Oldefars Knapphullsymaskin?

Oldefars Knapphullsymaskin?

Comments 2 comments

I en «skattkiste» jeg har fått fra «fettern til fattern», lå det ved et takke-kort. Fra Teknisk museum. Til min oldefar Thorbjørn Normann. Oldefar var skredder og tilskjærer. Han ble tilbudt jobb (på nynorsk: head-huntet» opp til et firma i Trondheim fordi han var så flink, (og det er den egentlige grunnen til at farfar og farmor dro dit et par år senere, og pappa ble – ved et rent skjært uhell – født i Trondheim).
Takkekortet er datert 6. desember 1940. Da hadde Oldefar og Oldemor flyttet tilbake til Oslo.  Oldefar hadde donert knappehull-symaskinen sin!

Oldefar startet sin skredderkarriere i ung alder, han var skredderlærling i 1900 – 17 år gammel,  og arbeidet som skredder og tilskjærer hele livet.

Jeg tror faktisk at det var denne symaskinen han donerte til Teknisk museum,

Skann_20150714 (5) Skann_20150714 (6)

 

Del gjerne!
Slektsforsker og lesehest?

Slektsforsker og lesehest?

Comments 2 comments
stevenson
Jeg har fått lov av Steve å bruke bilder av bøkene han Kjøp boken direkte hos Amazon her

Sommeren er tid for late dager med gode bøker, enten man velger papir-bøker eller «e-bøker». Også for en slektsforsker!

Jeg er i overkant interessert i slektsforskning, og i tillegg en uforbederlig lesehest.  Og kombinasjonen lar seg helt greit leve med.

Det finnes faktisk en god del forfattere der ute som skriver krim/romaner hvor slektsforskning/slektsmysterier er hovedingrediensen. Ingen av disse bøkene er til dags dato oversatt til norsk dessverre, men for den som har lest litt på engelsk tidligere, kan dette være en super måte å bli vant til å lese engelsk, da mye av «lingoen» og fagord er uttrykk vi er vant med å lese i vår egen slektsforskersfære.

Forfatterne nedenfor er nevnt i den rekkefølgen jeg har blitt kjent med dem, ikke i noen annen rekkefølge. Alle de tre nevnte skriver «serier» noe jeg liker om jeg finner en hovedperson jeg får sansen for. Det finnes flere, de kommer i en senere post.

Alle bøkene jeg nevner, kan kjøpes som Kindle-bøker på Amazon. Og nei, du trenger ingen Kindle, du kan lese bøkene på nettbrett, pc og telefon også!

1. Steve Robinson (engelsk)
Jeg har tidligere skrevet om bøkene til Steve, om den profesjonelle slektsforskeren Jefferson Tayte som bor i USA, har amerikanske klienter, og i mysteriene vi møter ham, har reist til England for å gjøre research. JT blir alltid  involvert i et mord eller to, men lander stort sett alltid med begge bena på jorda etter en stund. Han har kun beige dresser, og spiser for mye sjokolade (Hersey kisses). Bøkene har en snert av humor, og Steve har god greie på selve slektsforskningen han vil at hovedpersonen sin skal gjøre.  Bøkene om JT kan leses uavhengig av hverandre, men det er ofte greit å lese bok nr. 1 først, for å bli kjent med personene i bøkene i den rekkefølgen de dukker opp. Den siste boken til Steve har til alt overmål handling rundt RMS Empress of Ireland  som kolliderte med den norske SS Storstad.  Les mer om Steve Robinsons siste bok, The Lost Empress her.

2. Nathan Dylan Goodwin (engelsk)
Kindle foreslår stadig bøker for meg basert på hva jeg søker etter. Og siden jeg likte Steve Robinsons bøker, mente altså Amazon/Kindle at jeg ville like Nathan’s bøker også. Og det gjorde jeg selvsagt.

Nathans hovedperson er «forensic genealogist» Morton Farrier. De har handling i England, i moderne tid slik at han bruker moderne hjelpemidler i sin slektsforskning og research, og greier stadig å bli blandeet inn i farlige oppdrag. Bøkene hans er skrevet i både fortid og nåtid, noe som gjør at vi får innblikk i historien han forsker i – og blir kjent med de mennenskene han leter etter. Dette har han gjort på en utrolig fin måte. Jeg gleder meg allerede til neste bok om Morton Farrier! Bøkene om Morton Farrier kan også leses i hvilken rekkefølge som helst, men det er som vanlig greit å starte med bok nr. 1 for å bli kjent med hovedpersonene og geografien.

