Blogger der ute…

Blogger der ute…

Comments 0 Comment

Det blir ikke tid til så mye blogging for tiden, da det er mange som trenger min hjelp. Men, jeg får tid til å lese noen blogger, og det har dukket opp et par som jeg kommer til å legge til i blogglisten min. Det er bra, for

For det første er det den nye bloggen fra de entusiastiske og kjempeflinke menneskene som jobber i arkivverket, og den bloggen er vel allerede presentert ute på nett, nemlig «Dokumentene forteller». 
Entusiastene skriver selv om sin blogg:

«….Tenk å få tilbringe arbeidsdagen i nærheten av alt dette! Vi synes selv at vi har verdens beste jobb. Denne bloggen lager vi i pur begeistring. Her vil vi presentere dokumenter og foto knyttet opp mot et nytt tema hver måned»

Del gjerne videre – disse historiene er også dine!
Jeg regner med at denne bloggen vil være aktiv og komme med mye interessant, Månedens tema mars 2013: Kvinner i 100  – Vi setter fokus på bra damer fra de siste 100 årene.

En annen blogg jeg oppdaget for noen dager siden via NorwayLists Facebook-side er Nearby Norwegians – skrevet av flere. Det er en gruppe kvinner i Seattle, Washington som blogger om «all thing Norwegian», både slektsforskning, bøker og annet. Bloggens mål:

–fun & camraderie
–writing & research
–sharing useful information
–nudging, prodding & cajoling
–giving back

Har du slekt som endte opp i Washington State, kan dette være av interesse. Jeg ser at innlegget i går, 8. mars handlet om hva man kan lese i avisen Seattle Sunday Times, der det fantes en spalte  «Normannaheimen» Her er det nok noe å finne av interesse for den som altså har slekt som havnet i Seattle? I 1900 census var det faktisk 1.711 som sa de var født i Norway!

En siste blogg jeg av og til dukker inn i, er Nasjonalbibliotekets blogg, selvom den ikke egentlig er slektsrelatert, har den ofte stoff om ting som kan være relatert til hva vi holder på med. F.eks. digitaliseringen av bygdebøker og annen litteratur!

De skriver om sin blogg:

«… Denne bloggen vil gi mulighet til dialog direkte med oss. Her vil du finne opplysninger om prosjekter, nyheter fra biblioteket og informasjon om planer og arbeid. Spesielt gjelder det utviklingen av en nasjonal bibliotekpolitikk»

Les og kos deg!

Del gjerne!
The In-Depth Genealogist (IDG)

The In-Depth Genealogist (IDG)

Comments 0 Comment

Det blir lenger og lenger mellom innleggene i de norske slektsbloggene jeg følger. Men, i USA blir det derimot flere og flere bloggere, og listen over de jeg følger der er mange ganger lenger enn den norske.

En av de proffe bloggene i USA, «The In-Depth Genealogist « er egentlig mer enn en blogg, den er en allianse av flere slektsforskere (proffe og gode amatører) som sammen jobber fram IDG.  De har akkurat lansert et nytt og stort nettsted, som ikke helt er ferdig, men jeg regner med at det etter hvert blir lagt til mer under blant annet «Resources» hvor de har tenkt å legge til ressurser for hver stat.

De skriver blant annet i sin «about»:

The In-Depth Genealogist is a digital community that contributes to the advancement of all genealogists.

As a free genealogy community, The In-Depth Genealogist provides a monthly digital magazine, a bi-monthly email newsletter, and active blog and forum providing articles and columns for the advancement of all genealogists, professional or hobbyist, we share our knowledge and experience in a friendly, approachable, and entertaining way. Get in-depth with us! Please make sure to find us on you social media of choice, Facebook and Twitter. ….. (les mer her….)
Going In-Depth magazine

På nettstedet kan man også finne det digitale magasinet «Going In-Depth»» fylt til randen med gode artikler. Dette handler selvsagt om slektsforskning og familiehistorie i USA for det meste, men de fleste av oss har jo slekt som emigrerte til Amerika, og mye av selve metodikken og problemstillingene er dem vi møter når vi setter igang med å finne slekt i USA.

I utgaven som ble lansert 15. februar, er det flere gode artikler som kan være interessante for en norsk slektsforsker å lese, og jeg trekker særlig fram artikkelen (egentlig en artikkelserie) Jen Baldwins «The Family Atlas» – Welcome to Texas. Mange emigranter fra Norge, og særlig Hedmark, havnet nemlig i Texas. Derfor kan denne artikkelen være interessant, med lenker til ressurser og informasjon. Og, jeg sjekket under «Resources» på nettsiden, og for staten Texas er det lagt ut mange ressurser som kan være lurt  å sjekke ut.

En annen artikkel som med hell kan leses av den norske slektsforsker er  Thomas MacEntee sin artikkel «Letting go of my Ancestor».  Den er «generell» og har mange gode råd som kan gjøre at vi tenker litt nytt.

Thomas er kjent i vår blogverden som den som driver «Geneabloggers»,  Han er profesjonell slektsforsker, og bruker teknologi og sosiale medier for å samarbeide og jobbe med familiehistorie og slektsforskning. Jeg gleder meg til å treffe Thomas på RootsTech2013, hvor Torill og jeg skal være sammen med de andre påmeldte «geneabloggerne»,  og vi skal faktisk i 50års-selskapet hans, hvor jeg vet vi kommer til å treffe en stor del av det profesjonelle slekts-miljøet i USA!

