Slekt og Slikt – Side 2 – – HVA SKJER I MIN SLEKTSFORSKERVERDEN?

Grandnevø Ailo og hans røtter skal bli slektstavle!

26. september 2020 LailaNC Comments 0 Comment

Ailo, 3/4 Akershus-gutt, 1/4 samegutt! For en flott blanding! Eier: privat

Jeg har en hel drøss med tantebarn og grandtantebarn. De er alle helt utrolig fine, og fortjener slektstavler alle som en! Men vi må ta en eller to om gangen. Ailo – et av mine 9 (ni) grandtantebarn, er en fantastisk morsom og klok gutt som ønsker å bli havforsker når han blir stor (og han er så flink på skolen, at jeg tror han er på god vei)! Det smelter jo mitt grandtante-hjerte som får helt spader når noen kaster en sneip på gata eller jeg ser en plastpose i veikanten!

Ryktene har gått om at Ailo er interessert i slekt og aner. Jeg vet at han er veldig opptatt av sine samiske røtter. Han drar flere ganger i året fra det indre østlandet og flatbygdene på Øvre Romerike i Akershus til Tana i Finnmark for å være skoleelev på den lokale skolen. Han ønsker å lære samisk og å lære kulturen til sin bestemor Ahkku Hjørdis og hennes slekt fra Båteng og Tanadalen. Jeg synes dette er så utrolig tøft. Ailo har også en kusine Emma som med felles Ahkku (samisk bestemor). Emma (og lillesøster Julie) vil også få sin slekts-utredning senere).

Kirkebøkene for Tana er bevart ganske så langt tilbake, faktisk finnes en del helt tilbake til 1700-tallet. Men familien var for noen generasjoner siden reindrift-samer, og disse var ikke alltid tradisjonelle kirkegjengere. De siste par generasjonene har de vært fastboende bønder i Båteng uten reindrift. I tillegg til sine Tanadalen-aner, har Ailo finske aner, men dette er lenger tilbake enn vi har behov for i slektstavlen, så dette vil vi jobbe med senere. Kanskje Ailo sjøl kan jobbe med dette når han blir litt eldre?

Ailos oldeforeldre på farmor Áhkku Hjørdis sin side ligger gravlagt på Polmak kirkegård. De eneste oldeforeldrene Ailo har i live nå, er mine foreldre, altså Ailos oldeforeldre på farfars side.

Gravsteinene til Ailos oldeforeldre Hánssa-Jon Niillas og Ánddeš-Per Elle
Foto:
Frøydis og Oddvar Betten –
Slekt og Datas gravminner.

Et annet hjelpemiddel i letingen etter Ailos samiske røtter er boken om Tanadalens slekter. Det er en del stygge mangler og feil i den, men hovedlinjene er riktige. Og – mye av informasjonen er skrevet på samisk. Men – den informasjonen jeg trenger for å lage tavlen til Ailo, Emma og Julie, finner jeg greit i boken, og kan bekrefte med kirkebøker og andre kilder.

Deanuleahki = Tanadalen : slekter : historie

Det finnes mange historier om den samisk/finske slekten til Ailo. Heldigvis har pappa Thomas snakket mye med sine eldre slektninger i Tana og Ailo selv har vært såpass mye i Finnmark at han har lært å kjenne sine samiske slektninger. Heldige Ailo!

Nå skal linjene lages, slekten dokumenteres, og alt sendes til Nina Skrivepike, så får vi se om Ailo ikke får en ganske så anderledes julegave enn de fleste 10-åringer får i år!

Dette er den vakre tavlen vi skal fylle ut til Ailo (denne er laget til min brors (Ailos farfar) 50-års dag i 2010) – skrivepike: Nina Solstice.

Slekt i Oslo, enklere enn mange andre steder!

15. september 2020 LailaNC Comments 3 comments

(tidligere innlegg først postet i 2007 sist oppdatert 19.10.2020)

Mange kvier seg for å lete etter slekt i Oslo/Kristiania. Egentlig er det enklere enn man tror, dersom det var normale omstendigheter, og man kjenner noen detaljer om den man leter etter, er det faktisk enklere å finne familien igjen i Oslo enn på landet. Her er noen tips til kilder, det finnes et hav mer:Kirkebøkene for Oslo/Aker/Kristiania.

Kirkebøkene
For det første, så er det ikke mange kirkesokn i Kristiania før midt på 1860-tall. Aker ble ikke delt før tidlig 1860:
Aker – start 1656
Garnisonsmenigheten – start 1734
Oslo Domkirke – start 1648
Oslo Hospital/Gamlebyen – start 1734
Rikshospitalet kvinneklinikken/Fødselsstiftelsen – start 1818
Kristiania Tukthus
Akershus festnings slaveri

Kirkebøkene finner du her

Senere, når byen vokste, og det ble flere mennesker, ble det flere kirkesokn, og kanskje litt mer uoversiktlig. Men langt fra umulig. For å finne hvilke kirkesokn en gate tilhørte, kan man bruke kart, – noe kartmateriale kan man finne her hos Byarkivet, der finner vi også en enorm kunnskap om byen, og “Samlagsafstemningen” som jeg knottet inn, Kredsinndelingen med Alfabetisk gateregister for noen år siden, den er ideell akkurat rundt 1899-1900. Den bør brukes i sammenheng med Soknehistorikken fra Riksarkivet.

