Familiebilde med sju ukjente…

Familiebilde med sju ukjente…

Comments 1 comment

For et par år siden fikk jeg en boks med bilder og papirer fra «fetter’n til fatter’n». Boksen inneholder skatter for en slektsforsker. Jeg har ikke hatt tid og anledning til å gå nøye gjennom boksen, nå tar jeg litt etter hvert.

Bildet over er helt klart tatt hos en fotograf. Det har ingen påskrifter, heller ikke fotografens navn/atelier-navn. Jeg kjenner familien til høyre, det er nemlig min oldefar, den laveste mannen helt til høyre, Torbjørn Normann Larsen (f. i Oslo 1883), sittende hans kone Olga Otelie f. Wildrup (f. i Oslo 1887)  med sønnen Torolf f. 1908 på fanget og min farfar Birger f. 1907 stående lett henslengt foran. Familien er i 1910-tellingen i Brogata 19. Torbjørn og Olga var veldig unge da de giftet seg, han var bare 23, hun 19 år.

Jeg vil tro at farfar Birger på dette bildet er ca 3-4 år gammel (han var, som sin far og alle sine søsken liten av vekst, så han kan være litt eldre). Torolf var altså 1 år yngre. Det neste barnet til Torbjørn og Olga ble ikke født før i 1914, så det tredje barnet på bildet er ikke deres. Jeg vil derfor tro dette bildet er tatt rundt 1910-1911. Mysteriet i dette bildet er alle de andre personene.  Jeg fikk for flere år siden en kopi av dette bildet, men på denne kopien er alle de andre, untatt Torbjørn og familien, klippet vekk. Dette bildet så slik ut, man kan tydelig se at det er noe som er klippet vekk. 

Hva er grunnen til at resten av bildet er klippet vekk? Er det fordi Torbjørn og Olga ville ha et bilde av bare familien sin? Er resten av personene på bildet bare venner eller arbeidskollegaer av Torbjørn? (Hvorfor da gå til fotografen for å ta bilde, det må ha kostet en del) Eller er resten av personene på bildet familie, men familie som jeg ikke kjenner til? Jeg har mange andre bilder å gå gjennom, kanskje løsningen finnes et sted i boksen?

Jeg vet med sikkerhet at de andre på bildet ikke er oldefar Torbjørn søsken,  jeg har identifiserte bilder av alle sammen. Olga hadde ingen søsken. Kan de unge menneskene på bildet være stesøsken av oldefar? Jeg vet at tipp-oldefars tredje kone hadde flere barn fra første ekteskap. Dette må undersøkes nærmere.

Det er morsomt å se at kjolen som onkel Torolf hadde på seg her, har han arvet etter storebror Birger. Birger hadde nemlig den kjolen på seg da han ble avbildet på ettårs-dagen sin, 9. august 1908. (se bildet under)

Birger f. 9. august 1907

Del gjerne!
Skipslister med uforståelige noteteringer

Skipslister med uforståelige noteteringer

Comments 0 Comment

Etter at man endelig har funnet en slektning i skipslistene/passasjerlistene (noen ganger indeksert til det ugjenkjennelige), oppdager man at det er notert tall, forkortelser og annet uforståelig som gjelder den personen man leter etter.

Hvis man ser nøyere etter, er disse noteringene påført i ettertid, eller de er påført med en helt annen hånd og penn.

De konkrete eksemplene jeg har dratt fram, er egne slektninger, og kildene er søkt fram hos Ancestry.com og Findmypast.com

Georg Thurell «38398 «
Tall helt til venstre i margen: kan være alt fra 2 opp til 7-8 siffer. Dette er «contract ticket» numbers gitt av dampskipsselskapet når emigranten kjøpte sin billett/signerte sin reisekontrakt. Disse numrene er særlig benyttet for passasjerer som reiste via England, noe mange skandinaver gjorde. Nummeret kan også ha blitt skrevet på emigrantens billett eller kvittering. Disse nummerne ble brukt som en identifikasjon, og ga selskapet anledning til å sammenligne skipslisten med andre lister og innføringer.  Numrene har ingen tilknytning til andre dokumenter i USA, men kan være nyttige for å finne passasjerlister fra England (British «outbound lists»).

