ser en plastpose i veikanten!

Ryktene har gått om at Ailo er interessert i slekt og aner. Jeg vet at han er veldig opptatt av sine samiske røtter. Han drar flere ganger i året fra det indre østlandet og flatbygdene på Øvre Romerike i Akershus til Tana i Finnmark for å være skoleelev på den lokale skolen. Han ønsker å lære samisk og å lære kulturen til sin bestemor Ahkku Hjørdis og hennes slekt fra Båteng og Tanadalen. Jeg synes dette er så utrolig tøft. Ailo har også en kusine Emma som med felles Ahkku (samisk bestemor). Emma (og lillesøster Julie) vil også få sin slekts-utredning senere).

Kirkebøkene for Tana er bevart ganske så langt tilbake, faktisk finnes en del helt tilbake til 1700-tallet. Men familien var for noen generasjoner siden reindrift-samer, og disse var ikke alltid tradisjonelle kirkegjengere. De siste par generasjonene har de vært fastboende bønder i Båteng uten reindrift. I tillegg til sine Tanadalen-aner, har Ailo finske aner, men dette er lenger tilbake enn vi har behov for i slektstavlen, så dette vil vi jobbe med senere. Kanskje Ailo sjøl kan jobbe med dette når han blir litt eldre?

Ailos oldeforeldre på farmor Áhkku Hjørdis sin side ligger gravlagt på Polmak kirkegård. De eneste oldeforeldrene Ailo har i live nå, er mine foreldre, altså Ailos oldeforeldre på farfars side.

Gravsteinene til Ailos oldeforeldre Hánssa-Jon Niillas og Ánddeš-Per Elle
Foto:
Frøydis og Oddvar Betten –
Slekt og Datas gravminner.

Et annet hjelpemiddel i letingen etter Ailos samiske røtter er boken om Tanadalens slekter. Det er en del stygge mangler og feil i den, men hovedlinjene er riktige. Og – mye av informasjonen er skrevet på samisk. Men – den informasjonen jeg trenger for å lage tavlen til Ailo, Emma og Julie, finner jeg greit i boken, og kan bekrefte med kirkebøker og andre kilder.

Deanuleahki = Tanadalen : slekter : historie

Det finnes mange historier om den samisk/finske slekten til Ailo. Heldigvis har pappa Thomas snakket mye med sine eldre slektninger i Tana og Ailo selv har vært såpass mye i Finnmark at han har lært å kjenne sine samiske slektninger. Heldige Ailo!

Nå skal linjene lages, slekten dokumenteres, og alt sendes til Nina Skrivepike, så får vi se om Ailo ikke får en ganske så anderledes julegave enn de fleste 10-åringer får i år!

Dette er den vakre tavlen vi skal fylle ut til Ailo (denne er laget til min brors (Ailos farfar) 50-års dag i 2010) – skrivepike: Nina Solstice.

Slekt i Oslo, enklere enn mange andre steder!

15. september 2020 LailaNC Comments 3 comments

(tidligere innlegg først postet i 2007 sist oppdatert 19.10.2020)

Mange kvier seg for å lete etter slekt i Oslo/Kristiania. Egentlig er det enklere enn man tror, dersom det var normale omstendigheter, og man kjenner noen detaljer om den man leter etter, er det faktisk enklere å finne familien igjen i Oslo enn på landet. Her er noen tips til kilder, det finnes et hav mer:Kirkebøkene for Oslo/Aker/Kristiania.

