Familysearch – forskjellige søkemuligheter – Hva er indeksert av norske kirkebøker?

Det var for en stund siden at noen mente det var umulig å vite hva som er indeksert av kirkebøker for hvilke områder/prestegjeld//sokn. Og – at det bare var litt fra hvert sted. Dette er noe jeg er helt uenig i. Faktisk er det enorme mengder med norsk (og dansk og svensk) kirkebokmateriale som er indeksert. En del materale har feil, både når det gjelder navn/etternavn og geografi.

Det er blant annet funnet en batch på flere tusen innføringer som er lagt til «Finnmark», men tilhører Østfold. I dette materialet nyttet det ikke å sjekke film-nummer en gang. Dette blir nå rapportert inn, og forhåpentligvis rettet opp. I tillegg er det også funnet en mengde barn som er født/døpt i Statsarkivene, både i Bergen og Oslo.

Men – det meste av det dataregistrerte/indekserte materialet ligger i riktig geografisk område. Ønsker du å finne ut hva som er indeksert for «ditt område» eller prestegjeld/sokn, kan du gjøre følgende:Velg så  – etter hvert som du skriver inn, ser du at FS foreslår resten av navnet. Klikk så på «Search». Husk at du må skrive på engelsk, «Norge» finnes ikke, du må bruke «Norway».
Jeg får da opp følgende oversikt, det kan se ut som det kun er 1 kirkebok, men det er 1 katalog med kirkebøker.

Her har jeg klikket på «Church records» og ser da at det er en link under «Kirkebøker 1689-1901:

Ved å klikke på denne linken kan du lese mer om hva materialet omfatter, og om det er indeksert. Gjerdrum (med Heni) er indeksert – det kan se ut som det kun er en Ministerialbok som ikke er indeksert, men her er klokkerboken indeksert, så da er perioden dekket. Husk – igjen – Sjekk originalen!

Ved å klikke på forstørrelsglasset åpner du akkurat den indekserte kirkeboken/filmnummeret (ofte kan flere kirkebøker ha samme filmnummer, de er filmet på samme filmrull):

Nederst i søkeskjemaet ser du at filmnummeret ligger, og lar du dette stå, vil du kun søke i den valgte kirkeboken (filmrullen).

Det kan være lurt å sjekke her for å se om «ditt» område er indeksert – da ser du også hvordan indeksereren har valgt å legge evt. patronym/etternavn, og du vil få bedre treff når du søker.

Lykke til!

Bildet tatt hos Familysearch, foto: Laila

 

Alle illustrasjoner er skjermdump fra Familysearch.org

Kilder:
Familysearch.org
Kilder:
Familysearch.org
Sister Kay hos Family History Library i Salt Lake City (flere kurs hos henne)

Familysearch – forskjellige søkemuligheter – Parent search

I innlegget «Familysearch – tips til bruk. Del II – utfordringer og tips til å jobbe rundt dem» har jeg nevnt litt om utfordringer med materialet.

Fremover vil jeg vise noen av de forskjellige måtene å søke på som kan gi gode/bedre/best treff, og andre tips om hvordan jeg bruker Familysearch for å få mest mulig ut av tjenesten.

Parent search:

Vil du vite søskenflokk til et foreldrepar, gjør et «parents search».

Min tippoldefar hadde dobbeltnavnet Alexander Theodor/Theodor Alexander. Min tippoldemor het Julie Caroline (Marie) Johnsen. Om jeg legger inn Theodor Alexander – eller Alexander Theodor – det er hipp som hake, søkemotoren bryr seg ikke om rekkefølgen. Men, om jeg kutter ut Theodor, får jeg flere korrekte treff.

Søket over ga meg 2.975 treff. Nå kom riktignok mine korrekte treff opp først, men jeg ønsker å begrense søket geografisk – det gjør jeg på denne måten. (der det står «Restrict records by:» står det «Location» før man begynner å søke. Og husk at du velger forslaget FS kommer med, «Norway» – da får du også aktivert søkeboksen for fylke. Da jeg så klikket «Update» – fikk jeg kun treff på barna til Alexander Theodor og Julie Caroline.

