Familiebibler og nekrologer (Family bibles and obituaries) gullgruver!

(redigert og repostet – første gang lagt ut 22. september 2012)

Et av de store utfordringene for en slektsforsker kan være å finne igjen kvinnelige slektninger. Disse gifter seg og bytter navn. Kanskje til og med opp til et par-tre ganger i livet. Dette gjelder jo også når det gjelder slekt i Amerika.

Karine Christofersdatter Myhrer ble født på Myhrer i Sørum i 1846, giftet seg med Lars Larsen fra Udnes i Nes i april 1869. Bare en måned senere emigrerte de til Amerika.

Vi har vært så heldige å få kontakt med  firmenning Colleen i USA som er etterkommer etter Karine og Lars. Colleen googlet sine oldeforeldre, og fant min hjemmeside der jeg har lagt ut slektsforbindelsene. Colleen har vært i Norge flere ganger, og vi har hatt benyttet 2 av disse besøkene til å lage slektsstevner. Men det er en annen historie.

Familiebibelen
Fra Colleen fikk jeg for flere års siden kopier av to sider av en familiebibel hvor Lars Larsen og Karine Christofersdatter (Myhrer) og deres barn er skrevet sirlig inn. Den ene siden med Fødsler, den andre siden med Dødsfald. Som man ser, så hadde bibelen norsk tekst! Fødslene hadde jeg allerede fra andre kilder i USA, men dødsfallsdatoene er ikke alltid like lett å finne. Dette er jo mange år siden, og det er nok enklere i dag enn i 2012 da jeg skrev dette innlegget første gang.

Familiebibel – eier: Colleen’s familie i USA (klikk på bildet for større utgave)

 

Famliebibel – eier: Colleen’s familie i USA

Den viktigste informasjonen på denne siden over dødsfallene, foruten datoer, er at alle døtrene er skrevet med sine gifte navn. Dette gjorde at jeg kunne bruke Social Security Death indexen og andre kilder til å finne ut hvor de døde. Og i tillegg, finne ut mer om dem og familiene.

Fra Dødsfaldsiden:
Karine Larsen døde den 13 Oktober 1899. Begraven den 17de Oktober 1899. Karl Larson døde den 26. Februar 1875. (Parents) Dette har nok Lars selv skrevet inn, siden det står på norsk!
Lars Larsen died May 13th 1926 (Taylor Co. was burried in the Lessor Cemetery May 17th 1926
Charlie Larsen died Jan 7th 1947 buried Sat. Jan 11th in West Duluth Cemetery
Lorenz Larsen died Oct 5th 1951
Christine Gordon died Jan 1952
Albert died June 1953
Hilda Muchert died Jan9th 1960
Martha Hecker died April 13th 1962
Inga Dugan June 30 1970
Emma Johnson died
Martin Larsen died
Oscar Larsen died
(de tre siste dødsfallene har jeg senere funnet)

Dette var utrolig nyttig informasjon. Særlig da jeg så fikk tak i en obituary etter sønnen Charles som døde i 1947. I denne obituarien var det nemlig listet hvem av søsknene som levde etter hans død. Og en nyttig oppdagelse, i obituarien er søstrene ført inn kun som sine menns koner!

Obituaries
kan være veldig lange og utfyllende, eller veldig korte og nær intetsigende. Noen inneholder ren løgn, noen kan ha vridd litt på enkelte opplysninger enten  med viten og vilje, eller fordi de ikke visste bedre. Familiefeider kan gjøre at den som skriver obituarien ikke tar med enkelte familiemedlemmer. Det kan lønne seg å lete se etter obituaries for andre familiemedlemmer (for eksempel ektefelle) også, og sammenligne opplysninger.
Wikipedia skriver om obituaries her

Fra Charles Larsen’s Obituary, Duluth News Tribune:

I obituarien er listet alle de nærmeste pårørende til Charles. Særlig interessant er det i dette tilfellet at søstrene ikke er nevnt som “seg selv” – men som sine menns koner!
Christine Gordon var gift med en (John) Gordon, (han døde i 1926)
Hilda Muchert (Muther) var gift med George Muther (han døde i 1922)
Martha Hecker er i obituarien mrs. Elmer Hecker
Inga Dugan er i obituarien mrs. Edward Dugan
Emma Johnson var enke etter en Johnson (som vi ennå ikke har greid å finne ut av) – Emma døde i 1972, 101 år gammel!

