Slekt og Slikt – – HVA SKJER I MIN SLEKTSFORSKERVERDEN?

Å lære det uten å være der…

29. september 2023 LailaNC Comments 0 Comment

Verden forandrer seg hele tiden. Og – særlig etter «pandemien» har vår verden blitt en helt annen. Hele året, fra mars 2020 til høsten 2021 måtte vi leve anderledes. Ikke skal jeg gå inn i alle restriksjonene – men det var særlig en ting vi lærte oss, digitale møter og digital læring.

I vår verden, var det flere aktører som drev med webinarer, kurs og foredrag på nett, både direktesendte og ferdiglagede som kunne ses når man ønsket. I USA har de vært gode på dette lenge.

Ancestry.com har hatt sitt AncestryAcademy.com (gratis men du må lage deg en konto) – her har de en mengde foredrag/webinarer om bruk av kildene og ressursene de har, og bruk av Ancestry.com.

Familysearch.org har hver måned sine webinarer om bruk av Familysearch, og om slektsforskning i forskjellige land. I Oktober har de faktisk et webinar om norske kilder «Church Records and Jurisdictions for Norway» – ellers har de webinarer/foredrag om hvordan bruke nettstedet Familysearch.org og kildene der, og ikke minst om FamilyTree – )som jeg ikke anbefaler å bruke, men det er en annen sak) https://www.familysearch.org/en/library/classes (mest på engelsk, men også andre språk, gratis, men du må ha en Familysearch-konto).

Ingen bildebeskrivelse er tilgjengelig. — Fra Familysearch Library i Salt Lake City – foto Laila N. Christiansen

Legacy sitt Familytreewebinars.com har mange gratis webinarer, men den største andelen av gode og nye foredrag med kjente foredragsholdere er for abonnenter. Det koster ca 50USD hvert år (veldig ofte halv pris under f.eks. RootsTech), men 500 kroner for tilgang til disse flotte foredragene er faktisk verdt hver krone.
https://familytreewebinars.com/

MyHeritage har også sine webinarer, det aller meste om bruken av myheritage.com https://education.myheritage.no/

RootsTech.org – verdens største slektsforsker-konferanse, ble hel-digital da «pandemien» slo til. Jeg var på den siste som kun ble arrangert i Salt Lake City, og er glad for det, og jeg var på den første som ble arrangert igjen i Salt Lake City, i 2022. Nå har den blitt hybrid, hvor veldig mange foredrag blir strømmet ut til verden, og EXPO-hallen er nærmest halvert pga at de nå har en digital variant der også. Den digitale delen av konferansen er gratis, men den som skjer i SLC selvsagt koster en del. Betaler det gjerne! En del av de tidligere foredragene blir tatt ned etter noen måneder på nett, dette etter avtale med foredragsholder, mens andre foredrag blir kun holdt «live». Men mange blir filmet, og blir liggende i flere år, og disse kan man se her: https://www.familysearch.org/rootstech/library du må lage deg en Familysearch-konto, gratis og ufarlig. (du bør uansett ha en slik konto for annet bruk også).

Slektogdata.no, Norges største slektsforskerorganisasjon, startet sine digitale kurs-serier under pandemien. Etter litt barnesykdommer og tekniske hick-ups, har de nå fått «dreis» på det, og har stadig nye webinarer og foredrag om forskjellige temaer. Det meste av disse webinarene er for medlemmer, men her igjen, et medlemskap i Slekt og Data er vel verdt pengene.
https://www.slektogdata.no/nb/webinarer
Her kan man se tidligere webinarer

I tillegg til de ovenfor nevnte finnes det webinarer og foredrag for slektsforskere i hver lille krok og topp. Mange organisasjoner og foreninger har lokale foredrag, Her kan google helt sikkert hjelpe deg!

Stadsarkivet i København

26. september 2023 LailaNC Comments 0 Comment

I Rådhuset – bygningen til høyre – ligger København Stadsarkiv.

