Når Digitalarkivet er nede….

Når Digitalarkivet er nede….

Comments 0 Comment

De siste dagene har Digitalarkivet oppført seg … la oss si ustabilt. Et par dager i uken som var, var det mange av brukerne som opplevde ustabilitet, andre ikke. Torsdag kveld gikk hele Digitalarkivet.no ned og folk var lett desperate. Det er på kveldene man har tid til å drive slektsforskning, og ha fullt utbytte av alle de fine kildene vi har tilgjengelig fra Arkivverket og Digitalarkivet.

Hva gjør vi så når Digitalarkivet detter ned, og vi er midt i jakten på tippoldemor? Vi har flere muligheter. En er gratis, to koster penger. De to som koster penger, Ancestry.com og MyHeritage.com – disse kjenner man om man har abonnement, så dem lar jeg ligge i ro. Men den som er gratis, bør litt mer frem i lyset.

Familysearch.org – et skattkammer for alle som bedriver slektsforskning. Finnes også i norsk drakt – enkleste er det å bare legge til /no i adressen: https://www.familysearch.org/no/ .

Det er enkelt å få tilgang, og det er gratis. Man kan velge å logge inn med Google/Facebook/Apple kontoen din, (eller kirkekonto om du er medlem av LDS-kirken – men det er en helt annen sak, noe jeg ikke har kunnskap om). Men jeg anbefaler at du velger å lage en egen pålogging. Jeg skal ikke gå dypt inn i hvorfor, men noen eksempler på hvorfor… hva gjør du om Facebook er nede, om noen hacker Facebook-kontoen din eller noen faktisk gjør et datainnbrudd på den nettsiden du har gitt Facebook-tilgangen din, med passord og alt? Ta deg tid til å lage en egen login for hver side, og nå altså – på familysearch.org. Nå sier ikke jeg at Familysearch er utrygg ifht. dine innlogginger fra andre nettsteder, eller at de er enkle å «hacke», men det er en god vane å lage egne innlogginger med forskjellige passord.

Om man gjør seg kjent med katalogen på Familysearch.org så gjør den livet (les: slektsforskerlivet) lettere å leve. Man kan selvsagt velge å gå rett til personsøkeskjemaet, men om man kun ønsker et mer målrettet søk, kan man prøve:

1. Familysearch katalogen:

Skriv inn Norge, og velg Norge fra listen som kommer opp, velg kildene «på Internett for å få opp indekser og annet som er tilgjengelig for oss som sitter ved tastaturet. Listen som kommer opp er kun på engelsk, men ved å klikke på de forskjellige lenkene ser man hva som ligger under. Her finner man både kirkebok-indekser og enkelte folketellinger. Let litt rundt, prøv deg frem, dette er en veldig fin reserve å ha om Digitalarkivet er nede igjen. Den viktige lenka for oss som ønsker å se på kirkebøker og de indekserte kirkebøkene spesielt, er Norge – Church records – indexes (5) Her finner du det som ligger indeksert på Familysearch, både de gamle indeksene gjort av LDS-kirken for mange år siden, og det nyere AMF-materialet (Ancestry/MyHeritage/Familysearch).

Husk også – kirkebok-indeksene på Familysearch inneholder ofte flere lister enn det som ligger på Digitalarkivet. Dette på grunn av at norske registreringsgrupper jobber med transkribering av enkeltbøker, og indeksene for disse kirkebøkene fra AMF er utelatt fra Digitalarkivet. I tillegg er Familysearch sin søkemotor litt «slakkere» i søkingen, og man får ofte flere treff (også de som kan være feil-indeksert).

Del gjerne!
Fryd og glede, 1920-tellingen for Kristiania er nå publisert!

Fryd og glede, 1920-tellingen for Kristiania er nå publisert!

Comments 0 Comment

Vi var mange som svettet over tastene og knottet. Mange som tydet håpløs skrift, mange som lurte på hva «p.f.» betydde, hvor folket var fra, og hvilken adresse er dette? (P.f. betyr privat forsørget om man fremdeles lurer). Den statlige tellingen for Norge skulle gjelde for 1. desember 1920, og vi hadde et mål om å bli ferdige til 1. desember 2020. Det aller meste av folketellingen for vårt lange land ble lansert på dagen. Men noe hang igjen. Særlig altså Kristiania. Det aller meste var ferdig registrert, men personlistene var ikke sortert slik de opprinnelig var i forhold til adresser/husholdninger, slik at det ble en vanvittig jobb for Arkivverket å rydde opp i.

Arkivverket forteller at tellingen for Kristiania i tillegg ble organisert anderledes enn de andre byene i landet. Jeg skal ikke gå inn i detaljene, dette kan man lese om her. I tillegg til dette, har tellingsmaterialet har vært gått gjennom og blitt lagt i en «annen orden» enn den opprinnelige, noe som gjorde alt til et sant kaos. Men – her kom Kunstig Intelligens til hjelp med å rydde! Her har vi altså et glitrende eksempel på at denne nye og litt skumle KI kan være til hjelp!

Min oldefar og hans familie bodde på Høybråten i Aker i 1920 – så hans familie har jeg igrunnen funnet og ført for lenge siden. Men andre i slekta som var bosatt i Kristiania, har jeg ikke kunnet søke frem. Siden det skanna materialet har ligget ute, har jeg funnet de personene jeg har hatt adresse på, men andre har jeg vært nødt til å vente med. I dag fant jeg Anna Lagertha, enka etter tippoldefars bror som var fisker og fiskehandler på Youngstorget da han levde. Lagertha var nå frukthandlerske på samme torg! Disse levde et strevsomt liv, og jeg synes det har vært moro å følge dem.

Indeksert:

og ved å klikke oppe til høyre på «skannet» knappen, kan vi se originalen på den markerte personen:

Ved hjelp av sorteringen til KI, ligger også de skannede originalene til resten av husholdningen riktig. Tusen takk!

Da er helgen reddet, jeg skal ikke ut av huset.