Det er også notert hvor brødrene bodde, og det er fullt mulig å finne dem i 1940-census på bakgrunn av denne obituarien, og med siden fra Familiebibelen med fødselsdatoer.

Obituary for Christine Gordon Janesville Daily Gazette 19 januar 1952

Christine Gordon døde i 1952, her er obituary for henne. Vi har kontakt med hennes Harmann-barnebarn. Her kan vi også se søsken og hvor disse bor, søstres gifte navn i tillegg til hennes døtre og deres gifte navn.

Gullgruve!!

kilder: Familiebibel hos Colleen, Newspaper.com, Genealogybank.com, lokale bibliotek i Wisconsin.

Adressebøker – ikke bare for de store byene!

Adressebøkene for Oslo/Aker – slik de står hos Oslo Byarkiv. Foto: L. Christiansen

Heidi Slektsforsker spurte på en av Facebook-gruppene i dag hvor hun kunne finne adressebøker. Adressebøkene er en uvurderlig kilde, særlig for oss som leter i de store byene hvor det finnes flere kirker, og hvor det kanskje finnes folketellinger som ikke er indeksert/søkbare.

Digitalarkivet
Uten at Heidi Slektsforsker ga noen indikator på hvor i landet, fortalte jeg henne om Digitalarkivets “vis kilde” – som ved fritekstsøk på “adressebok” gir alle de skannede (men ikke ocr-skannede) adressebøkene som finnes for Oslo og Aker. Disse adressebøkene er skannet hos Riksarkivet (noen er skannet fra mikrofilm, andre fra original papirbok). Jeg vet at adressebøkene for Oslo/Kristiania tegner situasjonen i byen senhøstes året før trykkeår. Mange av disse adressebøkene er også ocr-skannet hos Nasjonalbiblioteket (se nedenfor).

I tillegg, om vi ikke indikerer noe geografisk område, finner vi i “Finn Kilde” en adressebok for Vardal og en for Gjøvik (i Oppland) i tillegg til Kristiania/Oslo/Aker.  .. Foreløpig er det kun Vardal og Gjøvik utenom Oslo/Aker på Digitalarkivet.

Slekt og Data Vestfold – og Slekt og Datas “Genress”
En av gruppe-deltakerne i tråden til Heidi på Facebook viste også til at vi har en veldig aktiv gjeng i Slekt og Data Vestfold, som har skannet flere adressebøker og telefonregistere for fylket. Disse finner vi på Slekt og Data Vestfold sin nettside under Kilder i Vestfold (adressebøker og telefonregistre).  Disse er kun tilgjengelig for medlemmer av S&D.

Dersom du er medlem i Slekt og Data vil du ha full glede av “Genress” – Slekt og Data sin lenkesamling “Genealogiske ressurser. Kun lenker til kirkebøker og folketellinger er tilgjengelig for alle inne i selve lenkesamlingen. Men, på søkesiden her kan du skrive inn “Adressebok”, og du får da opp blant annet link til Nasjonalbibliotekets ocr-skannede adressebøker.

Hos Nasjonalbiblioteket har de skannet adressebøker for hele landet. Disse kan du finne på 2 måter. Om du bruker Slekt og Data sin “Genress” kan du gå slik: http://www.disnorge.no/genress 

Skjermdump slektogdata.no (klikk for større bilde)

du får da opp en liste over noen adressebøker, hvor den øverste er link til nb.no sine ocr-skannede adressebøker:

Skjermdump slektogdata.no (klikk for større bilde)

Og… du får denne fantastiske siden – legg merke til den nederste linken i 3. kolonne!

Skjermdump nb.no (klikk for større bilde)

Nasjonalbiblioteket – nb.no
På Nasjonalbibliotekets nettsted finner du disse adressebøkene ved å gå slik:

  1. nb.no
  2. meny oppe til venstre (“hamburgeren”)
  3. menypunkt: om samlingen
  4. menypunkt: tidskrift
  5. menypunkt: (under overskrift midt på siden) adressebøker

Linken til disse adressebøkene blir da: https://www.nb.no/samlingen/tidsskrift/adresseboker/

Jeg prøvde med et søk inne på nb.no i “alle adressebøker” – søkte på Normann, Torbjørn” og fikk opp oldefaren min i Adressebok for Trondheim i 1933:

Skjermdump nb.no (klikk for større bilde)

Om vi tilfeldig velger et av fylkene i oversikten til Nasjonalbiblioteket, for eksempel Hedmark, vil vi se at her får vi Adressebok med Skatteligning, – og den tilfeldige boken jeg valgte, hadde følgende innholdsfortegnelse:

Hedmark Fylkes Adressebok med Skattelikninger 1949/50 vol. 8 (skjermdump nb.no) – klikk for større bilde

 

RootsTech 2020 – Norwegian LagWeek 2020 – 10 days of Genealogy!