Det beste av alt med IDG: det er gratis! (Jeg har donert en sum, for å hjelpe til med å la det fortsette å være gratis, men det er helt frivillig).

Del gjerne!
Familysearch fjerner skannede kilder for Cook County, Illinois

Familysearch fjerner skannede kilder for Cook County, Illinois

Comments 0 Comment

Familysearch har en enorm samling kilder liggende ute på www.familysearch.org. Nå har antall bilder ute blitt noe færre, fordi de har, etter en revidert avtale med Cook County, Illinois, fjernet skannede bilder av både fødsels- , døds- og vielsesattester. Hva som er grunnen kan jeg bare spekulere i, men slik er det nå bare.

Mange av oss har slekt som havnet i Chicago, og Chicago ligger i Cook County i Illinois. Derfor er dette litt dumt for oss som altså leter i denne byen.

Men, det er ingen grunn til å gå helt ned i fortvilelsens dype dal. Indexene til de forskjellige skannede bildene ligger fremdeles ute, og flere skal komme.

I tillegg er det mulig å bestille mikrofilmruller til det slektssenteret som ligger i nærheten av der man bor. I Oslo finner vi et i Hekkveien 9, og man kan altså bestille mikrofilm og få se dem der. (Det koster litt for å bruke filmen, men det er ikke mange kronene). https://www.familysearch.org/learn/wiki/en/Ordering_Microfilm_or_Microfiche  – man kan også bestille fra Family History Library catalog, se her:    https://www.familysearch.org/learn/wiki/en/Photoduplication_Services

Den tredje muligheten er  denne siden, som er drevet av Cook County, og er en betalingsside. og som jeg tror er grunnen til at bildene av kildene er dratt tilbake fra nettet.

Men altså, indeksert materiale er der fremdeles, og denne samlingen vil øke med flere millioner navn!

Kildene dette dreier seg om er

  • Illinois, Cook County Birth Certificates, 1878-1922
  • Illinois, Cook County Birth Registers, 1871-1915
  • Illinois, Cook County Deaths, 1878-1922
  • Illinois, Cook County Marriages, 1871-1920 

Kilde: Familysearch.org

Les mer her:

Del gjerne!
Oslo – og alle kirkene og gatene!

Oslo – og alle kirkene og gatene!

Comments 0 Comment
Selv de reneste lanker må pakkes inn i hvite hansker når man vil berøre gamle papirer

oppdatert sept. 2017 og februar 2020

Jeg har vel nevnt i flere innlegg at jeg synes Oslo er en fin by, og at det er egentlig ganske greit å begå slektsforskning her!?

Noen får panikk når de finner at en slektning havnet i Oslo, men dersom du har anledning til å dra til Oslo og Oslo Byarkiv, ja da skal du bare la panikken seile sin egen sjø, og nyte alle de flotte kildene på lesesalen!

Men – det er et par ting du må vite når du skal lete i kirkebøker og folketellinger etter slekta. Og det er selvsagt hvor i byen de bodde, og hvilken menighet tilhørte gaten (og gatenummeret  – noen gater hadde faktisk menighetsgrensa gående midt i gata! Andre gater kunne ha lavere nr. tilhørende en menighet, høyere nr. en annen menighet. (se nedenfor)

Her er noen tips

For eksempel:

Akersveien No. 4 til og med 17, 19, 21, 23, 25, 27 Trefoldigheds kreds
No. 18, 20, 22, 26, 29, 37, 40 Gml. Akers Kreds
Brogaden ulige side Jakobs Kreds,
lige Side Vor Frelsers Kreds

Dette var egentlig en oversikt over valgkretsene, og hvilke gater som tilhørte hvilken valgkrets. Disse kretsene var i de fleste tilfeller sammenfallende med menighetsgrensene. Husk bare at denne Kredsindelingen kun er helt korrekt i tiden 19. april til 18. november 1899. Om du ønsker informasjon om menighetsgrenser og deres historikk utover dette, anbefales Riksarkivets Soknehistorikk. Denne forteller når grensene endret seg, og hvordan de ble endret. Gode kart er også et godt hjelpemiddel sammen med soknehistorikken.

  • Finn menighet ved hjelp av www.kirken.no:
    Nå i de senere årene har jeg veldig ofte behov for å vite hvilken menighet en gate tilhører i vår tid. Dette kan man enkelt finne ut hos http://www.kirken.no – søkesiden ser slik ut:
skjermdump fra www.kirken.no

denne søkesiden er altså slik menighetsgrensene ligger i dag, ikke historisk. Link til siden finner du her

  • Finn bydel:
    er link til utgaven fra år 2000 Lurer du på hvilken bydel en gate tilhører, historikken til gaten, når den fikk sitt navn og kanskje hvem den var opplalt etter? Da kan Oslo Byleksikon være et veldig godt hjelpemiddel. Det kan lønne seg å finne den nyeste utgaven, da den har mange korreksjoner fra de tidligere. Oslo byleksikon har kommet i fem utgaver siden 1938. Femte, foreløpig siste utgave ble utgitt i 2010. De tre siste versjonene av leksikonet har blitt laget av mange bidragsytere og gitt ut av Kunnskapsforlaget i samarbeid med Oslo Byes Vel. I tillegg har Oslo byarkiv og Oslo bymuseum vært med i arbeidet (kilde: lokalhistoriewiki.no). Utgavene finner du på nb.no – her er link til utgaven fra 2000.