Les mer om tellingen:
Statistisk sentralbyrå:
https://www.ssb.no/historisk-statistikk/folketellinger/folketellingen-1920
Arkivverket:
https://www.arkivverket.no/nyheter/na-er-folketellingen-1920-tilgjengelig-i-digitalarkivet

Del gjerne!
Snart RootsTech og LagWeek – 10 dager med slektsforskning på inn og utpust!

Snart RootsTech og LagWeek – 10 dager med slektsforskning på inn og utpust!

Comments 1 comment

I 2011 overtalte min gode venn Torill meg til å komme over til Salt Lake City og være med på «Norwegian Lag Week». En uke hvor norsk-amerikanere samles for å være sammen og hjelpe hverandre gjennom en uke med slektsforskning på sine norske aner. Det er ildsjeler i «Bygdelagenes Fellesraad in Amerika» som står for arrangementet, men selve uken går stort sett av seg sjøl.

Etter hvert har vi blitt en tett og nær vennegjeng som møtes en gang i året. Noen kommer til, blir en del av gjengen, andre blir borte av naturlige årsaker. Men, den harde kjernen er med nesten hvert år.

Det artige har vært å løse 3 skikkelige slektsgåter som har sett helt håpløse ut. Dette er gåter som flere har brynet seg på, og som det har sett ut som ikke har vært mulig å løse. Så har jeg greit det! Det er ikke ofte det har blitt danset seiers- og gledesdanser i bibliotekets underetasjer sa de som jobbet der, og de lot oss få lov!

Det første året så gjengen slik ut: (Foto fra eget kamera)

Norwegian Lag week 2011

Flere av de som har vært med gjennom årene, har jeg møtt etterpå i andre sammenhenger. Noen har engasjert meg for å finne mer om slekta, noen har blitt nære venner, andre igjen er slekt. Flere har jeg møtt i Norge, andre når jeg har vært i USA. Det er godt å kjenne at man har gode venner!

Et par år innimellom har jeg bare vært på RootsTech, og så har vi jo hatt pandemi. Men 2023 var vi på plass igjen med foredrag, felles middager, og mange timer på biblioteket.

Norwegian LagWeek 2023 (Foto: fra Kathy’s telefon)

Da alt ble stengt, og vi ikke kunne samles i Salt Lake City, gjorde vi som mange andre lag, foreninger, gjenger og skolekorps, vi møttes digitalt. Hver måned har vi hatt uformelle møter på «Zoom». Dette har gjort at vi har blitt en enda tettere vennegjeng, som jeg nå gleder meg vilt til å møte igjen i mars.

Dette blir gøy, men først! RootsTech 2024! Tenk så heldig jeg er som kan oppleve dette!
https://www.familysearch.org/en/rootstech/

Del gjerne!
Slektsforskerdagen 2023

Slektsforskerdagen 2023

Comments 0 Comment

Hvert år siden begynnelsen av 2000-tallet har Slekt og Data sine fylkes/distrikts/lokallag arrangert Slektsforskerdagen rundt omkring i vårt lange land. De aller fleste på den siste lørdagen i oktober. Hvert år. Til og med under pandemien greide Slekt og Data Oslo/Akershus i samarbeid med Riksarkivet/Byarkivet å arrangere en digital Slektsforskerdag, hvor de strømmet foredrag. Kjempebra!
I 2023 talte jeg minst 20 forskjellige lokale arrangementer! Nedenfor noen (mange) tanker og stemningsbilder fra dagen i Riksarkivbygningen i Oslo:

test
Sissel Marit ønsket alle velkommen inn i varmen,
og delte ut billetter til Mini-kurs
En liten stemningsrapport rett etter at de åpnet døren

Sigbjørn Elvebakken ønsket alle velkommen – han har vært leder i Slekt og Data Oslo/Akershus i flere perioder, så dette har han gjort før!
Hilsen fra god samarbeidspartner – Oslo Byarkiv – byarkivar Ranveig Låg Gausdal

Foredragene
Jeg bestemte meg tidlig for å dra opp til Riksarkivbygningen i år, gledet meg særlig da jeg så listen over foredragsholderne. Alle tre med interessante temaer.

Første foredragsholder var Janne Wilberg – «friantikvaren» som kan snakke om byen vår med innlevelse, kunnskap og humør i timesvis uten pause. Denne gangen skulle hun fortelle om sin mors dagbok fra krigsårene. «Krig og Hverdagsliv». Hun har stor kunnskap om krigshistorien og som vi alle vet, om byen vår. Hun viste bilder fra boken, hvor man kunne ane en helt typisk ungpike, hennes drømmer, og hvordan krigen påvirket livet på godt og vondt. Det handlet mye om mat!

Den neste som skulle i ilden, Chris Nyborg, er en av de gode og utrolig kunnskapsrike formidlerne fra Lokalhistorisk Institutt. Lokalhistoriker Chris Nyborg skulle fortelle om «Avisene som kilde til det levde livet» – Nasjonalbibliotekets digitale avis-samling på nb.no. Er det noen som kan nb.no er det Chris. Programmet var tett, og jeg var der for å møte gamle venner og kjente, så jeg måtte velge å ta Chris på pc hjemme etter arrangementet..

Litt sosialt –
møter med venner og dem man kjenner etter et langt liv i Slekt og Data: (alle bilder untatt selfies og rådyr, er tatt av Dag Anders Kjærnes med min telefon):

Øverst fra venstre: Rånny Rådyr, Sigbjørn Elvebakken og Else Granum
Nederst fra venstre: Ivar Leveraas, Sissel Marit Bue og Karin Arnesen. Og meg.
Det er viktig å ta seg tid til å være sosial! Liv Birgit og Kai Samuel – foto: Meg

Mer foredrag:
Min gode venn og kollega, Kai-Samuel Vigardt skulle dele av sin kunnskap om hvordan forholde seg til litt mer sensitivt materiale og Arkivverket. Dette er noe Kai-Samuel jobber med hver dag i sin egen slektsforskning, og i sitt arbeide med å hjelpe andre med rettigheter og velferds-problematikk. Jeg fant ingen presentasjons-side for Kai-Samuel, men denne artikkelen fra NRK.no er nok ganske riktig og relevant for hans travle hverdag.