3. Rett MacPherson (amerikansk)
Bøkene til Rett MacPherson har et litt annet utgangspunkt. Her er det en kvinne som er hovedpersonen, Tori eO’Shea, og hun er ikke en «proffesjonell slektsforsker» men hun tar gjerne oppdrag for andre for å finne familie, eller løse en slektsgåte. Torie er over gjennomsnittet nysgjerrig, men ingen «sladrekjerring» (det er det andre i byen hennes som er). Handlingen foregår i en fiktiv by med fiktiv geografi, men i staten Missouri i USA, ikke langt fra St. Louis og rett ved elven. (men selvom det er fiktive steder, føler man ikke at det er «oppspinn». Hovedpersonen arbeider for det lokale historielaget, hun har familie og blir involvert i både mord og andre mysterier. Bøkene er skrevet både i «nåtid og historisk tid, noe jeg liker, om det er gjort bra. Og det er det også her.  De første bøkene er skrevet om personene og handlingen. Her lønner det seg å lese bøkene i den rekkefølgen de er gitt ut. Og Rett MacPherson har skrevet mange om Torie. Den første kom ut i 1997, men de siste er skrevet i «vår tid» og hun har litt nyere hjelpemidler til rådighet.  Rekkefølgen finner du her. 

En liste over romaner med Slektsforskning (genealogy) som tema kan finnes her (vet ikke hvor oppdatert den er) http://www.irclibrary.org/pdf/genealogybooks.pdf.

Denne listen er nok langt i fra komplett, men kan være grei å se gjennom om du leter etter noe å lese på!

Del gjerne!
Kjære Aftenposten hva har du gjort?

Kjære Aftenposten hva har du gjort?

Comments 0 Comment

Dette innlegget er surt for jeg er sur. Eller kanskje mer oppgitt? I dag skulle jeg sjekke en del artikler i Aftenpostens arkiv, som man betaler DYRT for å bruke, for man må nemlig være fullverdig abonnennt for å kunne søke i arkivet. Og er jeg. Abonnent. For godt over 2000 kroner i året.

Men nå har de hatt en kreativ sjel for å lage nytt søke-system, og for en som ikke sitter på en iPad eller nettbrett, men på en god pc med stor og fin skjerm? Puh – søk oppe i høyre hjørne, resultater borte i venstre hjørne, og så skal man ned i høyre hjørne igjen for å bla til neste side med treff… musesyke kom til meg. Og før kunne vi velge ut en side eller flere for nedlasting til pdf, nå kun hele avisen.  Dette er ikke noe stort problem, men det var så greit det som var! SÅ trist at de ødelegger noe som var rimelig bra (ikke perfekt, det finnes ikke, men rimelig bra).  Jeg tenkte jeg skulle teste dette på min Samsung telefon, men der kommer jeg ikke inn i arkivet i det hele tatt….

Bildet her er av min skjerm, som er en 24″ skjerm: – og de vil at jeg skal bla… 237 ganger….. og jeg må virre med hodet som ei huggærn høne for å finne søkeboks, søkeresultat, og «neste side» – som forøvrig sier «next page» og «previous» er selvsgt i venstre hjørne. Det går ikke an å «scrolle» med hjulet på musa, man må faktisk klikke på «next page»

. Og det hvite feltet til venstre? Jo det er også tomt, og er en del av skjermbildet!

Jaja jeg vet jeg høres sur ut, og det er jeg faktisk! Som de sier på nynorsk: Don’t fix it if it’s not broken! (Og ja, dette innlegget er sendt også til Aftenposten)

aftenposten1Edit: Det blir spennende å se hva Aftenposten svarer…

2015-07-12_10-50-21

Del gjerne!
Kjære Aftenposten hva har du gjort?

Kjære Aftenposten hva har du gjort?

Comments 4 comments

Dette innlegget er surt for jeg er sur. Eller kanskje mer oppgitt? I dag skulle jeg sjekke en del artikler i Aftenpostens arkiv, som man betaler DYRT for å bruke, for man må nemlig være fullverdig abonnennt for å kunne søke i arkivet. Og er jeg. Abonnent. For godt over 2000 kroner i året.

