Skrei på Enga
I går fikk vi melding fra et vennepar om å infinne oss på Enga bar og kafe for å innta Lofotskrei med lever og rogn. Dette er ikke det jeg spiser oftest, og gubben siklet ved tanken, så vi spaserte ned i Vålerenggata 5 for å innta disse lekre retter. Skrei er liksom ikke akkurat det man oftest får servert her på Vålerenga… heldigvis har vi nå fått 2 gode restauranter på Vålerenga, slik at man ikke må dra «nedenfor bommen» for å kunne frotse i deilige retter!

Og for en mat! Utrolig deilig – med gode poteter og alt som skulle til. Et godt glass rødvin ble et selvsagt følge! Nydelig mat i hyggelig selskap en helt vanlig onsdagskveld.

Sånn skal det være … ikke sant?

Man lærer aldri! Trappen ut fra Enga har ca 2 trinn…. pluss ett trinn! Det siste er nok et trinn man lett glemmer, jeg har glemt det før….

Legevakt….
Klokka 21 satt jeg i en rullestol på Oslo Legevakt, med skrubbsår på den det ene kne, og med høyre ankel i ispose. Etter en kjempehyggelig mottakelse med registrering og nødvendig papirarbeide, røntgen og legevisitter, var jeg servert krykker og gode ønsker i løpet av et par timer. Det var ikke brudd, «bare» en forstuelse og noen forferdelig langstrakte sener!

Så nå sitter jeg her da – hulk!