Men husk altså at det er mange korreksjoner i leksikonet fra 2010 – for eksempel er det i utgaven fra 2000 skrevet at Opplandsgata på vakre Vålerenga har fått navn etter fylket Oppland. Dette stemmer ikke fordi Oppland fylke het Kristians amt i 1879. Opplandsgata fikk ifølge leksikonet fra 2010 sitt navn i 1879 etter Opplandene, en eldre betegnelse på det østnorske innland. (Oslo Byleksikon 2010 side 417

Er du ikke helt overbevist? Ta deg turen til verdens beste byarkiv i Oslo, lesesalen er åpen tirsdag onsdag og torsdag. Åpningstider osv finner du her. 

Kilder: egen kunnskap,
Oslo Byarkiv
Nasjonalbiblioteket (nb.no)
Kirken.no

Del gjerne!
Fagdag: Fattigdom før og nå – del 3 The dusty halls of wisdom!

Fagdag: Fattigdom før og nå – del 3 The dusty halls of wisdom!

Comments 0 Comment
Kaja fotograferer

Så mange ganger som jeg har vært på Oslo Byarkiv, men eg har faktisk aldri satt mine korte ben og føtter str. 38 1/2 i «det aller helligste» – «the dusty halls of wisdom», magasinene. Så denne dagen ville jeg benytte sjansen, og bli med verdens søteste og hyggeligste arkivarer ned i hyllene. Før vi tok «brusheisen» ned til 3 etasjer under bakken, ble vi behørig fotografert av Byarkivets egen Kaja. Johanne og Unn forteller hva vi skal, og om brusheisen, byarkivet har nemlig tilhold i et tilbygg til det gamle bruslageret til Christiania bryggeri – som etter første verdenskrig ble tatt over av Nora Bryggerier.

Vi var ca 20 stykker som fulgte omvisningen, og det var en aktiv gjeng med mange spørsmål og kommentarer. Diskusjoner rundt et gammelt kart var lærerik, nå vet jeg hvor den gamle Vaterland Kirkegård lå, nemlig ikke på Vaterland!

Oslo Byarkiv ble en egen etat i 1992. De flyttet inn i  Maridalsveien 3 i 1999, der de ca 20 hyllekilometer nå er fulle. Før Maridalsveien var Byarkivet plassert i Rådhusets østre tårn, og ble kalt ”Tobias i tårnet” i fagmiljøet. Det var trivelig å besøke dem i tårnet og, jeg var mange ganger og hilste på Arkivar Leif Thingsrud, som nå de siste årene har arbeidet på Riksarkivet. Nedenfor litt bilder fra magasinvandringen!  (Og det var IKKE støvete der nede, det var forunderlig rent det jeg kunne se).

Johanne og Unn – kunnskapsrike omvisere

Meter på meter med papirer, jeg synes dette ligner på kommunale folketellinger!
Meter på meter med kart og tegninger…

Det som tidligere var det eldste dokumentet i Byarkivets hyller,  det eldste dokumentet, privilegiebrev fra 1651 som ble funnet i en søplecontainer! Nå har man funnet et fragment av en jordebok fra før reformasjonen.

Arkivmateiriale kan ha forskjellige formater

Som dette…

og dette… Fleksnes er en del av Oslos historie…

Pakker….

og protokoller i alle størrelser og tykkelser


Unn viser oss kilder vi kan bruke i slektsforskningen,
Drammensveien 1 i 1905 – kommunal folketelling, alle skulle telles!!

Kongefamilien og tenestefolket på et og samme ark, Drammensveien 1 1905

Fattigvesenets mange hyllemeter med protokoller, hjemstavnsforhør og protokoller over utsatte.

Johanne har jobbet mye med fattigdom før og nå, og har skrevet en rekke artikler om temaet. Artiklene kan leses i Tobias, og hun har også skrevet flere artikler som er publisert i DIS-Oslo/Akershus medlemsblad DISputten.
Det er ikke bare på TV man bruker hvite hansker! På Oslo Byarkiv må alle bruke hvite hansker, også Unn!

Takk for en hyggelig omvisning, Johanne og Unn, jeg gleder meg allerede til neste arkivbesøk når jeg kommer tilbake til Norge i mai!


Del gjerne!
Nøtteknekkersuite i vintermørket.

Nøtteknekkersuite i vintermørket.

Comments 1 comment

Det er alltid moro når slektninger starter med slekta! Og nå har fetter’n til fatter’n satt i gang med sin kones slekt. Moro!