Kirkebøkene
For det første, så er det ikke mange kirkesokn i Kristiania før midt på 1860-tall. Aker ble ikke delt før tidlig 1860:
Aker – start 1656
Garnisonsmenigheten – start 1734
Oslo Domkirke – start 1648
Oslo Hospital/Gamlebyen – start 1734
Rikshospitalet kvinneklinikken/Fødselsstiftelsen – start 1818
Kristiania Tukthus
Akershus festnings slaveri

Kirkebøkene finner du her

Senere, når byen vokste, og det ble flere mennesker, ble det flere kirkesokn, og kanskje litt mer uoversiktlig. Men langt fra umulig. For å finne hvilke kirkesokn en gate tilhørte, kan man bruke kart, – noe kartmateriale kan man finne her hos Byarkivet, der finner vi også en enorm kunnskap om byen, og “Samlagsafstemningen” som jeg knottet inn, Kredsinndelingen med Alfabetisk gateregister for noen år siden, den er ideell akkurat rundt 1899-1900. Den bør brukes i sammenheng med Soknehistorikken fra Riksarkivet.

Fødselsmeldinger
En “ukjent” kilde for mange er fødselsmeldingene til Helserådet. Disse befinner seg på Oslo Byarkiv. Dette er en helt unik kilde som gir informasjon man ikke enkelt finner andre steder. Om man ikke vet hvor et barn ble født og døpt, kan disse meldingene kanskje gi svar! Litt info om kilden:

◦ På papir, sortert på fødselsdato: 1898-1988
◦ 1939 og fremover skannet, kun tilgjengelig på lesesalen hos Oslo Byarkiv. Man må kontakte lesesalsvakten for tilgang.
◦Lakune 1906-1909
◦60 års klausul

Disse fødselsmeldingene inneholder foreldrenes (evt. morens adresse), om barnet er f. i ekteskap og noe medisinsk informasjon. Og – hvor mange barn moren har født før! Ofte har jordmoren også skrevet på kirkesoknet de tilhørte. (det var ikke påbudt å oppgi fars navn). Og det artige: guttene er ført på rosa–aktig papir, jentene på blått! (bildet nedenfor er litt feil i fargen)

Bilde2 — Fødselsmeldingen ga navn på foreldre, gatenavn, hvor mange barn moren har født tidligere, og om barnet var født i ekteskap eller ikke. (på denne hadde jordmoren skrevet på kirkesokn også, og det stemte, min farfar ble døpt i Jacob Kirke).

Folketellingene og adressebøkene
Det er nå 2 steder man kan finne Adressebøkene for Oslo og Kristiania. (Og andre deler av landet). Jeg har skrevet mer om disse i dette blogginnlegget Her finner du de som er skannet og “bla-bare” hos Digitalarkivet, og her inngang til alle som er OCR-skannet (altså søkbare) hos Nasjonalarkivet. som er en god inngang til både kirkebøker i litt nyere tid og til de kommunale folketellingene. Jeg har i et annet innlegg skrevet litt mer om disse. Husk at adressebøkene tegnet situasjonen senhøsten året før de ble trykket. Jeg laget en gang en dette hvor du kan se når på året de forskjellige tellingene ble tatt opp (de kommunale tellingene litt nede på siden). Dette har betydning for når du kanskje finner de du leter etter. Den kommunale tellingen for Kristiania 1923 finner du på nett søkbar her hos Slekt og Data. Dette er en “midlertidig” løsning, som nok kommer til å være slik til dataregistreringen av 1923-tellingen for Aker også er klar.

1923-tellingen er også delvis tilgjengelig på Digitalarkivet. Datoen for siste oppdatering på Digitalarkivet er i 2013, mens på siden hos Slekt og Data ble den siste oppdateringen lagt ut i oktober 2019. Da med 281.158 personer registrert. Inkludert i dette materialet er også ca 19.000 personer bosatt i Aker. Jeg lar derfor være å linke til versjonen hos Digitalarkivet men du finner den under “Finn kilde” der. Dessverre mangler kolonnen “Hvor bodde du 1. desember 1922” i materialet som er lagt ut på Slekt og Datas side.