Fødselsmeldinger
En “ukjent” kilde for mange er fødselsmeldingene til Helserådet. Disse befinner seg på Oslo Byarkiv. Dette er en helt unik kilde som gir informasjon man ikke enkelt finner andre steder. Om man ikke vet hvor et barn ble født og døpt, kan disse meldingene kanskje gi svar! Litt info om kilden:

◦ På papir, sortert på fødselsdato: 1898-1988
◦ 1939 og fremover skannet, kun tilgjengelig på lesesalen hos Oslo Byarkiv. Man må kontakte lesesalsvakten for tilgang.
◦Lakune 1906-1909
◦60 års klausul

Disse fødselsmeldingene inneholder foreldrenes (evt. morens adresse), om barnet er f. i ekteskap og noe medisinsk informasjon. Og – hvor mange barn moren har født før! Ofte har jordmoren også skrevet på kirkesoknet de tilhørte. (det var ikke påbudt å oppgi fars navn). Og det artige: guttene er ført på rosa–aktig papir, jentene på blått! (bildet nedenfor er litt feil i fargen)

Bilde2 — Fødselsmeldingen ga navn på foreldre, gatenavn, hvor mange barn moren har født tidligere, og om barnet var født i ekteskap eller ikke. (på denne hadde jordmoren skrevet på kirkesokn også, og det stemte, min farfar ble døpt i Jacob Kirke).

Folketellingene og adressebøkene
Det er nå 2 steder man kan finne Adressebøkene for Oslo og Kristiania. (Og andre deler av landet). Jeg har skrevet mer om disse i dette blogginnlegget Her finner du de som er skannet og “bla-bare” hos Digitalarkivet, og her inngang til alle som er OCR-skannet (altså søkbare) hos Nasjonalarkivet. som er en god inngang til både kirkebøker i litt nyere tid og til de kommunale folketellingene. Jeg har i et annet innlegg skrevet litt mer om disse. Husk at adressebøkene tegnet situasjonen senhøsten året før de ble trykket. Jeg laget en gang en dette hvor du kan se når på året de forskjellige tellingene ble tatt opp (de kommunale tellingene litt nede på siden). Dette har betydning for når du kanskje finner de du leter etter. Den kommunale tellingen for Kristiania 1923 finner du på nett søkbar her hos Slekt og Data. Dette er en “midlertidig” løsning, som nok kommer til å være slik til dataregistreringen av 1923-tellingen for Aker også er klar.

1923-tellingen er også delvis tilgjengelig på Digitalarkivet. Datoen for siste oppdatering på Digitalarkivet er i 2013, mens på siden hos Slekt og Data ble den siste oppdateringen lagt ut i oktober 2019. Da med 281.158 personer registrert. Inkludert i dette materialet er også ca 19.000 personer bosatt i Aker. Jeg lar derfor være å linke til versjonen hos Digitalarkivet men du finner den under “Finn kilde” der. Dessverre mangler kolonnen “Hvor bodde du 1. desember 1922” i materialet som er lagt ut på Slekt og Datas side.

Eksempel på hvilken informasjon man kan finne i en kommunal folketelling fra 1923

En skanning av de mikrofilmede folketellingene for Kristiania og Aker foregår, og pr. i dag, kan du finne flere tellinger på Digitalarkivet.
Disse ligger alfabetisk på Gatenavn, så du må vite hvor familien bodde:
Folketelling 1870 for Kristiania Kjøpstad
Kommunal telling 1883
Kommunal telling 1899
Kommunal telling 1901
Kommunal telling 1902
Kommunal telling 1903
Kommunal telling 1905
Kommunal telling 1907
Kommunal telling 1908
Kommunal telling 1909
Kommunal telling 1910
Kommunal telling 1912
Kommunal telling 1913
Kommunal telling 1914
Kommunal telling 1916
Kommunal telling 1917 for Aker
Det kommer stadig ut flere skannede tellinger, og de kommer du til ved å klikke her

Fattigvesenet
I tidlige tider var det stor fattigdom, og mange måtte få hjelp av fattigvesenet. I Byarkivets gjemmer finnes mengder med kilder fra Fattigvesenet. Noe av dette kan man finne her.

I tillegg finner du individlister for Christian Augusts Minde fra 1843 til 1867 her.

Ser du i en folketelling at din slektning var forsørget av Kristiania Fattigvesen, utsatt fra Kristiania Fattigvesen eller annet, kan du sjekke om du finner informasjon i byarkivets materiale

Hos Slekt og Data, finnes en del materiale her “Kontoret for utsatte, Fattigvesenet i Kristiania”. (Artikkelen er for medlemmer, men det Tore Gilbø har registrert av Fattigvesenets mandtallsprotokoller, ligger tilgjenglig som Excel-filer, åpne for alle! Skannede originaler av protokollene finner du her

På Oslo Byarkiv finner man veldig mye av det man trenger for å kunne finne slekt i byen. De har for det første utrolig kunnskapsrike ansatte, og så har de kildene. Unike kilder vi ikke kommer unna om vi vil kartlegge slekt i Oslo. Man får se det meste i papiroriginal, da de sliter med maskinparken (i dagens digitale verden er det ikke lett å få reparert mikrofilmlesere!). Men husk, Byarkivet er det Kommunale arkivet.

Så har du slekt i Oslo, ikke fortvil! Ta deg en tur på Byarkivet, adresse og åpningstidene ser du her

Noen av de nyere adressebøkene, oppstilt i bokhyllene på Oslo Byarkiv. (foto: Laila Christiansen).

Kilde: Oslo Byarkiv, Digitalarkivet, egen kunnskap

Slektsvirus!

11. september 2020 LailaNC Comments 2 comments

I disse virustider er det lett å slå om seg med morsomheter som “slektsvirus”. Men det er helt klart at slektsvirus finnes, og en vaksine ser ut til å være langt unna! Nesten hver gang noen nevner MyHeritage på en av slektsgruppene på Facebook, kommer dette uttrykket eller lignende opp.

