Slekt og Slikt – Side 31 – – HVA SKJER I MIN SLEKTSFORSKERVERDEN?

Slekt i Oslo/Kristiania! Det er jo håpløst… eller?

30. januar 2013 LailaNC Comments 0 Comment

I går kom det ei jente inn på DISchat med et spørsmål om hvordan finne en vielse i Kristiania. Etter hvert som vi fikk spurt oss fram, og fant ut at det eldste (ihvertfall kjente) barnet var født i 1880, og Peder og Kristine skulle være gift i Aker eller Kristiania, kan man vel tro at vielsen ikke burde være så langt før 1880.

Men den skulle være i Oslo/Aker/Kristiania – og det er jo så mye å lete i, synes de fleste. Og, vår venninne på DISchat hadde lett i Østre Aker. Jeg har heller ikke gått gjennom alle bøkene for å finne vielsen. Jeg vil bare vise hvordan man kan snevre inn søket slik at man får en oversikt over hvor mye det egentlig er å lete i, og da ser man at… det er ikke uoverkommelig mye!

Først valgte jeg
Fylke : Oslo
Prestegjeld/sokn lar jeg stå på «Alle»
Kirkeboktype:
Ministerialbok
Periode –
her la jeg inn 1878-1880 for dette søket, men her kan man velge selv hvilke årstall man ønsker å snevre inn på.

Lista er da ikke uoverkommelig, og man kan i løpet av et par timer komme seg gjennom de årene som er aktuelle.

Jeg har som sagt ikke gått gjennom kirkebøkene, det får forskeren selv gjøre. Jeg ville bare vise at det faktisk ikke er helt håpløst, og husk, før 1860 er det enda færre kirker i Oslo: (Kirkebok for Viede i Østre Aker startet ikke før i 1861)

Trenger du å finne prestegjeld for enkeltgater i Oslo, kan denne være god å ha:
Samlagsafstemningen 1899(stemmer for tiden rundt 1899-1900)
Soknehistorikken for Oslo finner du her
Folketellingen for 1865 har med menighet/prestegjeld på personene.

Oslo Byarkiv er et lite paradis for Oslo-forskeren:

Så havner du i Oslo, ikke fortvil, det er faktisk ofte enklere enn på «landet».

(utsnittene er fra www.arkivverket.no/digitalarkivet)

Del gjerne!

1875-tellinga – framgang og glede!!

24. januar 2013 LailaNC Comments 0 Comment

Jeg har tidligere skrevet om folketellinga for 1875 – som ble tatt opp 3. januar 1876. Det sies at datoen ble valgt med omhu, da ville de som hadde vært bortreist i jule- og nyttårshøytiden være hjemme igjen. Dato for selve informasjonen skulle være hvordan situasjonen var natt til 31. desember. (kilde: Digitalarkivet/Registreringssentralen for historiske data)

Jeg har vært med på selve registreringa – om enn ikke så mye registrert som årets slekstforskerbragd-mottaker Anne-Lise, men jeg har da registrert noen hundre personer jeg og!

Flere ganger har jeg mast om hva som skjer – får vi materialet tilgjengelig i norsk søkeform? Og i dag så jeg at Torill hadde lagt ut på sin blogg at det begynner å komme ut!

Dette er en stor seier for frivilligheten!

Kommnr	Kommunenavn	Antall 1875
0113	Borge	4193
0114	Varteig	1373
0116	Berg	3845
0128	Rakkestad	6020
0211	Vestby	3123

Del gjerne!

TV-programmene som gjør slektsforskere av det norske folk?

23. januar 2013 LailaNC Comments 0 Comment

Jeg husker før, da var uttrykket «hvem tror du at du er» en slags ment fornærmelse til den man sa det til. «Tror du at du er noen» – «Hvem tror du at du er da?» – «Ikke tro at du er noe»…. mange varianter! I dag er det navnet på et av de mest populære programmene på NRK, og det blir sendt både i USA, England og Sverige, med de nevnte lands «A»-kjendiser som hovedpersoner. Jeg har ikke tenkt denne gangen heller å gå inn i selve forskninga til programmene, det er det andre som gjør. Jeg ville bare skrive litt om tanker og etterspill som følger.