Søkeresultat:

Utfordringen her med dobbeltnavn, er at om jeg kun legger inn farsnavn Alexander Larsen og mor Julie (og geografisk filter Norway/Oslo) får jeg opp alle 6 barna. Legger jeg inn Theodor Larsen og mor Julie, får jeg følgende treff:

Siden Alexander Theodor ofte kalte seg bare Alexander, også i dåps-innføringa i kirkebøkene, er det jo naturlig at et søk på kun «THeodor Larsen/Julie ikke gir treff på de barna som har far Alexander Larsen, men treff på Alexander Theodor Larsen.  Her er også etternavnet riktig, familien brukte etternavnet Larsen, ikke patronymikon. Dette var også vanlig i byene.

Alle illustrasjoner er skjermdumps fra Familysearch.org

Kilder:
Familysearch.org
Sister Kay hos Family History Library i Salt Lake City (flere kurs hos henne)
Elaine Hasleton hos FamilySearch i Salt Lake City

Familysearch – tips til bruk. Del II – utfordringer og tips til å jobbe rundt dem

For at du i det hele tatt skal få lov å søke i Familysearch.org må du nå ha en konto. Dette er helt ufarlig, helt gratis, og om du ikke vil, får du ingen eposter fra dem. Du blir heller ikke “tvangs-innmeldt” i kirken, som noen spurte meg om en gang. (og som nevnt før, jeg er ikke medlem av LDS-kirken). For medlemmene i LDS-kirken, er det en grunn til at de driver med slektsforskning. Dette er det bare å google for å finne ut mer om.
——-
Familysearch (FS) består av flere type kilder, registre  og donerte data. (Family Tree og Genealogies). De donerte dataene skal jeg ikke skrive noe om i denne omgang. Et annet nyttig verktøy som stadig utvikles er Research Wiki. Denne vil jeg også skrive mer om senere.

For oss i Norge er særlig de indekserte kirkebøkene veldig nyttige. Det indekserte materialet må selvsagt alltid – ALLTID –  dobbeltsjekkes mot original kirkebok i Digitalarkivet – disse finner du her.  

skjermdump fra www.familysearch.org  – 22.1.2019

I dette innlegget skal jeg snakke litt om kirkebok-materialet som er indeksert på www.familysearch.org. Disse finner du under “Records” i  søkemenyen. Veldig mange av de norske kirkebøkene er indeksert. Dette gjelder særlig materiale frem til 1870-tallet, men mye er også indeksert etter dette.

Det er en del utfordringer med det indekserte materialet:

  • indekserer har lagt på etternavn eller også patronym på dåpsbarn. Dette er ikke alltid riktig, Derfor kan det være lurt å søke litt kreativt.
    Forslag til løsning på dåpsbarn: leter du etter en dåp til f.eks Torbjørn sønn av  Alexander Larsen, søk etter Torbjørn uten etternavn, med Father Alexander. Jeg vet han er døpt i Oslo, og legger derfor til Oslo i “Birthplace”.   Dette var egentlig et “dårlig” eksempel da navnene er litt uvanlige, men sånn kan det altså gjøres. Dersom man vet navnet på mor, kan dette også legges inn, anbefaler også da å kun bruke fornavn først, legg evt til patronym/pikenavn om du får for mange treff.
    Husk at  i de eldste kirkebøkene ble ikke moren nevnt med navn, og far ble ofte nevnt med “Ola Bakke” eller “Paal Lie”, altså uten patronym.
  • indekserer er ikke norsk, og kjenner ikke norske navn, ved vond håndskrift kan navn ha blitt helt feil tydet. I dette tilfellet kan det være vondt å finne personen om man ikke har noe annen informasjon å støtte seg på. Men ofte kan etternavn/patrony, ektefelle eller stedsnavn være riktig, og man kan prøve seg frem ved å legge inn et og ett kriterium med filter på geografi.
  • dåpsdato som er indeksert er ofte hjemmedåpsdatoen, og det kan være vanskelig å finne i kirkeboken da dåps-konfirmasjon i kirken kan være innført langt etter hjemmedåpsdato.  Derfor – finner du ikke dåpen der den bør være i følge FSs dåpsdato, kan det være at du må bla deg godt videre i kirkeboken for å finne dåpen.
  • ofte kan en få altfor mange treff da det kan være vanskelig å begrense geografi. Men det finnes noen muligheter under søkefilter “type” hvor man kan velge hendelse, eller “location”, hvor man kan begrense til “country” og “state/province” – i det siste filteret kan man legge inn fylke. I tillegg er det mulig å finne frem kirkebøker for kun ett prestegjeld, om man vet hvilket man ønsker å lete i. Dette vil jeg skrive om i et eget innlegg.
  • En stor utfordring kan være om “Birthplace” er indeksert rart/feil/mangelfullt. Jeg har skrevet et innlegg om hvordan du kan finne ut hvilken kirkebok som er indeksert , dersom det ikke går frem av informasjonen. Særlig gjelder dette Oslo, men også andre prestegjeld som ikke egentlig har fått sitt stedsnavn innført i det indekserte materialet. Kuriositet:  Hva som er bakgrunn for måten dette er gjort på, vet jeg ikke. De har til og med laget et kirkesokn “Statsarkivet i Bergen”….