I 2013 var det noen på MyHeritage som prøvde å “ta livet av Liv” Jeg skrev om dette her: TENK DERE OM NÅR DERE LEGGER SLEKTSOPPLYSNINGER PÅ NETT! (ELLER: HVEM TOK LIVET AV LIV?). Liv skrev selv om dette her: Livs Blogginnlegg. .Heldigvis var dette et av slektsvirusene som spres rundt om. Jeg mener fremdeles at dette er slektsforskeren/slektssamleren sitt ansvar, og alle bør gå i seg sjøl og ta ansvar for data de legger ut. (Meg sjøl inkludert, det er alltid noe som er feil). Det viktigste man kan gjøre er å ikke blindt godta hint (hos Ancestry) eller SmartMatch (hos MyHeritage), men sjekke og dobbeltsjekke før man eventuelt godtar disse forslagene. For det er det det er … forslag! Det er brukeren som er problemet. Ok at det også er altfor lett å si ja takk til forslagene, men det er allikevel brukeren. Brukeren har selv ansvar for å sjekke at forslaget er korrekt før h*n legger informasjonen inn i sitt slektstre.

Johanna Andersdotter f. 8 januar 1785 i Naverstad, Sverige
Nesten hver dag tar jeg tak i en familie eller person i slektsdatabasen min, for å legge til/korrigere/endre kilder. Og i dag var det min 5 tippoldemor Johanna Andersdotter jeg ville se litt nærmere på. Min Johanna er født i Naverstad i Bohuslän 8 januar 1785. Jeg har registrert mann og flere barn på henne. Men jeg hadde ingen dødsdato!

Slektsprogrammet mitt fortalte at jeg ville finne flere opplysninger på henne hos MyHeritage og FamilySearch, så jeg gikk inn der og kikket om det var noen som hadde registrert dødsdatoen på min (og da vår felles) anemor. Og det var det. I bøtter og spann. Jeg fant min 5xtippoldemor i minst 5 trær på MyHeritage og også i FamilySearch FamilyTree med dødsdato 3 juni 1866 på Klinkenborg, Sødre Naverstad. Men det gjorde hun så aldeles ikke! Hvorfor ta livet av damen flere år før hun døde??

For Johanna Andersdotter døde nemlig ikke før i september 1871. Dette står både i husforhørslengden og i kirkeboka!
Her er det nest siste husforhøret jeg fant henne i: Naverstad (O) AI:12 (1867-1871) Bild 147 / sid 142

I husforhøret står det litt utydelig at Johanna Andersdt. døde 71-7/9

I kirkebokens dødsfallsliste står hun helt tydelig her som nr 62 (om jeg legger inn alder ved dødsfall i kalenderkalkulatoren stemmer datoen med 1 dag feil) Naverstad (O) C:9 (1871-1888) Bild 208

Død 6 september, begravet 15 september, Andersdotter Johanna, Enke i Søder Naverstad, alder 86 år, 7 måneder og 28 dager. Enka, døde av Åldersdom. I anmerkning står det at hun er notert på side 212 i husforhør
(og det er hun her Naverstad (O) AI:13 (1871-1881) Bild 215 / sid 212)

Dette tok det meg 10 minutter å finne ut av. Dvs jeg brukte litt tid på å bli irritert på alle de som hadde kopiert av hverandre, og ikke i det hele tatt hadde tatt seg tid til å sjekke kirkeboken for dødsfall. For det er ingen Johanna Andersdotter død i juni 1866, så dette vil si at ingen av de som har lagt inn denne dødsdatoen har sjekket kilder, de har bare kopiert blindt det andre har lagt inn. Jeg lurer altså veldig på hvor den datoen kommer ifra.

Men det får være en annen dag…..

(Skjermdumps fra ArkivDigital og MyHeritage)

Å være med uten å være der!

10. september 2020 LailaNC Comments 0 Comment

I februar 2020 skrev jeg om å være med på RootsTech 2020 i Salt Lake City uten å være i Salt Lake City. (jeg var sjøl tilstede, og hadde en helt fantastisk opplevelse). Lite visste jeg da at neste års RootsTech (altså 2021) og resten av vår verdens konferanser, møter, arrangementer, skolenes klassetimer, kun ville foregå via nett. Fra mars/april 2020 har alt blitt kansellert eller sendt virtuelt. Og jeg har kansellert mine hotellrom for 2021 i Salt Lake City.

Slekt og Data og deres webinarer
Men – kanskje noe av dette kan sies å være “ikke så galt at det ikke er godt for noe”? Da kan jo andre også delta. Her i “steinrøysa” har Slekt og Data fått fart på webinarene sine, en tjeneste vi ønsket å starte med allerede da jeg satt i styret i DIS-Norge, Slekt og Data (nå Slekt og Data) i 2014-2015. Teknikken har til nå skurret litt, da dette må fungere fra hjemmekontorer og andre “huler”, men etter hvert får man nok dette på plass også. De webinarene som på grunn av teknikkens luner ikke kunne fullføres på direkten, har blitt tatt opp og lagt på Slekt og Datas nettsider. Her kan man se alle tidligere webinarer, og hva som kommer fremover. De er tilgjengelig for alle. Det finnes sikkert andre norske webinarer der ute, de finner du ved å google.

Slektsforskerdagen 2020 i Oslo
vil gå digitalt. Ut fra det jeg har fått høre, vil årets Slektsforskerdagen i Oslo skje digitalt. Mer om dette kommer når jeg får vite mer. Men informerte kilder har bekreftet at Slektsforskerdagen slik vi er vant med, vil ikke bli arrangert på Riksarkivet som de tidligere år. Det vil bli håpløst å holde smittevernet, slik at arrangementet blir trygt for alla. Det blir spennende å se hvordan de vil gjøre dette, jeg er sikker på at arrangørene allerede har avtalt fine foredrag og spennende foredragsholdere!

RootsTech 2021 Connect
Ute i den store verden, som vi også er en del av, skjer det store ting. RootsTech 2021 er avlyst i sin vanlige form, som verdens største konferanse for slektsforskere og andre slektsinteresserte. Den vil gå virtuelt, og påmeldingen startet for et par uker siden. Det blir spennende å se hvordan de vil håndtere flere ti-tusener av samtidige digitale deltakere. Deltakelsen er gratis, noe som virker som å ha delt det amerikanske foredragsholder-miljøet. Jeg skal ikke ta stilling til dette her, men jeg kan til en viss grad være enig med begge sider av “gratis/ikke gratis”. De har begge gode argumenter. Men, jeg skal være der, uten å være der. Sitte pal med kaffekoppen foran skjermen. Så håper jeg at de fleste av mine favorittforedragsholdere vil være på plass.