Her i Norge har vi nå altså sesong 2, og de fire første av 8 episoder er vel gjennomført. Jeg synes foreløpig at Linn Skåbers episode var den beste, uten at jeg skal si hvorfor, det bare er sånn min personlige mening, de andre var også veldig bra da. Grethe Flood fra Riksarkivet har nærmest blitt for kjendis å regne, men hun har vært kjendis i vår sfære i mange år, med sine friske replikker og blide vesen. Alltid en glede å møte Grethe på Riksarkivet! Hellstrøms besøk hos Johanne på Byarkivet var også spennende, det er alltid gøy å se kjente på TV! Vegard Ulvangs episode har jeg ikke fått sett skikkelig ennå (å se på via VPN og dårlig nett i USA gir ikke den beste følelse med norske programmer (dette har jeg skrevet sint om tidligere). Hanne Krogh sin episode gjorde noe med meg, siden jeg også har familie som har vært innom psykiatriske institusjoner. Kanskje den episoden gjør at jeg får rotet meg til å kontakte Blakstad for å finne ut noe mer om akkurat den personen? Jeg bør vel også få funnet ut mer om farmors far – og der har jeg faktisk tenkt å lure Grethe på Riksarkivet til å hjelpe meg.

Hver dag får jeg forespørsler om hjelp til å komme i gang, til å finne en person, til å lete etter en oldefar, en fetter, en grandonkel eller andre nære eller mer perifere slektninger. Og når jeg spør om «har du sett på TV nå….» så sier alle som en: «ja! Og det er jo så spennende, men jeg vet jo ikke hvordan….» Noen ser også på Tore på Sporet, som ikke egentlig markedsfører slektsforskningens gleder og sorger, men mye av det Tore Strømøy begår er også slektsforskning.

Og – nå har jeg så mye å gjøre både på hjelpe-, frivillig-, og oppdragsfronten at det er slektsforskning alle vågne timer! Men jeg klager ikke jeg!

Men – mange av de som kommer til meg, de tror det er så enkelt. Det er bare å dra opp på Arkivet og få hjelp med å finne alt – av en Grethe eller en Johanne, en Are .. at det er personlig sitt-ned service for alle! At de får komme ned i det aller helligste, for å kunne sitte der nede i «the dusty halls of wisdom…» Og da må jeg skuffe dem med å si at de må nok lete selv. Men, alle disse fantastisk flinke folka som jobber i arkiver og biblioteker, museer eller andre steder vi oppsøker, ja de er der for å vise oss hva vi kan lete i, og hvor vi bør gå i neste omgang. De er også mulig å nå pr. epost til konkrete spørsmål om hjelp til et oppslag, men de leter altså ikke for oss «vanlig dødelige» – det er nok kun for tv-showet.

Har du lyst til å begynne med slektsforskning, meld deg på et kurs! Det finnes kurs både via foreninger, via nett, og i flere historielag og andre. Sjekk lokalt der du bor, DIS-Norge har for eksempel lag i alle fylker, mange av disse arrangerer nybegynnerkurs. Hør med biblioteket i kommunen, de vet mye om hva som foregår i nærmiljøet. Det å starte med et kurs, gjør at det blir enklere å komme igang, og du gjør ikke alle de feilene vi andre gjorde, som startet uten å snakke med en erfaren slektsforsker først!

Så finner du ut – hvem du er!

Del gjerne!

Carey med slekt fra Nordland!

3. januar 2013 LailaNC Comments 0 Comment

I går møtte vi for andre gang en datter av en god venn her i USA. Hun har en mormor med dype røtter i Norge, og nå vil hun finne ut mer, selvom hun vet mye. Moro!

Careys oldeforeldre kom (hver for seg) til USA; og slo seg ned på USAs vestkyst. Oldemoren Johanna kom med sine foreldre rundt 1910, og Careys oldefar Einar kom rundt 1900. Jeg har flere navn, og har allerede funnet oldemor Johannas dåp. Her er det mye spennende historie, og Carey er så heldig å ha sin bestemor på 96 i live, og i full vigør, og en mor som er interessert i å finne ut mer Jeg har bedt Carey om å først sende meg bestemorens sirlige notater (på et herlig blandet norsk/engelsk) så skal vi se hva vi finner ut.

Careys oldefar Einar var også fra Norge, og kom til USA sannsynligvis rundt 1910. Det skal bli spennende å hjelpe Carey med å finne tilbake i slekta, og jeg kommer til å lage en side om det dersom hun lar meg få lov, hvor jeg forteller om hvordan jeg jobber og hva vi finner.

Hvem tror du at du er Carey?

Del gjerne!

Linn Skåber – hvem trodde du at du var? – eller: ekte og uekte?