Eksempel på hvilken informasjon man kan finne i en kommunal folketelling fra 1923

En skanning av de mikrofilmede folketellingene for Kristiania og Aker foregår, og pr. i dag, kan du finne flere tellinger på Digitalarkivet.
Disse ligger alfabetisk på Gatenavn, så du må vite hvor familien bodde:
Folketelling 1870 for Kristiania Kjøpstad
Kommunal telling 1883
Kommunal telling 1899
Kommunal telling 1901
Kommunal telling 1902
Kommunal telling 1903
Kommunal telling 1905
Kommunal telling 1907
Kommunal telling 1908
Kommunal telling 1909
Kommunal telling 1910
Kommunal telling 1912
Kommunal telling 1913
Kommunal telling 1914
Kommunal telling 1916
Kommunal telling 1917 for Aker
Det kommer stadig ut flere skannede tellinger, og de kommer du til ved å klikke her

Fattigvesenet
I tidlige tider var det stor fattigdom, og mange måtte få hjelp av fattigvesenet. I Byarkivets gjemmer finnes mengder med kilder fra Fattigvesenet. Noe av dette kan man finne her.

I tillegg finner du individlister for Christian Augusts Minde fra 1843 til 1867 her.

Ser du i en folketelling at din slektning var forsørget av Kristiania Fattigvesen, utsatt fra Kristiania Fattigvesen eller annet, kan du sjekke om du finner informasjon i byarkivets materiale

Hos Slekt og Data, finnes en del materiale her “Kontoret for utsatte, Fattigvesenet i Kristiania”. (Artikkelen er for medlemmer, men det Tore Gilbø har registrert av Fattigvesenets mandtallsprotokoller, ligger tilgjenglig som Excel-filer, åpne for alle! Skannede originaler av protokollene finner du her

På Oslo Byarkiv finner man veldig mye av det man trenger for å kunne finne slekt i byen. De har for det første utrolig kunnskapsrike ansatte, og så har de kildene. Unike kilder vi ikke kommer unna om vi vil kartlegge slekt i Oslo. Man får se det meste i papiroriginal, da de sliter med maskinparken (i dagens digitale verden er det ikke lett å få reparert mikrofilmlesere!). Men husk, Byarkivet er det Kommunale arkivet.

Så har du slekt i Oslo, ikke fortvil! Ta deg en tur på Byarkivet, adresse og åpningstidene ser du her

Noen av de nyere adressebøkene, oppstilt i bokhyllene på Oslo Byarkiv. (foto: Laila Christiansen).

Kilde: Oslo Byarkiv, Digitalarkivet, egen kunnskap

Slektsvirus!

11. september 2020 LailaNC Comments 2 comments

I disse virustider er det lett å slå om seg med morsomheter som “slektsvirus”. Men det er helt klart at slektsvirus finnes, og en vaksine ser ut til å være langt unna! Nesten hver gang noen nevner MyHeritage på en av slektsgruppene på Facebook, kommer dette uttrykket eller lignende opp.

I 2013 var det noen på MyHeritage som prøvde å “ta livet av Liv” Jeg skrev om dette her: TENK DERE OM NÅR DERE LEGGER SLEKTSOPPLYSNINGER PÅ NETT! (ELLER: HVEM TOK LIVET AV LIV?). Liv skrev selv om dette her: Livs Blogginnlegg. .Heldigvis var dette et av slektsvirusene som spres rundt om. Jeg mener fremdeles at dette er slektsforskeren/slektssamleren sitt ansvar, og alle bør gå i seg sjøl og ta ansvar for data de legger ut. (Meg sjøl inkludert, det er alltid noe som er feil). Det viktigste man kan gjøre er å ikke blindt godta hint (hos Ancestry) eller SmartMatch (hos MyHeritage), men sjekke og dobbeltsjekke før man eventuelt godtar disse forslagene. For det er det det er … forslag! Det er brukeren som er problemet. Ok at det også er altfor lett å si ja takk til forslagene, men det er allikevel brukeren. Brukeren har selv ansvar for å sjekke at forslaget er korrekt før h*n legger informasjonen inn i sitt slektstre.