Men nå har de hatt en kreativ sjel for å lage nytt søke-system, og for en som ikke sitter på en iPad eller nettbrett, men på en god pc med stor og fin skjerm? Puh – søk oppe i høyre hjørne, resultater borte i venstre hjørne, og så skal man ned i høyre hjørne igjen for å bla til neste side med treff… musesyke kom til meg. Og før kunne vi velge ut en side eller flere for nedlasting til pdf, nå kun hele avisen.  Dette er ikke noe stort problem, men det var så greit det som var! SÅ trist at de ødelegger noe som var rimelig bra (ikke perfekt, det finnes ikke, men rimelig bra).  Jeg tenkte jeg skulle teste dette på min Samsung telefon, men der kommer jeg ikke inn i arkivet i det hele tatt….

Bildet her er av min skjerm, som er en 24″ skjerm: – og de vil at jeg skal bla… 237 ganger….. og jeg må virre med hodet som ei huggærn høne for å finne søkeboks, søkeresultat, og «neste side» – som forøvrig sier «next page» og «previous» er selvsgt i venstre hjørne. Det går ikke an å «scrolle» med hjulet på musa, man må faktisk klikke på «next page»

. Og det hvite feltet til venstre? Jo det er også tomt, og er en del av skjermbildet!

Jaja jeg vet jeg høres sur ut, og det er jeg faktisk! Som de sier på nynorsk: Don’t fix it if it’s not broken! (Og ja, dette innlegget er sendt også til Aftenposten)

aftenposten1Edit: Det blir spennende å se hva Aftenposten svarer…

2015-07-12_10-50-21

Del gjerne!
Slekt1 – et sted som deler både oss, nyheter og informasjon!

Slekt1 – et sted som deler både oss, nyheter og informasjon!

Comments 2 comments

Slekt1.com  – med Trygve Kikut fra Vestfold i spissen, har vært synlig i Slektsforsker-Norge i mange år.  Nylig kom nettstedet ut i ny og mer oversiktlig drakt, hvor det er enda enklere å følge norske blogger og nyheter om slektsforskning i Norge.

Det nye designet er rent og lekkert, og lett å finne frem i. Ikke noe «dill».  At de selger annonser er helt greit også, så lenge de ikke blunker for fælt for mine nærsynte stakkars grønne øyne.

Nå benytter jeg meg som regel av DIS-Norges Genealogiske ressurser for å finne bygdebøker,  (jeg banner i kjerka om jeg sier noe annet) da jeg bruker den også til å finne andre kilder,  men Slekt1 har en veldig fin oversikt over slektsbøker som er enkel å bruke, som er enkelt sortert på etternavn. (ja jeg vet at det også finnes oversikter på Slektshistoriewiki hos NSF  og der finner  linker til en del jeg bøker der jeg ikke finner andre steder).

Det er jo også veldig hyggelig at Slekt1 promoterer bloggene våre, og nå på en så flott måte at jeg tok meg friheten til å lage en skjermdump av det som møtte meg da jeg skulle inn og se hva som fant av slektsbøker for folk med et spesielt etternavn i dag.

2015-07-11_15-44-43
www.slekt1.com profilerer norske blogger på en fin måte, og i dag var jammen Slekt og Slikt øverst!

Flott jobbet Trygve og kompani, lykke til i fremtiden!

Del gjerne!
Digitalarkivet og overgang til fremtiden…

Digitalarkivet og overgang til fremtiden…

Comments 0 Comment

I overgangen mellom det gamle systemet for å lese kirkebøker på Digitalarkivet til det nye systemet som vil bli implementert etter hvert (ting tar tid, så jeg stresser ikke med det ennå, dessuten mangler mye i det nye ennå, så jeg har ikke tatt meg tid å se så nøye på det. Min gode flinke blog- og slektsforsker- og DIS-kollega Cathrine har skrevet gode innlegg om det nye systemet, ris og ros,

For å gjøre overgangen til det nye mindre smertefullt for oss brukerne, har Digitalarkivet lovet at vi skal kunne bruke de gamle permanente sidelenkene for å komme inn i det nye systemet. Dette er jeg himla glad for, da jeg har tusenvis av dem. Men, noe jeg også har begynt å legge inn nå, er Bilde-ID for kirkeboken. Denne er også unik,

Når du er inne i den siden du har funnet det du trenger, se øverst i hjørnet, kopier med deg tallet.