Source Citation: Year: 1910; Arrival: New York, New York;
Microfilm Serial: T715; Microfilm Roll: 1554; Line: 8; Page Number: 96.

Eksempelet viser min tippoldemors søsters ektemann, som ankommer New York med Carmania fra Liverpool i September 1910. I venstre marg står det: 38398 – dette nummeret bør korrespondere med «outbound»-listen fra Liverpool, og det gjør det:

S/S Carmania seiler fra Liverpool 6 september 1910, og Carl G. Thurel er listet med contrakt nr. 38398 funnet på Findmypast.com

Laura Thorseng «14×11844-505 7/26/22″*
En annen interessant innføring, er tall skrevet i kolonnen ved «occupation».  Disse tallene hadde ikke noe med yrket å gjøre, men forteller at passasjeren senere er blitt sjekket av immigrasjonsmyndighetene fordi han/hun har søkt om statsborgerskap (naturalization). Myndighetene sjekket om den som søkte om statsborgerskap hadde lovlig innreise til USA, og søkeren fikk utstedt «Certificate of Arrival».  Noteringen i skipsmanifestet bekreftet at denne passasjeren hadde mottatt sitt Certificate of Arrival», og gjorde at ingen andre senere kunne svindle til seg statsborgerskap basert på denne enkelt-innføringen.

*det er umulig å lese hvilket årstall som er skrevet, men Lauras ektemann søkte om statsborgerskap i 1921-22, så det er nærliggende å tro at det var da. Jeg har funnet søknadspapirene, og har kopier av disse, de er datert 1921-22.

Source Citation: Year: 1903; Arrival: New York, New York;
Microfilm Serial: T715; Microfilm Roll: 344; Line: 14; Page Number: 153.		 .

Tallene betyr noe, men er egentlig ikke til hjelp for å finne søknadspapirer osv om man ikke vet hvor personen bodde da selve Naturalizasjonen ble gitt. Det er nemlig i staten og fylket (county) som utstedet det ferdige statsborgerskaps-sertifikat. Dette selvom søknadspapirene ble sendt inn mange år før, og til den fylkes-administrasjonen de da tilhørte. Dette kunne til og med være i en helt annen stat.

Tallene på Laura betyr:
14 – distriktet der hun bodde da hun sendte inn de første papirene. I 1942 var dette St. Paul og Duluth, Minnesota. Dette stemmer, da Laura bodde i Minnesota.
11844 er søknads-nummeret, og
datoen 7/26/19×2 dato for når innføringen fant sted (når innreisedokumentet ble sjekket).

I Minnesota Naturalization Index finner jeg:

Name: Laura Thorseng
County: Norman
-Reel: 4
Code: 15
Volume: 2
Page: 208
Document Type: Petition
Years: 1911 -1929 (filmen inneholder disse årene)
Numbers: 1-223

Bokstaver og tegn: X (eller +) , D, S.I.,(Laura Thorseng – «+»)

Source Citation: Year: 1907; Arrival: New York, New York;
Microfilm Serial: T715; Microfilm Roll: 969; Line: 3; Page Number: 67.


Laura dro fram og tilbake til USA flere ganger, før hun ble gift og bosatte seg i Norman, Minnesota. Da hun ankom New York 9. august 1907, ble hun holdt igjen for forhør.Det var ofte unge enslige kvinner som reiste alene som ble holdt igjen til de fikk tak i den slektningen eller arbeidsgiveren hun oppgav. Noen ganger hadde ikke immigranten billett til reisen videre, og kanskje for lite penger til å kjøpe seg billett, da måtte man få tak i slektningen/den bekjente for å få sendt penger.  Dette var nok ikke noe problem for Laura, men hun ble holdt igjen til Pastor E. Peterson kom og hentet henne på unkel Jens sine vegne.