I sju år har en gruppe på ca 300 frivillige – hvor 28 personer har registrert nesten 98% av materialet, jobbet med dataregistrering av begravelsesprotokollene for København. De dekker årene 1861 til 1940. Dette er blitt en fantastisk kilde for de som har slekt i denne vakre byen.

Begravelsesprotokollene er fortegnelser over alle som døde i København, og også ble begravet i byen. Protokollene gir et innblikk i livet livet i København i en periode på 80 år, hvor det, som i Norge, skjer en voldsom utvikling innen folkehelse, legevitenskap og sykehus.

Opplysningene er registrert fra Københavns begravelsesprotokoller i Stadsarkivets gjemmer. Jeg har ikke kjent slekt i København selv, men prøvde et raskt søk på «Andersen» og fikk mange treff. De ser for eksempel sånn ut:

København stadsarkiv sine nettsider finner du her. På forsiden finner du lenke til «Kilder på Nett» – og under her finner du flere kilder som kan være aktuelle for let etter slekt i København. Blant annet altså Begravelser i København,

Det er flere kilder til dødsfall, og du finner også en oversikt over forkortelser i begravelsesprotokollene.

Jeg var på besøk på Stadsarkivet i Rådhuset i august 2022, en hyggelig opplevelse i et arkiv som virkelig ga følelsen av å være i et gammelt erværdig bygg!

Noen bilder fra Stadsarkivets «dusty halls of wisdom» – Foto: Laila N. Christiansen

Kilde: Stadsarkivet i København

Folketellinga for Kristiania og Aker 1923 – en lang dags ferd mot Digitalarkivet!

12. september 2023 LailaNC Comments 0 Comment

KraFT 1923 – et av de store prosjektene i DIS-O/A-KROA. Mange bokstaver satt sammen til uforståelige ord her!

Vi startet i 2004 – en ivrig gjeng med store vyer, vi visste vel ikke vårt aller beste.
I den første styringsgruppa satt Vidar Holum og undertegnede fra KROA (DIS-Oslo/Akershus) og Anette Walmann fra Byarkivet og Lars Nygaard fra Riksarkivet. Det er mulig det var med noen flere i den aller første gruppa, men det er 20 år siden, og mye har skjedd siden det. Vi hadde også god støtte fra styret i DIS-Norge/DIS-Oslo/Akershus (Nå Slekt og Data) og da særlig Liv Ofsdal. Hun var med både i det administrative, og som registrator/korrekturleser.

Jeg ser at mitt første gledeshyl var i februar 2005, og det så sånn ut:

Så ble det litt stille – ting gikk ikke helt på skinner, og vi måtte legge prosjektet litt på is. Men så i 2007 fikk vi på plass en del av den praktiske biten, nemlig det å få materiale vi kunne registrere fra. Skanningen som ble gjort første gangen, ble gjort i «svart/hvitt» – noe som gjorde at filene ble nærmest uleselige. Ny skanning ble gjort, og ferdig i november 2007 – vi kunne begynne igjen. Vårt første kurs med registratorer hadde vi i februar 2008 –

Fra Universitetet (RHD) i Tromsø hadde vi fått hjelp til å lage programmet vi skulle registrere i:

– og fra Arkivverket fikk vi praktisk og kunnskapsrik hjelp fra Lars Nygaard, som også hjalp med å legge registreringsmateriale på CD for distribusjon til registratorene via Slekt og Data sitt kontor.

Og sist men absolutt mest, Oslo Byarkiv stilte med midler til skanning, kursrom, kake og ikke minst – «bunker» for registrering. Det var vel snakk om paller Et skikkelig samarbeidsprosjekt!

To av ildsjelene, Vidar Holum, Duracell-kanin og oppstarts-propell (stående) og Liv Ofsdal (ytterst til høyre) – en av dem som var med på praktisk arbeid med filer/cder til det siste.

I 2009 la Digitalarkivet ut det første materialet vi hadde registrert. Den siste oppdateringen på Digitalarkivet var 3 juni 2013. Digitalarkivet har lagt ut en informasjon om prosjektet (fra 2017) her.

Jeg har ikke tenkt å dra historien om prosjektet så veldig mye lenger. Men nå er vi i mål. Med registreringa. På den midlertidige søkesiden for folketellinga 1923 for Kristiania og Aker, kunne vår store helt, Bjørn Haaland fortelle følgende:

Versjon 17 den 11.09.2023: Basen er nå komplett og inneholder 327.797 personer, hvorav 65.860 er fra Aker.

Dette er fantastisk Dette er helt utrolig fantastisk. Og han vi kan takke for at dette har kommet i mål, er Bjørn Haaland, som utrettelig har registrert og korrekturlest mye av materialet andre har registrert. Det er andre som også bør trekkes frem ved navn, som var med nesten helt til slutt, men ingen andre nevnt, ingen andre glemt i denne omgang.

Rykter sier at materialet ligger i kø for å komme ut på Digitalarkivet før jul. Vi rakk i hvertfall å bli ferdig med den kommunale tellinga for Kristiania og Aker for 1923 før Arkivverket fikk ut den statlige tellinga for Kristiania 1920!

ROOTSTECH 2022 – “MUST SEES” NO 2

3. mars 2022 LailaNC Comments 0 Comment

Mange har en mening om nettbaserte trær. Jeg har min. Så lenge det er personer som legger ut informasjon om slekta i sine trær, og det er mulig å godta «matcher» uhemmet og ukritisk, så må man regne med at det finnes mye feil. Man kan risikere å legge inn hele linjer med feil personer dersom man ikke sjekker. Men – man kan også risikere å ha masse feil i sitt eget tre på sin private maskin…. Nok om det. Dette handler om noe annet.

NB! For å få tilgang RootsTech 2022 trenger du en FamilySearch.org – konro Den bør du ha uansett, og kan opprettes her:

MyHeritage.com er en av hovedsponsorene til RootsTech – det har de vært i alle år. På den fysiske konferansen har de en fantastisk stand, og de synes over alt. Flere ganger har vi blitt invitert til utrolige avslutnings-party, hvor de spanderer mat og drikke, og underholdningen er alltid helt topp. Men i år er det altså digitalt.

Den digitale variante, gir oss tilgang til mange interessante foredrag. For det første har de en «KeyNote» som går direkte torsdag, denne forteller nok om tingenes tilstand, nyheter og nyvinninger. Denne kan du se her:

I tillegg holder MyHeritage hele 39 2022-presentasjoner om alt fra DNA til fotoredigeringsmulighetene, hvordan bruke slektstre-funksjoner og mye annen «snacks» for den som bruker MyHeritage (og jeg vet det er mange).

Lenke til alle foredragene fra MyHeritage på Engelsk:

Vel verdt å få med seg!

RootsTech 2022 – «must sees» no. 1

3. mars 2022 LailaNC Comments 0 Comment

Foruten det som foregår direkte på «Main Stage» https://www.familysearch.org/rootstech/main-stage så er det mange foredrag man kan finne under «sessions».

DNA-verdenen har noen «navn» som lyser litt mer enn andre. Et av dem er Diahan Southard. Hun har sin egen «Your DNA Guide» website som kan finne her https://www.yourdnaguide.com/

Diahan har flere foredrag under årets RootsTech, og ett av dem er en serie på 3 som jeg skal få med meg. 2022 er året jeg SKAL lære mer om DNA:

«What to do with your DNA test results in 2022»

Selvsagt ble denne boken med meg hjem etter at jeg møtte Diahan sist jeg var i SLC!