2015-07-10_11-55-45For å teste systemet, gå så til «ny løsning for skannede kirkebøker».:

2015-07-10_11-56-55Ta med ID-nr du fant i «det gamle»  systemet over i «det nye, hvor du funner «Direkteoppslag med bildeID: (husk at du må passe på at det ikke er blanke/mellomrom foran eller bk nummeret.

2015-07-10_11-58-42Du får nå opp kirkeboksiden din i det nye systemet, og kan bla, og gjøre deg kjent med det nye med det gamle!  Her får du opp hvilken kilde du er inne i og kan se at det stemmer med det du hadde fra «det gamle»:

2015-07-10_12-01-21Lykke til – lær deg det nye nå så du ikke blir overrasket når det blir satt i drift, og det «gamle» plutslig blir borte.  Jeg husker hvordan mange hadde et hylekor da det nye søkesystemet på ble lansert på Digitalarkivet. Riktignok har de videreført det gamle, fordi de ikke har fått overført alle databaser til det nye, men ikke fordi vi ikke skal bruke tid på å lære oss det nye! Jeg bruker faktisk ikke det gamle søkesystemet lenger, annet enn når det er databaser jeg mener å huske var i det gamle systemet, men ikke finnes i det nye ennå. Og jeg liker det nye. Fordi jeg nå har begynt å lære meg de fine søkemulighetene! Nå er det vel snart på tide å lære det nye bla-systemet for kirkebøker…..

Lykke til!

Del gjerne!
Digitalarkivet og overgang til fremtiden…

Digitalarkivet og overgang til fremtiden…

Comments 0 Comment

I overgangen mellom det gamle systemet for å lese kirkebøker på Digitalarkivet til det nye systemet som vil bli implementert etter hvert (ting tar tid, så jeg stresser ikke med det ennå, dessuten mangler mye i det nye ennå, så jeg har ikke tatt meg tid å se så nøye på det. Min gode flinke blog- og slektsforsker- og DIS-kollega Cathrine har skrevet gode innlegg om det nye systemet, ris og ros,

For å gjøre overgangen til det nye mindre smertefullt for oss brukerne, har Digitalarkivet lovet at vi skal kunne bruke de gamle permanente sidelenkene for å komme inn i det nye systemet. Dette er jeg himla glad for, da jeg har tusenvis av dem. Men, noe jeg også har begynt å legge inn nå, er Bilde-ID for kirkeboken. Denne er også unik,

Når du er inne i den siden du har funnet det du trenger, se øverst i hjørnet, kopier med deg tallet.

2015-07-10_11-55-45For å teste systemet, gå så til «ny løsning for skannede kirkebøker».:

2015-07-10_11-56-55Ta med ID-nr du fant i «det gamle»  systemet over i «det nye, hvor du funner «Direkteoppslag med bildeID: (husk at du må passe på at det ikke er blanke/mellomrom foran eller bk nummeret.

2015-07-10_11-58-42Du får nå opp kirkeboksiden din i det nye systemet, og kan bla, og gjøre deg kjent med det nye med det gamle!  Her får du opp hvilken kilde du er inne i og kan se at det stemmer med det du hadde fra «det gamle»:

2015-07-10_12-01-21Lykke til – lær deg det nye nå så du ikke blir overrasket når det blir satt i drift, og det «gamle» plutslig blir borte.  Jeg husker hvordan mange hadde et hylekor da det nye søkesystemet på ble lansert på Digitalarkivet. Riktignok har de videreført det gamle, fordi de ikke har fått overført alle databaser til det nye, men ikke fordi vi ikke skal bruke tid på å lære oss det nye! Jeg bruker faktisk ikke det gamle søkesystemet lenger, annet enn når det er databaser jeg mener å huske var i det gamle systemet, men ikke finnes i det nye ennå. Og jeg liker det nye. Fordi jeg nå har begynt å lære meg de fine søkemulighetene! Nå er det vel snart på tide å lære det nye bla-systemet for kirkebøker…..

Lykke til!

Del gjerne!
Legacy User Group på Facebook!

Legacy User Group på Facebook!

Comments 0 Comment
2015-07-06_11-34-17
Adressen til Millennia sin user-group er https://www.facebook.com/groups/372110202980118/ – eller du kan søke etter gruppen selv når du er logget inn i Facebook»en din.

Jeg fikk akkurat tikkende inn en epost fra Legacy News, med litt forskjellig informasjon.