Johanna Andersdotter f. 8 januar 1785 i Naverstad, Sverige
Nesten hver dag tar jeg tak i en familie eller person i slektsdatabasen min, for å legge til/korrigere/endre kilder. Og i dag var det min 5 tippoldemor Johanna Andersdotter jeg ville se litt nærmere på. Min Johanna er født i Naverstad i Bohuslän 8 januar 1785. Jeg har registrert mann og flere barn på henne. Men jeg hadde ingen dødsdato!

Slektsprogrammet mitt fortalte at jeg ville finne flere opplysninger på henne hos MyHeritage og FamilySearch, så jeg gikk inn der og kikket om det var noen som hadde registrert dødsdatoen på min (og da vår felles) anemor. Og det var det. I bøtter og spann. Jeg fant min 5xtippoldemor i minst 5 trær på MyHeritage og også i FamilySearch FamilyTree med dødsdato 3 juni 1866 på Klinkenborg, Sødre Naverstad. Men det gjorde hun så aldeles ikke! Hvorfor ta livet av damen flere år før hun døde??

For Johanna Andersdotter døde nemlig ikke før i september 1871. Dette står både i husforhørslengden og i kirkeboka!
Her er det nest siste husforhøret jeg fant henne i: Naverstad (O) AI:12 (1867-1871) Bild 147 / sid 142

I husforhøret står det litt utydelig at Johanna Andersdt. døde 71-7/9

I kirkebokens dødsfallsliste står hun helt tydelig her som nr 62 (om jeg legger inn alder ved dødsfall i kalenderkalkulatoren stemmer datoen med 1 dag feil) Naverstad (O) C:9 (1871-1888) Bild 208

Død 6 september, begravet 15 september, Andersdotter Johanna, Enke i Søder Naverstad, alder 86 år, 7 måneder og 28 dager. Enka, døde av Åldersdom. I anmerkning står det at hun er notert på side 212 i husforhør
(og det er hun her Naverstad (O) AI:13 (1871-1881) Bild 215 / sid 212)

Dette tok det meg 10 minutter å finne ut av. Dvs jeg brukte litt tid på å bli irritert på alle de som hadde kopiert av hverandre, og ikke i det hele tatt hadde tatt seg tid til å sjekke kirkeboken for dødsfall. For det er ingen Johanna Andersdotter død i juni 1866, så dette vil si at ingen av de som har lagt inn denne dødsdatoen har sjekket kilder, de har bare kopiert blindt det andre har lagt inn. Jeg lurer altså veldig på hvor den datoen kommer ifra.

Men det får være en annen dag…..

(Skjermdumps fra ArkivDigital og MyHeritage)

Å være med uten å være der!

10. september 2020 LailaNC Comments 0 Comment

I februar 2020 skrev jeg om å være med på RootsTech 2020 i Salt Lake City uten å være i Salt Lake City. (jeg var sjøl tilstede, og hadde en helt fantastisk opplevelse). Lite visste jeg da at neste års RootsTech (altså 2021) og resten av vår verdens konferanser, møter, arrangementer, skolenes klassetimer, kun ville foregå via nett. Fra mars/april 2020 har alt blitt kansellert eller sendt virtuelt. Og jeg har kansellert mine hotellrom for 2021 i Salt Lake City.

Slekt og Data og deres webinarer
Men – kanskje noe av dette kan sies å være “ikke så galt at det ikke er godt for noe”? Da kan jo andre også delta. Her i “steinrøysa” har Slekt og Data fått fart på webinarene sine, en tjeneste vi ønsket å starte med allerede da jeg satt i styret i DIS-Norge, Slekt og Data (nå Slekt og Data) i 2014-2015. Teknikken har til nå skurret litt, da dette må fungere fra hjemmekontorer og andre “huler”, men etter hvert får man nok dette på plass også. De webinarene som på grunn av teknikkens luner ikke kunne fullføres på direkten, har blitt tatt opp og lagt på Slekt og Datas nettsider. Her kan man se alle tidligere webinarer, og hva som kommer fremover. De er tilgjengelig for alle. Det finnes sikkert andre norske webinarer der ute, de finner du ved å google.

