Slekt og Slikt

Pål Sparre-Enger holder foredrag for oss om å bygge merkevarer. Kjempeinteressant, og til og med jeg skjønner hva han snakker om!

Merkevarehjul
1. Egenskaper – de fysiske målbare karekteristika som utgjør produktet
2. Fordeler – Brukerfordelene som springer ut av disse egenskapene
3. Verdier Får meg til å føle meg/Får meg til å føle at…
4. Personlighet – Hvis prokduktet var en person, hvordan ville du beskjrive ham/henne
Essens

Nå skal han vise oss hvordan vi kan bygge merkevaren DIS.

Lederkollega i DIS-SørTrøndelag har jobbet iherdig ved siden av sitt lederverv. Hun har nemlig dataregistrert protokollen over Ilens kirkegård 1885-1903. Original tittel på protokollen er Kartbog over Ilens kirkegård 1885 – 1903. Gamle Ilens kirkegård er i dag borte og erstattet med parkanlegg.

Torill har hatt med seg gode medarbeidere, TorillJ, og EspenB. som har korrekturlest materialet.

Lyst til å ta en titt? Torills Digitalpensjonatrom nr. 181

Les mer om Digitalpensjonatet her

Thanksgiving engelsk for «takksigelsesdag». Dette er en årlig høytidsdag som feires flere steder i verden av forskjellige grunner.

I mitt andre eller var det tredje yndlingsland, USA, feires Thanksgiving den fjerde torsdagen i november, altså i dag. Helgen varer i 4 dager, nemlig fra torsdag til søndag. Den viktigste matretten for Thanksgiving er kalkun… og da snakker vi svære kalkuner. Vi har i USA en komfyr som er ca 120cm bred… og der er det god plass til en ganske voksen kalkun.

Opprinnelsen til den amerikanske feiringa begynte med pilgrimmenes første høsttakkefest i 1621. De engelske nybyggerne takket Gud for naturens gaver, og i følge tradisjonen sammen med indianerne. Det var imidlertid først da Presidenten, Abraham Lincoln i 1863 innførte Thanksgiving som nasjonal fridag, at feiringa fikk det omfanget og posisjonen den har i dagens USA. Thanksgiving blir likevel fremdeles betraktet som et uttrykk for takknemlighet for høstens avlinger og livets gaver.

Thanksgiving helgen har en annen tradisjon, nemlig starten på julehandelen. Black Friday er i morgen. Da starter all jule-sjopping, og vi er bare amatører når det kommer til denne ekstremsporten! «Black Friday» er ingen offesiell høytidsdag, men mange amerikanere tar faktisk fri denne dagen for å være med på startskuddet for verdens sjoppemåned av en annen verden!

Ordet «Black Friday» kommer fra den ekstreme handels-villige trafikken på denne dagen etter Thanksgiving Det er (selvsagt) handelsstanden som har gitt navn til dagen, det forteller at de snur de røde underskudds-tallene til positive svarte tall!

Jaja – jeg synes vel det er tidlig å starte julesjoppingen i slutten av november, men – må man så må man (ref. gårsdagens innlegg om julestemning i Lakkegata)

Og ja – jeg har selvsagt Kalkun i ovnen… om bare et lite bryst.

Da har jeg vært julenisse i Lakkegata i dag – jeg har laget julekalender til de flinke ansatte, Mette Kontorleder, Liv Konsulent og Jan-Ivar Sekretær.

Så har de noe usunt å kose seg med i dagene før jul! Må ha litt! Det var litt jobb, men så koselig å gi bort da. Masse fin sjokolade og litt deilige diggete ting. Kanskje jeg må stikke ned til morraskaffen og få smake litt?

Så var det solnedgangen da….

Den har lett for å være flott på denne siden av sommeren, Torill blogga den for noen uker siden… . i dag Plaza, For noen brennende farger!

Vi skulle altså egentlig hett Larsen….
I Norge i dag er det 1.486 som heter Normann. Det er jo ikke så mange. Men, det er 39.605 som har Larsen som etternavn. Så da er det jo greit å være Normann da. (Navnet Christiansen er ikke så værst det heller, bare 3.902 personer som bruker det som etternavn)

Larsen
Hvorfor Larsen? Hvor kom Lars fra da? Torbjørns Normanns far var jo ingen Lars. Han var jo en Alexander. Med Theodor foran. Noen ganger bak. Men han var også en Larsen. Theodor Alexander Larsen var gift 3 ganger, og fikk 7 barn. Av disse 7 var det 2 som døde små. 5 vokste altså opp, og bare 2 av disse 5 brukte navnet Larsen til de ble voksne. Alle barna har etterkommere men vi har kun «kontroll» over etterkommere etter 3 av dem! Så her er det mer å jobbe med.