Det jeg bet meg merke i i dag var den nye Facebook-gruppen de har startet, og der er faktisk Geoff Rasmussen selv med som administrator. Dette er altså en slags offesiell brukergruppe for Legacy-brukere. Vi må selvsagt kjøre English speak, men det greier vi vel? Det er ikke mange av mine norske kolleger som er medlemmer der foreløpig, ser kun 2 av mine maaange slektsforsker-venner på gruppa, og de er fra USA. Denne gruppen gir mulighet for direkte kontakt til produsenten (Geoff) – ikke bare andre brukere.

Det finnes også en Norsk brukergruppe for Legacy, denne er privat drevet, men gir deg hjelp og informasjon om programmet. Denne gruppa finner du her

Disse gruppene er  et godt alternativ til krangle-kanalene som finnes, dersom det er noe du lurer på. Jeg irriterer meg grønn dersom noen spør om «kan noen fortelle meg hvordan du løser dette i program A» – så får en til svar: «dette er enklere i program B»… eller: «bytt til mac» … eller «bytt til windows»….  en dedikert Legacy-gruppe (eller for andre programmer) for den som har bestemt seg – og bruker sitt program, må være mye mer hensiktsmessig, og mye hyggeligere å forholde seg til!

Ja jeg bruker Legacy!

 

Del gjerne!
Legacy User Group på Facebook!

Legacy User Group på Facebook!

Comments 0 Comment
2015-07-06_11-34-17
Adressen til Millennia sin user-group er https://www.facebook.com/groups/372110202980118/ – eller du kan søke etter gruppen selv når du er logget inn i Facebook»en din.

Jeg fikk akkurat tikkende inn en epost fra Legacy News, med litt forskjellig informasjon.

Det jeg bet meg merke i i dag var den nye Facebook-gruppen de har startet, og der er faktisk Geoff Rasmussen selv med som administrator. Dette er altså en slags offesiell brukergruppe for Legacy-brukere. Vi må selvsagt kjøre English speak, men det greier vi vel? Det er ikke mange av mine norske kolleger som er medlemmer der foreløpig, ser kun 2 av mine maaange slektsforsker-venner på gruppa, og de er fra USA. Denne gruppen gir mulighet for direkte kontakt til produsenten (Geoff) – ikke bare andre brukere.

Det finnes også en Norsk brukergruppe for Legacy, denne er privat drevet, men gir deg hjelp og informasjon om programmet. Denne gruppa finner du her

Disse gruppene er  et godt alternativ til krangle-kanalene som finnes, dersom det er noe du lurer på. Jeg irriterer meg grønn dersom noen spør om «kan noen fortelle meg hvordan du løser dette i program A» – så får en til svar: «dette er enklere i program B»… eller: «bytt til mac» … eller «bytt til windows»….  en dedikert Legacy-gruppe (eller for andre programmer) for den som har bestemt seg – og bruker sitt program, må være mye mer hensiktsmessig, og mye hyggeligere å forholde seg til!

Ja jeg bruker Legacy!

 

Del gjerne!
Lovlige bilder for gratis bruk!

Lovlige bilder for gratis bruk!

Comments 1 comment

Dagsavisen melder i dag om en fantastisk gave til alle som ønsker å bruke bilder for illustrasjoner enten det er i en bok, på en nettside eller annet.

Sparebankstiftelsen DNB kjøpte bildeskatten fra Arne Knudsen i 2009. I dag gir Sparebankstiftelsen DNB og Teknisk Museum  bildene til folket via internett.

Bildene i samlingen viser utviklingen i Norge fra 1880-årene og fram til i dag, men hovedtyngden er på bilder fra 1900-tallet.

Fotoskatt Paul Andreas Røstad Sparebankstiftelsen DNB/Teknisk museum
Fra Fotoskatten: Paul Andreas Røstad (1908-1986) var en norsk fotograf som spesialiserte seg på landskap og folkelivsbilder. Han vokste opp på Ranheim og bodde senere i Oslo. Røstad reiste og fotograferte i hele landet og fotoarkivet hans var svært omfattende. Han leverte bilder til håndbøker, oppslagsverk og bøker om natur og friluftsliv, deriblant årbøkene til Den Norske Turistforening.

 

I samlingen finnes bilder fra fotografer som Paul A. Røstad, Anders Beer Wilse, Teigens Fotoatelier og Knudsens Fotosenter, Sohlberg Foto, og viser ulike sider ved norsk samfunnsliv og kultur

Gå til bildesamlingen hos Teknisk Museum her:

Kilde: Dagsavisen

 

Del gjerne!