Slektsforskerdagen 2020 i Oslo
vil gå digitalt. Ut fra det jeg har fått høre, vil årets Slektsforskerdagen i Oslo skje digitalt. Mer om dette kommer når jeg får vite mer. Men informerte kilder har bekreftet at Slektsforskerdagen slik vi er vant med, vil ikke bli arrangert på Riksarkivet som de tidligere år. Det vil bli håpløst å holde smittevernet, slik at arrangementet blir trygt for alla. Det blir spennende å se hvordan de vil gjøre dette, jeg er sikker på at arrangørene allerede har avtalt fine foredrag og spennende foredragsholdere!

RootsTech 2021 Connect
Ute i den store verden, som vi også er en del av, skjer det store ting. RootsTech 2021 er avlyst i sin vanlige form, som verdens største konferanse for slektsforskere og andre slektsinteresserte. Den vil gå virtuelt, og påmeldingen startet for et par uker siden. Det blir spennende å se hvordan de vil håndtere flere ti-tusener av samtidige digitale deltakere. Deltakelsen er gratis, noe som virker som å ha delt det amerikanske foredragsholder-miljøet. Jeg skal ikke ta stilling til dette her, men jeg kan til en viss grad være enig med begge sider av “gratis/ikke gratis”. De har begge gode argumenter. Men, jeg skal være der, uten å være der. Sitte pal med kaffekoppen foran skjermen. Så håper jeg at de fleste av mine favorittforedragsholdere vil være på plass.

Andre konferanser og seminarer i det store utland
Andre organisasoner satser på at situasjonen vil endre seg. Som for eksempel NGS (National Genealogical Society, organisasjonen som har medlemmer fra hele USA. De satser på at deres konferanse i mai 2021 vil bli avholdt Richmond, Virginia. Men de planlegger parallelt en digital versjon. I år gikk konferansen digitalt, og man kan kjøpe pakker med foredragene og se disse på egen skjerm i egen hule. De er ikke billige, men det er billigere enn å være der! Les om neste års konferanse “Deep Roots of a Nation”. Det hadde vært fantastisk å være tilstede. Men jeg er nesten sikker på at jeg ikke får dratt over til USA “any time soon”. Allikevel er det interessant å følge med på hva som skjer.

The society of #geniebears conference 2020

Seattle Genealogical Society
Flere av de forskjellige foreningene og organisasjonene har digitale seminarer og foredrag alle kan melde seg på. Sjøl har jeg blant annet meldt meg på Seattle Genealogical Society sitt seminar om DNA med Blaine Bettinger. Det fine med webinarer er at de som regel blir tatt opp, og man kan se det når man selv har tid. Som betalt deltaker på dette seminaret, regner jeg med å få tilgang til “reprisen” og en hand-out. Blaine sine hand-outs er som regel veldig informative. (Se nedenfor for flere!)

Hvor finne hva som skjer?
Det finnes flere nettsteder som har informasjon om hva som skjer. Her kan en holde seg oppdatert og følge med. Mye er gratis, noe koster litt, og noe er nesten litt dyrt. (men det er billigere enn å være der).

Cyndi’s list – Online courses and webinars

ConferenceKeeper

NGS Family History Conferences

GeneaWebinars

Bli med da vel! På en digital/virtuell konferanse! Reis slektsforskerverdenen rundt – vær med uten å være der!

(Alle bilder: privat)

Permanent bilde-ID, brukslenke for sidevisning, eller permanent bildelenke?