Kai-Samuel Vigardt (t.v.) og Sigbjørn Elvebakken (t.h.)

Direkte strømming eller ikke…
Jeg er egentlig ikke så stor tilhenger av direkte strømming av foredrag, da det gjør at en del tenker at de ikke trenger å møte opp. Dette er veldig synd, da vi jo allerede sitter veldig mye foran pc’n alene i vår hobby. Men – å kunne se opptak senere synes jeg er bra. Dette benytter jeg meg ofte av. Da kan man både være der, være sosial, møte utstillere og ta det med ro, og eventuelt se ett foredrag man gikk glipp av når man kommer hjem. Ofte registrerer jeg meg som digital deltaker til konferanser og møter i USA hos slektsforskerorganisasjoner og foreninger. Disse koster, men jeg betaler gjerne for tilgang og kan se foredrag og webinarer når det passer meg. Så jeg må jo også si at jeg er tilhenger av at det blir filmet og senere delt i opptak.

Et stemningsbilde ved standen til FamilySearch – der var det alltid mye folk.

Utstillingen
Jeg synes det var litt liten «utstilling» i år. Men det kan være fordi jeg sammenligner med de større arrangementene jeg har vært på i det siste – som Svenske Slektsforskerdager – som jo er en stor nasjonal begivenhet, og andre store internasjonale konferanser. I tillegg har det vært en pandemi som har endret hvordan verden oppfører seg. Jeg savnet både Ancestry.se og MyHeritage, men det er sikkert en grunn til at de ikke var med. Utstillingen var allikevel variert, og de fleste var satt opp nede i foajeen. Selvom dette kanskje er mest praktisk, er det veldig kaldt på grunn av inngangsdøren som går opp og igjen automatisk hele tiden. Dette gjorde samtalen ofte kort, og fokusert på at det var kaldt. Dette bør kanskje tas med i evalueringen.

Noen av utstillerne
FamilySearch hadde egen stand med folk fra den norske LDS-kirken, Oslo Byarkiv med sine flinke blide folk. Norsk Slektshistorisk Forening (NSF) hadde sin stand hvor de fortalte om sin forening. Vi møtte Vidar Øverlie med sine yndlingstemaer, New Zealand og DNA! (vi glemte å ta bilde, Vidar). En annen aktør jeg ikke hadde hilst på tidligere på Slektsforskerdagen, var ArbArk – Arbeiderbevegelsens arkiv, de deltok også i utstillingen. I tillegg hadde DIS-Väst, søsterforeningen fra Sverige tatt turen. Det var sikkert også noen der jeg har glemt!
Brukergruppene for slektsprogrammer, Nasjonalbiblioteket og Lokalhistorisk Institutt Historisk Befolkningsregister var plassert oppe i kurs/møterommene i 2. etasje, og det var mini-kurs for nybegynnere i et møterom. Dette var veldig populært, 2 fullsatte kurs. De hadde også søkehjelp på Lesesalen, noe som alltid er veldig positivt og populært. Det skjedde noe hele tiden. Veldig gøy, og masse kjente. Det eneste historielaget jeg så i utstillingen i år var Enerhaugen, Grønland og Tøyen Historielag, et av de nye historielagene i Oslo. Det var kjempehyggelig å møte fantastisk positive og flinke Karin, en av ildsjelene der (og mangeårig medlem i Slekt og Data Oslo/Akershus).

Laila (t.v.) og Karin Arnesen – herlig og positiv som alltid!

Alt i alt ble dette en fantastisk vellykket dag. Så trivelig, blide folk, arrangørene hadde gjort en flott jobb, og det var fint å gå rundt og se gamle venner og kjente igjen i dette hyggelige slektsforskermiljøet vi har i Oslo og Akershus! Jeg gleder meg allerede til neste år.

Avslutter med en liten en-hornet kar som vandret ute i skogen, rett utenfor vinduet til kantinen, og ante fred og ingen fare, slektsforskere er tross alt og stort sett, en fredelig flokk!

Del gjerne!
Den store barnedåpen i 1907 (og litt om barndomsminner!)

Den store barnedåpen i 1907 (og litt om barndomsminner!)

Comments 0 Comment
Bestefar kjøpte Elverhøi i 1936. Mamma (1938-2023) sitter på trappa

Det var stas å være hos mormor. Særlig fordi hun alltid hadde noe godt på lur. Hun var fantastisk på kjøkkenet. Før hun ble gift med min bestefar hadde hun vært barnepike og kokke. Hjemmebakte kaker og brød. Deilig hjemmelaget mat. Hagen bugnet av bær og frukt. Hun syltet og saftet. Rabarbra med sukker i matpapirstrut. Og et spennende uthus hvor det var både eget rom med honningslynge (bestefar var birøkter med mange bikuber), grisehus (uten griser da vi vokste opp) utedo (som vi brukte da vi vokste opp) og 2-etasjes vedbinge med tønneheis som bestefar hadde laget for å heise veden opp og slippe ned i vebingen. Alt dette var spennende for småtasser som oss. Men det var egentlig ikke barndomsminnene dette skulle handle om. Det skulle handle om bilder. Og kirkebøker. Og barnedåper.

Bildet av Karlsen-barna som hang på veggen hos mormor

På veggen hos mormor hang det i alle år 2 bilder av 2 barneflokker. Det ene bildet hadde både navn og årstall, og vi kjente igjen barnebildet av min morfar Reidar født i 1898. Bildet var tatt i juli 1907. Det bildet skal jeg skrive om i et senere innlegg. Det andre bildet viser en barneflokk med en liten baby i midten, 3 polkadot-kledte småjenter og 2 alvorlige gutter bak, og altså, en baby i midten. Den eldste gutten 3-4 år eldre enn den neste i flokken. Mamma visste hvem som var på bildet, men ikke i hvilken anledning det var tatt. Men – så fant vi «Den store Barnedåpen»!

Vi visste at mormor var født 11. desember 1904. I noen kilder står det at hun var født i Halden. Andre at hun var født i Kristiania. Det med «Kristiania» hadde mamma aldri hørt om, så det tok vi med en klype salt. Men – familien bodde jo på Hvaler!

