man sitter strategisk plassert… foto: meg selv

Siden dagene står i sjøfartens tegn, jeg tenker da på Hurtigruten og NRK som halve verden og resten av Norge sitter klistret til skjermen for å være med på, så har jeg tenkt å blogge om noe som for meg er ganskel ukjent. Nemlig sjøinnrullering. Sjøl er jeg rimelig fri for sjøfolk i den nærmeste slekta, utenom en tippoldefar fra Sverige som faktisk døde i Miramichi i Canada. Han har jeg ikke funnet noe som helst om i de svenske rullene, og han bodde ikke i Norge, så han lar jeg hvile i fred der borte i Canadas land. Les mer om min tipp her

Først – tilgjengelighet:
Klausul på Sjømannsrullene er 60 år. Vi finner originalmaterialet i statsarkivene. Så har du f.eks. en sjømann i slekta fra Narvik, ja da må du på Statsarkivet i Trondheim.  (Oversikt over alle statsarkivene og deres ansvarsområder finner du her)

Et raskt søk på Arkivportalen.no med søkeord sjøinnrullering ga dette resultatet.

En del sjømannsruller er mikrofilmet, særlig sjøfartsannotasjons- og hovedruller etter 1860. Noe er også skannet og gitt ut på cd,  (Vestfold) og Midt-Norge (DIS-Sør Trøndelag). Nå har også arkivverket startet utlegging av skannet sjøinnrulleringsmateriale. Det første kontoret ut er Oslo Sjømannskontor. Dette har ikke så høy prioritet, men det kommer nok mer etter hvert.

Mye informasjon om hver enkelt sjømann i rullene! (bilde fra Digitalarkivet)

Rullene inneholder enormt med informasjon på hver enkelt sjømann. Navn og fødested, bosted, fødsel- og død, når sjømannsdokument (“patent”) ble utstedt, papirer på eventuelt offisersgrader, militærtjeneste og annet. Interessant er også alle på – og avmønstringer, skip, reisemål varighet osv. Det finnes detaljerte opplysninger om hver sjømanns personalia og andre forhold. I arkivene fra sjøinnrullering og mønstringssjef finnes matrosruller, skipper- og styrmannsruller, mannskapslister og av/påmønstringsruller. Mønstringsprotokollene omfatter kun sjøfolk.  Etter 1860 er materialet særlig innholdsrikt. Sjøinnrulleringen ble lagt ned i 1911, og overtatt av sivile mønstringssjefer (senere sjømannskontor/arbeidskontor).

Husk at et stort antall (tusenvis) av sjøfolk stakk av fra skipene. Det kunne være bedre hyre å få annensteds. Eller de ville slå seg ned i utlandet. Mange er historiene om de som  “jumped ship” i USA, og som ikke er funnet igjen etterpå. Denne “deserteringen” er notert i rullene.

Helt til høyre på sjømannen Gabriel Gabrielsen (første innføring) står notert: rømt. Det var i Hull. Kanskje han fant en båt som tok ham til Amerika? (bilde fra Digitalarkivet)

Ved først å gå til registrene som er ført alfabetisk på forbokstav i etternavnet (men ikke alfabetisk under det) finner man “patent-nr.” til den enkelte sjømann. Man kan så gå inn i den gjeldende protokollen og finne siden der opplysningene er ført.

Les mer om Oslo Sjømannskontors arkiv her

Har du sjøfolk i familien er dette en enorm kilde for å få mer “kjøtt på beinet”!

Kilder: Arkivverket og Våre Røtter (utg. 2007)