7. september 2020 LailaC Comments 0 Comment

“Har du en link til opplysningen dine” … “Kan du legge ut link til siden du vil ha tydet” … “du må bruke sidelenke, ikke bildelenke”… dette er spørsmål/innlegg som blir gjentatt til det kjedsommelige hver eneste dag, på de store etterlysningsgruppene og foraene for slektsforskerspørsmål. Dette innlegget tar for seg kun dette med linker til kirkebok og annet skannet materiale på Digitalarkivet.

Så hvordan gjør man dette da? Hvilke linker bruker man? Hva i all verden er 3) Permanent Bilde-ID? Og hva er forskjell på 4) Brukslenke for Sidevisning og 5) Permanent bildelenke. Og – er det disse lenkene som er best å bruke i etterlysningsgruppene? Kan man bruke “nettleser-linken”? (numrene henviser til numrene i skjermdumpene nedenfor).

Legg merke til at de forskjellige variantene finnes for både kirkebøker og skanna folketellinger, for skifter, fattigmanntall, fengselsprotokoller og alle andre skanna kilder på Digitalarkivet.

Figur 1 – De forskjellige elementene nevnt videre i artikkelen (klikk på bildete for større og tydeligere info)

Lenker og kildereferanse for etterlysningsfora
Den lenkefunksjonen som er enklest å bruke når du spør om hjelp på Slekt og Datas brukerforum, på Facebook-gruppene (uansett hvilken gruppe) og Digitalarkivets brukerforum, er den som er merket i figur 1 over med nr. 2 (Kopier kildeinformasjon til din utklippstavle). Med ett klikk får du med både kildereferanse og brukslenke for sidevisning. Slik vil da referansen til kirkeboksiden over se ut:

Oslo fylke, Vålerenga i Oslo, Ministerialbok nr. 3a (1900-1925), Konfirmerte 1900, Side 1
Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb10111305280006

Denne lager du ved å klikke på på knappen rødmerket over i figur 2, (Kopier kildeinformasjon til din utklippstavle). Da legger informasjonen seg i “utklippstavlen” på datamaskinen/enheten din. Gå over i det forumet du vil bruke den, klikk i feltet du skal skrive informasjonen, og velg “lim inn” – (ctrl-V på PC – evt. slik det skal gjøres på din enhet) og du limer inn informasjonen der du har markøren/cursor.

Dette vil da for eksempel se sånn ut i Facebook:

Figur 4 – Eksempel på bruk av full kildeinformasjon med
brukslenke for sidevisning på Facebook.

I tillegg kan denne varianten være fin å bruke om du skriver i et dokument, og du ønsker å ha med kildeinformasjon med link. (jeg skal ikke diskutere riktig formaterte kildehenvisninger her).

Permanent Bilde-ID (rødt nr. 3 i figur 1) er den informasjonen som Arkivverket lover at skal forbli permanent. Om man ikke ønsker å ta vare på lenker i slektsprogrammets kildehenvisning, kan denne referansen være vel så nyttig. Dette om man vet å gjøre seg bruk av den. Legg merke til hvordan Brukslenke for sidevisning ser ut:
Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb10111305280006

og permanent bildelenke
http://urn.digitalarkivet.no/URN:NBN:no-a1450-kb10111305280006.jpg
og
permanent Bilde-ID: kb10111305280006
Både brukslenke for sidevisning og den permanente bilde-lenken inneholder den permanente Bilde-ID.

Så hva kan man gjøre med denne Permanente Bilde-ID? Dersom man mottar denne bildeID fra en annen slektsforsker, eller tar den fra linke-listen på Digitalarkivet, kan man f.eks. bruke den slik:
klikk på “kopier”-knappen til høyre for bilde-ID og ta denne med over til
media.digitalarkivet.no – denne siden ser slik ut:

Legg inn den Permanente Bilde-ID i feltet markert med rødt i Figur 5 over, og du kommer rett inn til siden i protokollen. Da kan du fortsette å bla. (eller se hvilken protokoll ID tilhører). Dette kan være nyttig om du har mottatt en Permanent BildeID og du ikke er komfortabel med å endre lenker i nettleseren.