Da mormor og bestefar gifter seg, står det at mormor, Sigrid Gerda Therese Karlsen er født 11 desember 1904 på Hvaler og konfirmert i Hvaler kirke 28 september 1919. Hun jobbet før hun giftet seg som hushjelp i Vestre Aker (Oslo), men hun bodde hele oppveksten i Pulservika på Hvaler.

Akershus fylke, Ullensaker i Ullensaker, Klokkerbok nr. I 4 (1930-1942), Viede 1938, Side 163
Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20050315010766

Og, det stemmer at hun ble konfirmert i Hvaler kirke. Hun er registrert i kirkeboka (klokkerboka, ministerialboken er ikke tilgjengelig ennå), men der står det at hun er født i Kristiania og bosatt i Pulservika…. mamma hadde aldri hørt at mormor skulle være født i Kristiania. Men at de bodde i Pulservika, det visste mamma, der hadde hun mang en sommer hos sine besteforeldre.

Østfold fylke, Hvaler i Hvaler, Klokkerbok nr. I 1 (1901-1930), Konfirmerte 1919, Side 172
Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20060511040367

Vi lette og lette etter dåpen til mormor. Vi fant ikke at hun var født i Kristiania. Jeg var på Oslo Byarkiv og lette i fødselsmeldingene til Oslo Helseråd, men her var det ingen pikelill født til foreldre Anders Karlsen og Gerda Therese født Olsen. Men vi fant heller ikke de andre søsknene til mormor døpt i kirken på Hvaler. Ved konfirmasjonen står det at de også er født i Kristiania. Mamma var sikker på at dette ikke stemte. At familien hadde bodd flere år i Kristiania/Oslo, det ville mamma ha visst!

Da kirkebøkene etter hvert ble skannet og lagt på Digitalarkivet, satte mamma igang. Hun leste kirkebøker som andre leser spennende romaner. En dag ringte hun meg, og ba meg om å gå på side 54 i Sagene MINI nr 7 (1905-1915). Og som den veloppdragne datteren jeg er gjorde jeg selvsagt som hun sa. Og der fant vi Den Store Barnedåpen:

Oslo fylke, Sagene i Oslo, Ministerialbok nr. 7 (1905-1915), Fødte og døpte 1907, Side 54
Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20060213071064

Da fant vi ut hvorfor de hadde tatt bildet av ungeflokken i polkadot-finstas! Det ble nok tatt den dagen de tre jentene fikk dåpene sine bekreftet i kirken. Familien bodde et øyeblikk i Østgaardsgate 7 på Sagene i Oslo. Legg merke til de fantastiske navnene:
Babyen i midten var Ellen Mathilde Charlotta født 22. juli 1906 (hvor vet vi igrunnen ikke ennå, men kanskje hun faktisk ble født i Kristiania. Jeg må på Byarkivet og sjekke fødselsmeldinger) hjemmedåp bekreftet i Sagene kirke 28 april 1907.
Den lille søte litt lurende jenta til høyre for Ellen Mathilde Charlotta er mormor, Sigrid Gerda Therese, født 11 desember 1904 (hun skal ha vært født i Halden), bekreftet hjemmedåp 28 april 1907
Den nydelige lille jenta sittende foran babyen er Lilly Dagny Linnea født 6. april 1903 (sannsynligvis også i Halden), bekreftet hjemmedåp 28 april 1907 i Sagene kirke.
Den alvorlige nydelige jenta til venstre er Alda Viola Marie, født 29 desember i Idd i Østfold, døpt i Idd kirke 22 juni 1902.
Den eldste gutten, bak til venstre, er mormors halvbror, Karl Georg Karlsson, født 18 januar 1897 i Skee, Sverige.
Den yngste gutten er mormors eldste helbror, Henning Allan Gerhardt født 2 noveber 1900 i Idd, han ble døpt i Skee, Sverige 27 mai 1901.

I tillegg til ungene over kom det 6 barn til – fra 1907 til 1921. Alle barna hadde 3 navn! For en fantasi foreldrene må ha hatt.

Sagene kirke fra digitaltmuseum.no LISENS CC CC0 1.0 

Kilder: egen kunnskap, www.digitalarkivet.no

Del gjerne!
Permanent bilde-ID, brukslenke for sidevisning, eller permanent bildelenke?

Permanent bilde-ID, brukslenke for sidevisning, eller permanent bildelenke?

Comments 0 Comment

Innlegg først lagt ut 20 september 2020, redigert 24 oktober 2023

Ja men hvordan????

«Har du en link til opplysningen dine» … «Kan du legge ut link til siden du vil ha tydet» … «du må bruke sidelenke, ikke bildelenke»… dette er spørsmål/innlegg som blir gjentatt til det kjedsommelige hver eneste dag, på de store etterlysningsgruppene og foraene for slektsforskerspørsmål. Dette innlegget tar for seg kun dette med linker til kirkebok og annet skannet materiale på Digitalarkivet.

Så hvordan gjør man dette da? Hvilke linker bruker man? Hva i all verden er 3) Permanent Bilde-ID? Og hva er forskjell på 4) Brukslenke for Sidevisning og 5) Permanent bildelenke. Og – er det disse lenkene som er best å bruke i etterlysningsgruppene? Kan man bruke «nettleser-linken»? (numrene henviser til numrene i skjermdumpene nedenfor).

Legg merke til at de forskjellige variantene finnes for både kirkebøker og skanna folketellinger, for skifter, fattigmanntall, fengselsprotokoller og alle andre skanna kilder på Digitalarkivet.