Årets happening er rundt hjørnet. Jeg er småekstatisk og løper litt i ring. Planlegging, pakking, tenking… det er mye som må organiseres og ordnes.

Først må jeg be sjefen om fri. Det gikk greit. Er man sin egen sjef jobber man for en tyrann. Men tyrannen sa det var greit så lenge jeg kunne jobbe på flyet, under lunsjen, på dagen, på ettermiddagen, være tilgjengelig under middagen, kanskje møte noen klienter eller leverandører etter middag, og så ta noen telefoner før sengetid. Så da sa jeg til meg selv at … jo det er greit…

Litt inspirasjon fra min gode slektsforskervenn i Australia, Alona, gjorde at jeg fikk meg til å få satt igang tenkingen. I år er Norwegian Lag Week uken før RootsTech, noe som gjør tingene litt anderledes. Men ikke helt håpløst. Jeg får mer tid til nettverksbygging og slektsforskning. Både for klienter og meg sjøl! Bildene nedenfor er fra forskjellige RootsTech-år, men alle er fra mitt eget kamera!

ToDo:
1. Flybilletter og hotell booket for lenge siden! Favorittflyselskap, direkte fra Tampa til Salt Lake CIty, og favoritthoteller – bytter med hensikt da jeg vil være med forskjellige grupper på de forskjellige arrangementene. Plaza for LagWeek, Radisson for RootsTech! Har alt av visa – husk om du kommer utaskjærs fra må du ha ESTA!!! Dette får du på nett. Sjøl har jeg 6 måneders visum så alt er vel.

2. Vurdert foredrag for Lag Week-folket… vi får se hvem som dukker opp… har noe på lur, men kommer litt an på.  Me fær sjau!

3. Forberede en god del egen slektsforskning – som skal begås på Family History Library!

4. Laste ned RootsTech appen – gjort!

En av mine helter!

5. Fordragsholdere og foredrag – hva vil jeg høre på, hvem vil jeg høre på? Har mange favoritter, men kanskje jeg bør se litt lenger? Vi får se hva appen foreslår! Noen MÅ jeg bare få med meg. Så er det et par sponsede (overprisete) lunsjer jeg skal være med på sammen med mine gode LagWeek-venner…

6. Utstillere – hallen er full av utstillere man må snakke med, bør snakke med, burde snakke med.. en liste over må/bør/burde/kanskje/… og så er det jo sjopping involvert i flere av dem!

Geoff Rasmussen – en annen av mine helter!

Alona!

Salt Palace!

7.  Finne venner! Etter hvert registrerer flere og flere seg som “attendees” i appen – og da er det å finne dem – “venne” dem og møte dem!

8. (I parantes) Kanskje booke en leiebil for å fyke rundt på egenhånd dersom været tillater på søndag, da er nemlig alt stengt.  Trenger jeg internasjonalt førerkort? Nix.

Ja.. det var vel første to do-list … så får den bli utvidet de neste 2 ukene?

Ancestry/MyHeritage/Familysearch-avtalen og de norske kildene…. (eller Sugeborg Alsdaise og Navnløs nylig Fødatter)

For å få fortgang i indekseringen av de norske kirkebøkene (og en del folketellingsmateriale) har Arkivverket inngått en avtale med de tre store aktørene innen dataregistrering/indeksering av kildemateriale.  Denne avtalen (AMF-avtalen) ble inngått i 2017, men det var minst 2 år før, i 2015 jeg hørte om dette da jeg var med på møter med Riksarkivet. Avtalen kan man lese mer om hos Arkivverket her

En av mine tanker rundt denne masse-transkriberingen var at den blir gjort av personer som ikke kan norsk, som ikke har kjennskap til norske navnetradisjoner, yrkesbetegnelser, geografi og annet. Vi så allrede da – lenge før denne storsatsningen begynte, at feil på grunn av språk- eller annen kunnskap vil oppstå. Forhåpentligvis vil det bli åpning for direkte korrigering (med kildehenvisninger).