RootsTech 2022 – gratis og online (eller: vær med uten å være der)

2. mars 2022 LailaNC Comments 0 Comment

3. mars starter igjen verdens største slektsforskerkonferanse. Men – som i for, blir den digital. Man kan altså «være med uten å være der» – som har blitt en vanlig måte å holde møter og konferanser, kurs og storfamiliens julebord.

Steve Rockwood, CEO Familysearch International ønsker alle velkommen her: (youtube)

Jeg har vel sagt noe om at jeg helst skulle hatt en konferanse «in-person» og møtt alle internasjonale kollegaer og gode venner igjen, og håper inderlig at dette skjer i 2023. Ryktene sier at det da skal gå en slags hybrid løsning, både i Salt Palace i Salt Lake City og en digital løsning for foredrag. Jeg er i SLC om det skulle komme en «in-person» konferanse!

Jeg vet det finnes andre konferanser – men det er altså RootsTech som starter den 3. mars og det finnes ingen over, ingen ved siden, hverken når det gjelder den digitale eller den fysiske varianten av RootsTech).

Mine tanker om fordeler (med digitalt arrangement)
1. Digitalt er selvsagt supert for de som ikke har mulighet til å reise til Salt Lake CIty. De to årene vi har vært gjennom, er jo uten tvil grunnen til det digitale arrangementet.

2. Gratis er for veldig mange en viktig fordel. I 2021 var det over 1 million personer påmeldt!

3. Alt er digitalt og foredragene blir filmet, man kan derfor se dem om og om igjen, Nå i år kan vi faktisk se de foredragene som ble sendt/videofilmet i 2021.

4. Man kan lage seg en liste over de foredragene man ønsker å se, og så se disse utover året. Man trenger altså ikke sitte pal i 3 dager for å følge med. Og dette er altså – helt gratis.

5. Det er mange flere foredrag enn om det ville vært en fysisk konferanse. I år har de over 1900 «sessions». Dette er jo helt utrolig. Men vi skal huske at foredragene er på under 30 minutter. Flere av dem er i en serie, slik at man må se flere korte foredrag for å få med seg hele budskapet, og altså utgjør det som tidligere var kanskje 1 foredrag på en time. Med alle som også var i fjor, er det over

Mine tanker om ulemper (med digitalt arrangement)

Etter at jeg har opplevet 10 RootsTech i Salt Palace i Salt Lake City, har jeg bygget opp et stort nettverk. Jeg har opplevd hva det vil si å kunne se de store «navnene» på scenen holde foredrag. Gå rundt i markedshallen og møte både kjente og ukjente utstillere. Det digitale arrangementet kan på ingen måte måle seg med «in-person» arrangement. På ingen måte. Ikke minst ha møter med de forskjellige, lunsj med info-foredrag fra Ancestry, MyHeritage, FindMyPast og andre store aktører som har nytt å melde. Møte kollegaer fra hele verden til middager og lunsjer, formelle og uformelle møter. En annen viktig opplevelse for meg er Expo-Hall – tusenvis av kvadratmeter med utstillinger fra hele slektsforsker-industrien. Fantastisk! I år også digital, dette er årets sponsorer:

En annen «negativ» sak om digitalt arrangement, er at jeg sitter ved pc med minst 3 skjermer foran meg hele dagen, derfor hadde det vært mye bedre å komme meg vekk fra tastene og se foredrag fra scene. I tillegg har jeg lett for å sjekke mail, følge en tanke fra foredragsholder etc. dersom jeg er ved pc’n, slik at fokus blir lett tatt vekk fra foredraget.

Gratis er selvsagt for veldig mange en fordel, for meg er det uinteressant og uviktig. Selvsagt er det også et økonomisk spørsmål. Jeg mener at «gratis» ofte gjør noe med kvaliteten. Men – RootsTech har sørget for høy teknisk kvalitet, og det datatekniske har fungert godt. (At de i år har valgt hvit skrift på svart bunn er fy!). Jeg synes allikevel at de i hvertfall kunne ha tatt f.eks. 5-10USD – og så donert pengene til slektsforskerorganisasjoner eller laget stipendier til unge som ønsker å studere slektsforskning, historie eller andre relevante fag. Når det er mellom 500.000 og 1.000.000 påmeldte til den digitale konferansen, blir jo 10USD enormt med penger! Jeg liker ikke «gratis» – vår hobby er uansett veldig billig.