Tore og pappas felles besteforeldre,
Torbjørn Norman og Olga f. Wildrup
Han fikk en liten utfordring med sin kones mormor, som var født utenfor ekteskap i Eidsvoll i 1868. Natt til 9. januar  1877 startet brannen i kirken, som tok med seg  kirkebøkene! Heldigvis finnes noe klokkerbøker igjen, og i tillegg «Eidsvollsmennene» som samler inn og tilgjengeliggjør forskjellige kilder fra Eidsvoll på Digitalarkivet og på DIS-Norges hjemmesider (se nedenfor). Tore, min fatters fetter, er ikke helt nybegynner i slekta, men han trengte noen innspill på denne mormoren. Så jeg har tatt henne for meg, og – ja, jeg fant løsningen.
Tilbake til damen som kom fra Eidsvoll.

Det Tore visste, var at svigermormor Gina Marie bodde i Tinn i Telemark i 1910, med mann og en stor ungeflokk. De hadde faktisk 10 barn! De eldste barna var født i Kristiania, yngste sønnen i Saaheim og de er altså altså i 1910 bodde i Tinn. I 1900 bodde Gina og mannen Even i Eysteins gate i Kristiania  en rask kikk i «Samlagsafstemningen af 1899» forteller at denne gata i 1900 ligger på Kampen. Tore hadde også funnet Gina Marie’s dåp i klokkerboka fra Eidsvoll:

Gina Maries dåp, født utenfor ekteskap på Graabakvangen. (fra arkivverket.no/digitalarkivet)

Kilde: Akershus fylke, Eidsvoll i Eidsvoll, Klokkerbok nr. I 2 (1866-1871), Fødte og døpte 1868, side 33
Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=496&idx_id=496&uid=ny&idx_side=-34

Lars var fra Vilbergbraaten, men Lina ser ut til å ha bodd på Graabakvangen.  

 

I 1865 var det ikke så mange som het Lina Pedersdatter i passende alder i området rundt Eidsvoll, og et raskt søk i 1865-tellinga for Akershus, ga faktisk  ei tjenestejente på Jøndal i Eidsvoll, født i 1845, og fra Odalen, som kunne passe med vår Lina. Jeg tok vare på denne til senere.

Utfordringen var å finne ut mer om Gina Marie, hvor vokste hun opp, og hvor kom foreldrene fra?

Siden jeg visste hva det hadde blitt av Gina Marie, ville jeg prøve å finne ekteskapsinnføringen i kirkeboka.  I 1900 var Even (Evens. Braaten) og Ginas eldste barn født i 1886, så jeg regner det som sannsynlig at de ble gift rundt da.  Ved å ta en snarvei som ofte gir svar på godt gjemt informasjon, nemlig  www.familysearch.org –  søkte jeg fram vielsen til Gina Marie og Even Evensen på 1 minutt ved å søke slik:

ved søket fikk jeg opp vielsen til Gina Marie og Even
groom’s name:              Even Evensen
groom’s birth date:       1864
bride’s name:                Gina Marie Larsen
bride’s birth date:         1868
marriage date:              29 Aug 1886
marriage place:            Oslo, Oslo, Norway
groom’s father’s name:     Even Herbrandsen
bride’s father’s name:        Lars Hansen
groom’s marital status:     Single
bride’s marital status:     Single
indexing project (batch) number:     M42830-1
system origin:     Norway-EASy
source film number:     1282504

Her forteller ikke Familysearch oss hvilken kirke Gina Marie og Even giftet seg i, kun Oslo. Jeg tar med source film number over i catalog search. Dette har jeg blogget om før, men jeg ser det er litt endringer. Prinsippet er allikevel det samme, så inntil videre, lar jeg det være sånn – se her: http://www.lailanc.no/?p=2498

Ved å sjekke filmnr. ser jeg at vielsen er innført enten i Kampen eller i Jakob kirker. Siden familien til Even og Gina var i Kampen meninghet i 1900, velger jeg å gå dit først, og det stemte på en prikk!

Kirkebok for Kampen, fra http://www.arkivverket.no/digitalarkivet

Kildeinformasjon: Oslo fylke, Kampen, Ministerialbok nr. I 2 (1880-1888), Ekteviede 1886, side 98
Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=5794&idx_id=5794&uid=ny&idx_side=-101

 
Her er jeg igjen heldig, og får vite at Gina Marie er konfirmert i Kampen kirke i 1882. Dette kan gi spor til hvor familien bodde i 1885, og hvem som bodde sammen med dem. Og om moren Lina Pedersdatter var gift eller ikke.

og – igjen har jeg full treff, og slår to fluer i en smekk! Gina Marie er kalt «Simensen» ved konfirmasjonen.  Hadde moren giftet seg med hr. Simensen? Det er helt sikkert «vår» Gina, fødselsdato og sted stemmer, og foreldrenes navn stemmer. Gina bor i Gruegaten 18 ved konfirmasjonen.

Kirkebok for Kampen, fra http://www.arkivverket.no/digitalarkivet
Kildeinformasjon: Oslo fylke, Kampen, Ministerialbok nr. I 2 (1880-1888), Konfirmerte 1882, side 16
Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=5794&idx_id=5794&uid=ny&idx_side=-19
Jeg tar en tur i databasevelgeren på Digitalarkivet, velger Oslo fylke, kjeldekategori «Folketellingar og Mantal», og finner nederst den dataregistrerte folketellinga for 1885. Snart er denne en saga blott, vet ikke helt om jeg liker den nye ennå, men man venner seg til alt…
Jeg startet med søk på fornavn «inneheld» Gina og etternavn «inneheld» Simens (her burde jeg ha kortet ned helt til «sim» når jeg senere ser at de brukte Simonsen og Simensen om hverandre), og fikk 2 stk, begge født på Eidsvoll. Den ene, Gina Marie er født i 1874 – forkaster, den andre Gina, født i 1868. Det viser seg heldigvis at den f. 1868 var rett. Og her finner vi faktisk også mor Lina.

