Kulturminneåret 2009 har gitt oss flere interessante ting å gjøre, og være med på. For dem som liker å gå tur og i tillegg oppleve noe spennende, eller se noe interessant, er Kulturminneløypene et “must” – det er laget flere i samarbeid med kulturinstitusjoner og historielag osv rundt i det lange land. I Oslo og Akershus er det registrert ca 10 forslag til turer man kan gå.

men altså i dag:Digitalt fortalt!
Dette er en spennende måte å fortelle på. Men egentlig ikke noe anderledes, eller vanskelig! På DISchat ble det diskutert om dette var “for vanskelig” for den jevne slektsforsker. Til det må jeg bare si “neineineinei”. Det er flere måter å delta på, utfra hver enkelt sitt ståsted når det gjelder digital kunnskap, eller hvordan man ønsker å uttrykke seg.

Digitalt fortalt ble lansert 3. februar 2009 og er ABM-utviklings (Arkiv Bibliotek Museum) satsning i Kulturminneåret 2009. . Digitalt fortalt vil leve videre etter 2009.

DIS-Norge startet i dag, 6. mai, sin konkurranse Digitale familieminner. Her kan alle delta, og det er opp til hver enkelt hvordan man vil fortelle sin historie.

• En tekst med ett eller flere bilder (i tekstbehandleren din)
• En “lysbildefremvisning” med bilder og bildetekster (fra Powerpoint eller lignende)
• En lydfil der en fortelling er lest inn, med f.eks. intervjuer.
• En multimediafil med animasjoner, bilder, lyd osv.

Som du ser, altså noe for alle kunnskapsnivåer og ståsteder, det er jo ikke alle historier som kan/trenger å fortelles med fasinerende muldimediashow, men med en fin tekst og et bilde.

Hva et familiminne er?
Det kan være en gjenstand; en arvet sølje etter tippoldemor, en liten trekiste, konfirmasjonsvesten etter oldeonkel…
Det kan være et sted; den nedlagte husmannsplassen, et stabbur…
Det kan være et bilde; klassebildet til oldemor fra 1. klasse, et bilde av oldefar på 1års dagen, eller andre bilder, kanskje du har et helt familiealbum?
Det kan være en historie; har dere en familiehistorie som har gått i generasjoner? Kanskje en historie som viser seg å være usann, som du som slektsforsker har avslørt som akkurat – en historie?

Det er bare fantasien som setter grenser! Kom igjen!