Andre konferanser og seminarer i det store utland
Andre organisasoner satser på at situasjonen vil endre seg. Som for eksempel NGS (National Genealogical Society, organisasjonen som har medlemmer fra hele USA. De satser på at deres konferanse i mai 2021 vil bli avholdt Richmond, Virginia. Men de planlegger parallelt en digital versjon. I år gikk konferansen digitalt, og man kan kjøpe pakker med foredragene og se disse på egen skjerm i egen hule. De er ikke billige, men det er billigere enn å være der! Les om neste års konferanse “Deep Roots of a Nation”. Det hadde vært fantastisk å være tilstede. Men jeg er nesten sikker på at jeg ikke får dratt over til USA “any time soon”. Allikevel er det interessant å følge med på hva som skjer.

The society of #geniebears conference 2020

Seattle Genealogical Society
Flere av de forskjellige foreningene og organisasjonene har digitale seminarer og foredrag alle kan melde seg på. Sjøl har jeg blant annet meldt meg på Seattle Genealogical Society sitt seminar om DNA med Blaine Bettinger. Det fine med webinarer er at de som regel blir tatt opp, og man kan se det når man selv har tid. Som betalt deltaker på dette seminaret, regner jeg med å få tilgang til “reprisen” og en hand-out. Blaine sine hand-outs er som regel veldig informative. (Se nedenfor for flere!)

Hvor finne hva som skjer?
Det finnes flere nettsteder som har informasjon om hva som skjer. Her kan en holde seg oppdatert og følge med. Mye er gratis, noe koster litt, og noe er nesten litt dyrt. (men det er billigere enn å være der).

Cyndi’s list – Online courses and webinars

ConferenceKeeper

NGS Family History Conferences

GeneaWebinars

Bli med da vel! På en digital/virtuell konferanse! Reis slektsforskerverdenen rundt – vær med uten å være der!

(Alle bilder: privat)

Permanent bilde-ID, brukslenke for sidevisning, eller permanent bildelenke?

7. september 2020 LailaC Comments 0 Comment

Innlegg først lagt ut 20 september 2020

“Har du en link til opplysningen dine” … “Kan du legge ut link til siden du vil ha tydet” … “du må bruke sidelenke, ikke bildelenke”… dette er spørsmål/innlegg som blir gjentatt til det kjedsommelige hver eneste dag, på de store etterlysningsgruppene og foraene for slektsforskerspørsmål. Dette innlegget tar for seg kun dette med linker til kirkebok og annet skannet materiale på Digitalarkivet.

Så hvordan gjør man dette da? Hvilke linker bruker man? Hva i all verden er 3) Permanent Bilde-ID? Og hva er forskjell på 4) Brukslenke for Sidevisning og 5) Permanent bildelenke. Og – er det disse lenkene som er best å bruke i etterlysningsgruppene? Kan man bruke “nettleser-linken”? (numrene henviser til numrene i skjermdumpene nedenfor).

Legg merke til at de forskjellige variantene finnes for både kirkebøker og skanna folketellinger, for skifter, fattigmanntall, fengselsprotokoller og alle andre skanna kilder på Digitalarkivet.

Figur 1 – De forskjellige elementene nevnt videre i artikkelen (klikk på bilde for større og tydeligere info)

Lenker og kildereferanse for etterlysningsfora
Den lenkefunksjonen som er enklest å bruke når du spør om hjelp på Slekt og Datas brukerforum, på Facebook-gruppene (uansett hvilken gruppe) og Digitalarkivets brukerforum, er den som er merket i figur 1 over med nr. 2 (Kopier kildeinformasjon til din utklippstavle). Med ett klikk får du med både kildereferanse og brukslenke for sidevisning. Slik vil da referansen til kirkeboksiden over se ut:

Oslo fylke, Vålerenga i Oslo, Ministerialbok nr. 3a (1900-1925), Konfirmerte 1900, Side 1
Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb10111305280006

Denne lager du ved å klikke på på knappen rødmerket over i figur 2, (Kopier kildeinformasjon til din utklippstavle). Da legger informasjonen seg i “utklippstavlen” på datamaskinen/enheten din. Gå over i det forumet du vil bruke den, klikk i feltet du skal skrive informasjonen, og velg “lim inn” – (ctrl-V på PC – evt. slik det skal gjøres på din enhet) og du limer inn informasjonen der du har markøren/cursor.

Dette vil da for eksempel se sånn ut i Facebook:

Figur 4 – Eksempel på bruk av full kildeinformasjon med
brukslenke for sidevisning på Facebook.

I tillegg kan denne varianten være fin å bruke om du skriver i et dokument, og du ønsker å ha med kildeinformasjon med link. (jeg skal ikke diskutere riktig formaterte kildehenvisninger her).

Permanent Bilde-ID (rødt nr. 3 i figur 1) er den informasjonen som Arkivverket lover at skal forbli permanent. Om man ikke ønsker å ta vare på lenker i slektsprogrammets kildehenvisning, kan denne referansen være vel så nyttig. Dette om man vet å gjøre seg bruk av den. Legg merke til hvordan Brukslenke for sidevisning ser ut:
Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb10111305280006

og permanent bildelenke
http://urn.digitalarkivet.no/URN:NBN:no-a1450-kb10111305280006.jpg
og
permanent Bilde-ID: kb10111305280006
Både brukslenke for sidevisning og den permanente bilde-lenken inneholder den permanente Bilde-ID.