Et arrangement uten fysisk møteplass av denne størrelsen gjør jo også noe med økonomien til arrangør-byen. Hoteller, restauranter, transport etc. i 2020 var det ca 25.000 deltakere, helt sikkert flere 1000 tilreisende. Dette gjør noe med den økonomiske faktoren.

Men for meg er det aller viktigste møteplassen. Og jeg vet at en veldig stor del av mine internasjonale kollegaer fra hele verden ønsker en fysisk konferanse. Neste år! La oss få den tilbake i en eller annen form neste år!

Her kan man følge med hva som skjer på «Main Stage»

Her kan man sjekke alle foredrag (velg år 2022 nederst for årets)

Oversikt over Norske bygdebøker og hva de inneholder

26. februar 2022 LailaNC Comments 2 comments

Redigert innlegg fra .17 august 2014, 15. oktober 2018 og 26 februar 2022)

Foto: Laila N. Christiansen (bokhylla heime)

Bygdebøker hos meg…

Bygdebøker er en unik norsk ressurs. Ved å kombinere disse med de tilgjengelige folketellinger og kirkebøker, kommer vi langt i slektsforskningen. (Husk å dobbeltsjekke det du finner, feil forekommer oftere enn du tror, også i nye bøker).

Det er flere nettsider som har oversikt over bygdebøker i Norge.

Jeg bruker blant annet disse:

Her samler Norsk lokalhistorisk institutt og brukerne av Lokalhistoriewiki bibliografisk materiale, inndelt etter topografi og emner. Grunnstammen i materialet er for fylker, distrikter og kommuner. Bygdebøker og annen lokalhistorie er med. Veldig detaljert, og har med både digitalisert materiale og «vanlige» bøker.
Slekt1.no som også lister bygdebøker, blogger og nettsider, og har oversikt over slektsrelatert materiale for salg i bokhandelen. Oversikten hadde tidligere en egen inngang til digitale bygdebøker, men denne kan jeg ikke se er der lenger. Det er istedet direkte link til de bøkene som finnes digitalisert.
Norsk Slektshistorisk forening har en flott oversikt i sin wiki over digitaliserte bygdebøker og lokalhistorisk materiale
NSF sin oversikt her går altså kun til digitale bygdebøker, gitt ut på Nasjonalbiblioteket (nb.no) eller lokale på servere.
Slekt og Datas Genealogiske ressurser – (genress) som i tillegg har mye annet av lenker til ressurser, (her må man være medlem for å få fullt utbytte av ressursene).

En oversikt jeg vil nevne helt spesielt, er Arne G. Brekke Bygdebok Collection Samlingen er selvsagt kun på universitetet og ikke online, men på nettsiden deres har de en oversikt som er en gullgruve når det gjelder bygdebøkene. Det alle de 4 listene nevnt over mangler, er en oversikt over hvilke bøker som inneholder ren bygdehistorie, og hvilke som inneholder slekts/gårdshistorie.

Utsnitt av oversikt for Aremark i Østfold – det er lagt til type bok, om det er generell bygdehistorie, om det er gårdshistorie

Hvorfor dette er nyttig?
Utsnittet viser altså hvilke av bindene som inneholder gårdshistorie og hvilke som inneholder bare generell bygdehistorie. Noen ganger vil jeg også gjerne lese bygdehistorien, men som oftest er ikke det aktuelt. Mange bygdebøker er fremdeles ikke tilgjengelig via nb.no. Men de er tilgjengelig ved fjernlån til ditt lokale bibliotek!