Figur 1 – De forskjellige elementene nevnt videre i artikkelen (klikk på bilde for større og tydeligere info)

Lenker og kildereferanse for etterlysningsfora
Den lenkefunksjonen som er enklest å bruke når du spør om hjelp på Slekt og Datas brukerforum, på Facebook-gruppene (uansett hvilken gruppe) og Digitalarkivets brukerforum, er den som er merket i figur 1 over med nr. 2 (Kopier kildeinformasjon til din utklippstavle). Med ett klikk får du med både kildereferanse og brukslenke for sidevisning. Slik vil da referansen til kirkeboksiden over se ut: (hos meg – fordi jeg er logget inn)

Oslo fylke, Vålerenga i Oslo, Ministerialbok nr. 3a (1900-1925), Konfirmerte 1900, Side 1
Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb10111305280006

Figur 2 – Kopier kildeinformasjon til din utklippstavle

Denne lager du ved å klikke på på knappen rødmerket over i figur 2, (Kopier kildeinformasjon til din utklippstavle). Da legger informasjonen seg i «utklippstavlen» på datamaskinen/enheten din. Gå over i det forumet du vil bruke den, klikk i feltet du skal skrive informasjonen, og velg «lim inn» – (ctrl-V på PC – evt. slik det skal gjøres på din enhet) og du limer inn informasjonen der du har markøren/cursor.

Dette vil da for eksempel se sånn ut i Facebook:

Her kan man se at ved å kopiere inn lenke og kildeinfo fra utklippstavlen i Digitalarkivet blir en veldig brukervennlig henvisning med lenke for bruker i Facebook

I tillegg kan denne varianten være fin å bruke om du skriver i et dokument, og du ønsker å ha med kildeinformasjon med link. (jeg skal ikke diskutere riktig formaterte kildehenvisninger her).

Permanent Bilde-ID (merket rødt nr. 3 i figur 1) er den informasjonen som Arkivverket lover at skal forbli permanent. Om man ikke ønsker å ta vare på lenker i slektsprogrammets kildehenvisning, kan denne referansen være vel så nyttig. Dette om man vet å gjøre seg bruk av den.

Legg merke til hvordan de forskjellige ser ut

Ren bilde/lenke henvisning (digitalarkivet.no)

Brukslenke for sidevisning:
Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb10111305280006

Permanent bildelenke:
https://urn.digitalarkivet.no/URN:NBN:no-a1450-kb10111305280005.jpg

Permanent Bilde-ID:
kb10111305280006

Både brukslenke for sidevisning og den permanente bilde-lenken inneholder altså den permanente Bilde-ID.

Så hva kan man gjøre med denne Permanente Bilde-ID? Dersom man mottar denne bildeID fra en annen slektsforsker, eller tar den fra linke-listen på Digitalarkivet, kan man f.eks. bruke den slik:
klikk på «kopier»-knappen til høyre for bilde-ID og ta denne med over til
media.digitalarkivet.no – denne siden ser slik ut:

Legg inn den Permanente Bilde-ID i feltet markert med rødt i Figur 5 over, og du kommer rett inn til siden i protokollen. Da kan du fortsette å bla. (eller se hvilken protokoll ID tilhører). Dette kan være nyttig om du har mottatt en Permanent BildeID og du ikke er komfortabel med å endre lenker i nettleseren.

Permanent BildeID kan også brukes direkte i nettleser slik:
www.digitalarkivet.no – sett inn xx123456790 (hele permanent BildeIDnr med de to Bokstavene foran)
www.digitalarkivet.no/kb10111305280005
eller
media.digitalarkivet.no/kb10111305280005

Begge disse linkene vil føre deg inn i den siden som har permanent bildeID kb10111305280005

Ren brukslenke for sidevisning
Dersom du ønsker å bare hente linken til siden du jobber med, altså at referansen til kilden ikke er nødvendig, kan denne varianten være nyttig. Jeg bruker denne når jeg legger inn kilde til en opplysning i slektsprogrammet mitt. Selve kilden har jeg registrert fra tidligere i databasen min, (for eksempel kirkebokens kildeinformasjon og arkivreferanse etc), og så legger jeg Brukslenke for sidevisning som en kommentar til resten av detaljinformasjon i henvisningen.

a) Stå i skjermbilde som i figur 1 ovenfor, på den siden du ønsker å linke til.

b) Velg «lenkeknappen» – og du får opp de forskjellige og som vist i figur 1,
nr. 3 – Permanent Bilde-ID, nr 4 Brukslenke for sidevisning og nr. 5. Permanent Bildelenke.

Denne lenken ser slik ut:

https://www.digitalarkivet.no/kb10111305280006 den inneholder også det nr. man kan bruke i figur 5 over, men husk! denne linken er ikke lovet å være Permanent! Kun Permanent Bilde-ID nr. kb10111305280006 er lovet å være permanent.

Arkivreferanse
Til slutt (med beskjed fra Arkivverkets personale), husk også å gå inn på info-siden til kirkeboken og finn kildens originale Arkivreferanse. Denne finner du under (i) info-ikonet. Her henter du ut Arkivreferansen, som til denne kirkeboken fra Vålerenga har SAO/A-10878. Denne referansen legger jeg inn i Hovedkildereferansen i slektsprogrammet mitt, og kan bruke den ved henvendelse til Arkivet om jeg har behov for videre oppfølging av en sak. Denne informasjonen er ikke nødvendig for å få hjelp på Facebook/Slektsforum/Digitalarkivets brukarforum.

Kilder: www.digitalarkivet.no (alle bilder er skjermdump fra Digitalarkivet)

Del gjerne!
Kirke, lokalhistorie og slektshistorie….

Kirke, lokalhistorie og slektshistorie….

Comments 0 Comment

Forrige helg var jeg i kirke. Ikke fordi jeg er noen stor kjerkegjenger, men Vålerenga kirke er noe helt spesielt for nærmiljøet. Med tidligere og nåværende prester og andre ansatte som sørger for at kirken har en enorm takhøyde, det er plass til alle, kirkebygget skal brukes og blir brukt. Alt fra babysang til kor og korpskonserter, fra julekonserter, teater i og utenfor kirkeveggene til Vålerenga Historielags fotoutstilling i den store fine menighetssalen innerst i kirken.