Så hva kan man gjøre med denne Permanente Bilde-ID? Dersom man mottar denne bildeID fra en annen slektsforsker, eller tar den fra linke-listen på Digitalarkivet, kan man f.eks. bruke den slik:
klikk på “kopier”-knappen til høyre for bilde-ID og ta denne med over til
media.digitalarkivet.no – denne siden ser slik ut:

Legg inn den Permanente Bilde-ID i feltet markert med rødt i Figur 5 over, og du kommer rett inn til siden i protokollen. Da kan du fortsette å bla. (eller se hvilken protokoll ID tilhører). Dette kan være nyttig om du har mottatt en Permanent BildeID og du ikke er komfortabel med å endre lenker i nettleseren.

Permanent BildeID kan også brukes direkte i nettleser slik:
www.digitalarkivet.no – sett inn xx123456790 (permanent BildeIDnr)
www.digitalarkivet.no/kb10111305280006
eller
media.digitalarkivet.no/kb10111305280006

Begge disse linkene vil føre deg inn i den siden som har permanent bildeID kb10111305280006

Ren brukslenke for sidevisning
Dersom du ønsker å bare hente linken til siden du jobber med, altså at referansen til kilden ikke er nødvendig, kan denne varianten være nyttig. Jeg bruker denne når jeg legger inn kilde til en opplysning i slektsprogrammet mitt. Selve kilden har jeg registrert fra tidligere i databasen min, (for eksempel kirkebokens kildeinformasjon og arkivreferanse etc), og så legger jeg Brukslenke for sidevisning som en kommentar til resten av detaljinformasjon i henvisningen.

a) Stå i skjermbilde som i figur 1 ovenfor, på den siden du ønsker å linke til.

b) Velg “lenkeknappen” – og du får opp de forskjellige og som vist i figur 1, nr. 3 – Permanent Bilde-ID, nr 4 Brukslenke for sidevisning og nr. 5. Permanent Bildelenke.

Denne lenken ser slik ut:

https://www.digitalarkivet.no/kb10111305280006 den inneholder også det nr. man kan bruke i figur 5 over, men husk! denne linken er ikke lovet å være Permanent! Kun Permanent Bilde-ID nr. kb10111305280006 er lovet å være permanent.

Til slutt (med beskjed fra Arkivverkets personale), husk også å gå inn på info-siden til kirkeboken. (i) info-ikonet finner du ved siden av lenke-ikonet markert i Figur 6. Her henter du ut Arkivreferansen, som til denne kirkeboken fra Vålerenga har SAO/A-10878. Denne referansen legger jeg inn i Hovedkildereferansen i slektsprogrammet mitt, og kan bruke den ved henvendelse til feks. Arkivet om jeg har behov for videre oppfølging av en sak.

Arkivreferanse
Til slutt (med beskjed fra Arkivverkets personale), husk også å gå inn på info-siden til kirkeboken og finn kildens originale Arkivreferanse. Denne finner du under (i) info-ikonet. Ikonet finner du som markert i Figur 7 nedenfor Her henter du ut Arkivreferansen, som til denne kirkeboken fra Vålerenga har SAO/A-10878. Denne referansen legger jeg inn i Hovedkildereferansen i slektsprogrammet mitt, og kan bruke den ved henvendelse til Arkivet om jeg har behov for videre oppfølging av en sak. Se figur 7 nedenfor. Denne informasjonen er ikke nødvendig for å få hjelp på Facebook/Slektsforum/Digitalarkivets brukarforum.

Kilder: www.digitalarkivet.no (alle bilder er skjermdump fra Digitalarkivet)

Slektsforsker i karantene!

16. mars 2020 LailaNC Comments 1 comment

Etter noen stressa siste dager i Florida, valgte vi å reise hjem minst en og en halv måned tidligere enn planlagt. Nå er det hjemmekarantene i 2 uker. Og det med av-og-på informasjon fra myndighetene som man ikke helt blir klok på, hvordan en stakkars karantert slektsforsker skal oppføre seg lovlig. Jeg blir hjemme jeg, så får jeg gjort masse jeg ikke har gjort på en stund! Nei, ikke si husarbeid (joda..)

Facebook svømmes over av fake news og god informasjon, dopapirvitser, og noe jeg syntes var litt artig, ungdomsbilder.

Men i news-feeden min kommer det også mange gode tips til hva man kan gjøre om man er en karantert slektsforsker. At vi kan sitte hjemme og lære. Slektsforskerorganisasjoner med Slekt og Data i spissen, lager flere og flere webinarer, utnytter nettet for både opplæring og sosiale møteplasser. I tillegg ser jeg også at det er fullt mulig å få hjelp til tekniske løsninger for virtuelle møter fra både inn- og utland. Om man har god tid, så er det mange grupper og fora hvor folk ber om hjelp til å finne slekt. Ingen grunn til å sitte med henda i fanget!

Selvom både Nasjonalbiblioteket, Deichman, Oslo Byarkiv og Riksarkivbygningen er stengt, er det utrolig mye man kan gjøre hjemmefra. Så lenge Internett fungerer. Og det gjør det jo!

Jeg er nok ikke den eneste slektsforskeren som sitter koronafast i hulen sin, enten det er pålagt eller frivillig. Her er noen forslag til hva du kan gjøre, både for din egen slektsforskning og for å gjøre andre glade! Dette er selvsagt i tillegg til å snakke med dem du bor sammen med (de er ganske hyggelige) og begå egen slektsforskning…

Ring til tante Anna eller onkel Bjarne.
De sitter også koronafast i stuen sin, da de ikke har lyst til å gå ut. Da blir dagene lange. Ring og slå av en slektsprat! De eldre er jo som regel et oppkomme av informasjon, og elsker å dele. Kanskje forberede deg med spørsmål? I bloggen “Barnas hjerte til Fedrene” finner du forskjellige lister, blant annet en med “50 spørsmål du kan stille i et intervju”. Denne kan være fin å ha som bakgrunn for å ringe slekten! Dersom slektningene har e-post kan det være lurt å sende dem listen på forhånd, slik at de kan forberede seg litt?

Frivillig arbeid! 1920-dugnaden trenger deg, det er fremdeles områder som trenger registratorer. Se om det er et område du kunne tenke deg å registrere her (pdf). Arkivverket har også andre dugnader de trenger hjelp med, se her for mer.

