DISchat er et underlig og flott sted. Det er en «prate-kanal» for oss som driver med denne altoppslukende hobbyen Slektsforskning. Her møtes mange faste, og stadig nye slektsforskere til både koseprat og fagprat. Etter hvert har den faste stammen blitt en anselig mengde, som er innom flere ganger i uka. Andre henger på 24 timer i døgnet. Noen for å være med i praten hele tiden, andre for å komme innpå når det blir ropt «hjelp», eller for å komme med en lur kommentar eller tilleggsopplysning.

Med så mange personer samlet, er det en enorm kunnskap og hjelp som kan deles. Noen er eksperter på tyding av håpløse presters skriblerier etter for mye altervin, andre vet i løpet av nano-sekunder hvor de skal se for å finne et sted på kartet. Andre igjen har hyllene sine fulle av bygdebøker og slektshistorie, og synes det bare er hyggelig å sitte med nesa i sine bøker på andres vegne. I det store og hele tror jeg faktisk at slektsforskere er den mest hjelpsomme rasen som finnes! Det ser man også på de forskjellige etterlysningsfora som finnes på nettet, Liv har for eksempel skrevet om Slektsforum i sin blogg. Ved å kombinere disse to forskjellige fora, kan man komme enda et hakk videre i sin slektsforskning, det være seg om lokalhistorien der man leter, eller en ren personopplysning man trenger hjelp til.

I løpet av helgen har vi fått beskjed om at to av våre aller ivrigste hjelpere på DISchat ligger sykehus, den ene i Norge, den andre i Sverige. Begge kjemper for livet, og vi er mange som nå tenker på dem og håper de begge kommer seg på bena igjen. Vi får vel ikke lov å sende blomster til de avdelingene de ligger på, så jeg sender dem begge mange bli-frisk-tanker og virtuelle blomster!

God søndag!