Kategori: Hjelpemidler

A brand new mapping tool, Norwayparishes.com

A brand new mapping tool, Norwayparishes.com

Comments 8 comments

Monday August 3rd,  a link to a new tool was shared on Facebook.

http://www.norwayparishes.com – Norway’s Parishes – I have tried it just for a couple of minutes, but it looks really useful.

I contacted Kristian Ekenes, the man behind the site, and asked if he could tell my readers about himself and the thoughts behind his mapping tool. What I did not know, was that Kristian is American, (ok Norwegian-American), so we will do this in English. This is what Kristian told me about himself:

About his interest in genealogy:

I first got interested in genealogy several years ago when I was studying at Brigham Young University working on my bachelor’s kristian 2degree. My dad has been avid in doing genealogical research for many years and he told me some of his stories and struggles in solving some family mysteries. That made me curious, so I signed up for an introduction to genealogy course at BYU. I loved it, so I decided to sign up for another course: Scandinavian Family History. It fascinated me. I was able to do research that helped my dad answer questions that he wasn’t able to for several years. It was very fulfilling.

Knowing the locations of where my ancestors lived is very important to me, and I believe it makes genealogical research easier and more fun when I can view my ancestors in geographic space.
About his interest in maps and genealogy:
I’ve always been interested in maps. While working on a geography minor in school, I discovered GIS (Geographic Information Systems) which is essentially the science of creating, storing, managing and manipulating spatial data – in short, creating digital maps. I was taking those courses simultaneously with my genealogy courses and was troubled by how hard it was to find and use historical maps for genealogical research, particularly in Norway. On my first week of school we were given a print gazetteer of parishes along with very basic maps with no parish boundaries. I didn’t find the maps particularly useful and wanted to find a way to do things more efficiently. I often wondered things like, «what exactly is a parish? Does it have boundaries? How big are they? How are they organized?» I knew that a better understanding of the parish would help me in my research, so I’ve been interested in learning the geography of Norway’s parishes ever since.
After graduating, I began a master’s degree at Arizona State University, studying GIS. In the second half of my studies, I decided I wanted to specialize in Web cartography. After giving it some thought, I decided to create a web mapping application that allows people to easily search and view parish boundaries and farm locations in Norway. So that’s what I did! I obtained the data, did my research and created http://norwayparishes.com. It has evolved some since I first published it to the web, and I hope to continue to develop it to make it even more useful.
—
Ok that was Kristian and his ideas. Now the tool itself. I don’t want to ruin your joy of testing it yourself, so I will just share what I found when I searched for my mother’s childhood home, Elverhøy in Ullensaker parish, Ullensaker municipality in Akershus.
np2I searched in the search tool to the left, and after a few seconds, the little yellow square showed where you can see «Kløfta» on the map (Kløfta is the closest town to where my mother grew up).
If you zoom in, and zoom in.. and zoom in… you can see a really neat detailed map – with the two buildings, the house it self and the house where my grandfather had his pigs, his firewood and his honey extractor. This was just so great! Then I could go to the Legend (in the image above it would be in the «Legend» – down to the right) – and se a satelite map of the place! Also, to the right you can see the picture of the church, and links to information about it, a link to Familysearch.org. And! You have a link to the farms in Akershus (O. Rygh) and a link to the churchrecords for this parish! I am impressed! Thank you Kristian, I can’t wait to see what’s next!
I have of course permission from Kristian Ekenes to use screenshots, and he sent me his picture of his handsome smiling self.
Hvor/hvordan finne døds-datoer på våre slektninger? (fra 8.8.2013)

Hvor/hvordan finne døds-datoer på våre slektninger? (fra 8.8.2013)

Comments 0 Comment

Etter at bloggen min har blitt utsatt for en eller annen ulykke, legger jeg ut de av innleggene jeg har hatt liggende fra tekstbehandleren, om igjen. Dette først ble lagt ut 8. august 2013:

For tiden jobber jeg med flere forskjellige saker, hvor det å finne datoer for dødsfall er essensielt. Dette med datoer for dødsfall er for en slektsforsker noe av det mest tidkrevende, særlig dersom man ikke vet noe om ca tidsrom for dødsfall. Det skjedde jo også veldig ofte at personer flyttet på seg, særlig de som ikke var gardeier/brukere.

Jeg har noen tips, dette er ingen fasit, men noe av dette har hjulpet meg med «vanskelige» saker, og «enkle» saker: Innlegget blir litt langt, men de som trenger disse tipsene synes sikkert det er greit.