Sugeborg Alsdaise-syndromet
Jeg har blogget tidligere (i 2009) om hvordan mangel på språk/navneforståelse kan virke.. –
Sugeborg Alsdasie-syndromet (Ingeborg Olsdatter) her:
og
Revede Mardrinse Njust (Brede Martinsen Hansen Njust

Men ikke bare hos Ancestry finner jeg Sugeborg-syndromet! På Familysearch finner jeg flere – bla. denne som er indeksert hos Familysearch (velger å ikke legge inn lenke da man må være logget inn for å se).

“Montana, County Marriages, 1865-1950.” Database with images. FamilySearch. https://FamilySearch.org : 20 January 2020. Various county courthouses, Montana.Ingeborg Arneson har blitt til Sugelborg


MyHeritage og Fe/Fødatter-syndromet:
Etter hvert som også en del av 1891-folketellingen har blitt registrert av MyHeritage – og da også lagt ut på MyHeritage sin nettside har en del rariteter oppstått. Dette har ikke direkte med transkriberingen å gjøre, men måten MyHeritage behandler dataene som er registrert. F.eks.har de en automatikk i databehandlingen, dersom bokstavene dt er registrert i slutten av et ord i navnefeltet… ja da gjør de det automagisk om til datter… noe som gjør f.eks…(begge utsnitt fra MyHeritage i dag 21 januar 2020)

Til…


Så har vi de som har oppgitt sitt pikenavn f.eks. Anna Sofie Hartig (født Seim)

Som ble til:

Det er enda et problem med denne automagiske databehandlingen, nemlig om et etternavn ender på dt… som for eksempel Fedt: (Dette er fra 1900-tellingen, og det er Arkivverket som har stått for transkriberingen, men det er MyHeritage som har kjørt sin egen databehandling.

Gjert Fedt har blitt til…

Jeg regner med at MyHeritage vil korrigere dette etter hvert. Men dette er et synlig bevis på at de ikke helt forstår/ser at det de gjør ikke helt er kompatibelt med det norske språket.

MyHeritage har bevist tidligere at de korrigerer slike feil, så jeg håper de korrigerer disse feilene også. Familysearch er en litt tyngre materie, men de har nå åpnet for at man kan korrigere i enkelte indexer. Jeg vil se på dette og skrive om dette senere.

Vi går spennende tider i møte!

Kilder:
MyHeritage
FamilySearch
Ancestry
Arkviverket

 

Det er sommer i Norge! Åpningstider…

En gang slektsforsker, alltid slektsforsker! Mange slektsforskere bruker ferien på å besøke steder der tidligere generasjoner har bodd, gårder, kirkegårder og andre viktige steder i slektshistorien. Ofte inkluderer man i reiseplanene å dra innom steder der man kan finne mer informasjon.

Skal du på reise i sommer, og du har tenkt deg innom et arkiv eller bibliotek? Kanskje et museum? Husk å sjekke åpningstidene!

Riksarkivet/Statsarkivet i Oslo stenger lesesalen helt i uke 29-31 (15. juli – 2. august) og fredager i ukene 27-28 (5. og 12. juli). I tillegg er lesesalen barre åpen fra 9.00 til 15.00. Med denne såpass korte åpningstiden, kan det virkelig lønne seg å planlegge besøket godt. Bruk tid på forhånd på www.arkivportalen.no, for å finne og bestille materiale opp fra magasinene.  Dersom du ikke har forberedt dette, kan det fort gå en time eller to før du får opp materiale. Om du ikke får til å bestille hjemmefra, bestill i hvertfall materialet først før du eventuelt bruker bøker etc som står i hyllene! På nettsidene nevnes også at de ikke henter opp kart og tegninger i uke 32.
Les mer her.

For de andre statsarkivene rundt i vårt lange land, kan du se informasjon her

Oslo Byarkiv har allerede tatt sommerstengt. De stengte lesesalen fra 1. juli, og holder stengt hele måneden. De åpner igjen etter ferien 6. august. Det kan være lurt å følge med på nettsiden, da de av og til har møter/seminarer som gjør at de må holde stengt på lesesalen. I linken over finner du også informasjon om seminarer og kurs som holdes gjennom året.