Bakerst i skipslistene ligger listen over «detained» passasjerer, og her fant jeg Laura.

Source Citation: Year: 1907; Arrival: New York, New York;
Microfilm Serial: T715; Microfilm Roll: 969; Line: 10; Page Number: 101.

Kilder:
http://www.ancestry.com
http://www.findmypast.com
«They became Americans» – Finding Naturalization Records and ethnic origins av Loretto Dennis Szucs. ISBN – 0-916-489-71-x
 (Denne boken bør finnes i en hver møblert Slektsforskerhule hvor ordet Emigrant ofte blir brukt).
«Manifest Markings» –  A Guide to Interpreting Passenger List Anotations, av Marian L. Smith (denne siden inneholder også mye annen informasjon som kan være til nytte.

Del gjerne!
Alt for Norge sesong 4 – kandidatene er klare og innspillingen igang!

Alt for Norge sesong 4 – kandidatene er klare og innspillingen igang!

Comments 0 Comment
Henriette og undertegnede
på premierefesten i fjor.

Årets gjeng med «amerikanere» har ankommet Norge, og innspillingene er igang. På «hemmelig» sted selvsagt, men om noen måneder vil de dukke opp i stua hjemme hos oss. Bilder og presentasjoner av deltakerne viser spredning som vanlig, og de har alt fra dansende blondiner til bartefulle vikinger også i år. Spennende! Monster AS har gjennom 3 vellykkede sesonger greid å gjøre Alt for Norge til noe spesielt, og det har blitt bare bedre og bedre.

Det skal mye til å forbedre fjorårssesongen, men de greier det nok! Programlederen, Henriette Bruusgaard, er ei utrolig flink og hyggelig jente som etter en litt usikker første sesong år for år har blitt mer vant med å «leve på engelsk», og hun har blitt mye sikrere i sin form. Dette merket jeg sterkt allerede i sesong 2. Og etter å ha møtt henne på premierefesten i fjor, fikk jeg ennå mer sans for henne. At jeg også kjenner fetteren hennes som bor på Vålerenga, ja det gjør jo ikke saken noe dårligere!
Her er gjengen som skal konkurrere i 2013:

foto: TV-Norge/Alt for Norge

Og 2013-deltakerne kan man lese om en og en hos TV-Norge her.

Det blir spennende å se hva gjengen må gjøre denne gangen. Det er ikke alt som er like morsomt, jeg er spesielt lite engasjert når det går i konkurranser som gjelder å spise mest mulig klinete mat på kortest mulig tid. Jeg håper også at deltakerne slipper å være fyllesyke på 17. mai. Men de fleste andre «konkurransene» synes jeg er artige. Dette er jo satt på spissen, og skal ha humor i seg. Og – så det er nevnt: dette er ikke et «slektsforskerprogram» – dette er et realityshow! Dersom du ikke liker «realityshow» så ikke klag på Alt for Norge.
«Hvem tror du at du er» er et program om slektsforskning, ikke et realityshow. (Hvem tror du at du er er også produsert av Monster as).

I fjor kom «slektsboken» inn i serien, noe som gjorde den litt mer interessant utenfor det rent konkurransepregede, og vi fikk litt mer innsikt i deltakerens slekt i Norge. Researcherne hos Monster gjorde en fin jobb, både med å finne informasjon, og produksjonsteamet med å presentere det for deltakerne. Det var nok ikke alt som var like enkelt å ta inn, som for eksempel da Barbara fikk vite at bestemoren hadde en noe mer broket fortid enn som misjonær i Kina…  Jeg har hatt mye kontakt med Barbara, og hun kommer til Norge i sommer. Jeg håper jeg får møtt henne!

I fjor var det også mye mer presse rundt deltakerne, både artikler i Se og Hør, og i avisene. (Særlig historien rundt Barbara og hennes bestemor fikk forståelig nok en del omtale). Det er jo også arti å lese at deltakerne finner hverandre, slik som Dana og Tara gjorde i sesong 3.