Ved fjernlån til lokalt bibliotek, er dette et greit hjelpemiddel, da slipper jeg å vente på en bok som faktisk ikke inneholder noe av det jeg har behov for. Eller, jeg slipper å ta bomtur til Deichman eller Lesesalen i Riksarkivbygningen for jeg vet at det ikke finnes en slekts/gårdshistorie for det området jeg trenger. For et par uker siden dro jeg for å se om det fantes noe for Eiker, og det kunne jeg ha sett for Nedre Eiker her og for Øvre Eiker her. Heldigvis var det andre ting jeg også skulle se på!

Jeg har ikke sjekket nå hvor komplett samlingen er, men siden august 2014 har de i hvertfall komplettert med de siste 4 bindene av de nye bygdebøkene for Sørum, som manglet sist jeg skrev om samlingen. den er oversiktlig, og har både kartinngang og inngang via fylkesliste. Denne siden finnes i mine bokmerker under «Bygdebøker», og blir brukt flittig.

RootsTech 2022

10. januar 2022 LailaNC Comments 0 Comment

https://www.familysearch.org/rootstech/next/

– vi er fremdeles i denne traurige situasjonen. Det begynner og røyne på. Skikkelig. Slektsforskning er jo blitt en aktivitet man kan gjøre hjemme fra sofaen (eller i egen hule) – og kanskje særlig på grunn av det, er møteplassene blitt så viktige. Særlig de fysiske. Slekt og Data sine medlemsmøter, slektskafeer, å kunne dra på lesesalene på både Stats- og Byarkiv eller på bibliotekene. Heldigvis har de siste ukenes nedstenging ikke berørt lesesalene, og kaffen har blitt servert i Øvre Slottsgate 2b. Men medlemsmøter må vi nok se litt lengre etter på grunn av antallsbegrensninger i smittevernreglene.

Antallsbegrensning og smittevern gjør også at RootsTech 2022 vil gå digitalt. Arrangørene syntes også at det var så vellykket med RootsTech Connect 2021 og over 1 million deltakere fra alle verdens hjørner, at de ville gjøre det også i 2022. Selvsagt også på grunn av smittevern, men altså. Jeg synes ikke det var vellykket i det hele tatt. Og jeg vet at mange av mine venner og kollegaer er enige. Selvsagt er det greit med digitale foredrag man kan se om igjen og når man vil. Men jeg sitter stort sett foran pc-skjermen hele dagen (og kvelden), slik at det å da se foredragene der også, gjør at det egentlig bare blir kjedelig, og jeg ser da kun de foredragene jeg føler jeg må for å holde meg oppdatert.

Jeg vil ha mulighet til å møte folk. Sitte ned og ta en lunsj. Møte mine slektsforskervenner fra hele verden! Og ikke minst. Utstiller-hallen – Expo hall! Å kunne snakke med de som står på standen. Bli vist nyheter. Samle «ribbons». Møte igjen folk fra tidligere år. Jeg har vel igrunnen blitt vant med å møte folk digitalt, men det er noe med det å møte folk fjes-til-fjes.

Slektsforskere har tid til litt lek og moro og: The GenieBears:
Snow the koala, from Australia
MiniTGS, from England
Barney Bear, from the Netherlands
MariNBear the polar bear, from Norway
the Kakapo bird, from New Zealand
Suzie Bear, from Australia
Fuddleeuddle the dog, from Australia
Bildet ble tatt under Commonwealth dinner i 2020, – med inviterte deltakere fra både i og utenfor «Commonwealth».

Kanskje vi ses på RootsTech 2023? Den skal visst gå «hybrid». Altså både fysisk og digitalt. DET vil jeg si er fantastisk. FamilySearch, som er hovedarrangør, er verdensmester i slektsforskning, og jeg må si at RootsTech 2020 i Salt Lake City var helt på toppen av arrangement. Mye folk. Veldig mye folk. Men en fantastisk opplevelse. Både å være sammen med mange av mine amerikanske slektsforskervenner fra Norwegian Lag Week-group, lunsj med oppdragsgivere og kollegaer fra hele verden, middager og møter.

