Kirkebøker, folketellinger og sperrefrister!
Første gang lagt ut 3. august 2015, endret 14.10.2017
Jeg får av og til spørsmål om hva som er tilgjengelig for oss å se av kilder. Det er et par viktige grunner til at vi ikke får se alt vi ønsker av kirkebøker og andre kilder der ute, noe vi må finne oss i som slektsforskere. Vi må huske på at ikke hele verden er slektsforskere, og at det er ting om oss selv vi ikke ønsker skal sveve fritt omkring av personopplysninger.
Men – som slektsforskere….Vi har vel alle opplevd å få denne i fleisen når vi sitter og blar i de skannede kirkebøkene…
En type sperrefrist er Statistikkloven som unntar norske folketellinger nyere enn den som ble tatt opp 1900, fra innsyn før 100 år har gått. (denne loven gjelder de statlige tellingene, kommunale tellinger har kun 60 års sperrefrist, som er det vanlige for personopplysninger, dette fordi de ikke inneholder personsensitiv informasjon) Derfor var det stor ståhei og jubalong 1. desember 2010 da 1910-tellingen ble frigjort. Grunnen til at denne loven er satt til 100 år, er for at folk skal føle at det er greit å avgi svar på spørsmål om private og personlige forhold som f.eks. religionstilhørighet. Men, når informasjonen blir dataregistrert, bør det være en smal sak å kunne fjerne slike opplysninger fra å bli lagt tilgjengelig, og vi kunne fått sett familiesammensetninger.
En annen sperrefrist vi må forholde oss til, er de for kirkebøkene. Her har det blitt endringer etter at vi har fått dem skannet og lagt på nett. Det er 2 forskjellige typer sperrefrister å forholde seg til, nemlig de for skannede, og de for transkriberte kirkebøker. (Informasjon om sperrefrister for de transkriberte kirkebøkene er fra 2015, så denne kan være endret. Ny informasjon vil bli lagt ut om det er endringer).
Kirkebøkene har egentlig en klausul på 60 år for innsyn, dette gjelder for de fleste personopplysninger uten sensitiv informasjon. Før kunne vi få se kirkebøkene i original ved å henvende oss til Statsarkivet, men dåpslistene fra 1930 og konfirmasjonslister fra 1935 måtte først sjekkes av en saksbehandler for å se om de inneholdt adopsjons-opplysninger før vi fikk se innføringen. Sist jeg forsøkte å få se en innføring fra 1932 (helt uten adopsjon) på Statsarkivet, fikk jeg nei, de originale kirkebøkene var ikke lenger tilgjengelig, det som ikke var tilgjengelig skannet var heller ikke tilgjengelig i original. Jeg får imidlertid alltid hyggelig og positivt svar via e-post, så det er veien å gå for meg i mine saker i hvertfall.
På Digitalarkivet har de disse frister som gjelder de transkriberte (søkbare) kirkebøkene. (informasjonen hentet hos Ditgitalarkivet 3. august 2015, nettsiden er ikke lenger tilgjengelig).
- døpte til og med 1929
- konfirmerte til og med 1934 (risiko for adopsjonsopplysninger fra 1935)
- viede til idag, men med avgrenset informasjon på nyere vielser
- dødslistene kan legges ut helt frem til i dag, men sensitive opplysninger (opplysninger om helse, religiøse forhold, økonomi, adopsjon etc.) og informasjon om pårørende blir fjernet før utlegging på nyere lister.
De transkriberte kirkebøkene har sine egne sperrefrister. Her kan man jo unngå adopsjonsopplysninger, men man må også unngå å legge ut søkbare opplysninger om nålevende personer.
Dette er sperrefristene som gjelder for de skannede kirkebøkene:
Hentet ut fra Digitalarkivet.no
- Fødte og døpte t.o.m. 1929
- Konfirmerte t.o.m. 1934
- Viede, trolovede og lysninger – ingen begrensning (i kirkebøker publisert fra og med høsten 2016 er det praktisert 60 års sperring, arkivverket vurderer å gjøre det samme med disse listene publisert før 2016)
- Viede (borgelig) t.o.m. 1954
- Døde, begravede og dødfødte er sperret i 80 år.
- Inn- og utflyttede – ingen begrensning
- Inn- og utmeldte av statskirken t.o.m. 1954
- Lister angående dissentere t.o.m. 1954
Mer om sperrefrister kan leses her:
Sperrede bilder av kirkebøker i Digitalarkivet
Sperret innhold i Digitalarkivet
Kilder: Digitalarkivet.no og Stoa/Sandberg: Våre Røtter, 2012
endret 14.10.2017
2 thoughts on “Kirkebøker, folketellinger og sperrefrister!”
Påkjempere fra slektsforskerkretser i Storbritannia klarte å få 1911-tellingen frigitt tidlig (var 100 års sperrefrist der også) ved å anvende “Freedom Of Information Act” (lov om informasjonsfrihet). Tellingen ble frigitt i 2007 og man kunne da søke om opplysninger fra arkivverket mot et gebyr (ganske innbringende for myndighetene) frem til selve tellingen i skannet versjon ble frigitt online i 2009 med den ene rubrikken med sensitive opplysninger (om helse) tildekket inntil sperrefristen var ute i 2012.(På denne måten tilfredsstilte de det lovfestede kravet om personvern.) Samme fremgangsmåten ble anvendt da 1939-registret (The 1939 Register of England and Wales) ble frigitt på nettet, opplysninger til personer som fortsatt kunne være i live (der det ikke var fremlagt bevis på at de var døde) ble tildekket, mens resten av beboerne på en gitt adresse var synlige.
En idé til etterfølgelse i Norge?
I 1911-tellingen fant jeg svar på hvordan min skotske farfar traff min mormor fra York i nordøst England. I 1911 jobbet hun i forlegningen utenfor byen der hans kavaleriregiment ble stasjonert etter Boerkrigen.