Familien bor i Økernveien, og Lina er gift med snekker Lars Simensen, f. 1836 på Eidsvoll.  Lina står her som født på Eidsvoll også, mens alle ungene er født i Oslo. Jeg har ikke tenkt å gå gjennom alle barna nå. Dette må være rett familie. Jeg begynner å få en mistanke om at Lars Simensen kan være Lars Hansen, vi får se hva kildene sier.
Ved å se om vi kan finne Lina og Lars’ vielse, kan vi kanskje finne opphavet til Lina, var hun fra Eidsvoll eller var hun fra «Odal’n»?
Jeg går tilbake til Familysearch, og prøver meg igjen på et søk på Lars Simensen og Lina. Jeg finner noen barn, og det viser seg at Gina Marie faktisk har små barn samtidig som sin mor.  Et av barna til Lina og Lars, Sigrid Amalie, er født i august 1886, mens Even og Gina Marie hadde et barn født 4. april samme år!
Men jeg finner ingen vielse mellom Lars Sime/o/nsen og Lina Pedersdatter/sen.. Pussig.

Jeg går tilbake til Folketellingene, og foregriper begivenhetene litt. Hva finner jeg i 1910?
Jo, familien bor da på Grønland. Her er Snedkerarbeider Lars Simensen oppgitt å være født på Eidsvoll, Lina i Odalen 5. oktober 1846, og de har en sønn Julius som var født allerede i 1873. Og – han står født i «t» som ofte kan være feil, men oftest er det rett, han kan være døpt i Grønland. Men – for å slippe å bruke mye tid på å lete, tar jeg igjen snarveien om Familysearch. Utrolig mye av dåps- og vielsesbøkene for Oslo ligger på Familysearch. Første søk med foreldrenes fulle navn, gir ikke noe svar. Men – om jeg kjører et søk med Julius, Lars og Lina, med fødested Oslo, Norway, får jeg opp Hans Julius, døpt i Domkirken 3. august 1873, født 1. juni 1873. Og foreldrene er Lars Hansen og Lina Pedersdatter, det er da samme foreldrene som Gina Marie. Jeg iler til Oslo Domkirke fluksens!

Kirkebok for Oslo Domkirke/Vår Frelsers kirke, fra http://www.arkivverket.no/digitalarkivet

Kildeinformasjon: Oslo fylke, Oslo Domkirke, Ministerialbok nr. 17 (1869-1878), Fødte og døpte 1873, side 301.
Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=659&idx_id=659&uid=ny&idx_side=-312

Dette må være rett, og jeg ser et årstall «1870». Dette må være året de giftet seg. Jeg håper og tror at denne vielsen vil være i Eidsvoll. Klokkerbøkene for Eidsvoll finnes, jeg kjenner at tampen brenner.
Kirkebok for Eidsvoll Kirke (Klokkerbok) , fra http://www.arkivverket.no/digitalarkivet

Kildeinformasjon: Akershus fylke, Eidsvoll i Eidsvoll, Klokkerbok nr. I 3 (1871-1877), Ekteviede 1873, side 193.
Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=497&idx_id=497&uid=ny&idx_side=-91

Og i Klokkerboka for Eidsvoll den 12. November 1872 gifter Lars Hansen og Lina Pedersdatter seg. Da var nok Lina allerede «på vei» med barn nr 2, Hans Julius. Her finner jeg også det sannsynlige beviset på at den Lars Simensen som har vært far til Linas barn, er Lars Hansen, som byttet navn til Simensen, hans far var Hans Simensen.  

Heldigvis brukte jeg ikke så lang tid på finne ut av dette, siden jeg burde ha gått rett på Lars Hansen med en gang. Noen ganger går man den tygste vegen, men så er det egentlig få snarveier, og jeg måtte uansett ha vært gjennom alle kildene for å finne de riktige personene.

Jeg kunne selvsagt ha lett i vielsesprotokollen for Eidsvoll med en gang, for å se om Lars og Lina giftet seg, og det hadde ikke gått lange tiden før jeg hadde funnet den. Men, da kan det være at jeg ikke uten videre hadde funnet «Simensen»-familien med slik sikkerhet, da jeg ville ha lett først på Hansen/Larsen. Så det var ikke så himla galt at det ikke var godt for noe.

I vielsen til Lina Pedersdatter får vi vite at hun er fra Odalen, og at faren heter Peder Pedersen. I dåpen til Gina Marie er det flere «Peders.*» blant fadderne, bla. en Peder Pedersen og en Bernt Pedersen. Jeg tar med meg fødselsdatoen fra 1910, og går til kirkeboka for Nord Odal,  og siden de som følger bloggen min, vet at jeg ikke stoler på et tall over 0 i folketellinga for 1910, startet jeg å lete i 1845. Heldigvis. Der finner jeg en Lina, med far Peder Pedersen, født 18. september 1845 døpt 19 oktober 1845. Denne Lina er den eneste med Peder til far, så jeg er overbevist om at 1910 tellingen igjen har feil fødselsdato. Denne Lina er født på Soløstløkken.

