For minst 10 år siden møtte vi Ellen her i Englewood, hun var en venn av en venn. Siden møtte vi henne ikke så mye mer, annet enn et nikk på butikken.. så var hun borte i flere år.. men så forrige uke..

Rart med det når du ser et fjes ved fiskedisken, et usikkert smil. Så neste dag en som fyller opp vannflasker i hyllene, ser ut som et tungt arbeide! Jeg hilser og smiler, sier “hi, thank you how are you”  – usikkert smil tilbake, jeg ser at hun har sett meg før, men det kan like gjerne være i kassa….

Forrige dagen var jeg i en litt annen butikk  – klær og ting, ved håndklær og annet møtte jeg det samme rødhårede vakre mennesket, hun så på meg med litt sjenert smil – “jeg tror jeg kjenner deg men husker ikke helt…”

I kveld var vi på det lokale vannhullet, og der var den samme kvinnen, og jeg måtte bare si :”Ellen is that you ” – hun så lenge på meg – og sa at ” I have seen you all over the place all week – and I know you but I don’t remember from where”!!!

Jeg måtte bare fortelle henne at vi hadde en felles god venn, og Ellen slappet igjen av, skjønte at hun ikke hadde et “senior moment” som er litt for vanlig når man lever her i varmen…

Ellen hadde besøk av datteren sin, og vi ble sittende og prate, om Europa og verden, Elen sa: “With my hair – you can’t really say you are not Irish – .. så jeg sa .. har du sjekket.. og hun sa: Oh yeah – I am sort of in to genealogy….

Så da har Englewood Genealogical Society fått et nytt medlem, for jeg kommer til å ta med meg Ellen over når vi har julemøtet neste uke…. utrolig hva man finner ut av felles interesser over et glass!  E-postadresser er utvekslet – og her blir det nok flere hyggelige samtaler!

Sånn er det i barer.. man møter hyggelige folk og andre slektsforskere!! 😀