Fantastiske “Hoved-Deichman” har vanlige åpningstidder i hele sommer. Det kan være at lokale folkebiblioitek har kortere åpningstider, så det kan lønne seg å “google” biblioteket før du planlegger å dra dit. Her kan du se åpningstidene for alle bibliotekene i Oslo.

Museene rundt om i landet har ofte bedre åpningstider på sommeren, disse finner man stort sett alltid ved å “google”. Noen små lokale museer åpner for deg om du ringer og avtaler en tid.

God slektssommer!!

Kilder:
Deichman: https://deichman.no/bibliotekene
Oslo Byarkiv: https://www.oslo.kommune.no/natur-kultur-og-fritid/byarkivet/
Arkivverket: https://www.arkivverket.no/om-oss/besok-oss

 

Det gamle Digitalarkivet er nå en saga blott….

Skjermdump fra www.digitalarkivet.no

Digitalarkivet/Arkivverket varslet 14. juni at de fra i dag legger ned det gamle Digitalarkivet. Dette av sikkerhetshensyn, da det skal finnes sikkerhetshull som ikke kan tettes på de gamle serverne.

Mange norske og utenlandske slektsforskere har tviholdt på den gamle løsningen, da den har hatt noen funksjoner som har manglet i det vi i dag har tilgjengelig. I tillegg har mange funnet søkemotoren i den gamle versjonen enklere enn det vi ser i den nåværende.

Jeg har sjøl blitt venner med det “nye” så for meg er ikke dette noe problem. I tillegg har jeg ikke gjort meg avhengig av lenker inn  materialet, jeg har laget kildehenvisninger som gjør meg istand til å finne igjen informasjonen uten lenker.

Det materialet jeg kanskje vil savne noe, er emigrantlistene, men med ett ekstra søke-trinn er dette ikke helt håpløst, og i tillegg har Arkivverket startet skanning av original-protokollene.

Til slutt: Dette forteller hvor viktig det er å lage kildehenvisninger som forteller hvor kilden er å finne/hvilken protokoll/sidetall etc så man ikke gjør seg avhengig av linker…. permanente eller ikke.

Les mer hos Arkivverket

 

Norske folketellinger på MyHeritage og Ancestry!

Det har i det stille vært et samarbeide mellom MyHeritage, Ancestry (og Familysearch) og Arkivverket. Jeg var i møter med Riksarkivet for noen år siden og det var allerede da snakk om samarbeide med de “tre store” i slektsforskerverden når det gjaldt transkribering og utlegging av kildemateriale.

For et par dager siden ble et resultat av dette samarbeidet offentliggjort. Folketellingene 1891, 1900 og 1910 er, i tillegg til på Digitalarkivet (gratis) nå også tilgjengelig hos MyHeritage og Ancestry (begge betalingstjenester). Diskusjonene har gått høyt på forskjellige grupper/sider på Facebook om saken, både sett med positive og negative briller. Mine briller er positive, særlig med tanke på at det er direkte kobling mellom person/original i 1900-tellingen hos MyHeritage/Ancestry. (Koblingen finnes allerede i Digitalarkivet på 1891-tellingsmaterialet), og siden jeg abonnerer på både MyHeritage og Ancestry allerede.

Fra Arkivverket sies det at de har sendt materialet til MyHeritage og Ancestry, så det som er transkribert, skal være som det er på Digitalarkivet. Allikevel har noe skjedd. MyHeritage har gjort bearbeidelser i materialet, og i denne prosessen  har det skjedd feil. Feilen som foreløpig er rapportert, er personer registrert i 1910-tellingen med fødested Kristiansund, Møre og Romsdal – har fått endret fødested til Kristiansand, Vest-Agder. Dette er en feil jeg håper de retter kjapt, da det i 1910-tellingen ikke er noen kobling til originaler, slik at bruker ikke får sett hva som er riktig.

Skjermdumper fra Digitalarkivet.no og Myheritage.com (klikk på bildet for å se større utgave)

 

Men – når dette er sagt, at det har skjedd feil hos MyHeritage når det gjelder overføringen av data (evt. at de har bearbeidet dataene), dette er korrekt hos Ancestry.com. Feilen er meldt til MyHeritage, og håpet er jo at de tar seg tid til å korrigere denne store feilen ganske umiddelbart.