Men det var Larsen altså. Jeg trenger kun å gå en generasjon lenger tilbake for å finne opprinnelsen til Larsen. Lars Jensen var født i 1819 på Fjulsrud i Hole, Buskerud. Han flyttet inn til hovedstaden ihvertfall før 1846, da han giftet seg i Oslo Domkirke med Berthe Marie Andreasdatter Bruun fra Akersgata.

Så da vet vi i hvertfall at det var en Lars. Og linja hans bakover i Buskerud har vi jobbet mye med. Det er faktisk enda en Lars til 2 generasjoner bak Lars som kom til Kristiania, så navnet har vært godt innarbeidet i familien.

Det var Theodor Alexanders søster, Karen Dorthea Larsdatter sin etterkommer Elisabeth som sendte meg brev forleden, og som jeg skrev om her og her. Henne kommer jeg tilbake til, fordi hun har nemlig sendt meg et par spennende familiebilder! (Uten Larsen)

Torill har i dag skrevet om sitt etternavn Johnsen.

Det ga meg inspirasjon til å fortelle om mitt pikenavn, Normann.

Normann er et familienavn med gammel opprinnelse, det skal være to store slekter særlig som bruker dette navnet. En som stammer fra nord, og en fra Drammensområdet. Ikke siter meg på dette, jeg har ikke forsket på det.

Fordi:

og legg merke til hvor de bodde når han ble døpt i 1883… Lakkegata 20. Kan ikke være langt unna Lakkegata 21, selvom nr. 20 i dag ikke eksisterer lenger.

Dette er den første Normann i min familie. Oldefaren min het Larsen i 1900-tellingen, da han bodde på Ask i Gjerdrum som skredderlærling. Det var en kjent sak at man ikke kunne gå rundt og være håndverksmester med et navn som Larsen…. så han kutta det like gjerne ut, og ble altså en Normann.

Helt greit for meg, jeg synes Normann er fint jeg. Derfor har jeg også beholdt det som mellomnavn, selvom navnet mitt ble litt langt, så måtte jeg bare ha med Normann. Eneste Normann i Sverigesgate jeg!

Laila Normann Christiansen.

Jeg har tidligere hyllet den grønne kassa som henger innenfor porten vår. I går var den fyllt med opptil flere morsomme ting! En av dem var:

St. Hallvard
Jeg er medlem i Selskabet for Oslo Byes Vel – og får derfor tidsskriftet St. Hallvard i posten med jevne mellomrom. Dette er et illustrert tidsskrift for byhistorie, miljø og debatt. Tidsskriftet inneholder hvert nummer flotte bilder fra byen vår, og en rekke gode artikler. Moro er det selvsagt også at DIS-Norges egen Bernt Bull er leder her!

Innholdsfortegnelsen
lover flere spennende stunder i godstolen:

• D/S «Børøysund» – 100 år
• Bykart uten dato (en artikkel av avdøde Erik Melvold, en av de største bypatrioter vi har hatt!) – Dette bykartet vil jeg ha!
• Artikkel om nye kulturhistoriske skilt, denne gangen med tema «Den Sivile Motstandskampen»
• Mange flotte bilder av fotograf Tore H. Røyneland
• Halvor H. Blindern, mannen og graven

Kulturhistoriske skilt
er Oslo Byes Vels skiltprogram, og ble lansert i 1990. Dette er folkeopplysning i kortform, og finnes «på veggen der det skjedde».

Kriteriet for skiltene er:

At stedet er knyttet til en betydningsfull person, begivenhet eller virksomhet, eller at objektet har en bemerkelsesverdig høy alder

På Vålerenga har vi faktisk 3 av disse morsomme skiltene.

• på Vålerengen Prestegård
• på Sota-hjørnet
• på Galgeberg (Marterstokker)

Lurer på hva postkassa mi får av godbiter til uka jeg, det kommer alltid mye fint nå de to siste månedene før jul!