2021 – det stille året…

31. desember 2021 LailaNC Comments 0 Comment

Så driver 2021 og renner ut…. En av planene for 2021 var å få tid til mer blogging, både om slektsforskningstips og råd, litt om egen slekt, og om slektsforskerens verden sånn generelt. Kanskje dette andre – og siste -innlegget for 2021 blir starten på en ny «giv» her på Slekt og Slikt, lailanc.no ? Vel.. har sagt det før….

Min drømmeutsikt fra Plaza Hotel – Salt Lake City – kommer jeg dit igjen tro?

Det gikk visst ikke helt sånn i 2021 heller. Livet skjer. Første del av 2021 var preget av at Oslo var nærmest totalt nedstengt. Vi hadde bestemt oss for å pusse opp bad, og da leide vi en møblert leilighet på Rodeløkka for noen uker. Det var forsåvidt greit, men å være ufrivillig «isolert» i andres ting er litt stusselig. Hjemlengsel var vel bare fornavnet. Gleden var stor da vi endelig fikk flytte tilbake, og jeg kunne montere hulen min igjen hjemme i Sveriges gate!

Oppdragene har rast inn fortere enn jeg har greid å ferdigstille, og flere har jeg måttet sette bort til gode kollegaer. Noe jeg synes er helt fint, så lenge jeg har noen jeg kan stole på som leverer minst like bra kvalitet som jeg selv ønsker! Det har vært et år med veldig mange arve-oppgjør, amerikanere som leter etter slekt, australere som gjør det samme, og faktisk 3 engelskmenn som har fedre fra Norges lange land. I tillegg har flere venner og bekjente ønsket å få forsket frem slektstavler, noe som er veldig gøy. Det blir jo jobb både for meg og yndlings-skrive-piken! Altså mer enn nok å gjøre på den fronten!

Dna, Hvit Hann, 3D Modell, Isolert, 3D, Modell

Jeg merker at jeg må lære litt mer avansert forskning med DNA – starte i det små med å se Heidi sine webinarer fra Slekt og Data, og så gå videre derfra. Det finnes enormt med læringsmateriale, så man må sortere og finne de rette kanalene for ikke å kaste bort tid. En ting er å finne hode og hale på egen slekt med kjent geografi og gårdsnavn, men når klienter ønsker å bruke meg på denne typen oppdrag da må jeg kunne litt mer. Foreløpig har jeg valgt å si nei til slike rene DNA-oppdrag og sendt dem videre til andre.

En av de private oppgavene jeg satte meg som mål for året, og som jeg blogget om i september 2020, var å lage slektstavle til grandnevø Ailo. Dette ble en del jobb, det var mye som sto igjen av slektsforskning på både pappan hans Thomas’ familie fra Finnmark, og mamman hans Nina sin slekt fra Nes i Akershus og fra Hedmark. Denne slektsforskningen måtte gjøres mellom oppdragene jeg hadde tatt på meg. Men – tavle fikk han til jul nå i 2021! Midt oppe i arbeidet mistet vi nevø Thomas i november 2020, og vi satte derfor hele prosjektet litt på vent. Men nå har vi ferdigstilt, og det ble en flott julegave til Ailo.

Ingen beskrivelse er tilgjengelig. — Ailo har hengt opp tavlen ved enden av sengen, så den er nå det første han ser når han våkner på morgenen! foto: Nina

Vår gren av Normann-slekta ble utvidet igjen i 2021 Mamma og Pappa Normann har nå 4 barn (meg sjøl inkludert), 8 (6) barnebarn (2 av gutta våre har gått ut av tiden de siste årene) og 10 oldebarn (pluss Benjamin Bonus). I 2021 kom lille Tora til verden, som da ble oldebarn nr. 10!

