Som den våkne leser har oppdaget, er det enkelte steder i vår flotte by undertegnede virkelig koser seg mer enn andre steder.

Et av stedene er verdens fineste byarkiv i Oslo. I vinter fikk jeg spørsmål av de yndefulle lesesalspikene Johanne og Unn (i alfabetisk rekkefølge) om jeg hadde lyst til å være med på et prosjekt for neste års utgave av Tobias (Tobias som jeg blogget om 8 februar da de lanserte “nye” Tobias, og som nå skal komme ut en gang i året i stedet for 4).

Hva vi jobba med skal jeg ikke si noe om. Men jeg har pga dette fått anledning til å komme tidlig på lesesalen, og jobbe noen timer alene før åpningstid. Det har vært deilig å ha litt fredelig tid på denne populære lesesalen. Det har nemlig vært vanvittig mye mennesker innom de tre månedene jeg har vært hjemme i Norge. Før var det kanskje en og annen innom for å bedrive slektsforskning. Kanskje noen som skulle ha noen kart eller informasjon om ting fra hine hårde. Men nå er det full rulle hele dagen, og av og til kan det nesten bli litt mye. Det er ikke sjelden det er fullt ved alle bord, og at det sitter 2 stykker sammen og koser seg med folketellinger og andre interessante kilder. De fortalte at det hadde vært minst dobbelt så mange bestillinger av materiale opp til lesesalen i juni i år i forhold til juni i fjor!

Men, uansett hvor mange mennesker som kommer, servicegraden til de som jobber på lesesalen er superhøy, de har masse kunnskap, og det de ikke vet, finner de alltid ut, slik at de vet neste gang noen spør. Kjempeflott gjeng. Og – det gjør ikke noe at de i tillegg til faglig tyngde også er både hyggelige og blide!

det arbeides! (foto megselv)

Så de siste to ukene har jeg altså fått anledning til å jobbe litt med Oslo-slekt jeg ikke har sett så mye på, noe slektsdatabasen min har vært veldig glad for. Mer informasjon er lagt inn, og enda flere filer med avfotograferte folke-tellinger og andre spennende kilder er stappet inn i pc’n og sendt til Backblaze for oppbevaring.  Moro å være med på slike prosjekt, jeg er både glad og stolt over å bli spurt! Og spent på resultatet.

Vi hadde det utrolig moro mens vi jobbet, det er lov å skøye og støye litt når vi er alene på lesesalen! Selvom lesesalen nå er sommerstengt for publikum, jobbes det jo rundt i Arkivet, de har jo bare vanlig ferie som vi “normale” folk har!

Byarkivar Halvor lar oss få danse på bordet…

fotograf Sigrid danser på bordet – mens Johanne passer på,

og en betenkt Unn lurer på hva vi driver med?

og resten? er historie….