Registrering av pikenavn i slektsprogrammet.

Jeg får av og til spørsmål om hvordan jeg registrerer data i mitt slektsprogram. Dette er som mye i vår verden – vi gjør det vi føler er det rette for oss, og dette er ingen fasit, men slik jeg gjør i mine registreringer.

Nå sist var spørsmålet hvilket navn jeg registrerer på kvinner. Navn som gift? Navn som ugift? Patronym?

2016-02-25_17-50-10

Jeg registrerer en nyfødt liten jente i mitt slektsprogram alltid med et pikenavn, aldri med “gift” navn.

  • “Hoved”-etternavnet til en kvinne i min database er navnet jeg finner ved hennes dåp pluss evt. patronymikon (før navneloven 1923) om faren ikke bruker et slektsnavn. Jeg bruker alltid litt tid på å finne ut hva slags navn faren bruker, om det er et patronym, eller om han har tatt seg et fast navn, (om det er mulig å finne ut av). Hovedandelen navn på kvinner født “på landet” før 1923 blir tillagt patronym, ofte til og med før 1900, om ikke familien har et slektsnavn.
  • Om kvinnen er født i en by, f.eks. Oslo, før 1900, bruker jeg litt tid på å se an familiens etternavn, om de bruker et slektsnavn, eller om eventuelle søsken bruker patronymikon i f.eks folketellinger. Som regel registrerer jeg i dette tilfellet et slektsnavn, ikke patronym. Min oldefar brukte farens etternavn Larsen i 1900, men endret allerede før 1910 navnet sitt til Normann, altså lenge før navneloven tredde i kraft.
  • Om et barn – hun eller han, blir født på en gård/plass, registrerer jeg ikke gårdsnavnet som et etternavn, men som et sted der vedkommende  ble født. Jeg registrerer også gårdsnavnet som bosted på foreldrene “ved barnets dåp”. Særlig husmannsfolk/plassfolk/inderster flyttet ofte, og de byttet “etternavn” etter hvert som de flyttet. Derfor velger jeg heller å legge plassnavnet inn som bosted med datoen for hendelsen der jeg fant dette navnet, og eventuelt som alternativt navn dersom det ser ut som navnet er skrevet Ole Olsen Plassen (dette kan ses på som at Ole Olsen Plassen brukte dette som et navn, (ikke Ole Olsen og Kari Hansdatter, Plassen – dette anser jeg som at Ole Olsen og Kari Hansdatter bodde på Plassen). Dette må man finne ut av selv, og registrere slik man føler er best i sin slektsforskning.

Jeg har sett ungeflokker på 10-12 i  slektsregistere som er født på omtrent like mange plasser/gårder, og fått dette gårdsnavnet som “etternavn”. Det virker helt ulogisk at alle barna gikk rundt og hadde forskjellige etternavn. Derfor ville jeg ha registrert disse barna med patronym, og gårdsnavnet som fødested, og så lagt dette som bosted på foreldrene med datoen for hendelsen. Da får vi også flyttemønster og oversikt over familiens forskjellige bosteder.

Jeg bruker “alternativt navn” i mitt program for å registrere gift navn om jeg finner dette eksplisitt i en kilde, forskjellige stavemåter av både fornavn og etternavn – med kildehenvisning til hvor jeg fant navnet.

Jeg bruker altså alltid kvinnens pikenavn i registreringen, aldri gift navn. Men – jeg bruker altså litt tid på å finne ut om jeg skal bruke patronym – xxxdatter – eller et tatt navn (Bakken eller Hansen).

Pikenavnet er nødvendig for å ha informasjon til å gå til neste generasjon bakover, og å knytte kvinnen til søsken som jo som regel brukte samme etternavn (evt patronym), i hvertfall i oppveksten. Senere.. ja det er en annen historie.


Kommentarer

Registrering av pikenavn i slektsprogrammet. — 5 kommentarer

  1. Sånn gjør jeg det også. Er helt uenig med de som bruker gårdsnavn som etternavn på 1600 til 1800 tallet. Det er patronym som gjelder. Som du sier, det var mye flytting og da er igjen gårdsnavn kun et bosted ikke etternavn.

  2. Fin artikkel.
    Jeg bruker alltid gårdsnavn etter patronym, da det stort sett er gårdsslekter.
    Synes også at det blir enklere å finne fram i databasen.

  3. Tilbaketråkk: Friday Finds week 20 | Norwegian Genealogy and then some

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *