Den 15. mai 1043, skulle den da et par og tjue år gamle Hallvard entre båten sin for å krysse Drammensfjorden. Da kom det løpende en kvinne som var forfulgt av tre menn som beskyldte henne for tyveri. Kvinnen bedyret sin uskyld og ba om å bli rodd over fjorden fordi hun fryktet for sitt liv. Hallvard trodde godt om kvinnen og rodde i vei med kvinnen ombord.

De tre mennene tok dem igjen med en annen båt og beskyldte Hallvard for å hjelpe den tyvaktige kvinnen. Hallvard nektet imidlertid å høre på mennene. Dette hisset dem opp, og til slutt tok en av karene buen og skjøt Hallvard med en pil i halsen. Kvinnen slo de i hjel, og likene ble rodd til land. For å skjule udåden ble kvinnen begravd i fjæra, mens storbondesønnen Hallvard ble dumpet i sjøen med en kvernstein rundt halsen. Men liket fløt opp igjen og ble funnet.

Ved Hallvars grav begynte det å skje mange andre jærtegn. Han ble dyrket som martyr fordi han døde i forsvar for en uskyldig kvinne, og fikk etter hvert status som helgen. I 1053 ga kong Harald Sigurdssønn ordre om å grave opp liket og flyttet det til Mariakirken i Oslo. Der ble det plassert i et forgyldt sølvskrin og satt bak alteret. I 1130 sto Oslos nye kirke ferdig. Den fikk navnet St. Halvardskirken, og det hellige skrinet ble flyttet dit.

Kilder:
http://www.katolsk.no/biografi/hallvard.htm

Line M. Grønvold “Oslo byvåpen: St. Hallvard bytter rekvisitter” i Tobias 4/2000.