Jeg har en hel drøss med tantebarn og grandtantebarn. De er alle helt utrolig fine, og fortjener slektstavler alle som en! Men vi må ta en eller to om gangen. Ailo – et av mine 9 (ni) grandtantebarn, er en fantastisk morsom og klok gutt som ønsker å bli havforsker når han blir stor (og han er så flink på skolen, at jeg tror han er på god vei)! Det smelter jo mitt grandtante-hjerte som får helt spader når noen kaster en sneip på gata eller jeg ser en plastpose i veikanten!

Ryktene har gått om at Ailo er interessert i slekt og aner. Jeg vet at han er veldig opptatt av sine samiske røtter. Han drar flere ganger i året fra det indre østlandet og flatbygdene på Øvre Romerike i Akershus til Tana i Finnmark for å være skoleelev på den lokale skolen. Han ønsker å lære samisk og å lære kulturen til sin bestemor Ahkku Hjørdis og hennes slekt fra Båteng og Tanadalen. Jeg synes dette er så utrolig tøft. Ailo har også en kusine Emma som med felles Ahkku (samisk bestemor). Emma (og lillesøster Julie) vil også få sin slekts-utredning senere).

Kirkebøkene for Tana er bevart ganske så langt tilbake, faktisk finnes en del helt tilbake til 1700-tallet. Men familien var for noen generasjoner siden reindrift-samer, og disse var ikke alltid tradisjonelle kirkegjengere. De siste par generasjonene har de vært fastboende bønder i Båteng uten reindrift. I tillegg til sine Tanadalen-aner, har Ailo finske aner, men dette er lenger tilbake enn vi har behov for i slektstavlen, så dette vil vi jobbe med senere. Kanskje Ailo sjøl kan jobbe med dette når han blir litt eldre?

Ailos oldeforeldre på farmor Áhkku Hjørdis sin side ligger gravlagt på Polmak kirkegård. De eneste oldeforeldrene Ailo har i live nå, er mine foreldre, altså Ailos oldeforeldre på farfars side.

Et annet hjelpemiddel i letingen etter Ailos samiske røtter er boken om Tanadalens slekter. Det er en del stygge mangler og feil i den, men hovedlinjene er riktige. Og – mye av informasjonen er skrevet på samisk. Men – den informasjonen jeg trenger for å lage tavlen til Ailo, Emma og Julie, finner jeg greit i boken, og kan bekrefte med kirkebøker og andre kilder.

Det finnes mange historier om den samisk/finske slekten til Ailo. Heldigvis har pappa Thomas snakket mye med sine eldre slektninger i Tana og Ailo selv har vært såpass mye i Finnmark at han har lært å kjenne sine samiske slektninger. Heldige Ailo!

Nå skal linjene lages, slekten dokumenteres, og alt sendes til Nina Skrivepike, så får vi se om Ailo ikke får en ganske så anderledes julegave enn de fleste 10-åringer får i år!