Bygdebøker – særlig de med gårds- slektshistorie er en av de mest brukte kildene til å finne slekt. Den vågne leser vet at jeg er mest aktiv i Oslo-regionen, og jeg er da selvsagt heldig og omgitt av flere institusjoner som har en nær komplett (ikke helt komplett) samling av bygdebøker for vårt lange land.  Husk bare at når du har fått kloa i boka, og finner det du leiter etter, ja da sjekker du alle opplysninger med originale kilder, ikke ta alt for god fisk selv om det står i en bok!

Fjernlån
For den som ikke er så heldig som meg, finnes det en utrolig fin service hos folkebibliotekene, nemlig Fjernlån! Dersom du trenger en bygdebok fra et annet sted i landet, og den ikke finnes skannet/tilgjengelig på nett, kontakter du ditt lokale bibliotek. De hjelper deg til å få lånt bøker inn til ditt lokale bibliotek. (De fleste folkebiblioteker har bygdebøker for sine kjerneområder, og kanskje noen nabokommuner i sine hyller).

Digitaliserte (skanna)
En annen mulighet nå i våre digitale tider, er å sjekke om akkurat den boka du trenger finnes digitalisert (skannet) og tilgjengelig på f.eks. Nasjonalbibliotekets digitale bokhylle. En del bøker ligger digitalisert hos lokale historielag eller hos kommunen. De fleste finner du på disse tre fine portaler, både om det finnes bygdebøker, og om de er digitalisert:

1. Slekt og Datas Genealogiske ressurser
2. Slekt1.com sin oversikt over bygdebøker
3. Norsk Slektshistorisk forening sin oversikt (inneholder også liste over en rekke annen lokalhistorisk litteratur)

Er du i Oslo eller i nærheten, har du mange muligheter til å bruke lokalhistoriesamlingene:

Deichman – et av mine stam-steder! (foto: meg selv)

Først altså, Deichmanske Hovedutlån som har en nær komplett samling av bygdebøker, og veldig mange slektsbøker i sitt magasin. Husk at Deichman har et plassproblem, slik at det mangler en del bygdebøker “på hylla”, men ved å henvende seg til de travle men hyggelige veilederne, får man opp det man trenger. Husk lånekortet ditt! Dersom de har mer enn ett eksemplar av bøkene, er det som regel mulig for hjemlån. Deichman har egen søkemotor for sin samling på forsiden sin.

Riksarkivbygningen i vinterskrud (foto: meg selv)

Lesesalen til Riksarkivet/Statsarkivet i Oslo, kan man få tilgang til den flotte bygdeboksamlingen for hele landet, pluss at de har en mengde annen personalhistorisk litteratur.  Riksarkivets bibliotek har ikke bøker til hjemlån. Les mer om biblioteket her. Biblioteket har også en mengde tidsskrifter fra forskjellige foreninger i inn og utland, både slektshistoriske og mer lokalhistoriske. På lesesalen står foruten bygdebøkene, også f.eks  “Norges Tannleger” , Norges Urmakere”,  Studenter, og en rekke andre bøker hvor håndverkere/akademikere/politikere og annet er beskrevet med biografier. På Riksarkivets hjemmeside finner du søkemotor for Arkivverkets felles bibliotekbase Tideman

Vakre Nasjonalbiblioteket i høstskrud (foto: meg selv)

Nasjonalbiblioteket har også alle bygdebøkene fra Norges land. Jeg har ikke vært der for å bruke denne samlingen, kun for å lese gamle aviser. Men jeg kjenner flere som sverger til Nasjonalbiblioteket fremfor Deichman. Nasjonalbiblioteket har de samme regler for hjemlån som Deichman, altså at du kan låne med deg hjem bøker de har i flere enn ett eksemplar. Nasjonalbiblioteket jobber med å digitalisere hundretusener av bøker, og mange av disse er bygdebøker. Noen bøker er tilgjengelig på nett (der boken har falt i det fri) mens andre bøker er tilgjengelig digitalt på lesesalen hos Nasjonalbiblioteket. At den er tilgjengelig digitalt kun på lesesalen er allikevel et pluss, de er nemlig søkbare!

Norsk Slektshistorisk forenings bibliotek i Øvre Slottsgate 2b er også innholdsrikt. Biblioteket har ikke en komplett samling av bygdebøker, men de har mange. Og de har en unik samling av slektsbøker og personhistorie. Mange av bøkene som finnes her, finnes ikke andre steder.

Norsk Lokalhistorisk institutt har også et bibliotek, men jeg ikke har besøkt dette noen gang. Her har de over 21 000 bind i hyllene, hvor man finner generelle bygdebøker, gards- og sleksthistorieverk, lokalhistoriske årbøker og tidsskrifter, historiske oppslagsverk, litteratur om historisk metode i tillegg til generelle verk og tidsskrifter om historie. De har i tillegg et klipparkiv om lokalhistoriske utgivelser fra hele landet. Biblioteket inneholder også noe lokalhistorisk litteratur fra andre nordiske land. I tillegg har NLI brevsamlingen Norgesbrev, innsamlede brev skrevet og sendt fra Norge til utlandet, det er mulig å få kopier av brevene på forespørsel. Kilde: Norsk Lokalhistorisk Institutt (jeg har ennå ikke fått vært her).

Det er altså et vell av bygdebøker og andre slektsrelaterte bøker i Oslo om man er der på besøk eller man bor der. Det er jo ofte veldig fint å ha alle bøkene tilgjengelig på ett sted når man har slekt fra flere forskjellige områder!

Ta turen!