Permanent BildeID kan også brukes direkte i nettleser slik:
www.digitalarkivet.no – sett inn xx123456790 (permanent BildeIDnr)
www.digitalarkivet.no/kb10111305280006
eller
media.digitalarkivet.no/kb10111305280006

Begge disse linkene vil føre deg inn i den siden som har permanent bildeID kb10111305280006

Ren brukslenke for sidevisning
Dersom du ønsker å bare hente linken til siden du jobber med, altså at referansen til kilden ikke er nødvendig, kan denne varianten være nyttig. Jeg bruker denne når jeg legger inn kilde til en opplysning i slektsprogrammet mitt. Selve kilden har jeg registrert fra tidligere i databasen min, (for eksempel kirkebokens kildeinformasjon og arkivreferanse etc), og så legger jeg Brukslenke for sidevisning som en kommentar til resten av detaljinformasjon i henvisningen.

a) Stå i skjermbilde som i figur 1 ovenfor, på den siden du ønsker å linke til.

b) Velg “lenkeknappen” – og du får opp de forskjellige og som vist i figur 1, nr. 3 – Permanent Bilde-ID, nr 4 Brukslenke for sidevisning og nr. 5. Permanent Bildelenke.

Denne lenken ser slik ut:

https://www.digitalarkivet.no/kb10111305280006 den inneholder også det nr. man kan bruke i figur 5 over, men husk! denne linken er ikke lovet å være Permanent! Kun Permanent Bilde-ID nr. kb10111305280006 er lovet å være permanent.

Til slutt (med beskjed fra Arkivverkets personale), husk også å gå inn på info-siden til kirkeboken. (i) info-ikonet finner du ved siden av lenke-ikonet markert i Figur 6. Her henter du ut Arkivreferansen, som til denne kirkeboken fra Vålerenga har SAO/A-10878. Denne referansen legger jeg inn i Hovedkildereferansen i slektsprogrammet mitt, og kan bruke den ved henvendelse til feks. Arkivet om jeg har behov for videre oppfølging av en sak.

Arkivreferanse
Til slutt (med beskjed fra Arkivverkets personale), husk også å gå inn på info-siden til kirkeboken og finn kildens originale Arkivreferanse. Denne finner du under (i) info-ikonet. Ikonet finner du som markert i Figur 7 nedenfor Her henter du ut Arkivreferansen, som til denne kirkeboken fra Vålerenga har SAO/A-10878. Denne referansen legger jeg inn i Hovedkildereferansen i slektsprogrammet mitt, og kan bruke den ved henvendelse til Arkivet om jeg har behov for videre oppfølging av en sak. Se figur 7 nedenfor. Denne informasjonen er ikke nødvendig for å få hjelp på Facebook/Slektsforum/Digitalarkivets brukarforum.

Kilder: www.digitalarkivet.no (alle bilder er skjermdump fra Digitalarkivet)

Slektsforsker i karantene!

16. mars 2020 LailaNC Comments 1 comment

Etter noen stressa siste dager i Florida, valgte vi å reise hjem minst en og en halv måned tidligere enn planlagt. Nå er det hjemmekarantene i 2 uker. Og det med av-og-på informasjon fra myndighetene som man ikke helt blir klok på, hvordan en stakkars karantert slektsforsker skal oppføre seg lovlig. Jeg blir hjemme jeg, så får jeg gjort masse jeg ikke har gjort på en stund! Nei, ikke si husarbeid (joda..)

Facebook svømmes over av fake news og god informasjon, dopapirvitser, og noe jeg syntes var litt artig, ungdomsbilder.

Men i news-feeden min kommer det også mange gode tips til hva man kan gjøre om man er en karantert slektsforsker. At vi kan sitte hjemme og lære. Slektsforskerorganisasjoner med Slekt og Data i spissen, lager flere og flere webinarer, utnytter nettet for både opplæring og sosiale møteplasser. I tillegg ser jeg også at det er fullt mulig å få hjelp til tekniske løsninger for virtuelle møter fra både inn- og utland. Om man har god tid, så er det mange grupper og fora hvor folk ber om hjelp til å finne slekt. Ingen grunn til å sitte med henda i fanget!