Kirkebok for Nord-Odal , fra http://www.arkivverket.no/digitalarkivet

Kildeinformasjon: Hedmark fylke, Nord-Odal, Ministerialbok nr. 2 (1839-1850), Fødte og døpte 1845, side 37.
Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=9139&idx_id=9139&uid=ny&idx_side=-38

Og i 1865 bor Peder Pedersen og Maren Svendsdatter med bla. en sønn Bernt på Murutangen i Odalen. Magefølelsen sier at dette er rett, men ikke det endelige beviset. Siden det er forskjell i fødseldatoene, må man finne flere kilder til denne. (magefølelse kan dessverre ikke brukes som kildebevis).

Jeg foreslår at fatterfetter Tore går til følgende kilder:
1. sjekke om det finnes ut/innflyttelister for forskjellige steder/kirker der de har bodd. (Lite trolig for Eidsvoll, lite flyttelister i klokkerbøkene, og de må ha flytta fra Eidsvoll før 1872 da Hans Julius ble døpt i Oslo Domkirke) – kanskje innføring i innflyttelistene til Oslo Domkirke eller Grønland?
2. sjekke dødsfallsprotokoller for Kristiania – finnes her – og register her.  Jeg har blogget om hvordan man kan bruke denne kilden her. Husk å lete både på Simensen og Simonsen.
3. sjekke adressebøkene for Kristiania/Oslo, her finner jeg Lars under både Simonsen og Simensen, ta med resultat av leting til Oslo Byarkiv, og sjekke bla. de kommunale folketellingene. Der kan man følge familien årvisst, og finne ut når Lina og Lars går bort.

Eidsvoll kan være litt kinkig pga brente bøker, men her er noen tips  hos DIS-Norge
Kilder hos DIS-Norge
Og hvis du går inn her finner du det som foreløpig ligger i det nye Digitalarkivet
fordi foreløpig er ikke alt ført over dit, men finnes også her

Lykke til med en utrolig spennende hobby, fatterfetter!

Del gjerne!
Fagdag: Fattigdom før og nå – del 2 Tobias!

Fagdag: Fattigdom før og nå – del 2 Tobias!

Comments 2 comments

Jeg har lest Tobias i mange år. Tobias er Oslo Byarkiv sitt fagtidskrift. De sier selv om bladet:

«TOBIAS er Oslo byarkivs eget fagtidskrift om Oslohistorie, arkiv og arkivdanning. Tidskriftet presenterer viktige, nytenkende og spennende artikler, og løfter fram godbiter fra Byarkivet (…) Byarkivet er et sted hvor man kan få svar på det meste – akkurat som fra Torbjørn Egners Tobias i tårnet i Kardemomme by» (fra Tobias)

Bladet har i år 20 års jubileum, og i år går bladet over fra å være tidsskrift som kommer ut flere ganger i året – til å bli en årbok. Selve boken i papirformat kan kjøpes på Byarkivet for kr. 50, eller den kan lastes ned fra nettet på Byarkivets egen hjemmeside. Jeg liker det nye formatet, som nå er kvadratisk istedet for A4, og det går inn i bokhylla!

«Nye» Tobias i ny drakt ble lansert på Fagdagen, 7.2.2013, og inneholder lere spennende artikler, som vi også fikk litt grundigere informasjon fra i foredragene på Fagdagen. Artiklene kan du lese ved å laste ned (eller kjøpe) Tobias. Årets tema i Tobias er todelt «Fattigdom før og nå» og Minoriteter i arkivene. Begge spennende og aktuelle temaer, også i dag!

«Englemakerskene» av Aina Basso

Aina Basso – foto: LN Christiansen

En av de spennende artiklene i Tobias 2013 er om «Englemakerskene» av Aina Basso, historiker ved Oslo Byarkiv. Hun har utgitt tre romaner. Ingen må vite (2008), Fange. 59. Taterpige (2010) og Inn i elden (2012), alle på Det Norske Samlaget.

Artikkelen handler om den alvorligste barnedrapssaken i norsk historie, som kom opp for retten i 1901 i Kristiania. Seks kvinner sto tiltalt for å ha medvirket til mer enn 20 spedbarn/småbarn mistet livet. Mer om dette leser du i artikkelen.

Aina har gjort grundig forarbeide, lett i kildene til Oslo lagdømme, i folketellinger og protokoller over anmeldte døde, hun har lest avisene som omhandlet saken «Pleiemødre-Sagen» og mye relevant litteratur. Foredraget hennes på Fagdagen viste også at hun hadde jobbet grundig med saken, det var ikke ofte hun så ned i manuskriptet sitt (om hun hadde noe), og det var veldig gøy å høre på henne. 

Aina har også en artikkel til i TOBIAS 2012, «Fange 59 – Taterpike» om boken ved samme navn som hun ga ut i 2010. Boken handler om den unge jenta Maria Andersdatter som blir satt inn på tuktuset i Trondheim fordi hun er «Taterpige». Artikkelen står på side 84 i TOBIAS, og boka får du kjøpt i de fleste bokhandlere. Jeg har lastet den ned til min Kindle, og boka skal være med meg til USA.