Skjermdump fra https://www.digitalarkivet.no/content/contribution-tasks

Bruk tiden på å lære deg nye ting!
For en måneds tid siden skrev jeg om “å være med uten å være der”. Altså se på webinarer/nett-kurs! Slekt og Data sendte akkurat ut en e-post med fremtidige nettkurs, og linker til tidligere webinarer. Nå er tiden til å få de med seg.

Skjermdump fra Nasjonalbibliotekets Facebook-side og egen blogg

Rydd i slektsdatabasen din!
Jeg har fremdeles mange personer fra min tidlige “karriere” hvor jeg la inn mange personer rett fra for eksempel bygdebøker, som ikke har mer kildeinformasjon enn akkurat “Bygdebok for Ullensaker, side xxx. Noen ganger ikke en gang det! De fleste slektsprogram har metoder for å finne personer uten kilder eller med dårlig kildeinformasjon. Noen timers innsats kan gjøre stor forskjell! Har du godkjent “Smart-Matcher” på MyHeritage? Tiden er inne til å dobbeltsjekke de du ikke selv er 100% sikker på. Kanskje ved å ringe tante Anna eller onkel Bjarne?

Skann familiebilder!
Mange har familiebilder liggende i bokser og hauger, i album og hengende på veggen. Nå kan du bruke tiden til å få skannet disse, organisert dem og til og med kanskje få identifisert noen? Kanskje du kan laste bildene dine opp på et nettsted, og du kan sende link til tante Anna eller onkel Bjarne (eller andre i slekten) og få identifisert bildene før det er for sent?

Bildene nedenfor er familien vår – øverst på ferietur i 1971 (tror jeg) og nederst ved bror Terjes konfirmasjon i ca 1980

Det er mye man kan finne på som koronafast hule-karantert slektsforsker! Men husk at det også er lov å gå en liten tur, bare man ikke har nærkontakt med folk. Å synke ned i en god stol med en bok kan også være helt på sin plass! Det skal jeg gjøre akkurat nå med denne godbiten:

Nathan Goodwins siste bok. Spioner, familiehemmeligheter, ID-tyveri….

Ta vare på deg selv og hverandre!

RootsTech 2020 – hjemme igjen!

4. mars 2020 LailaNC Comments 1 comment

Da er RootsTech2020 gått inn i historien, og inntrykkene er mange som vanlig. Hodet er liksom fremdeles i Salt Lake City etter 10 dager i Slektsforskerens mekka!

Hvert år gir RootsTech bort bag/sekk inneholdende masse reklame. Så også i år. Sekken var ikke noe særlig å ha på ryggen, men den ble nå med hjem.

Årets arrangement var bedre enn mange av de tidligere jeg har vært på (dette er min 8. RootsTech men jeg har vært 9 ganger på slektsforskertur til Salt Lake City!), særlig utstillingen i år var bra med flere nye aktører, og selvsagt mange av de kjente. Arrangøren FamilySearch hadde en stor og flott stand. I tillegg hadde de flere mindre stands rundt i hallen med dedikerte “avdelinger”. De store sponsorene var på plass slik som Ancestry og MyHeritage, og så de litt “mindre”, FamilyTreeDNA, Canon, Vivid-Pix, Trace, Genealogybank og flere.

FamilySearch har alltid en stor og fin stand.

Det er ikke bare “slektsforskning” man finner på Rootstech, også bling, t-skjorter og litt annet. Jeg fikk brukt litt $$ både på smykker, t-skjorter og en ny bag.

Smykker og bling må også til på slektsforskere, selv kjøpte jeg meg et stort “Tree of Life”-smykke. Det er kjempefint!

Jeg stoppet også hos Ancestry og kjøpte med et par DNA-kits, da de kan lastes opp både hos MyHeritage og FamilyTreeDNA. Det går dessverre ikke å laste opp andres dna-fil til Ancestry. Ancestry sine test-kits kostet selvsagt 20 dollar mer enn MyHeritage sine, sjekket ikke prisen hos FamilyTreeDNA (bildet under). Dersom man ønsker Y eller mtDNA-tester kan disse kjøpes via FTDNA, MH og Ancestry har kun Autosomale tester.

På min vandring rundt i hallen, var jeg flere ganger innom Nordic booth, og fikk vite nytt både om Familysearch, Bygdelagenes Fellesraad i Amerika og annet. Mye interessant å høre! Hyggelig å møte flere kjente! (kunne ikke dy meg for å legge ut bilde fra 2019 og 2020 av Elaine, Liv og meg… vi holder oss godt vil jeg si!

Jeff Svare og Forrest Emmet, Forrest studerer norsk slektsforskning ved Brigham Young universitetet! (Jeff jobber for FamilySearch, har norske aner selvsagt).

Megsel, Elaine og Liv 2020 – synes vi holder oss godt jeg!

Jeg snakket med flere utstillere om produkter, og håper å få tid innimellom til å teste noen av dem ut. Blant enormt mange interessante produkter, var bilde-serveren Forever.com og foto-appen Photomyne.com. Jeg synes Forever.com blir dyr, men den hadde en del veldig bra funksjoner. Jeg fikk et gratis-abonnement så jeg får testet den ut. Jeg vil også nevne https://www.vivid-pix.com/ – som er et produkt jeg skal se veldig nøye på, og som jeg vel egentlig har bestemt meg for å gå inn for.

I tillegg til store og små utstillere var det også en stor “Cyber Cafe” hvor det var mange erfarne slektsforskere fra FamilySearch som kunne hjelpe. I tillegg hadde firmaet Trace.com en stor “coaches corner” hvor man kunne bestille time for hjelp. Ofte så jeg kø ved inngang til standen, så jeg tror nok dette var et populært tilbud!

Trace.com var en av sponsorene, og hadde “Coaches Corner”.

