Forrige helg var jeg med DIS-Norge til Karlstad og Svenska Släktforskardagar. Felles busstur og 2 netters opphold på Scandic midt i byen, rett ved Karlstad Cultural Congress Centre der vi skulle være, var perfekt. Karlstad CCC er et utrolig flott konferansesenter med alle de fasiliteter man kunne ønske seg. Og her var det altså duket for slektsforskning i 5 etasjer i 2 dager!

Jeg var satt opp på vaktlista for standen vår, både lørdag og søndag. Det var tatt hensyn til om vi ønska å høre på foredrag, men jeg rakk jo aldri å komme til disse.  Særlig hadde jeg lyst til å høre foredraget til The barefoot Genealogist, Crista Cowan fra Ancestry.com (som etter det Cathrine skriver i sin gode blogg, faktisk stilte barføtt),

Tone og jeg gikk på åpningen, som inneholdt både hilsener, musikalske innslag og et kåseri om temaet, «Migration, dåtid, nutid, framtid». Musikken var flott, 2 lokale kor. Et stort mannskor Sångforeningen Manhem, og Flickkoren Clavinova.

Etter åpningen var det bare å rusle til standen, men på veien, møtte vi en av de mange Vånings-vertene, som passet på at alle fant veien.

Standen og hjelpen:
Jeg fikk ikke tatt noen bilder av standen vår, men den var flott og stor, og i 5. etasje rett inn fra rulletrappen. Fin plassering og godt synlig! Vi merket særlig at Mette Generalsekretær hadde holdt foredrag, da «rant det på» med besøk som ønsket hjelp.

Jeg hadde stadig besøkende ved bordet, og på lørdag hadde jeg «100% suksess». Det er en flott følelse å kunne hjelpe, og en av damene som kom innom visste veldig lite om den norske siden av familien, og kunne dra hjem med masse nytt, samt informasjon om hvordan hun kunne lete selv!

På søndag var det litt verre, da virket det som alle hadde veldig vanskelige nøtter, eller vi traff dårlig på søkene vi gjorde. En av «nøttene» til  en av de jeg hjalp, så jeg på når jeg kom hjem. Da fant jeg den vi lette etter, og jeg kunne sende avgårde en epost med informasjon. Fryd og glede!

De som hadde planlagt standen vår, hadde laget fine flyers om Digitalarkivet og andre kilder, samt hvordan finne svenske slektninger i Østfold. Flott å ha slike å dele ut, og de man hjelper er alltid glade for å få med noe i hånden.

Andre utstillere
Jeg har i blogginnlegg tidligere tatt opp forskjellen på Norge og resten av Slektsforskerverden. Hos oss er alt «gratis» – det er ikke så mange som skriver bøker om våre emner, og vi har ikke så mange komersielle aktører. Dette gjør at det ikke er så lett å få til slike store arrangementer som koster mye å sette i stand.

I Sverige bugner det av produkter. CD’er med både folketellinger (Sveriges befolkning) og døde. (Dødboken 1901-2013 kom ut i år). Mange historiske/slektshistoriske foreninger selger egne registreringer av kirkebøker, eller slektsbøker fra sine områder. Det er nesten så man må ha med en ekstra koffert for å få med seg alt en har lyst til å handle. Jeg greide meg med Dødboken og Latin-heftet jeg blogget om for noen dager siden.

En av de mange hyggelige sidene ved å dra på slike arrangementer, er å møte kjentfolk. Og allerede fredag kveld støtte vi på Charlotte. Så fant jeg Charlotte på standen til «Vasa Order of America» hvor hun hjalp og fortalte svensker om emigrerte svensker.

Tone og jeg hadde et hyggelig og nyttig møte med lederen i Föreningen DIS, Daniel Berglund, og hans kollega Christer Gustafsson. Det er alltid interessant å høre hvordan man gjør ting i andre foreninger, og vi kunne komme med nyttige innspill til dem. Vi ble selvsagt invitert ned til standen deres, men jeg rakk aldri å komme meg dit. Neste år kanskje!? Da skal arrangementet finne sted i Nyköping.

Turen hjem gikk radig, med et lite stopp i Töcksfors for å sjoppe fläskfille og kjöttbullar (jeg gikk ikke ut av bussen en gang), og et lite stopp på Mysen for å slippe av den hyggelige gjengen fra DIS-Østfold. Det var utrolig hyggelig å møte Cathrine, – hvis blogg jeg har fulgt siden jeg oppdaget den! I Øvre Slottsgate sto taxibil og ventet på Torill og meg, for vi skulle på fest. Premierefest fori Alt for Norge! Men det er en annen historie.

Og alle var enige om at det hadde vært en fin tur.