En annen diskusjon som har pågått, er om det er verdt å måtte betale hos Ancestry/MyHeritage for noe som er gratis hos Digitalarkivet. Det er det selvsagt egentlig ikke, isolert sett. Det er selvsagt ingen som betaler for noe som er gratis om de ikke har abonnement på MyHeritage/Ancestry.  Det er veldig mange som allerede abonnerer på Myheritage og/eller Ancestry, og har slektstreet sitt der. Da er det et pluss at de kan finne tellingsmaterialet her også, og kan legge linker rett inn i sine data. I tillegg er det særlig amerikanere som abonnerer på Ancestry som nå får en enklere tilgang til norske tellinger. Man må jo selvsagt være sikker på at den personen man koblier til er korrekt, men dette er en helt annen diskusjon.

Dette er foreløpig forskjellen på 1900-tellingen fra Digitalarkivet, MyHeritage og Ancestry:

ingen direkte kobling mellom transkribert materiale og original hos Digitalarkivet, mens dette er tilgjengelig hos de to andre. 1910-tellingen ble vel aldri mikrofilmet, så denne er heller ikke skannet, og derfor er ikke originaler tilgjengelig hos hverken DA, MH eller Ancestry).

Min oldefar Thorbjørn Larsen (som byttet navn til Normann) i de tre forskjellige versjonene av 1900-tellingen:

  1. Digitalarkivet – uten direkte inngang til original:

Skjermdump fra digitalarkivet.no https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01037038000831

 

2. MyHeritage – med direkte inngang til original (men man må ha abonnement for å få tilgangen!)

2. Skjermdump fra MyHeritage.com

 

3. Ancestry.com – også med direkte inngang til original (her må man også ha abonnement):

Skjermdump fra ancestry.com

 

Så foreløpig er faktisk MyHeritage og Ancestry et bedre alternativ, om man altså allerede abonnerer på tjenesten, enn gratisversjonen hos Digitalarkivet. (Om man da ser bort fra at MyHeritage har flyttet Kristiansund til Kristiansand… og kanskje andre rariteter).

Hos meg er konklusjonen klar, så lenge Digitalarkivet ikke har direkte inngang til original for 1900-tellingen vil MyHeritage/Ancestry være mitt valg for søk. (Men jeg håper og tror at DA vil koble direkte på 1900-tellingen også, noe som er meldt skal skje ganske snart).

Kilder:
MyHeritage.com, Ancestry.com, Digitalarkivet.no
(og Renathe-Johanne Wågenes sine kommentarer som privatperson, men med direkte innsikt hos Digitalarkivet på Facebookgruppen “Vi som driver slektsforskning”)

RootsTech og MyHeritage i Booth #805!

To my English speaking followers:
I don’t blog in English, but Google Translate in the  menu to the right will give a quick and dirty translation (it is kind of more dirty than quick though). At least you will understand what I am writing about, even if the Google grammar is totally off. 

MyHeritage har enormt mange brukere i Norge. Dette var også grunnen til at MyHeritage LIVE for første gang ble arrangert i Norge i 2018. Selvsagt var ikke jeg hjemme så jeg kunne delta, men de strømmet hele konferansen, og senere la de videoene ut for at vi kan se dem gratis hos LegacyFamilyTree Webinars

MyHeritage pleier å være en av de store sponsorene, og hver dag er sponset av en av disse store aktørene. Jeg ser i bloggen deres at de er “sponsorer for fredagen, og jeg ser at min gode Legacy-venn Geoff Rasmussen skal introdusere dagens Keynote-speaker (hovedforedragsholder) denne dagen.

De har en av de største “stands” i Expo-hallen. Og en hel hær av hyggelige MyHeritage-eksperter. Hele dagen står folk i kø for å kjøpe DNA-tester, som alltid selges til veldig rabatterte priser under konferansen. Man kan også få hjelp og råd til bruk, problemløsning, hvordan bruke de forskjellige verktøyene etc av de mange flinke hjelperne på standen.