2. januar 2013 LailaNC Comments 0 Comment

Serien Hvem tror du at du er har startet sin sesong 2, og flere har blogget om selve serien (både Vidar og Viggo),

Jeg har alltid likt Linn. Hun er utrolig morsom, men kan også være seriøs. Om du vil vite mer om hennes meritter på lerret, skjerm og scene, kan du «google» og finne svar. Jeg ble mest opptatt av hennes slektsbakgrunn i kveld, som fikk meg til å tenke på egne beste- og oldeforeldre.

Linn Skåber er den første ut av 8 norske kjente – og mer eller mindre (for meg) – kjære personligheter. Når jeg leser lista over de som kommer etter Linn, må jeg si det er flere kjære og kjente enn bare kjente på lista! Hvem som for meg er kjent eller kjær, er for meg å vite og for andre å finne ut! Jeg må si jeg gleder meg stort til siste episode med gode Thorvald Stoltenberg, men også de andre vil være superspennende.

Linn sin familiehistorie viser seg å være vanlig for veldig mange av oss som forsker i slekta. Jeg må si jeg tenkte både på min farmorsmor og på min farfars far ettersom Linn gikk lenger og lenger inn i slektshistorien sin. For oss slektsforskere er det heller vanlig å finne en beste/olde/tipp med en «broket» bakgrunn. Jeg har opptil flere – og må si jeg ble litt forundret både da jeg oppdaget at farmor hadde flere søsken (jeg trodde hun var enebarn) og at min farfars far ble, som Linn Skåbers bestefars halvsøsken på Åsnes, tatt hånd om av fattigvesenet. Og dette er «bare» to av mine forfedre og mødre blant flere, som enten vokste opp uten sin biologiske far, eller hadde en oppvekst som fikk naboer og sambygdinger til å tiske i hjørnene og hviske i kirken.

Faderens adresse ukjendt. Anmeldt av moderen. (fra kirkebok Ski/Kråkstad, Arkivverket/Digitalarkivet)

Min kjære mamma som også er hekta på slekta, og også aktiv på sosiale medier, sa dette på Facebook etter dagens episode med Linn:

Sitat: «Har nettopp sett Linn Skåber på jakt etter røtter. Det er vanskelig for oss å tenke hvordan det var å leve i Norge for 100 år siden. Hvor bra vi egentlig har det vi som lever nå. Og at dette ikke er en enestående historie, det vet vi og. Her ser vi også at ting ikke skulle snakkes om, og at her gjelder ikke «at om 100 år er allting glemt». Tvert i mot.» Sitat slutt.

Og nå driver tusenvis av nordmenn og leter etter sine forfedre. Noen mer iherdig enn andre. Og, mange får litt sjokk og bakoversveis når de finner ut at bestefar faktisk ikke var den man trodde, oldemors far var ikke den mannen tippoldemor var gift med, og man finner av og til at foreldrene er av annet opphav enn det som er forventet. Men, er man en annen person selv om oldemor ble født utenfor ekteskap? Kan det være på grunn av disse omstendighetene en person ble som den ble? Hvem er vi til å dømme? Hva vet vi om bakgrunnen eller foranledningen for det barnet som ble understreket med dobbelt (og om de hadde hatt rødt…) i kirkeboken!

Jeg er faktisk glad for at denne episoden ble den første i denne runden. Det forteller noe om hva vi kan finne om våre nærmeste slektninger. Det er en grunn for alt. Mange starter nemlig sin første leting etter slekt allerede i kveld, etter denne første episoden. Da er det greit å vite at det kan være sånn, man har en annen historie enn den man aner. Man aner ikke noe om sine aner….

Moderens første Leiermaal. To børn i Egteskab. Barnet døbt i Grønland (fra arkivverket.no)

Jeg har hjulpet hundrevis av personer med slekt oppgjennom årene, og noen har faktisk forbannet meg fordi jeg har funnet ut at bestefar eller en annen nær slektning ble født utenfor ekteskap. I en sak jeg hjalp til med, var oldemoren gift og fikk ifølge kirkeboken barn med en annen mann. Senere viste det seg at ektemannen til oldemoren hadde vært en konemishandler og faren til det neste barnet hadde hjulpet, og kvinnen som fikk barnet, levde som samboer med den hjelpsomme mannen i et par år til han dessverre døde. Men, dette var tidlig på 1900-tallet, og da var det nok ikke noe som het samboerskap, i hvert fall ikke et samboerskap som ble godkjent av kirke og naboer. Og, det var vel dessverre ikke uvanlig at det var store problemer, ofte forsterket av alkohol og vanskelige økonomiske forhold.

fra kirkebok Ski/Kråkstad,
Arkivverket/Digitalarkivet)

Tilslutt – det mest fantastiske i dagens episode, Linn Skåber fikk seg en stor overraskelse. Noe som så ut til å ende i et storslagent familieeventyr, og som hun selv sa tidlig i episoden, jula blir nok annerledes etter dette!

