Etter 10 dager i utlendighet, var det et bra utvalg i postkassa når vi kom hjem!

Epost-boksen er også rimelig stappfull, selvom jeg har besvart de epostene som kan sies å “haste” (all epost haster vel i dag, men jeg prøver å være litt selektiv når jeg er på ferie)

Men altså, nå var det informasjon i papirformat vi snakker om….

Det første bladet jeg skal lese gjennom er Slekt og Data. Spekket med emigrantstoff blir sengelektyre i kveld. Så fort igjennom, og det var et par interessante artikler jeg ønsker å lese litt nøye.

Jeg ser særlig artikkelen til Vidar Øverlie om emigrasjonen til New Zealand, selvom jeg ikke har noen egen familie som dro dit. Men – det er flere fra Vålerenga som dro til New Zealand, så da blir man jo interessert. Det er faktisk en liten artikkel om søstrende fra Odalsgata som dro til New Zealand i 1872, og disse har i dag kontakt med slekt i Norge takket være norske slektsforskere.

Neste blad er foreløpig pakket i plast, men synlig gjennom, nemlig Lokalhistorisk magasin fra Landslaget for Lokalhistorie. Temaet er Kulturminneåret 2009. Dette skal bli spennende, da jeg mener bestemt at Slektsforskerdagen 2009 skal ha dette som tema! Jeg har ikke satt meg inn i dette spennende temaet enda, men vet at vi skal ta det opp på vår ledersamling i slutten av november.

Blad nummer tre i haugen her er et som ikke er av de mest fancy, lysegrønt og stiftet i ryggen. Ringerike Slektshistorielag har gitt ut sitt blad i mange år, Hringariki er et av de bedre slektshistorie-bladene jeg får, og det er stadig interessant lesning om Hole, Ådal og Soknedalen der. Jeg gleder meg til å ta med de siste 2-3 årgangene på juleferie, og få tid til å lese skikkelig, og legge inn eventuelle nye slektslinjer, for å gå inn i originalkildene sjøl (dersom jeg i det hele tatt er i stand til det). Du finner en oversikt over artiklene her

Det siste bladet har ikke noe med slektsforskning å gjøre, men jeg leser det også med stor interesse. Det er bladet til Plan Norge. forsidens hovedtema ser ut til å være om barnesoldater. Dette er helt forferdelig, og jeg er stolt og glad for min fine vegg på kontoret som viser mitt planfadderbarn Judy, som jeg har fulgt fra hun var 3 år, nå er hun 10. Stor jente har hun og tvillingbroren blitt!