I dag har vi vært på museumstur! De som valgte å ikke bli med, kan angre. Sånn at det er sagt.

Turen til Utvandrermuseet på Ottestad, var en avslutning av Emigrantseminaret som vi arrangerte i slutten av mai. Vi ville at turen skulle inneholde både kos, gøy og moro, samt en god slant mat og i tillegg en drøy porsjon fag.

Rundt 30 tente lys satt ved kaffekoppen og koste seg med biteti da Torill fortalte om sin tur til Trønderlagstevne og Tre Lag Stevne i Minnesota. Det å høre om turen får meg til å drømme enda mer om drømmen… DIS i Emigrantenes Fotspor! Og skal vi høre på stemningen blant våre med-reisende, så blir nok denne turen fullbooket før vi får lansert tanken blant våre mange medlemmer! Mer om dette senere.

Etter lunsj, tok vi turen ut i det fri, høstluften var full av liv, og fargene rundt oss fortalte oss at det snart er ubønnhørlig slutt på den varmere årstid. Kristin guidet oss trygt rundt, og fortalte om emigrantenes kår, hvorfor, når, hvordan og hvem, samt at omtrent 1/4 av “De som reiste Ut” faktisk kom tilbake. Husk at 1910-folketellingen for Norge inneholder opplysninger om den talte hadde vært emigrant til Amerika

Høydepunktet på ute-turen for meg var kirken, selvom jeg ikke er noe særlig religiøs. Kirker har en helt spesiell betydning for en slektsforsker, og da også en kirke som er flyttet fra Houston, Minnesota til Ottestad ved Hamar. Jeg har aldri stått på en prekestol før, men i dag gjorde jeg det. Håper jeg får bilde oversendt fra Jan etter hvert!

Kirken er utrolig vakker, lys og velholdt fantastiske blyglassvinduer og god lyd!

Døpefonten i kirken har en helt spesiell historie. En dame i Houston kjøpte denne døpefonten på en auksjon. Hun rosemalte den, og brukte den som blomsterbord. Etter hvert ble det kjent at kirken denne døpefonten hørte til, var demontert og sendt til Norge, og da ble det bestemt at den måtte “hjem”. Og den står altså i dag i kirken på Utvandrermuseet – fremdeles rosemalt!

Kirken har det beste sitteredskap jeg har opplevd i en kirke, nemlig moderne stoler. De samler inn penger til å lage kopier av de gamle kirkebenkene, jeg er usikker på om jeg gjorde rett når jeg la 50 penger i bollen… men men – det er jo litt mer autentisk.

Etter runden ute i det fri ruslet vi tilbake til Administrasjonsbygget som inneholder både utstillinger og bibliotek med lesesal. Jeg greide selvsagt ikke å dy meg – det var jo bøker til salgs. Må innrømme at mine bøker nok ikke kom så lavt i pris som Petter sine gullfunn på loppis, men jeg er ikke mindre fornøyd allikevel!
(klikk på bøkene gir info)