Kan være et bilde av person, baby og innendørs — Tora, født i september 2021. Foto: privat

Nå tikker altså 2021 imot slutten, og det er helt greit. 2022 blir et spennende år for oss, da vi i januar 2022 flytter inn i leilighet bare noen hundre meter fra der vi bor nå. En helt ny verden for oss som er vant med å bo i 3 etasjer, i gammelt skakt hus fra 1879. Nå blir alt på en flate, heis og ingen snømåking! Så får vi håpe at virus, håndsprit og munnbind vil bli en saga blott i løpet av 2022, og at verden igjen normaliserer seg. På en eller annen måte…

Godt nytt slektsforsker-år!

Søketips #1 –

22. januar 2021 LailaNC Comments 1 comment

Dette er første innlegg i en serie på kanskje bare 2- eller kanskje mange – søketips.

Når jeg søker etter transkribert/indeksert materiale på www.digitalarkivet.no, føler jeg noen ganger at det er nærmest umulig å få treff dersom man søker tradisjonelt. Selvsagt kan mangel på treff være begrunnet i at vedkommende jeg søker etter faktisk ikke er registrert, eller ikke er registrert slik jeg forventer.

Om jeg vil søke i «hele landet» etter en persons fødsel- og dåpsregistrering, og vet fødselsdato, vil dette være det jeg vanligvis vil legge inn i første søk, og eventuelt utvide/innsnevre etter hvert:

Jeg hadde følgende opplysninger om Ole som var ganske sikre, hans fornavn og patronymikon (fra vielse, hans far var Arne. Og fødselsdato fra et «death certificate» i USA. Jeg vet at fødselsdatoer derfra ofte kan være mildt sagt feil, men det er greit å starte med den, og heller gå videre etter hvert. Jeg velger som regel å bruke et intervall på 2-5 år på fødselsår, her valte jeg 1833 til 1835 i første omgang.

Nedslående antall treff:

Jeg utvidet års-intervallet helt opp til 10 år, uten å få treff, i tillegg til at jeg etter hvert fjernet dato. Det skulle ikke være min dag i dag!

Jeg la ut en forespørel på en lokal Facebook-gruppe for området der Ole giftet seg med konemor Maren før de emigrerte, og da kom et klokt hode til og fant Ole. Det viser seg at dåpslistene i AMF-materialet ikke er indeksert med fødselsÅR, kun fødselsDATO. De har kun lagt inn dåpsDATO og hendelsesÅR.

Ved å la feltene for FødselsÅR stå blanke, kom denne Ole Arnesen opp, og det har i ettertid vist seg å være riktig mann:

Om jeg ser i treff-tabellen, så ser jeg jo at fødselsåret ikke er registrert, kun dato. Men hendelsesåret er altså registrert. Jeg advarer imidlertid om å fylle inn hendelsesår for stramt dersom vi ikke vet når en hendelse fant sted.

I trefftabellen ser vi også at Klokkerboken og Ministerialboken er registrert forskjellig, klokkerboken med fødselsdato uten år, og hendelsesdato med år. Mens indekseringen av Ministerialboken gir fødselsdato uten år, og kun år for hendelse. (det er et par andre lesefeil av indekserer, men disse får vi ta ved en annen anledning).

Dette er altså ingen regel når det gjelder AMF-materialet (eller annet transkribert/indeksert materiale) på Digitalarkivet. Kun et tips om du ikke finner den du leter etter.

Det som alltid er viktig når man sjekker kirkebokmateriale (og annet indeksert/transkribert materiale) er å finne originalkilden. I AMF-materialet er en veldig stor prosentandel linket direkte til original, også disse to treffene. Sjekk at ikonet for «skannet» oppe til høyre er aktivt, og gå direkte til kirkebokens side der.

Lykke til! (takk Sissel for hjelpen).