Det å være slektsforsker med Norge som hoved-felt er ikke noe problem uansett hvor man befinner seg verden! Hverken praktisk eller økonomisk! Det man trenger, er stort sett et internett-abonnement, et lånekort på biblioteket og en grei PC.

For “den jevne” slektsforsker som jobber med slekt i Norge, holder det faktsisk nesten med Internett og tilgang til et folkebibliotek. På Internett får vi tilgang til det meste vi trenger av kirkebøker, og er vi heldige har flammene holdt seg unna prestegård og kirkebygg i de bygder og områder man forsker i. Digitalarkivet, som er en del av Arkivverket har skannet og indeksert alle innleverte kirkebøker i det lange landet vårt. Disse ligger på nett, gratis og tilgjengelig for hele verden. Folketellingene er også fritt tilgjengelig. Disse er ofte det første man begynner med når man setter seg ned for å finne slekta.

Naboland vi har lett for å sammenligne oss med (Sverige), har også kirkebøker og folketellinger (og andre kilder) tilgjengelig for den gemene hop, men mot et gebyr av størrelse tusenlapp eller mer. I Danmark er det gratis, men der ikke jeg kjent i kildene, og vil ikke nevne dem.

Norges flotteste vesen, bibliotekvesenet, har en tjeneste veldig mange ikke er klar over, nemlig fjernlån! Ved å se seg rundt, og lokalisere nærmeste bygning inneholdende mengder med lesestoff, har man hele landets (og et par andre lands) lokalhistorie innen rekkevidde, i hvertfall i løpet av en uke eller to. Også dette uten at man så mye som trenger å tenke på monetær utveksling. Flott, ikke sant? Mange biblioteker har også filmleser-apparater, slik at man kan fjernlåne f.eks. mikrofilmede aviser, som kan inneholde f.eks. nekrologer, dødsannonser, artikler om slekt og historiske begivenheter. Uvurderlig… og gratis!

Men, som den vågne leser kanskje la merke til, jeg har markert noen ord der oppe, nemlig “stort sett”, “nesten” og “det meste”… vi kommer nemlig til et punkt, noen før, noen senere, til at vi må ut av stolen, kanskje til og med kjøre ett stykke, til “The Dusty Halls of Wisdom” – nemlig Arkivene. Skifter, Militære ruller og Sjøinnrulleringer… en del kilder er faktisk ikke tilgjengelig på nettet. De kommer ut etter hvert, men jeg har ikke tid til å vente….. så av og til må man altså ut av godstolen og ut av huset. Men, en glede her og: Det er gratis. På Riksarkivet/Statsarkivet i Oslo har de også endelig sagt JA til egen fotografering av kilder, så man trenger ikke en gang å betale for kopiering dersom man kun skal ha til eget arbeidsbruk!

Skjønner vi hvor heldige vi er? Jeg skjønner det. Her jeg sitter i Florida og leter i kirkebøker i Norge… gratis! Og i kirkebøker i Sverige…. som jeg må betale for (men jeg gjør det faktisk med glede, så lenge jeg har det tilgjengelig)