Karin Wiwe – foto: LN Christianen

Forfatteromtale hos Samlaget:
Ainas blogg

Det var flere artikler i årets TOBIAS som er vel verdt å lese, men denne om «Englemakerskene», eller «»Pleiemødre-sagen», var så sterk, og Ainas foredrag var så bra, at jeg måtte gi den litt ekstra oppmerksomhet. Jeg vil trekke fram andre artikler og forfattere i et senere blogginnlegg.

Før jeg gir meg om TOBIAS vil jeg også gratulere Karin Wiwe, som har stått for den nye utformingen av TOBIAS. Bra jobbet!  Og takk for en hyggelig dag og prat på Byarkivet 7.2.2013!

Tobias kan lastes ned her, og der står også en innholdsfortegnelse.  Last ned og kos deg!

Og du? Noe du lurer på om den fantastiske byen vår? Ta deg en tur på Oslo Byarkiv i Maridalsveien 3. Arkivehyllene bugner, og de kjempekoselige menneskene som jobber der «bugner» av kunnskap og lyst til å dele den med oss! Løp løp løp!

Del gjerne!
Fagdag: Fattigdom før og nå – del 1 (stemningsrapport)

Fagdag: Fattigdom før og nå – del 1 (stemningsrapport)

Comments 4 comments
Det var med en fin stemning i magen jeg klatret inn på 37 bussen ned til byen i dag, for å bli med på Fagdagen 2013 på Oslo Byarkiv (blogget om her). Sola hadde fått litt tak, og det var faktisk en lett vårlig stemning da jeg gikk av bussen (37) for å gå på bussen (54) og skrangle videre opp til holdeplass «Møllerveien» – gamle trakter for meg som har  både har jobba og bodd i Møllerveien i noen år. 
Skjønte at det var flere med samme mål, da de gikk av bussen med et lett forvirra uttrykk i fjeset sitt. Jeg gikk med målbevisste skritt til venstre og inn i hullet i veggen (burde selvsagt tatt bilde) – og ut på nystrødd og fin gårdsplass. 
Inne i vestibylen på Byarkivet var det allerede en lett spent og hyggelig pratsom stemning, mange kjente fjes,  og hyggelig å føle meg velkommen gjenkjent av de som jobber på huset. Hyggelig å bli møtt med hyggelige ord av de som vi har hatt mye med å gjøre i den flotteste arkivinstitusjonen vi har i byen vår! Oslo Byarkiv er en perle mange ikke skjønner skjønnheten og viktigheten av!
Liv (langt der bak til venstre) ble ikke lenge alene .. alle stolene ble fyllt!

så ser man at det faktisk ble fullt (foto: Byarkivets eminente fotograf)

Jeg skal ikke lage noe referat av dagen, men jeg kommer senere til å skrive litt om forskjellige mennesker og hendelser rundt det temaet som er tatt opp, nemlig dette enorme temaet Fattigdom i byen vår. Jeg kjenner best til den som var for 100 år siden og før det, men mye gikk faktisk i dag også på fattigdom i vår tid. Det er viktig at denne historien blir tatt vare på for framtiden, og at de som lever i i morge får vite at vi faktisk i Norge hadde folk som levde nær eller under den fattigdomsgrensen som er satt.  I rike Norge!

Vi ble befruktet….
og bevaflet….

Vaffelpressa ble styrt med kyndige hender i vakkert Mallorca-forkle, – jeg fikk aldri navnet på mannen men han stilte villig opp på bildet. Og vi ble både befruktet og kaffetraktert, flere ganger i løpet av dagen. Veldig hyggelig!  

av første vaffelpressefører!

Foredragene gikk på løpende bånd, og alle de minst 60 personene som hadde kommet, var lutter øre, spørsmålene haglet til foredragsholderne, både til de historiske og de nåtids- og framtidsrettede. Utrolig tålmodighet blant foredragsholderne og spørrelyst blant tilhørerne gjorde at vi ble litt forsinket. Men med godt humør og litt mer kustus på deltakerne på magasin-vandringene (som også vil bli behandlet i et senere innlegg ..)  rakk vi busser og tog hjem.

Viktige jenter i et viktig arbeid! Johanne og Unn, begge arkivarer
og historikere hos favorittarkivet!
Jeg vil etter hvert som jeg skriver om de forskjellige temaene, også lenke herfra, i tilfelle noen kommer inn hit først.

  • Unn Hovdhaugen presenterer prosjektet «Når endene ikke møtes. Fattigdom før og nå».
  • Johanne Bergkvist forteller om «Lange linjer i fattigdebatten»
  • Reidun Berger fra Fattighuset holder foredrag om «Fattigdom i dag»
  • Aina Basso snakker om pleiebarnas historie i innlegget «Englemakerskene» (artikkel i nye Tobias, se lenke nedenfor)
  • Lansering av Tobias 2012 «Fattigdom og minoriteter i arkivene»
Alle bilder: megselv, og alle på bildene er klar over at de kommer på min blogg 🙂
Del gjerne!
Oslo Byarkiv inviterer! Bli med da vel!