Alt for Norge har egen Facebook-side – her kan man følge litt med på hva som skjer.

Del gjerne!
Familysearch i ny drakt – men hva er nytt? (Mye!!)

Familysearch i ny drakt – men hva er nytt? (Mye!!)

Comments 3 comments

Under Rootstech 2013 lanserte www.familysearch.org sitt nye produkt, «FamilyTree». Siden jeg er mest for å ha slekta på min egen pc, har jeg ikke satt meg in i FamilyTree, men det er et interessant produkt, fordi det ikke bare er folks slektsforskning som ligger der, men man kan også søke inn  alle de indekserte kildene.  Jeg har ikke gjort noe annet enn å teste dette under en av sessionene vi hadde på Rootstech-konferansen, så jeg skal ikke si noe om dette før jeg har sett mer på FamilyTree.

Etter Rootstech-konferansen, ble vi lovet «nye Familysearch» – og nå har den kommet. Det er mye nytt, og mye å sette seg inn i!

Forsiden hos Familysearch er helt ny, og skal gi brukerne en ny opplevelse, jeg er helt enig, opplevelsen har blitt ny. Så får vi se når vi blir vant med den, om opplevelsen blir bedre.

Forsiden på http://www.familysearch.org

Jeg skal ikke fortelle hva som er nytt osv på Familysearch, jeg skal reklamere for et «Webinar» fra LegacyFamilyTree, de har nemlig de siste par årene kjørt stort på «webinarer» for slektsforskere. Utrolig mange bra leksjoner, både om Legacy, slektsforskning generelt, og andre relevante temaer. Noen er gratis, andre må man betale for. Sjekk her for å se. (Alle er på engelsk).

Det «webinaret» som er relevant i forhold til mitt tema i dag, er «What’s new at Familysearch.org» – vel verdt en kikk. Dette webinaret er gratis. Her kan man også laste ned «syllabus» gratis, slik at man kan lese selv. 

Selve «search» – har fått et nytt fjes også, men søkemetodene er noenlunde de samme. Det er en del nye funksjoner.  Jeg skal komme tilbake til dette i et senere innlegg. Webinaret viser hva som er nytt på en fin måte. (men på engelsk). Ta deg tid til å se webinaret,  det sparer deg for mye tid om du bruker Familysearch, og lærer deg noe nytt om du ikke bruker Familysearch!

En advarsel og huskeregel:
husk at mye av det som ligger på www.familysearch.org er donerte data fra andre slektsforskere, og ofte amerikanere, annet er indeksert av frivillige, som kanskje ikke kjenner til norske stavemåter. Alt du finner her, og på andre nettsteder/bøker eller annet, må sjekkes med originalene. Jeg stoler aldri på andres arbeide, men bruker det som en pekepinn på hvor jeg kan lete. Familysearch sparer meg for timesvis med leting i kirkebøkene, men jeg sjekker alltid originalene for å se at det er transkribert riktig.

Familysearch.org skriver om seg selv:
About Familysearch:
It’s all about Family. FamilySearch is a nonprofit family history organization dedicated to connecting families across generations. FamilySearch believes that families bring joy and meaning to life.

Familysearch’s vision:
Learning about our ancestors helps us better understand who we are—creating a family bond, linking the present to the past, and building a bridge to the future.
Our vision is carried out by a dedicated team of employees and volunteers who work tirelessly to preserve and share the largest collection of genealogical and historical records in the world. We strive to create and link the best and most valuable research resources to help people discover who they are by exploring where they come from. For over 100 years, FamilySearch and its predecessors have been actively gathering, preserving, and sharing genealogical records worldwide. 
Kilde:
www.familysearch.org
Del gjerne!
En introduksjon til slektforskning i Oslo torsdag 2. mai!

En introduksjon til slektforskning i Oslo torsdag 2. mai!