Julestemning utenfor Vålerenga kirke desember 2022 – Foto: L. Christiansen

Fotoutstillinga har blitt arrangert siden laget var helt ferskt. Nesten hvert år kommer de med en ny bok eller noe annet som man bare må få med seg hjem. I år var det ikke noe helt ferskt, men jeg tok med meg en bok som ble gitt ut i 2021. Nemlig denne:

Knivstikkergata av Bjørn Aril Gjerdalen og Reinert Schaufler

Det at man kan gi ut en bok på 200 sider om Totengata – en gatestump med gatenummer opp til 15 (det vil si ca 8 bygninger på hver side av gata) sier noe om historien til de som bodde der. Gatestumpen ble kalt for «Knivstikkergata». Forordet i boka forteller om et voldsomt slagsmål mellom tre omstreifere i 1903. De brukte kniv. Seinere, nyttårsaften i 1931, var det også en knivstikking i Totengata. I 1934 skjedde et drap i Totengata 10, denne fikk mye omtale i datidens presse. Ryktene svirret nok om disse gamle nedslitte trehusene.

Forfatterne har jobbet med kildene, snakket med folk i nærmilijøet, funnet bilder og historier. Dette har de greid å sette sammen til en bok som har blitt en skikkelig historiebok om Totengata og de som bodde der.

Kjente navn gjennom hele innholdsfortegnelsen borger for interessant innhold!
Aftenposten 2. januar 1931 – Knivstikking i Totengata 31

Når vi ser innholdsfortegnelsen i boka, så er det ikke tvil om at boka er full av både byhistorie, sosial-historie og ikke minst slektshistorie. Til og med barne-tv historie er med i boka, da den 12. episode av Kanutten og Romeo Clive ble spilt inn i Totengata i 1962, og det er flere bilder fra episoden i boka! Nå var ikke jeg født da denne ble spilt inn, men jeg har sett den siden. Og man kan se den her!

Skjermdump fra NRK Tv – – Lenke til Serien:

Men – det er altså person- og familiehistoriene i boken jeg har hengt meg opp i. Noen eksempler på hva man kan finne i en slik bok – når de som gir den ut er genuint interessert i bydel og gater:

Vålerengens barnekrybbe i Totengata 13

Vålerengen menighet besluttet i 1900 å opprette en barnekrybbe. Denne ble opprettet i Danmarksgate 38 den 3. desember 1900. Senere, ved nyttårstider i 1910 flyttet barnekrybben til en leilighet i Totengata 13. Barnekrybbe var datidens barnehage for småtassene under 3 år. Leiligheten hadde plass til 14 barn, og det var alltid fullt. Mange er nok de som har en slektning som var her i barndommen. Pauline Christiane Othilie Martinsen, født i Sarpsborg i 1860 var den første bestyrerinne i Totengata 13s barnekrybbe, men hun var også bestyrerinne da barnekrybben lå i Danmarksgate. I folketellingen 1910 var det selvsagt bare Bestyrerinnen som var listet, da barna jo bodde hjemme hos foreldrene sine.

Totengata 10 – her bodde det 85 mennesker i 1910 – fordelt på 16 leiligheter. I boken har de gått gjennom folketellingen for 1910, og de har trukket ut detaljer om alle menneskene som bodde i gården. ‘

Familien Olsen i Totengata 10, 1. etasje bodde 8 mennesker på 2 værelser…
Oslo fylke, Kristiania, Statlig folketelling nr. L0597-L0777 (1910-1910), Dokumentside, Side 110628
Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/ft60155619001958

På side 96 i boka, har forfatterne laget en oversikt over husene/gårdene i 1914 og 1950, med gårdeier og hvilken type leietakere som bodde i gården. Adresseboken for byen forteller hvem som eide gårdene, og i registeret over gatene kan man se hvem som bodde i gården. Adressebøkene hadde kun med hovedpersonen (forsørger) og eventuelt voksne barn som var studenter eller hadde eget arbeid.

Siden fra Adresseboken 1914:

Oslo fylke, Adressebøker nr. 1914 (1914-1914), Bokside, Side 1681
Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/db10061202271552

Flere artikler i boken er skrevet av personer som vokste opp i Totengata. Disse artiklene gir fine tidsbilder, morsomme og noen gang veldig triste historier. Flere av de gamle trehusene var nærmest falleferdige, det bodde familier med store barneflokker i de trekkfulle husene,. Men samholdet var nok der allerede da.

Det er spennende å gå gjennom boken, og se at forfatterne har bedrevet slektsforskning og kilde-søk for å gjøre boken troverdig. Boken inneholder et vell av bilder, både private og fra Historielagets enorme samling. Vålerenga Historielag har samlet inn bilder fra bydelen siden de startet opp i 1992. Og det er denne samlingen de viser frem på sin årlige Fotoutstilling – som denne artikkelen startet med.

Om man har slekt/interesse for denne delen av fine Oslo, er altså Vålerenga Historielag et sted man bør henvende seg. Her kan man finne mer om laget.

Fra Fotoutstillingen 2023 (foto: L. Christiansen)

Del gjerne!
Innholdsfortegnelser og forkortelser

Innholdsfortegnelser og forkortelser

Comments 0 Comment

Forleden dag var det noen som lurte på forkortelser i en bygdebok, hva disse sto for. Egentlig var alt bare forkortelser, og nærmest uleselig om man ikke har en oversikt over disse forkortelsene. (eller – avstyttingar – som de het i denne boken skrevet på voldsom dialekt. Å skrive bygdebøker på dialekt er en forferdelig uting, de er nærmest uleselige, og for oss i mer moderne verden, også veldig vanskelig å søke i. En ting er nynorsk. Vel det var en helt annen skål.

Når vi åpner ei bygdebok, ei adressebok, en slektsbok eller annet av en viss størrelse eller kompleksitet, er det greit å vite hva det er vi har med å gjøre. Innholdsfortegnelse og en eventuell oversikt over forkortelser er noe av det første man bør kaste seg over. Noen bøker har også en kilde-liste, som kan være grei vite hvor er.

Nedenfor et par eksempler på at det kan være nyttig å sjekke om disse oversiktene finnes.

Bygdebøkene

Dersom ei bygdebok man har i hånden (eller på skjermen) er en del av et flerbinds-verk, kan man ofte finne forkortelser og også noen ganger, innholdsfortegnelse, i bind 1 av verket. Men andre ganger, kan det være at forfatter har valgt å legge disse i hver bok. Altså ingen «regel».

