Forleden dag var det noen som lurte på forkortelser i en bygdebok, hva disse sto for. Egentlig var alt bare forkortelser, og nærmest uleselig om man ikke har en oversikt over disse forkortelsene. (eller – avstyttingar – som de het i denne boken skrevet på voldsom dialekt. Å skrive bygdebøker på dialekt er en forferdelig uting, de er nærmest uleselige, og for oss i mer moderne verden, også veldig vanskelig å søke i. En ting er nynorsk. Vel det var en helt annen skål.

Når vi åpner ei bygdebok, ei adressebok, en slektsbok eller annet av en viss størrelse eller kompleksitet, er det greit å vite hva det er vi har med å gjøre. Innholdsfortegnelse og en eventuell oversikt over forkortelser er noe av det første man bør kaste seg over. Noen bøker har også en kilde-liste, som kan være grei vite hvor er.

Nedenfor et par eksempler på at det kan være nyttig å sjekke om disse oversiktene finnes.

Bygdebøkene

Dersom ei bygdebok man har i hånden (eller på skjermen) er en del av et flerbinds-verk, kan man ofte finne forkortelser og også noen ganger, innholdsfortegnelse, i bind 1 av verket. Men andre ganger, kan det være at forfatter har valgt å legge disse i hver bok. Altså ingen «regel».

Jeg bruker denne boka som eksempel, da det var den som kom opp i et spørsmål, og den er tilgjengelig for alle med norsk IP-adresse. Det er vel kommet nye bøker for dette området, men altså – dette er mer et eksempel på at man bør sjekke hvor forkortelsene og innholdsfortegnelser finnes når man trenger dem.

For eksempel, det gamle bygdebokverket for Nordfjord som ligger skannet og tilgjengelig for alle på nb.no – her er «avstyttingane» i boka «Nordfjord fraa gamle dagar til no. [Del] 2 2 Bolk 1 : Dei einskilde bygder Gloppen-Breimn» men ikke i boka «Nordfjord fraa gamle dagar til no. [Del] 2 2 Bolk 2 : Dei einskilde bygder Gloppen-Breimn» . Disse bøkene er ikke lette å lese om man ikke har oversikt over «avstyttingane». Selvsagt, når man har holdt på en stund med akkurat disse bøkene, vil det være enklere. Men for en nybegynner, eller for en med liten kjennskap til bygda eller måten å skrive på – så er dette egentlig ganske uleselig;

Her er forkortelsene for ovennevnte bok, som sto i bok 2 2 Bolk 1, men altså ikke i Bolk 2:

Altså er man her helt avhengig av å vite hva forkortelsene er for å kunne lese boka korrekt.

For å lese mer om de gamle måleenheter og annet, kan det være greit å bruke
Store Norske Leksikon og Lokalhistoriewiki

Adressebøkene

Adressebøkene er en slik kilde som slenger om seg med forkortelser. Hva betyr de alle sammen? Adressebok fra Christiania fra 1881 har en oversikt over «Forkortning av Gadenavne» i adresseboken. For oss som er kjent i flotte Oslo by, er ikke disse gatenavn-forkortelsene så vanskelige, men for en som sitter i Nordfjord, og aldri har vært i byen, og ikke er kjent, kan det være greit å se hva disse forkortelsene er. Særlig når det gjelder gater som ikke lenger eksisterer!

Boken har også et register:

En litt senere utgave av Adresseboken for Kristiania (1902) har også et register – veldig greit når boken er på 1300 sider! Her er det ikke noen oversikt over forkortelser, men jeg tror de gatene, yrkene og navnene som er forkortet i denne og senere utgaver, er greit forståelige.

Slektsbøker som tar for seg større områder

Jeg valgte en tilfeldig slektsbok jeg har jobbet en del med, nemlig Slektsbok for Nordfold. Denne boken har til og med forkortet navn på både gårder og folk, i tillegg til andre forkortelser. Mye er greit å forstå, men så kan det være greit å vite at oversikten finnes.

Jeg har valgt å ikke gå inn i private slektsbøker, da de jeg synes hadde best eksempler på Nasjonalbiblioteket ligger sperret for «Tilgjengelig etter bestemte vilkår (Les om tilgangsvilkår).»