Comments 0 Comment
Meter på meter med protokoller…

Jeg har blogget mye tidligere om byarkivet – denne fantastiske institusjonen som ligger i de gamle lokalene til Kristinia Bryggeri i Maridalsveien 3. Oslo byarkiv samler inn og tilgjengeliggjør arkivskattene i disse lokalen som kommunen overtok i 1971. Oslo kommune kjøpte eiendommen da brusfabrikken flyttet til Alnabru. Det ble kommunale kontorer og senere lokaler for Oslo Byarkiv. 

Nå inviterer Oslo Byarkiv igjen slektsforskerne til å ta turen til Maridalsveien 3. Følg med på hjemmesiden om det blir endringer eller om det kommer tilleggsinformasjon. Byarkivet er selvsagt også på Facebook

De skriver på sine nettsider:

foto: Laila Christiansen
Unn og Johanne skal fortelle om slekt i Oslo
foto: Laila Christiansen

Torsdag 2. mai inviterer Byarkivet til foredrag om våre mest brukte kilder til slektsforskning i Oslo og Aker. Vi viser våre viktigste kilder og veien til å bruke dem

Mellom kl. 11 og 12 vil Johanne Bergkvist og Unn Hovdhaugen i Byarkivet fortelle om slekt i Oslo. Lesesalen er åpen 12-18, og det er god mulighet til å granske i egen slekt. 

De skal også lage en ressursgruppe for slektsforskning i Oslo, det blir spennende å se hva den skal gjøre og jobbe med. Jeg  har selvsagt meldt min interesse, håper det blir mange kjente i denne ressursgruppen!

Og ja – det å kunne gå på arkivene er en av de få tingene jeg savner når jeg er i USA….

Del gjerne!
Anne-Lise Skillinghaug, venn og slektsforskerkollega, 1947-2013

Anne-Lise Skillinghaug, venn og slektsforskerkollega, 1947-2013

Comments 2 comments

Det var med stor sorg jeg mottok budskap om at en god venn, slektsforskerkollega og nesten-slektning, Anne-Lise gikk bort i dag, 6. april 2013.

Anne-Lise kom inn på DISchat for flere år siden, og ble en av «stamgjestene» der. Hun var på den tiden i kø for lungetransplantasjon, og DISchat var en fantastisk mulighet for henne til å møte andre slektsforskere uten at hun måtte anstrenge seg for mye. På denne måten fikk hun mange nye venner innenfor slektsforskermiljøet, som senere har kunnet nyte godt av hennes vennskap og hennes glede av å kunne dele og hjelpe. Jeg har hatt stor glede av Anne-Lises lune humor, hennes hjelpsomhet og vilje til å lytte, mest i skriftlig sammenheng på «bakrom» på DISchat, og for meg vil dette være de gode minnene.

Etter at Anne-Lise gikk gjennom en vellykket lungetransplantasjon, ble hun så mer aktiv også ute i vårt miljø, og hun kom helt til Jessheim for å være med på vår åpne dag på biblioteket der. Så stor var gleden hennes over å få være med og hjelpe.  Anne-Lise fortalte stadig på vår DISchat at hun skulle på møter i DIS-Vestfold, eller hun skulle på møte i det lokale historielaget. Det var stadig slektsforskning på tapetet.

Anne-Lises dugnadsånd viste seg særlig i det å hjelpe andre med slekt, og med å være med på gravminne-registrering for DIS-Vestfold, og ved å ha norgesrekord i dataregistrering av 1875-tellingen. Også de mange brukerne av DIS-Norges slektsforum har hatt stor glede av Anne-Lises hjelpsomhet, over 1.500 innlegg sier litt om hennes vilje til å hjelpe!  Hun fikk oppleve å motta status-tunge DIS-Vestfolds hederspris 2013, en pris hun virkelig fortjente.

For ett og et halvt år siden ble Anne-Lise rammet av brystkreft, som senere  spredte seg til flere deler av kroppen. Det var kampen mot denne sykdommen hun tapte i dag.

Anne-Lise viste i sin blogg, som var både en slekts- og privatlivsblogg, at hun også hadde et annet og enda viktigere holdepunkt i livet, nemlig hjemmet, barna og barnebarna. Det er til disse mine tanker går i dag. Jeg lyser fred over Anne-Lises minne.