Mye kan sies om selve slektsforskningen rundt barn født utenfor ekteskap, eller barn som av en eller annen grunn kom inn i fattigvesenets system. Dette kan vi komme tilbake til.

Om du har lyst til å se episoden om igjen, eller gikk glipp av den, kommer den i repirse på NRK2 onsdag 2.1. klokka 13.40 og fredag 1. februar klokka 14.34 (sic!)

Del gjerne!

Årets slektsforskerbragd fra Vidars blogg

30. desember 2012 LailaNC Comments 2 comments

Den nest siste dagen i året, og Vidar kommer igjen med en velfortjent «utmerkelse».

Vidars blogg er en av de «eldste» i min bloggrull, og startet allerede i 2008 med å utdele «Årets slektsforskerbragd». Jeg har selv vært en av «mottakerne» av hans godord, sammen med de andre «Queens of Slektsforum» – (jeg er nok nå langt unna de andre jentene, da jeg igjen har for mye å gjøre til å være med på så mye frivillighet som jeg ønsker. Men noe blir det jo.

Årets Slektsforskerbragd er en utrolig velfortjent utmerkelse, da den går til en enkeltperson som tross vanskeligheter som jeg ikke vil gå inn på, har jobbet iherdig med å få transkribert/indexert 1875-folkeellingen via Familysearch. Jeg vet ikke hvor mange personer/gårder Anne-Lise har registrert, men minst 60.000, og dette gjør hun som frivillig, uten så veldig mye «egennytte». Men hun tenker nok slik som meg, om jeg gjør dette, er det kanskje andre som gjør noe jeg har nytte av?

Gratulerer med utmerkelsen, Anne Lise, den er utrolig velfortjent!

Vidars blogg leser man her, og han har selv lenket til andre innlegg der han omtaler både Superbidragsyteren og tidligere mottakere av velfortjente godord!

Del gjerne!

Folketellinga for 1875 – flere registreringer ute!

15. desember 2012 LailaNC Comments 0 Comment

Jeg har tidligere skrevet om tellinga for 1875
Folketellingen 1875

og
Hurra! Utvidelse av dataregistrert….

så detaljene rundt denne skal jeg ikke kjede dere med. Men – i dag så jeg at Familysearch.org har lagt ut drøyt 30.000 (om jeg husker det riktig) flere registreringer – nå er det 101.402 registreringer på Famlysearch.org, og hva som ligger ute, kan man se i litt nede på siden her.

Digitalarkivet og RHD har også mange kommuner ute, og jeg håper at det som ligger på Familysearch om ikke lenge vil bli lagt over på Digitalarkivet eller på RHD, da FS sin søkemotor ikke på noen måte er bra nok for å søke i norske folketellinger.

Den store delen av utvidelsen nå, var vel Hedmarks kommunene, noe jeg har savnet. Så da er det bare å kaste seg over materialet, og glede seg!

Dataregistreringen foregår i Norge, og en av dem som har vært ivrigst er Anne Lise fra Holmestrand. Vidar har blogget om hennes innsats her.

http://www.familysearch.org

Del gjerne!

1891-tellinga er skannet og på nett!

12. desember 2012 LailaNC Comments 0 Comment

En av de statlige folketellingene i Norge, 1891-tellingen, er nå skannet og lagt på nett via Digitalarkivet. Dette er en enorm jobb som er gjort. Dette materialet er enormt, da det faktisk består av en seddel pr. person som er telt!

Materialet ble lagt ut i dag, 12.12.12.

Bildet viser meg selv i magasinet på Riksarkivet sammen med flere titalls hyllemeter med 1891 telling. Bildet er fra forsiden på Slekt og Data nr. 2 2008, et nr. som hadde tema «Folketellinger». Bildet er tatt av en av de ansatte på Riksarkivet, med mitt eget kamera.

Folketellingen 1891 ble utført 2. Januar 1891. Denne er meget omfattende, den oppbevares i 886 esker i magasin 4A i Riksarkivbygningen. Det er utarbeidet gateregister for Kristiania.