Geoff Rasmussen og megsel foran Legacy-standen under RootsTech2018

En annen aktivitet som skjer på stand #805, er at de har korte foredrag og demoer, hele dagen! Dette er ikke bare “salgs-foredrag” men hvordan bruke de forskjellige verktøyene og kildene MyHeritage har tilgjengelig. Det er flere av disse korte foredragene som ser veldig nyttige ut, og jeg kommer nok til å hvile bena her innimellom! Nedenfor har jeg tatt en “screenshot” av programmet de har lagt opp til, hvor det er flere kjente navn på talerlisten! Dette blir moro.

 

 

 

Rootstech 2019 – du kan være der uten å være der!

To my English speaking followers:
I don’t blog in English, but Google Translate in the  menu to the right will give a quick and dirty translation (it is kind of more dirty than quick though). At least you will understand what I am writing about, even if the Google grammar is totally off. 

Kun få dager igjen, verdens største slektsforsker-konferanse, RootsTech starter  onsdag 27 februar. Ca 25.000 personer forbereder seg på å innta Salt Palace Convention Center i Salt Lake City, Utah.

Ca. 25.000 personer. 37 forskjellige land skal være representert, 300 foredrag/kurs/work-shops og over 200 utstillere!

Men det er da også noen millioner slektsforskere som ikke har anledning til å være der. Da er dette en utrolig flott sjanse til å kunne være med!

Her er muligheten til å følge med på noe av det som skjer. Husk at alle tidsangivelser er US Mountain Time. (8 timer ETTER Norge).

Rootstech 2019 Live Streaming schedule (gratis)

Selvom du ikke har anledning til å være i Salt Lake City fra onsdag 27 februar til lørdag 2. mars  kan du se mange av foredragene “live” hjemme i sofaen!

Alt foregår selvsagt på engelsk, men de fleste av oss norskies greier vel det?

Noen av de mest populære foredragsholderne vil bli sendt live, for eksempel Blaine T. Bettinger  Diahan Southard,  Crista Cowan, and Kenyatta Berry,. Keynote-foredragene vil også bli strømmet live.

Mange foredrag ble tidligere liggende ute for alle å se i opptak etterr at konferansen var over. Om de gjør det nå, i og med at det ermulig å kjøpe “Rootstech Virtual Pass” vet jeg ikke.

Med “Rootstech Virtual Pass” –  får du tilgang til 18 foredrag (disse vil være lagret og du kan se dem om igjen i ett år).

Her kan man lese hele fordrags/kurs-programmet

Kilde: www.rootstech.org

Video

Rootstech 2019 – I am ready!!!

To my English speaking followers:
I don’t blog in English, but Google Translate in the  menu to the right will give a quick and dirty translation (it is kind of more dirty than quick though). At least you will understand what I am writing about, even if the Google grammar is totally off. 

Jeg er klar, (nesten). RootsTech 2019 vil bli en både hyggelig, morsom, lærerik og sosial opplevelse. Jeg reiser fra Sarasota, Florida på onsdag, og ankommer min favorittby over alle favorittbyer utpå dagen. Første etappe vil bli verdens største Slektsforsker–konferanse  RootsTech 2019 –  og etter å ha fått påfyll både faglig og sosialt i 4 dager,  skal jeg være med på Norwegian Lagweek

Hovedfokus vil selvsagt være på det faglige. “RootsTech-appen” er lastet ned på telefonen.

Appen er fullstappet med informasjon. Her har jeg satt opp hvilke foredrag jeg ønsker å se, hvilke utstillere jeg ønsker å prioritere tid hos, jeg kan laste ned “syllabus” og jeg kan finne ut hvor i Salt Palace jeg er i forhold til hvor jeg burde være. For Salt Palace er enormt! Blir spennende å se hva “FitBit’n” sier etter endt dag! Denne videoen viser litt hvor svært Salt Palace Convention Center er:

Road to RootsTech ep. 11: Salt Palace Tour – photo: Rootstech2019. From the blogpost: Road to RootsTech ep. 11: Salt Palace Tour by Maegan Kasteler

 

Se videoen her:  Road to Rootstech episode 11 – Salt Palace tour!

Men i tillegg er kalenderen fullbooket både tidlig og sent med frokost-møter, lunsjer, middager. Earllier found  “cousins”, DNA-matcher med ukjent felles opphav, tidligere klienter, nye klienter, gode venner fra tidligere besøk i Salt Lake City, og ikke minst, gode venner fra det profesjonelle miljøet i USA, New Zealand, Australia og Europa. . Dette blir fantastisk!