Det er flere måter å jobbe seg fram til en dødsdato på:
Finn fødsler og dåp på alle barna, for så å finne konfirmasjonene til de samme. Ofte kan det stå anmerket «avdød» på en forelder i kirkeboken.

Finn hele familien til personene i folketellinger, kanskje en ektefelle er nevnt som enke/enkemann- da er det å jobbe seg bakover i kirkebøkene og finne dødsfall på den avdøde ektefellen. Kanskje bodde enke/enkemann hos barn i en folketelling?

Bodde slektningen din i Oslo eller en annen stor by? Sjekk om det finnes Adressebøker!  Adressebøkene for Oslo er årvisse fram til 1980-tallet. Jobb deg fremover, til slutt er vedkommende ute av adresseboken, da kan man ofte regne med at vedkommende døde. Da har du et årstall å starte med. Husk at adresseboken tegner situasjonen for senhøsten året før påtrykket årstall.

Finner du ikke en persons døds/begravelsesinnføring i den kirkeboken det er naturlig å finne ham/henne, sjekk utflyttede i kirkeboken, kanskje han/hun flyttet ut av sognet? Det kan være at personen flyttet til et av barna, det var dårlig med pleiehjem i gamle dager. Finn ut hvor barna bodde, og let der. Finner du din slektning i kirkeboken, men med en innføring med nr. «0» – sjekk anmerkningsfeltet, det kan være at personen er ført også i en annen menighet, noen døde på et sykehus i en by, for å bli fraktet hjem til bygda for å bli begravet.

Eventuelt se om personen er fadder for noen av barnebarna eller barn til søskens barn. Ved å gå framover finner man til slutt at personen begynner å bli «for gammel», man kan regne med at han/hun er død. Dersom en person er fadder til et barn/barnebarn/søskens barn, og vedkommende bodde utenbygds, kan man være heldig at det står hvor vedkommende fadder bodde.

Vet du dato, men ikke hvor? Prøv listemodus (et tidligere blogg-innlegg om listemodus, er også nyttig utenfor Oslo, kan brukes på fylkesnivå feks.)  i de skannede kirkebøkene (fram til 1930)

Finnes det en bygdebok for området? Sjekk om det står i hvertfall et årstall for død på din slektning.

Så noen tips om konkrete kilder  på nett:
De skannede kirkebøkene  er jo en selvfølge, men disse er kun åpne for innsyn fram til 1930 (les om klausulene her)

Det finnes en god del dataregistrerte kirkebøker på Digitalarkivet, eller ute på private hjemmesider. (prøv google). Sjekk DIS-Norges genealogiske ressurser under kommune/kirkebøker. Noe er fra Digitalarkivet, andre fra private hjemmesider.

Andre kan ha registrert dødsfall i sitt slektsforsker-materiale, prøv f.eks. DIS-Treff om du er medlem av DIS-Norge, selvom dette er annenhånds opplysninger, kan man finne sted og døds-år for selv å gå i kildemateriale og sjekke datoer. Pass på at det er «dine» personer, mange med like navn!

DIS-Norges gravminnebase begynner å bli innholdsrik,  den inneholder pr i dag 2376364 registrerte gravminner! Databasen vokser nesten daglig, så her bør man gå tilbake innimellom og se om «sin» kirkegård kanskje er lagt ut (eller: bli med på dugnaden!)

Mange områder har også sin «ecclesia» database, sjekk DIS-Norges Genealogiske ressurser for å se om din kommune har en slik base. Lenken ligger evt. under «Gravsteder» på den enkelte kommune. Her kan du også være heldig og finne andre private databaser med dødsfall. Husk at flere og flere kommuner starter med slike registreringer, slik at det kan være lurt å sjekke igjen med jevne mellomrom, sjekk også på kirkens hjemmeside!

Under skannet skiftemateriale på Digitalarkivet finner man utenom selve skifteprotokoller osv, dødsfallsprotokoller. Mange av protokollene har registre som er veldig nyttig. Dersom det ikke finnes dødsfallsprotokoller på Digitalarkivet, kontakt statsarkivet for området din slektning bodde, de kan hjelpe deg. Eventuelt kan du selv dra på arkivet og bla i protokollene (60 års klausul).

På Digitalarkivet finnes også en database «Dødsfall i Norge 1995-2001» Dette er et uttrekk av det nasjonale dataregisteret over dødsfall meldt til skifteretten.

