Jeg har igjen meldt meg inn på Norway-List hvor jeg har vært “av-og-på-medlem” i mange år. Karla “ruler” med myk og kjærlig hånd, og følger med at alle oppfører seg ordentlig. Noe de aller fleste gjør.

Norway-List er en epost-liste, som genererer veldig mye epost. Sist jeg var medlem, var det rundt 2000 medlemmer, hvorav ca 3-400 er nordmenn, resten er stort sett amerikanere som leter etter sine norske/svenske tipper og onkler og tanter og… Noen dager kunne det komme opp i ett par hundre mailer (dvs i løpet av natta – det er jo en tidsforskjell på minimum 6 timer, avhengig av årstid og geografi).

Siden det er overvekt av amerikanere, er det selvsagt også overvekt av bønner om hjelp i Norge. Hjelp til å lese kirkebøker nå de har kommet på nett, hjelp til å oversette folketellinger, noen har brev fra gamle oldefar i Norge til bestefar i Minnesota som de ønsker oversatt, det er et vell av forskjellige spørsmål.

Jeg har benyttet meg av denne enorme hjelpsomheten den andre veien også, nemlig å få hjelp i USA. Siden jo mange av de som er på lista er norsk-amerikanere, og slektsforskere, så sitter hjelpen løst. Mange bor jo og i de “norske” statene, Minnesota, Wisconsin, Dakotaene, Iowa og Nebraska (ikke lenger mange nordmenn i Lapskaus Avenue og ved Lefse Curtain i Brooklyn).

Jeg har fått hjelp til å finne særlig dødsattester og nekrologer (obituaries), som kan være enorme kilder for oss som leter “over there”. Jeg skal skrive litt mer om “obituary” senere.

Så, dersom du føler at du har en inbox som kan tåle mail-trykket, og du ønsker litt oppfriskning på engelsken, er Norway-List stedet. Les på siden til Karla hvordan du melder deg på.

Trykket på lista er særlig stort rundt jul/yuletide, hvor det skal snakkes lutafish, diskuteres forskjell på ribs og ribbe, forskjell på nissen og Santa…. og selvsagt er det en enorm trafikk før 17. mai og bunader blir temaet. Det samme, hvert år.