Denne tellingen er litt vanskelig å bruke, men om man følger denne bruksanvisnngen, kan man finne det man leter etter (bruksanvisningen er laget for papirmaterialet, men bør egentlig være det samme for det skannede, da det på arkivverkets sider står at man må benytte materialet på samme måte som det fram til nå har blitt brukt på lesesalen. Ved hjelp av hovedsammendragene og hovedlistene identifiserer man hvilken tellingskrets et bosted tilhører og hvilket huslistenummer bostedet har. Deretter finner man den huslisten og de personsedlene som tilhører bostedet.

1. For landdistriktene finner vi gårds- og bruksnummer (matrikler), for byene finner vi de aktuelle
eiendommer i gaten. Hovedlisten gir oss nummeret på huslisten.

2. Når vi vet nr. på huslisten, går vi til arkivkatalogen, for å se hvilken pakke som inneholder den
aktuelle tellingskrets og husliste.

3. I pakkene finner vi huslisten og de tilhørende personsedler, som er limt i blokker.

Nå finner du altså det skannede materialet – og informasjon, her hos arkivverket!

Noen av kommunene er dataregistrert og lagt på Digitalarkivet (fra Databaseveljaren:)

Folketeljingar og 1891

Østfold
1891-teljinga for 0134 Onsø
Hedmark
1891-tellingen for Alvdal i Lilleelvdalen herred
Telemark
Folketellingen 1891 for Mo herred
1891-tellingen for Lårdal herred
Folketellingen 1891 for Vinje
Rogaland
1891-teljing for 1126 Hetland
1891 Folketellingen for Kvitsøy
Hordaland
Folketelling 1891 for Bergen
1891-teljinga for Stord
1891-teljinga for Haus
1891-teljinga for Bruvik
1891-teljinga for Hamre
Folketeljinga 1891 for Manger
Folketeljing for Lygra sokn i Lindås 1891
Folketeljing for Lindås sokn i Lindås 1891
Nord-Trøndelag
Folketellingen 1891 for Verdal
Finnmark
Folketellingen for Hasvik 1891

Del gjerne!

Julegave til en som har alt, og er fra Oslo?

6. desember 2012 LailaNC Comments 0 Comment

forside den ene filmen
(fra byarkivet.oslo.kommune.no)

eller kanskje bare «digger» Oslo?

Oslo Byarkiv har en «julepakke» som kan være interessant, enten man er fra byen, man bare liker byen, eller man liker kart og/eller film generelt.

Kartpakken består av to kart over Kristiania, et fra 1911 og ett fra 1887. Pakken koster utrolige kr 50,- .

Filmpakken består av 3 DVDer med alle «Oslofilmene», samt et av de to kartene nevnt over. Denne pakken koster 300,-

Les mer om tilbudet, som varer fram til jul, hos Oslo Byarkiv!

Del gjerne!

Oslo Fattigvesens arkiver – en gullgruve!

3. desember 2012 LailaNC Comments 1 comment

Oslo Byarkiv har jeg skrevet mange meter om. Igjen får de litt oppmerksomhet her hos meg. Denne gangeni forbindelse med at de digitaliserer kilder fra arkivene etter Fattigvesenet..

Først ut er registrene til Hjemstavnsforhørene 1881-1916.
Leif Thingsrud skrev i 1997 en artikkel i Tobias (Oslo Byarkiv sitt tidsskrift) om denne «ukjente kilden» til personalhistorie i byen vår. Denne artikkelen anbefales og kan leses her.

Jeg har sjøl brukt en del av dette materialet, og bør nok gå tilbake i det, da dette var noe jeg jobbet med veldig tidlig i min «karriere».

Min tippoldefar, Alexander Theodor Larsen f. i Fjerdingen i Oslo i 1854, (døpt i Oslo Domkirke samme år) ble første gang gift med Julie Caroline Marie Johnsen. Julie ble født i Rødfyllgata i 1855 og døpt i Oslo Domkirke samme år

Alexander og Julie fikk sammen 6 barn (bla. min oldefar Torbjørn Normann f. 1883), hvorav 5 vokste opp. (den eldste gutten døde i 1886, bare 10 år gammel). Julie døde av lungebetennelse i februar 1888, da bodde familien i Heimdalsgata på Grønland.Det tok kun noen få måneder før Alexander giftet seg igjen, det var nok ikke lett for en mann å være alene med så mange barn. Den yngste, Brynhild Rina, var kun 2 år da moren døde.