Kofferten hjem til Englewood ble litt tyngre enn den var da jeg dro til Salt Lake City. Flere bøker ble med hjem. Blaine Bettingers siste utgave av

The Sterling Affair – bok nr. 8 i Nathan Goodwin’s serie om forensic genealogist Morton Farrier. Anbefales!

Diahan Southard’s siste bok your DNAguide – the Book, ble også med i kofferten hjem!

Alt i alt var dette en utrolig flott uke, hvor jeg også møtte gode venner, nye venner, og ble bedre kjent med flere av mine FaceBook-venner! Nå får vi betale kredittkort-regninga før vi bestemmer oss for neste tur!

RootsTech 2020 – digert!

27. februar 2020 LailaNC Comments 0 Comment

Dag 1 av årets RootsTech 2020 i Salt Lake City er over, og inntrykkene er overveldende.

Jeg er klar!!! (om enn bildet er litt uklart)

Dette er min 8. RootsTech, men 9. tur til Salt Lake City. Jeg blir aldri lei denne byen. Særlig området “down town”, rundt Temple Square er flott.

Temple Square (sett gjennom vinduet i 11. etasje Plaza hotel).

Dessverre driver de voldsomme byggeprosjekter rundt her, både i Temple Square og i sørenden av Salt Palace. I Temple Square skal de blant annet ha ny Information building, mens ved/i Salt Palace skal det bygges et nytt enormt hotell! Og – på grunn av hotellbyggingen i Salt Palace, har de satt inn dotrailere… Jeg kommer ikke til å benytte meg av disse fasilitetene…

På dagtid onsdag (dag 1) var det foredrag og kurs som gjaldt, mens utstillerne la siste hånd på verket i hallene. Det er enormt, hundrevis av store og små firmaer og organisasjoner. Selvsagt er det de “store” komersielle aktørene sammen med FamilySearch som dominerer gulvet, men det er utrolig mange utstillere. Det finnes store stands for mange land og regioner, jeg gikk forbi ArkivDigital i går, FamilySearch/Bygdelagenes fellesraad i Amerika har en stand hvor de deler informasjon om nordisk slektsforskning, mange av de europeiske landene og andre verdensdeler er representert.

Expo-hallen før den åpnet. Hektisk aktivitet og siste finpuss.

Jeg bruker mye mer tid i hallen enn på foredrag, da mange av disse foredragene er streamet eller blir lagt ut gratis, og mange blir tilgjengelige for Virtual Pass-holdere senere. I tillegg er det ofte langt å gå fra en foredragshall til en annen, og det blir hesblesende å få et godt sete. Det er så mange bra webinarer om interessante temaer nå på nett, at jeg synes det er viktigere å se hva som skjer i hallen.

Totalt skal det være over 300 foredrag og “classes” – temaene spenner fra Familie Historie via Verktøy, Organisering, Fotografier til DNA, det siste er vel det som trekker mest publikum. Det var slik i fjor, og er nok det i år. Enorme foredragssaler og mange mindre “klasserom” gjør at det er plass til de fleste. Dette er 2 av rommene, Emerald og Onyx rooms

Jeg ser at det er et par nye bøker på markedet, Diahan Southard har begått “Your DNA guide: The book” (som selvsagt skal bli med meg hjem) og Blaine T. Bettingers oppdaterte bok “The Family Tree Guide to DNA Testing and Genetic Genealogy Second Edition”.

FamilySearch, Ancestry og andre aktører velger ofte RootsTech til å lansere nyheter. Det være seg i programmer, på nettsteder eller annet. Jeg kommer til å skrive litt mer om et par av disse “nyhetene” i et annet innlegg, men den store kaninen som ble dratt ut av hatten i går var at det blir RootsTech i London 5-7 November 2020 og registrering er allerede tilgjengelig til “redusert pris”.

RootsTech 2020 – være med uten å være der II

26. februar 2020 LailaNC Comments 0 Comment

Dette er egentlig et innlegg med mye kopiert fra et tidligere innlegg, men en god ting kan ikke bli gjentatt for mange ganger!!

Verdens største konferanse for slektsforskere, RootsTech 2020 i Salt Lake City åpner i morgen!. Jeg er “klar” og har hentet de eneste remediene som betyr noe for å være på høyden antrekks-vis… “badge” og “bag”… i år en hendig ryggsekk… så får vi se om jeg får brukt den til noe fornuftig.

Live streaming!

For den som ikke har mulighet til å delta fysisk er det altså gode muligheter for å få med noen av de fantastiske foredragene. Det er to måter å være med uten å være der.

Free Live Stream (gratis)
Virtual pass (ikke gratis)

Free Live Stream:
Alle KeyNotes vil bli strømmet, i tillegg til noen av de kjente foredragsholderne som Blaine Bettinger (The Genetic Genealogist), Crista Cowan (The Barefoot Genealogist Christa Coawan) Judy Russel (The Legal Genealogist ) og flere.

Se Streaming-planen her

Særlig ett foredrag bør være interessant for mange, også nordmenn, nemlig Blaine Bettinger sitt foredrag om DNA, Genealogy, and Law Enforcement: All the Facts—Blaine Bettinger – dette går torsdag 27 februar kl. 1.30pm (13.30) Mountain Standard Time (Norge er 8 timer foran, altså kl 20.30 norsk tid).

Virtual Pass
Med Virtual Pass kan du sitte hjemme og se 30 av de beste foredragene. Disse vil bli postet ca 15-20 dager etter selve konferansen, og vil være tilgjengelig i 12 måneder fra datoen de ble lagt ut. Passet koster USD129,- (USD79,- om man har registrert seg som deltaker på RootsTech, men allikevel ønsker å se foredragene igjen). Og – jeg kommer til å gjøre det, da kan jeg planlegge hvilke foredrag jeg ikke trenger å gå på, om det kolliderer tidsmessig med noe annet! Genialt!

Les om passet og hvilke foredrag som vil ble tilgjengelig her

De fleste foredragene er generell kunnskap, ikke “geografisk”, men temabasert.

