Det var en munter og opplagt kasserer Baltzersen som skulle lose oss rundt på Sagene i kveld. Oppvokst på den rette sia av Uelandsgate (altså det som er skille mellom Oslo Øst og Oslo Vest) og med hjerte for bydelen sin den dag i dag, er han et oppkomme av historier og anektdoter fra området. Mer enn 50 glade vandrere og en hvit hund hadde møtt opp for å være med på rusleturen.

Turen startet ved hovedinngangen til Nordre Gravlund, hvor Kjell snart fant ut at batterier til snakke-maskinen måtte kjøpes inn. Vi stanset ved minnesmerket over 20 medlemmer av Norges kommunistiske parti, som blei drept under andre verdenskrig. Det er utført av Odd Hilt. En liten kuriositet er at det på skiltet ved siden av monumentet står at det er 23 personer som er hedret, men det er bare nevnt 20, og også i originalkildene er det funnet bare 20.

Kjell er mer interessert i idrett enn det som er godt for ham, og han husker rundetider og annet som andre ikke visste hadde eksistert en gang. Men han er god på andre tall og, både årstall og regnskapstall! Det var en fornøyelse å høre ham fortelle med stor innlevelse!

Jeg skal ikke gå i detalj over alt Kjell fortalte på turen, da blir dette et veldig langt innlegg! For vi vandret videre, stoppet på grensa mellom øst og vest, tok turen bortom Sagene Kirke. Bak kirken, i kirkeparken, fortalte han om Fjotten Johansen som tok nakent morgenbad i fontena (han var uteligger, og sannsynligvis krigsseiler). Flere små og store stopp, alle med en interessant historie. Sagene Lunsjbar, Gjestis Furasjeforretning, Maridalsveien med de gamle husene.

Vi stoppet ved Kafe Solglimt som solgte brennevin som måtte drikkes rundt hjørnet, og som senere å bli avholdskafe med egen tv, Vøienvolden gård med sine gamle ærverdige hus. den flotte parken Myrløkka hvor folk satt og koste seg med medbrakt mat (uten engangsgrill) parken har egenfirkantet grønn offentlig toalett. (bildet)

På turen passerte vi også statuen av Hønselovisa som vi kjenner fra Oscar Braatens”Ungen”, før vi gikk over elva hvor endene svømte lystig og lykkelig. Til slutt kom vi til Myrens Verksted som i dag er mer lokaler for NRK og andre mediebedrifter. Langs elva lå det en rekke store industribedrifter som var grunnen de viktigste arbeidsplassene i bydelen. Hjula og Seilduken for jentene, Myrens Verksted og andre store for mannfolka. Få kan skilte med mer enn 100 års familiehistorie på Sagene, de aller fleste er innvandrere fra andre deler av landet.

Kjell ble overrakt både deilig vin og liten blomst (til Sonja), og vi spaserte til Vertshuset Oscar Braaten for en lesk og litt biteti.

Hyggelig var det at 2 av medlemmene våre som ikke hadde anledning til å være med på runden, møtte oss ved bordene og tok en prat med oss! Hyggelig å hilse på dere, Eva fra DISchat og Sagene og Vibeke fra Godlia!

De som er mer enn gjennomsnitlig interessert i byhistorie fra Sagene og Torshov, bør ta turen hit. Flere andre av byens historielag er å finne på nett. En oversikt over historielagene finner du her

(alle bilder er mine egne)