Dødsannonser kan være en god kilde, særlig til å finne etterkommere, men også til å se om den avdødes ektefelle fremdeles var i live. Aftenpostens arkiv (betalingsbase) er nyttig for de som døde i Oslo og omegn i tidligere år. Husk at annonsene som sådan ikke er søkbare, kun tekst fra feks. anmeldte dødsfall, eller bisettelser/begravelser. Men Aftenposten har også dødsannonser for de siste årene liggende fritt ute (her kan det være mange som mangler, da enkelte ber om at annonsen ikke skal ligge på nett). Aftenpostens arkiv har også aviser opp til dagens utgave, og her finner du alle annonsene som er trykket i avisen.

Aviser med dødsannonser finner du også på Nasjonalbiblioteket. Mye er skannet, og søkbart.

I arkivene eller til biblioteket:
Folkemengdens bevegelser (har ikke noe med flyttinger å gjøre) – fra Statistisk Sentralbyrå inneholder opplysninger om døde, sortert under år, fylke og sogn. Dette er store A3 ark, med kolonner, som inneholder Navn, adresser, alder og av og til dødsårsak. Denne kilden er oppbevart på Riksarkivet for hele landet.

Dødsmeldinger for Kristiania/Oslo – originale dødsmeldinger som ble skrevet av behandlende lege. Disse er sortert på år og syksdomskode til 1918. Fra 1919 er de sortert etter menighet.
1869-1918 finnes disse i Oslo BYarkiv, fra 1919 til 1950 i Riksarkivet.

Begravelsesprotokoller fra nedlagte kirkeårder i Oslo er avlevert til Oslo Byarkiv.  I disse protokollene kan man få opplysninger som: navn, alder, bosted, begravelsestid og sted. Det finnes slike protokoller for de fleste kirker i Norge, kontakt kirken for å høre om protokollen er der, eller om den er levert inn til et arkiv.

I Oslo byarkiv finnes protokoller ført av Helsevesenet, blant annet «Utenbys-boende som døde i Oslo 1939-1957», og «Døde i Aker fra ca 1900-1947». Disse må begge ses på lesesalen i Maridalsveien 3.

En e-post til kirken der du tror din slektning ble begravet kan gi gode resultater. Finn e-postadresse ved å Google den konkrete kirken. Husk at de har mye å gjøre, de kan ikke lete gjennom årevis, men om du har sirklet inn et dødsår via metodene først i dette innlegget, kan det være mulig for kirkevergen å finne slektningen din. 

Nasjonalbiblioteket har alle aviser i Norge på mikrofilm, disse kan leses der, eller fjernlånes til ditt lokale bibliotek. Mange lokale biblioteker rundt i landet har også «sine» aviser – ofte i original.

Det finnes flere kilder å bruke for å finne dødsfall til slekt, de nevnt over er de som er enklest tilgjengelig, i arkiv eller på nett. Ofte kan en epost til et arkiv/bibliotek være en god start til å finne det du leter etter. Husk at dersom du ber om hjelp, fortell konkret det du vet (som fødselsdato/sted, ektefelles navn (pikenavn for kvinner) og geografisk informasjon, som er nyttig for å finne det du ber om. Moral: kort og konkret, men all relevant informasjon!

Lykke til!

Kilder:
egen kunnskap,
Oslo Byarkivs faktaark om Adressebøker og om Folketellinger
arkivportalen.no
nb.no
disnorge.no/gravminner 

Villaregisteret for Aker (Adressekort-registeret)

Villaregisteret for Aker (Adressekort-registeret)

Comments 0 Comment

I går var jeg igjen på Oslo Byarkiv for å jobbe med et oppdrag, og noe av det jeg jobbet med var blant annet å finne en familie i Aker. Dette er ikke så enkelt som i Oslo, men det er allikevel fullt mulig med de hjelpemidler man har til rådighet, og et personale på lesesalen som enten «vet alt» eller vet hvordan man finner ut av det man ikke vet! Og slike lesesalsengler finnes altså på Oslo Byarkiv.

Som det var i «landlige omgivelser» var det ikke veinavn, men eiendommene hadde egne navn. Mange vakre navn også faktisk. For å kunne finne disse eiendommene i folketellingene, må man vite hvilken veiadresse og tellingskrets eiendommen tilhører.

Et av verktøyene for å finne koblingen eiendom/veiadresse er «Villaregisteret» – som er 16 små kasser med kort av typen på bildet under. Hvor mange kort i hver eske.. tja – kanskje mellom 6-800 stykker? Det er greit å finne fram i, men jeg er tilhenger av å kunne forberede arkivbesøk hjemme, for å være effektiv når man først er på arkivet. Et godt hjelpemiddel for forberedelser i heimen, er jo de skanna adressebøkene som nå blir lagt ut her  som så kan kobles til folketellinger og annet materiale når man kommer på lesesalen.