Jeg har allerede ombestemt meg for neste år….

I tillegg en link til “Blogger” – mange har allerede begynt å blogge om sine forberedelser og inntrykk, og Salt Lake City er nå full av slektsforskere!!
https://www.rootstech.org/blog/categories/All
Det blir spennende å høre besøkstallene….

Være med uten å være der…

11. februar 2020 LailaNC Comments 0 Comment

Norske webinarer, nettkurs og direkte-strømmede foredrag.

*Skjermdump fra NB sin arrangementsinvitasjon på Facebook*

I dag har jeg vært deltaker på et foredrag på Nasjonalbiblioteket. Seniorrådgiver hos Lokalhistorisk institutt og ansvarlig for Lokalhistoriewiki.no Chris Nyborg holdt et foredrag om “Omflakkande liv og skjulte skjebnar”. Dette deltok jeg på fra hulen min… utrolig flott tiltak at slike foredrag blir strømmet. Dette gjør at man kan være med uten å være der! Interessant tema også, og han viste hvordan man kan gjøre enkeltskjebner levende i en historie på Lokalhistoriewiki.no.

Dette foredraget var det første i en serie, Nasjonalbiblioteket kaller det Slektsforskerverksted. Det skal bli spennende å se fortsettelsen. Teknikken var kjempebra, både bilde og lyd fungerte knirkefritt.

Dessverre er det foreløpig ikke så mange slike online-kurs/webinarer for norske slektsforskere. Men, noe finnes, og jeg regner med at flere organisasjoner og foreninger kommer etter.

De eneste andre norske webinarene jeg har sett/hørt om, er de fra Slekt og Data. De hadde for noen få dager siden et webinar om innføring i bruk av DNA i slektsforskning. Dette temaet er selvsagt utrolig aktuelt. Interesserte fra hele landet kunne se og høre Heidi Sitara Fjeldvig foredra. Man kunne altså delta uten å måtte gå ut av huset. Dette webinaret var også gratis, og man trengte ikke å være medlem i Slekt og Data for å delta. De som meldte seg på vil (forhåpentligvis) få informasjon om opptak av webinaret tilsendt. Jeg har ikke fått dette ennå, og fredag var en dårlig dag for meg å se på foredrag, så jeg håper…..

Slekt og Data har også hatt et nett-kurs/webinar om hvordan man søker i folketellinger og kirkebøker ved Lars Jørgen Ormstad. Opptak av dette webinaret kan du se her. Fordelen med slike opptak er at man kan se foredraget når det passer, ulempen ved å se det i opptak er selvsagt at man ikke kan stille spørsmål.

Utenlandske webinarer om slektsforskning i Norge/Skandinavia og andre aktuelle/interessante temaer

Webinarer/online-kurs har vært vanlig i USA i lang tid. Det er særlig 2 store aktører som lager webinarer om en mengde temaer, også om slektsforskning i Norge/Skandinavia, men også hvordan drive slektsforskning i for eksempel USA. DNA er også et veldig aktuelt tema. Her må man selvsagt forstå engelsk.

Legacy Family Tree Webinars – over 1000 webinarer!

Familytreewebinars.com har 4 webinarer på engelsk som omhandler Norske/Skandinaviske kilder og forhold. Disse foredragene er selvsagt myntet på amerikanere og andre, med aner fra vår side av Atlanteren. Men de har en mengde andre interessante webinarer om temaer som kan interessere oss, disse er stort sett på engelsk. Ved å følge dem på Facebook, får man informasjon om nye webinarer

Det er faktisk noen foredrag der på norsk også, disse kan være veldig aktuelle for flere, da de er om nettstedet MyHeritage (be om Norwegian i “by language” i menyen). LegacyFamilyTreeWebinars eies nå av MyHeritage, etter at de kjøpte opp Legacy for et par år siden. Det er en abonnements-tjeneste, men de har stadig gratis også webinarer. Her kan man finne det som til en hver tid er gratis, be om alle i en spesiell kategori, en foredragsholder og så videre.

Skjermdump fra www.familytreewebinars.com

Familysearch.org og deres enorme kurs-samling

skjermdump fra www.familysearch.org – søk og du skal finne!

Familysearch.org har drevet med online-kursing i mange år. Her kan man finne webinarer om alt som har med slektsforskning å gjøre på alle mulige språk. Jeg søkte opp “Norway” og fant mange mange foredrag. En del av dem er flere år gamle, og helt sikkert utdatert. Her kan bare fantasien sette grenser for hvilket slektsforsknings-tema du ønsker å lære mer om!

Familysearch har også en annen side for å komme til sine webinarer og kurs. En del av kursene nevnt på denne siden, blir holdt i Family History Library i Salt Lake CIty, men webinarene blir selvsagt sendt online. Sjekk her om det er noe som kan være av interesse!

Vil du ha enda mer?

Det finnes også andre som lager webinarer der ute, for eksempel den helt nettbaserte slektsforskerorganisasjonen Virtual Genealogical Association, – https://virtualgenealogy.org/ her koster det litt å være medlem. De har faktisk en norsk “chapter” også. Du finner det kommende webinar-programmet på forsiden på nettstedet. Disse foredragene er ikke på norsk, men de tar opp helt relevante temaer også for norske slektsforskere selvom det ikke er om “norske forhold”. Vi jobber jo ofte med slekt som emigrerte til Amerika!

På Cyndi’s List finner du enda flere linker. Her finner du for eksempel informasjon om Ancestry Academy – (men linken hos Cyndi går bare til Ancestry sin forside) hvor du kan lære både om kildene de har, og hvordan du bruker Ancestry mer effektivt. Det er enormt med informasjon hos Cyndi, ta deg tid til å se hvilke webinarer som finnes.

Det er umulig for meg å nevne alle aktørene der ute, men Cyndi’s list har de fleste, om enn noen av lenkene ikke går direkte inn til webinarene.

Lykke til!