Del gjerne!
Library of Congress – med mange muligheter for oss slektsforskere!

Library of Congress – med mange muligheter for oss slektsforskere!

Comments 0 Comment

«The Library of Congress» er USAs eldste føderale kulturelle institusjon. Biblioteket er også det største biblioteket i verden, med millioner av bøker, baser kart, manuskripter og fotografier.

Formålet til biblioteket er å gi Kongressen bistand til å videreutvikle både kunnskap og kreativitet til glede og nytte for det amerikanske folk.

Bøker!
Websiden til Library of Congress har flere søkemuligheter. Både for bøker og digitale samlinger. I «Library Catalog» søkte jeg på flere ord som kunne lede til bygdebøker, og  jeg fikk faktisk veldig mange treff. Gard og slekt: 14 treff, bygdebok: 188 teff, slekt: 69 treff.
Jeg kommer til å se hvordan fjernlån (InterLibraryLoan – ILL) til lokalt bibliotek vil fungere til høsten når jeg igjen kommer til USA.

Digitale samlinger – fotografier
Biblioteket har flere nyttige digitale samlinger som kan være nyttige også for oss. Sjekk her hva som finnes.

General view from Northeast showing courthouse,
old jail and new courthouse (rear)- Pottawattamie County Courthouse,
Pearl Street & Fifth Avenue, Council Bluffs, Pottawattamie County, IA. Repository:
Library of Congress Prints and Photographs Division Washington, D.C. 20540 USA
http://hdl.loc.gov/loc.pnp/pp.print

En av de interessante samlingene er Prints and photographs Online Catalog, med tusenvis av bilder fra forskjellige instanser og personer rundt i USA: Jeg søkte på «Pottawattamie» – som er countiet til Counsil Bluffs hvor et par av farfars grandtanter bodde, og fikk flotte bilder opp, og dette er bilder som har falt i det fri, og de kan brukes (man bør allikevel lese alt som står om rettigheter til bildene, noen har faktisk copyright eller restriksjoner).

Digitale samlinger – Aviser
En annen og enda mer nyttig database/samling er Chronicling America, historiske aviser fra hele USA – ikke på langt nær komplett, men mange aviser fra «norske» områder som Minnesota og Nord Dakota, i tillegg til f.eks Nebraska og Illinois, Iowa og flere andre. Ikke noe fra Wisconsin og Sør Dakota, men det kommer nok.

En annen nyttig database er oversikten over alle utgitte aviser i USA, og jeg søkte her på de avisene som var utgitt med «norsk etnisitet» og fikk en liste på 97 aviser, dette et utvalg fra utvalget på «første siden».  Ved å klikke på linken til avisen fikk jeg info om hvor denne avisen var utgitt, hvilke områder den fokuserte på, og hvor man kunne henvende seg for å få innsyn i den. Aviser inneholdt mye mer «personalia» enn de gjør i dag. Til og med om det kom besøk til en i lokalbefolkningen fra et annet sted.

Kilde: Library of Congress

Oversikten over alle utgitte aviser US Newspaper Directory 1690-present kan også være interessant for oss, her kan du søke opp aviser i det området slekt bodde, og så gå inn på informasjonen om avisen for å se hvor samlingen av aviser befinner seg. Noen ganger er det historielag (historical society) i et aktuelt område som har en samling.

Jeg har fått hjelp til å finne «obituaries» basert på disse oversiktene, ved å skrive til de lokale historielag/slektsforskerforeninger som finnes i de forskjellige byer/steder. For eksempel søkte jeg opp denne avisen:

Title: The Shevlin herald. : (Shevlin, Clearwater County, Minn.) 1908-19??
Place of publication: Shevlin, Clearwater County, Minn.
Geographic coverage: Shevlin, Clearwater, Minnesota 
og her fikk jeg vite; Available on microfilm from the Minnesota Historical Society.
Da var det bare å kontakte gode venner, og de dro selv til MNHS og fant den rette avisen og den rette obituarien! 
Et søk med stikkord «Titanic» i alle aviser ga et ikke uventet resultat:
Gå inn og lek med søkemotorene, kanskje du finner noe interessant om DIN slekt eller der de bodde!
Del gjerne!
Rootstech 2013 – etterdønninger, bokpakke ankommet!