Jeg snakket litt med Johanne, og også med Øystein, som begge er utrolig velvillig innstilt til det jeg foreslår, om registrering av disse kortene. Øystein var i fyr og flamme, og sendte meg i dag materiale for å kunne sette igang arbeidet. Vi trenger bare folka!

Øystein Eike, spesialkonsulent hos Oslo Byarkiv, fortalte meg dette om dette ganske så ukjente verktøyet som kan være til stor hjelp:

Adresseregisterkortene – ”Villaregisteret”

Dette er et register over eiendommer i Aker for perioden ca. 1920-40. Vi vet lite om dette registeret, bortsett fra hva kortene selv forteller. Innholdet antyder at registeret har vært brukt til flere administrative formål. Registerkortene inneholder opplysninger om eiendommens navn, adresse, poststed, gårds- og bruksnummer, sogn, ligningsdistrikt, valgkrets, tellingskrets og skolekrets. I tillegg er det ofte ført på nyttige tilleggsopplysninger. Kortene kan altså tjene som inngang til en rekke annet arkivmateriale, som folketellinger, ligningsprotokoller og valgmanntall.

Det er uklart om registeret omfatter alle eiendommer i Aker, eller bare deler, som f.eks. strøk som ikke var regulerte. En overføring av opplysningene til en database vil kunne gi mulighet for å få svar på det.

Kortene er lettleste, og med en god veiledning og en mal i et excel-ark,  og i tillegg bør vi ha en liste over veinavnene normert, slik at dette blir et ordentlig søkbart register. Registreringen skal være et hjelpemiddel, ikke et historisk dokument. Kortene finnes jo, så om man ønsker å ha en kildetro avskrift av et kort, kan man sikkert få dette ved å henvende seg til Byarkivet. Utfra det Øystein sa, tar det ca 1-2 minutter å registrere ett kort når man kommer inn i arbeidet.

Så – nå må vi finne en gjeng, dette tar kun et par-tre dager om vi er mange og vi er effektive. Jobben må gjøres på Byarkivet, men vi kan jobbe på egne pc’er. Hvis vi fikk med oss en gjeng på f.eks. 8-10, som kunne være der et par dager, ville dette være gjort på «no time».

Om noen leser dette og har lyst på å være med på en hyggelig dugnad, har egen bærbar pc, og har tid til å være med på dagtid, om enn bare for noen timer, eller en dag, ikke to eller tre,  ja da er det bare å sende meg en epost på lailanc@gmail.com

Menighetsinndeling og gater i Oslo

Menighetsinndeling og gater i Oslo

Comments 1 comment

Stadig kommer spørsmålet om menighetsinndelinga i Oslo/Kristiania. I dette blog-innlegget fra november 2009 har jeg fortalt om et par måter å finne ut av dette på. Dette er like aktuelt, og siden enkelte lenker bla. hos DIS-Norge har endret seg, har jeg valgt å legge ut dette innlegget på nytt.

Reprise:

Jeg får veldig ofte spørsmål om hvilken kirke man bør lete i når familien bodde i den eller den gata. Dette er ikke enkelt i Oslo/Kristiania, da det endret seg stadig med nye menighetsinndelinger.

En kilde mange glemmer, er Folketellingen for Kristiania 1865, denne har nemlig feltet «bydel» som er gatens kirketilhørighet. Rundt 1865 var det heller ikke så mange menigheter i byen, så det er ikke uoverkommelig å lete i de forskjellige kirkebøkene.

Når vi kommer til rundt 1900 derimot, har byen fått mange flere kirker, og hele menighetskartet endret seg. I 1899 ble det trykket «Samlagsafstemningen i Kristiania 1899» – en oversikt over valgkretsene i byen. Denne var sammenfallende med menighetsgrensene. Det er som vanlig unntak: Uranienborg og Frogner kommer her inn under samme krets, men utgjorde to forskjellige menigheter. Denne er et uvurderlig hjelpemiddel når man jobber med slekt i Kristiania.

Men, man skal huske at den ovennevnte «Samlagsafstemningen» ikke er helt korrekt allerede året etter. Da kan man forsøke Riksarkivets oversikt over menighetene og når disse ble vedtatt. Denne oversikten krever imidlertid at du enten er litt kjent, eller har gode kart over byen.

Oslo Byarkiv har også lagt ut et kart fra 1911 som gir menighetsinndelingene. Dette kan med hell brukes sammen med Samlagsafstemningen. Kartet er hentet fra «Beretning om Kristiania kommune 1887-1911.