Oslo Byarkiv inviterer! Bli med da vel!

Comments 0 Comment

Torsdag 7. inviterer Oslo Byarkiv til fagdag. Faget er veldig relevant for oss som har slekt som levde i Oslo i hine hårde, og ikke hadde nok til å få endene til å møtes.

Sist jeg var på Byarkivet, fikk jeg også med meg årets «Tobias»  som har tema «Fattigdom og minoriteter i arkivene». Tobias er byarkivets fagtidskrift om oslohistorie og arkiv, og presenterer spennende artikler og kildemateriale fra byarkivets enorme samlinger av kilder. «Tobias» kan lastes ned som pdf-fil se lenger ned.

Byarkivet arbeider for tiden med 2 prosjekter, det ene er «Når endene ikke møtes – Fattigdom før og nå» og multikulturelle arkiver. Det er særlig Fattigdoms-prosjektet jeg synes er interessant for min egen del, da jeg har mye slekt i Oslo som nok levde under «fattigdomsgrensen» og hadde problemer med å få disse endene til å møtes. Oldefaren min ble, sammen med sine søsken «satt ut» med fattigunderstøttelse fra Kristianias fattigvesen, og finnes i disse arkivene.

En del av Byarkivets satsing i dette prosjektet er å digialisere og tilgjengeliggjøre arkivene etter Fattigvesenet. Foreløpig er registeret til hjemstavnsforhørene lagt ut her. Jeg hadde håpet at forhørene ville bli digitalisert, men etter de de sa på Byarkivet, er dette materialet så stort at kun deler av det vil bli digitalisert.

Men tilbake til invitasjonen!

Dette skal jeg kose meg med på torsdag!

Kopiert fra Byarkivets hjemmeside:

Når endene ikke møtes. Fattigdom før og nå.

Tid: 12.00-15.00
Program:

  • Unn Hovdhaugen presenterer prosjektet «Når endene ikke møtes. Fattigdom før og nå».
  • Johanne Bergkvist forteller om «Lange linjer i fattigdebatten»
  • Reidun Berger fra Fattighuset holder foredrag om «Fattigdom i dag»
  • Aina Basso snakker om pleiebarnas historie i innlegget «Englemakerskene»
  • Lansering av Tobias 2012 «Fattigdom og minoriteter i arkivene»

Omvisningen «Skatter i Byarkivet» i magasinet 15.00 og 16.00
Åpen lesesal 12.00-18.00.
Utstilling av foto fra =Oslo
Enkel servering.

Årets Tobias

 Kilde: http://www.byarkivet.oslo.kommune.no

Del gjerne!
Salt Lake City og RootsTech 2013

Salt Lake City og RootsTech 2013

Comments 0 Comment
Foto: Meg selv

For 2 år siden var jeg med på «Norwegian SLC Lag Week» i Salt Lake City. Det var utrolig moro, og jeg hadde håpet å kunne være med i fjor også, men det passet ikke for hverken lommeboka eller meg. I år laget jeg et helt eget hull i madrassen for SLC-dollar, og kom tidlig i mål. Alt er betalt, og ingen vei tilbake! Det er riktignok halvannen måned til turen, men jeg skal allerede nå forberede særlig min egen slektsforsknings-del av turen. For det blir forhåpentligvis mye tid til det på denne turen!

En av 3 hyllerader med norske bøker!

I år vet jeg mer hva jeg går til når jeg kommer inn på det mest fantastiske bibliotek i verden, Family History Library i Salt Lake City. Dette er liksom «Mekka» for slektsgærninger, og det var med ganske stor stolthet jeg så den store samlingen i hyllene i den skandinaviske avdelingen. Hylle-kilometer med bygdebøker og norsk slektslitteratur!  Men, jeg kommer til å ta med meg en del av emigrantene mine denne gangen, kanskje jeg finner ut mer om den siste av farfars tanter som havnet i Iowa? Jeg vet hun hadde barn. Jeg har også en oldefar som sannsynligvis forsvant i USA, og jeg har nå tatt opp igjen tråden på ham, han vil få en helt egen blogg-side etter hvert, for her er det mye som må sannsynlighetsberegnes, studeres, kanskje til og med vi må til med DNA-testing.

Foto: meg selv

Men. Den store greia i år blir RootsTech, som i år arrangeres for 3. året. (jeg var ikke på denne konferansen i 2011). De lover nye og spennende ressurser for alle, i en diger utstillingshall, hvor jeg kan gå og kose meg i 3 dager til ende. Sjefen for Geneablogger har holdt av plasser til oss i et eget felt hvor vi kan sitte og blogge, sammen med de andre påmeldte Geneabloggerne, og det skal bli artig å møte mange av dem jeg bare «leser». Her er den foreløpige listen over bloggerne Det er utrolig mange slektsbloggere, og mange skriver veldig bra. Noen har mer relevant (for meg) innhold enn andre, men siden jeg jobber såpass mye også med slekt i USA, er det fint å kunne følge litt med, og å lære av andre.

Jeg ser jeg blogget en del fra forrige besøk, og tok en del bilder også ser jeg:
Innlegg 1

Innlegg 2
Innlegg 3
Innlegg 4
Innlegg 5

Del gjerne!