Rootstech 2013 – etterdønninger, bokpakke ankommet!

Comments 0 Comment

Å slippe meg løs i Expo Hall 1 under Rootstech 2013 var som å slippe en liten tass løs i en godtebutikk! Kredittkortet smeltet, og lommeboken ble slank!

Hos Family Roots Publishing com ble jeg kvitt en del dollar, men jeg synes ikke det var noen ublu priser, og under over alle undere, de sendte meg det jeg handlet gratis til hjemmeadressen vår i Englewood, noe som gjorde at jeg ikke fikk overvekt i kofferten hjem. I tillegg fikk jeg en bok gratis!

Jeg fikk med meg et par bøker jeg virkelig vil få glede av. Den ene er en liten sak som heter «What did they do? – in Danish» av John E. Herl. Denne har over 150 sider med yrker/betegnelser på dansk, og oversatt til engelsk. Mange av de historiske yrkene er ikke alltid like lett å oversette til engelsk, og de er i hvertfall veldig ofte det samme på dansk som på norsk.  Siden veldig mange av mine oppdragsgivere er fra USA/engelsktalende land, vil denne boken bli et stort pluss og være tidsbesparende når jeg skal skrive rapporter osv.   Jeg tror nok denne boken vil være vel verdt pengene.

En annen bok jeg kjøpte med meg, «Courthouse Research for Family historians» av Christine Rose vil også bli lest fra perm til perm, da dette er noe jeg bør vite mer om, og jeg har tenkt å sjekke ut Courthouse Research her i Florida for å se hvordan det virker, og hvordan man bruker «courthouse» records. Spennende.

Bakpå boken står det blant annet:

«Step by step this book will guide you to use and interret wondross records within courhouses throughout the country».

Om boken hos FRP:

The only guidebook devoted totally to courthouse research. From an author who has researched in more than 500 courthouses of the U.S. Christine starts with the preparation, giving advice on which courthouse to research first, how to prepare, and how to get past the clerks into the records. She then offers concrete examples of what will be found in each office, how to use the indexes in that office, and how to interpret what is found. Going beyond the location of the record, she discusses evaluation of the records, significance to your family’s search, and many other facets of research. Written in a clear style, concise, and with many tips for novices to advanced researchers.

Og boken er varmt anbefalt av flere kjente slektsforskere og forfattere av slektsforskerlitteratur her i USA, så jeg regner med at boken er kvalitetsmessig bra.

Godt jeg har noe å gjøre!

Del gjerne!
Australia og New Zealand på Rootstech 2013

Australia og New Zealand på Rootstech 2013

Comments 3 comments

På en av mine mange spaserturer rundt i Expo Hall 1 i Salt Palace, stoppet jeg ved standen til «Unlock the Past». som skriver om seg selv på sine sider: 

Unlock the Past is about promoting history, genealogy and heritage in Australia and New Zealand. It is a collaborative venture involving a team of expert speakers, writers, organisations and commercial partners throughout Australia, New Zealand and overseas.

Unlock the Past

Jeg har ikke noe slekt (etter det jeg vet foreløpig) i Australia eller New Zealand, men det er alltid fint å knytte kontakter, man vet aldri hvor og når man får bruk for dem! Og det er jo ikke lenger bare min egen slekt jeg jobber med, så kontakter i profesjonell sammenheng er også lurt å samle og pleie.

Senere møtte jeg også Alona fra Australia, ei utrolig hyggelig jente, som i tillegg er litt yngre enn den gjennomsnittlige slektsforsker. Alona er spretten og fargerik (selvom jeg tror hun liker seg best i svarte klær), og hun er festlig og inkluderende.