Jeg bruker denne boka som eksempel, da det var den som kom opp i et spørsmål, og den er tilgjengelig for alle med norsk IP-adresse. Det er vel kommet nye bøker for dette området, men altså – dette er mer et eksempel på at man bør sjekke hvor forkortelsene og innholdsfortegnelser finnes når man trenger dem.

For eksempel, det gamle bygdebokverket for Nordfjord som ligger skannet og tilgjengelig for alle på nb.no – her er «avstyttingane» i boka «Nordfjord fraa gamle dagar til no. [Del] 2 2 Bolk 1 : Dei einskilde bygder Gloppen-Breimn» men ikke i boka «Nordfjord fraa gamle dagar til no. [Del] 2 2 Bolk 2 : Dei einskilde bygder Gloppen-Breimn» . Disse bøkene er ikke lette å lese om man ikke har oversikt over «avstyttingane». Selvsagt, når man har holdt på en stund med akkurat disse bøkene, vil det være enklere. Men for en nybegynner, eller for en med liten kjennskap til bygda eller måten å skrive på – så er dette egentlig ganske uleselig;

Tilfeldig utsnitt fra boka «Nordfjord fraa gamle dagar til no. [Del] 2 2 Bolk 2» av Jacob Aaland

Her er forkortelsene for ovennevnte bok, som sto i bok 2 2 Bolk 1, men altså ikke i Bolk 2:

Avstyttingane – som står i Nordfjord fraa gamle dagar til no. [Del] 2 2 Bolk 1 av Jacob Aaland – gitt ut 1935

Altså er man her helt avhengig av å vite hva forkortelsene er for å kunne lese boka korrekt.

For å lese mer om de gamle måleenheter og annet, kan det være greit å bruke
Store Norske Leksikon og Lokalhistoriewiki

Adressebøkene

Adressebøkene er en slik kilde som slenger om seg med forkortelser. Hva betyr de alle sammen? Adressebok fra Christiania fra 1881 har en oversikt over «Forkortning av Gadenavne» i adresseboken. For oss som er kjent i flotte Oslo by, er ikke disse gatenavn-forkortelsene så vanskelige, men for en som sitter i Nordfjord, og aldri har vært i byen, og ikke er kjent, kan det være greit å se hva disse forkortelsene er. Særlig når det gjelder gater som ikke lenger eksisterer!

Oslo fylke, Adressebøker nr. 1881 (1881-1881), Bokside
Oslo fylke, Adressebøker nr. 1881 (1881-1881)
Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/db10061509055210

Boken har også et register:

En litt senere utgave av Adresseboken for Kristiania (1902) har også et register – veldig greit når boken er på 1300 sider! Her er det ikke noen oversikt over forkortelser, men jeg tror de gatene, yrkene og navnene som er forkortet i denne og senere utgaver, er greit forståelige.

Oslo fylke, Adressebøker nr. 1902 (1902-1902), Bokside
Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/db10061201257667

Slektsbøker som tar for seg større områder

Jeg valgte en tilfeldig slektsbok jeg har jobbet en del med, nemlig Slektsbok for Nordfold. Denne boken har til og med forkortet navn på både gårder og folk, i tillegg til andre forkortelser. Mye er greit å forstå, men så kan det være greit å vite at oversikten finnes.

Slektsbok for Nordfold av Asbjørn P. Lind – utg. 1985

Jeg har valgt å ikke gå inn i private slektsbøker, da de jeg synes hadde best eksempler på Nasjonalbiblioteket ligger sperret for «Tilgjengelig etter bestemte vilkår (Les om tilgangsvilkår).»

Del gjerne!
Familysearch og kirker i Oslo

Familysearch og kirker i Oslo

Comments 0 Comment

Tidligere innlegg fra 17 februar 2013 oppdatert 12. oktober 2023

(brukergrensesnittet hos Familysearch endrer seg stadig, men hovedbudskapet er det samme)

Jeg får stadig spørsmål om hvilken kirke i Oslo en person var døpt/viet/begravet i. Dette gjelder altså når man finner noe på Familysearch.org – Familysearch har indeksert veldig mye av kirkebøkene for Oslo i forskjellige prosjekter. Det siste materialet som kom i 2022 var «AMF-materialet» – er registrert i riktig kirke (i hvertfall det meste), mens de tidligere prosjektene, blant annet «Norway Burials, 1666-1927» som det nedenfor viser til. Samme metode kan brukes til dåp og ekteskap også.  Dette materialet har også en bedre kvalitet på indekseringen, da de fleste som har vært med på arbeidet var amerikanere med spesiell interesse for Skandinavia. Men – det er ikke alltid det stemmer heller. Ta det for det det er – et godt hint til hvilken kirkebok du må se i for å se originalen!

Her er en kort forklaring, jeg har byttet ut skjermbilder fra 2013 med skjermbildene slik de ser ut i dag.

Jeg har søkt fram lille Georg Hansen, som var en «case» vi jobbet med på DIS-chat for mange år siden. Han døde før han fylte 2 år.

Du kan også risikere å finne de samme registreringene på Ancestry og MyHeritage – Georg Hansens dødsfall/begravelse ser slik ut på MyHeritage – her ser vi også filmnummeret som kommer fra FamilySearch, og som kan brukes i metoden nedenfor:

Georg Hansen hos MyHeritage



Her har jeg søkt frem Georg Hansen i det nye formatet på Familysearch.org


Først, dette er en liten gutt som Tone jobbet med på DISchat en dag, han var innført med begravelse i en kirke i «Oslo». Og i 1885 kan dette være en del kirker å lete gjennom. men, ved å ta med «Microfilm number» (Det kan også stå «GS Film Number») her har jeg markert med gult på venstre side. Du må klikke på den lille «pilen» for å få frem informasjonen. Åpne evt. et nytt nettleservindu og start på nytt i Familysearch.org:

Velg catalog, legg inn nr. som kom frem over – Microfilm Number 1282978:

Feltet der du skal skrive inn «film number» kommer ikke fram før du har klikket på «Film/Fiche/Image group Number (DGS)». Da får du opp listen med hvilke kirkebøker som ligger på den filmen som er indeksert. I dette tilfellet så listen slik ut – Og da var det bare å kaste seg over kirkeboken for begravede i Uranienborg, og der var lille Georg

Her har Familysearch lagt til flere funksjoner, men det viktige i denne artikkelen, var hvilken kirkebok vi skal til i Oslo for å finne originalen til Georgs begravelse. Og her er det altså kirkebok for Uranienborg menighet i Oslo som er svaret.