Selvom både Nasjonalbiblioteket, Deichman, Oslo Byarkiv og Riksarkivbygningen er stengt, er det utrolig mye man kan gjøre hjemmefra. Så lenge Internett fungerer. Og det gjør det jo!

Jeg er nok ikke den eneste slektsforskeren som sitter koronafast i hulen sin, enten det er pålagt eller frivillig. Her er noen forslag til hva du kan gjøre, både for din egen slektsforskning og for å gjøre andre glade! Dette er selvsagt i tillegg til å snakke med dem du bor sammen med (de er ganske hyggelige) og begå egen slektsforskning…

Ring til tante Anna eller onkel Bjarne.
De sitter også koronafast i stuen sin, da de ikke har lyst til å gå ut. Da blir dagene lange. Ring og slå av en slektsprat! De eldre er jo som regel et oppkomme av informasjon, og elsker å dele. Kanskje forberede deg med spørsmål? I bloggen “Barnas hjerte til Fedrene” finner du forskjellige lister, blant annet en med “50 spørsmål du kan stille i et intervju”. Denne kan være fin å ha som bakgrunn for å ringe slekten! Dersom slektningene har e-post kan det være lurt å sende dem listen på forhånd, slik at de kan forberede seg litt?

Frivillig arbeid! 1920-dugnaden trenger deg, det er fremdeles områder som trenger registratorer. Se om det er et område du kunne tenke deg å registrere her (pdf). Arkivverket har også andre dugnader de trenger hjelp med, se her for mer.

Skjermdump fra https://www.digitalarkivet.no/content/contribution-tasks

Bruk tiden på å lære deg nye ting!
For en måneds tid siden skrev jeg om “å være med uten å være der”. Altså se på webinarer/nett-kurs! Slekt og Data sendte akkurat ut en e-post med fremtidige nettkurs, og linker til tidligere webinarer. Nå er tiden til å få de med seg.

Skjermdump fra Nasjonalbibliotekets Facebook-side og egen blogg

Rydd i slektsdatabasen din!
Jeg har fremdeles mange personer fra min tidlige “karriere” hvor jeg la inn mange personer rett fra for eksempel bygdebøker, som ikke har mer kildeinformasjon enn akkurat “Bygdebok for Ullensaker, side xxx. Noen ganger ikke en gang det! De fleste slektsprogram har metoder for å finne personer uten kilder eller med dårlig kildeinformasjon. Noen timers innsats kan gjøre stor forskjell! Har du godkjent “Smart-Matcher” på MyHeritage? Tiden er inne til å dobbeltsjekke de du ikke selv er 100% sikker på. Kanskje ved å ringe tante Anna eller onkel Bjarne?

Skann familiebilder!
Mange har familiebilder liggende i bokser og hauger, i album og hengende på veggen. Nå kan du bruke tiden til å få skannet disse, organisert dem og til og med kanskje få identifisert noen? Kanskje du kan laste bildene dine opp på et nettsted, og du kan sende link til tante Anna eller onkel Bjarne (eller andre i slekten) og få identifisert bildene før det er for sent?

Bildene nedenfor er familien vår – øverst på ferietur i 1971 (tror jeg) og nederst ved bror Terjes konfirmasjon i ca 1980

Det er mye man kan finne på som koronafast hule-karantert slektsforsker! Men husk at det også er lov å gå en liten tur, bare man ikke har nærkontakt med folk. Å synke ned i en god stol med en bok kan også være helt på sin plass! Det skal jeg gjøre akkurat nå med denne godbiten:

Nathan Goodwins siste bok. Spioner, familiehemmeligheter, ID-tyveri….

Ta vare på deg selv og hverandre!