Alona har sin egen slektsblogg, hvor hun skriver som oss andre, om det som rører seg i hennes slektsverden.  Hun har for ikke så lenge siden vært på slektsforskercruise. Det er veldig fristende. Men dersom jeg skal være med på noe sånt, må det være med enten Norge (eller kanskje Skandinavia), eller USA som hovedområder. Det er også flere program-leverandører som arrangerer Cruise-møter, bla. Legacy (som jeg selv bruker) og The Master Genealogist. Cruise er en flott måte å møtes på, man har alt innen rekkevidde, og man har det sosiale hvor man knytter kontakter.

Alona og meg i fotoboksen…

Jeg var så heldig å møte Alona i fødselsdagsselskapet til Thomas MacEntee i Salt Lake City. Thomas er «sjefen» for Geneablogger.com, og selskapet var rett og slett  «who is who» i den internasjonale slektsforsker-verden. De store bloggerne var der, og også vi små….Bildet over tok vi i fotoboksen som Thomas parkerte midt i festlokalet, og ba alle om å ta turen  innom. Alona og jeg fant ut at vi ville ta bilder sammen, og de ble jo kjempefine!

Geniaus – Jill Ball fra Australia – var en av de offesielle bloggerne på Rootstech 2013, og hun intervjuet Alona. Intervjuet viser godt jenta fra Australia, fargerik og morsom, og ikke helt den typiske slektsforsker/slektsblogger!

Del gjerne!
Rootstech 2013 – dag 3

Rootstech 2013 – dag 3

Comments 0 Comment

Siste dagen av Rootstech hadde jeg bestemt meg for å snakke med et par av de DNA-representantene som var tilstede.  Jeg tok de jeg så uten å lete, og det var AncestryDNA og Family Tree DNA.

DNA er noe jeg ikke skjønner meg på i det hele tatt, men har skjønt at mulighetene er mange, og at det er veldig spennende. Og dyrt.

Jeg har lest litt på DIS-Norges DNA-sider, og jeg ble vel kanskje litt klokere, og utfra det skotten fra Clan MacLaren hos Family Tree DNA fortalte etter at jeg hadde lagt fram min slektsnøtt av en farmor, forsto jeg det sånn at det var mulig med en ganske høy prosents sjanse å bekrefte/avkrefte farmors biologiske far. Jeg har identifisert hvem han kan være og at han har andre etterkommere. Så da får vi se hva vi gjør, dette er en kinkig sak, da jeg eventuelt må kontakte mennesker jeg ikke kjenner, som ikke vet om oss (regner jeg med) og som kanskje ikke er så veldig glad for at bestefar dro til Amerika og lot konemor med 3-4 barn bli igjen i Oslo. Jeg vet ikke om han kom tilbake, jeg vet bare at han dro til Amerika, og at kona og barna bodde i flere år uten mann i huset, og plutselig er hun enke.

Vi får se, jeg må tenke veldig hardt på dette. Men jeg har allikevel lyst til å ta en «Family Finder» test, som kan identifisere slektninger innen 4-5 generasjoner, og fortelle om etnisk opphav. Nå vet jeg forsåvidt at jeg er Ullsøkning, men jeg kan jo ha noen afrikanske aner langt der bak?

Tilbake til Rootstech…
Jeg stoppet også ved Backblaze-standen, den var stor og bemannet med solid fagkunnskap.  Jeg trenger et automagisk backupsystem, som også kan hjelpe meg å rydde i alle backupene jeg har. Og etter at jeg hadde beskrevet min uorganiserte backup, (men jeg har backup!) mente gutta at det ikke var noe problem, produktet deres er laget for slikt. Så jeg skal teste det ut, og forteller senere hvordan det gikk. Jeg tror ikke på «gratis» – det er ikke noe her i verden som er gratis. Og jeg satser ikke på et gratis produkt når det gjelder å ta vare på dataene mine utenfor huset. Backblaze har en pris man kan leve med, og da er det først å teste, så får vi se.

Del gjerne!