Og da fant vi lille Georg her:

Kildeinformasjon:

Oslo fylke, Uranienborg i Oslo, Ministerialbok nr. 4 (1880-1901), Døde og begravede 1885, Side 38 nr. 20:
Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20060901040139

Oslo er greit og morsomt å lete i – dersom man vet å bruke de verktøyene som ligger der ute!

En annen lur ressurs er
Samlagsafstemmingen 1899 som forteller hvilken skolekrets en gate tilhørte i 1899. Denne Kredsindelingen er kun korrekt i tiden 19. april til 18. november 1899.

Adressebøker for byen finner du her, og Gravlagte finner du på både Slekt og Datas gravminner og hos gravferdsetaten

Kilder: Elaine Hasleton, Familysearch, MyHeritage og Digitalarkivet

Del gjerne!
Digitalarkivet – hvorfor logge inn?

Digitalarkivet – hvorfor logge inn?

Comments 1 comment

Innlegg første gang publisert i oktober 2017 – redigert med mer oppdatert informasjon

Veldig mange nettsteder vi forholder oss til, ber om innlogging eller vil på en eller annen måte vite hvem som har vært innom. Men hva er fordelene hos Digitalarkivet.no? Lag deg innlogging på Digitalarkivet – det gjør livet litt lettere å leve!

Figur 1 – logg inn!

Hva er så fordelene ved å være innlogget på Digitalarkivet.no? Fordelene er flere. Dette innlegget gjelder for PC, jeg har ikke sjekket hvordan det er på nettbrett/telefon.

Når du jobber med de skannede kirkebøkene, ser kanskje kirkebok-referansen slik ut som i figur 2 (den du ser øverst i skjermbildet inne i Digitalarkivet). Nå er det helt spesielt det som er lagt ut fra Statsarkivet i Trondheim, du ser ikke kirkesokn i det hele tatt i referansen, kun fylket. De fleste andre statsarkiv har tatt med i hvertfall prestegjeld i sin referanse øverst i skjermbildet. Altså i det du ser når du ikke er innlogget.

Ved å klikke på «info»-ikonet til høyre (markert i figur 2) – får du opp hvilken kirkesokn og kirkebok du er i, men referansen oppe i skjermbildet forteller kun at dette er fra Statsarkivet i Trondheim, og at det er kirkebok fra Sør-Trøndelag. I tillegg arkivkode og Ministerialbok-nr. og tidsperiode. Men ikke at dette er en bok fra Domkirken i Trondheim! Det må du altså ut til høyre i Kildeinformasjonsboksen for å se.

Figur 2 – kirkebokinformasjonen gir ikke informasjon om hvilken kirke vi jobber med.

Dette er altså det du ser om du IKKE er innlogget.

Hva skjer når du er logget inn`?

Logg inn, og gå til den samme kirkeboken: Eksemplet i figur 2, 3 og 4 er alle hentet her:

Sør-Trøndelag fylke, Domkirken i Trondheim, Ministerialbok nr. 601A03 (1713-1728), Fødte og døpte 1714, Side 226c
Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20070920670113

Figur 3 Her er jeg logget inn, velger «mer» til høyre, og «hjulet» for innstilling. Jeg har valgt «annet» – og haker av for Kildeinformasjon i de gamle visningsprogrammene. Da ser informasjonen om kirkeboken helt anderledes, den viser oss hvilken kirke jeg jobber i.

Når jeg går ut av Digitalarkivet, og så kommer tilbake en annen dag og logger meg inn, så huskes denne innstillingen, og  kirkebok-informasjonen kommer opp med henvisning til hvilken kirke jeg jobber med, helt automagisk.

Andre Statsarkiv har registrert kirkebokinformasjonen f.eks. slik:
Ullensaker prestegjeld har flere kirker, og kirkene har ført egne kirkebøker.

Uten innlogging: Ullensaker prestekontor Kirkebøker, SAO/A-10236a/G/Ga/L0003: Klokkerbok nr. I 3, 1914-1929
Med innlogging:  Ullensaker i Ullensaker, Klokkerbok nr. I 3 (1914-1929),
Uten innlogging:  Ullensaker prestekontor Kirkebøker, SAO/A-10236a/F: Ministerialbok nr. III 1, 1913-1935
Med innlogging:  Furuset i Ullensaker, Ministerialbok nr. III 1 (1913-1935)
Uten innlogging: Ullensaker prestekontor Kirkebøker, SAO/A-10236a/F/Fb: Ministerialbok nr. II 3, 1910-1928
Med innlogging:  Hovin i Ullensaker, Ministerialbok nr. II 3 (1910-1928)

Jeg synes i hvertfall visningen av informasjonen  på «gamlemåten» når jeg er innlogget gir mye mer mening. Så håper jeg at den neste oppgraderingen av Digitalarkivet beholder denne funksjonen.

Kildeinformasjons-visningen kan gjelde andre kilder også, prøv deg frem.

Arkivreferansen, om man trenger denne, finner man den under knappen henvist til over – i figur nr. 2.

Samtidig mens du er inne i «innstillingene» kan det være lurt å kikke på de andre funksjonene, særlig Bildevisning. Prøv deg frem og finn hvilke innstillinger du liker og har behov for.

Figur 4 Her får du programmet til å huske zoom – og posisjon når du blar i kilden. Jeg synes dette er veldig nyttig.

Lykke til!

Kilder: Digitalarkivet.no, Finn Karlsen i samtaler i Umeå. (fkarlsen.net)

Del gjerne!