Alexanders andre kone, Oline Augusta Nilsdatter var fra Idd i Østfold, døpt i Idd kirke i juni 1859. Oline og Alexander fikk sønnen Oskar Alexander på Rikshospitalets fødselsstiftelse i juni 1889. Bare få måneder etterpå, i september samme år, døde Oline, og Alexander ble igjen alene med alle barna. Det kan virke som han da ga opp, og ba om fattigunderstøttelse til barna.

Alle barna ble «satt ut» mot betaling på gårder i Gjerdrum i Akershus. Jeg tror disse barna var av de heldige, da i hvertfall 3 av dem fikk mulighet til utdannelse. Min oldefar ble skredder, hans søster Brynhild ble lærer og en bror ble typograf. 2 søstre har jeg ikke greid å finne ut noe særlig mer om, de havnet nok på andre gårder hvor det var andre vilkår. Sønnen Alexander og Oline fikk i 1889 ble bare ett år gammel, og ble begravet fra Heni kirke i Gjerdrum i 1890.

I Fattigvesenets prokoll for oldefar Torbjørn står det følgende:

Disse to barna ble sammen med søsknene
«utsatt» av fattigvesenet. Brynhild til venstre,
Torbhørn til høyre.

Kilde: (Byarkivet), Kristiania Fattigvesen, Understøttelse avd 3. 1887-1897 no. 881
Torbjørn ble bestemt satt ut 24.9.1889 /400/89-5-d 766-89/
sammen med sine søsken. Han kom til lærer Stokstad på Thori Skole i Gjerdrum. Grunnen til at han ble utsatt var at han var «yderst liden av vekst».
Den vedtagne betaling for fjerdingåret (kvartal) var kr 20,-
Utsettelsen opphørte 31.12.97 etter komfirmasjon.
Han ble atter utsat 1.1.1898 under nr. 129-2.
Ekstraunderstøttelse:
20.12.1889 Sygehjelp kr 5,-
25.9.1897 Komfirmasjonsklær
15.10.89 underbenklær og strømper
1.12.1889 1 par støvler
25.9.1889 skjerf og lue
25.9.1899 yderfrak kr 11.20

Den samme type informasjon finner jeg om alle søsknene.

Senere kom jeg tilfeldig over en innføring i Fødselsstiftelsen i 1904, hvor oldefar Torbjørns søster Borghild – som nok bodde under andre vilkår enn de tre på Tori, Borghild bodde på Berg i Gjerdrum. Henne har jeg kun funnet som «tjenestepige». Borghild fikk en datter utenfor ekteskap 29.10.1904. På Oslo Byarkiv anbefalte de meg å kikke i hjemstavnsforhørene, for å se om det kunne stå noe om Borghild der. Og i de flotte protokollene fant jeg følgende:

Fattigforhør 1904 for Borghild Larsen
Side 55, 257. 12544/898. Beskr. 18/5-04


Borghild var tilstede i fattigvesenets protokoller.

Forh(enværende) Tjenestepige, Borghild Marie Larsen ind(ført). i FS(fødselsstiftelsen) 12/5-04 for Fattigv. Regn(ing).
Angjeldte forklarer at være født 1879 23/3 i Kristiania af Forældre Lagerformand Alexander Theodor Larsen og Hustrue Julie Karoline Marie.
– at hun siden hun 17/1-99 havde Understøttelse i 8. Kreds – har boet i Urskogsgd 11 til Januar 1899.
Derfra i Nannestad hvor hun var 3 Uger – indtil hun til Tjeneste i Gjerdrum paa gaarden Kulsrud, hvor hun var 4 mnd
Derfra i Holter paa Gaarden Jahr hos Olaves Sjønnesen i 1 4/12 Aar til Aug 1900. Derfra, Sandefjord hos Vognmand Thoresen ½ Aar til Februar 1901.
Saa i Sandeherred paa Gaarden Sunde hos Michelsen 1 ½ Aar til Oktober 1902. Atter i Sandefjord paa Sandefjords paa Sandefjords Actiemeieri til April 1903.
Atter i Sandeherred paa Virik hos Sørensen ½ Aar til ?? 1903, saa i Kristiania i Kampensgd No 31 eller 32 hos ?? til ?? d. s. ?? i St. Olafs Pl. 4 I.
Barnefader; Vognmandsgut, Alfred Olsen, har tidligere været hos Vognmand Thoresen i Sandefjord men hans nuværende Opholdssted kjendes ikke.
Hun henvændte sig til Politiet for at faa han paagrebet.

Kilder: All informasjon er hentet fra originalkilder, kirkebøker og fattigvesenets protokoller.

Del gjerne!