I søket over, tok jeg med filmnr. over i “catalog” og fant ut at dåpen er indeksert fra følgende kirkebok:

Og da jeg så går til Digitalarkivet, fant jeg dåpen som nr. 88 her:
Bergen fylke, Sandviken i Sandviken, Ministerialbok nr. B 1 (1878-1891),
Fødte og døpte 1886, Side 195
Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20061124020560

-Dersom man lærer seg å bruke Familysearch, er dette et helt utrolig nyttig verktøy. Istedet for å irritere seg over de utfordringene som er, er det bedre å lære seg å arbeide med dem. Når man vet at de er der, er det enklere å jobbe rundt dem.

Tidligere innlegg:
Familysearch – Tips tiil bruk del I – Innledning

Videre lesning:
Familysearch – Forskjellige søkemuligheter I

 

Kilder:
Familysearch.org
Sister Kay hos Family History Library i Salt Lake City (flere kurs hos henne)
Elaine Hasleton hos FamilySearch i Salt Lake City

 

You give MyHeritage a bad name….

For et par år siden skrev jeg om min gode venn og slektning Liv som ble “avlivet” av 3 forskjellige brukere på MyHeritage. Dette er forsåvidt rettet opp i, og dengang skrev jeg også at det er ikke MyHeritage som sådan som er problemet, men den som driver med slektsforskningen (eller mangel på sådan). Så lenge noen legger slektsinformasjon på nett, er det enkelt å finne og kopiere feil informasjon, uavhengig av tjenester som MyHeritage, FamilyTree (FamilySearch) og Ancestry) eller private slektssider. Men selvsagt er det jo også et problem at det kommer opp “feil” hint, feil SmartMatch forslag… og en uerfaren/overivrig slektsforsker velger å koble dette inn i sitt tre.

MyHeritage har nå hundretusener av norske brukere (og millioner av brukere all over the world). Det var ikke uten grunn at MyHeritage valgte å arrangere sin første internasjonale konferanse MyHeritage LIVE i Oslo i November 2018. Jeg vet ikke hvor mange brukere, men etter det jeg har hørt er det minst 1 million (!) brukere bare i Norge!  Jeg vil vel tro at en del tusen av dem bruker SmartMatch-tjenesten rått og brutalt, og totalt uten å sjekke kilder for informasjonen. Ja jeg ser det hele tiden, fordi jeg velger å bruke “hint”-funksjonen i Legacy. Og ja – jeg sjekker alltid kildene både en og to ganger rundt disse hintene, og de er veldig ofte veldig nyttige. Men også ofte helt “på trynet”.

Med flere og flere brukere av tjenesten, og mer og mer tydelige og synlige feil begått – enten feilene er begått av “grønne nybegynnere som ikke vet bedre” eller “utlendinger som ikke vet bedre” eller “jeg regner meg som viderekommende og vet at dette er riktig, men har ikke giddet å sjekke kildene nøyere” bør det nå finnes en måte å  kunne reagere på når man finner feil. Kanskje de trenger moderatorer/kuratorer? En type tilbakemeldingstjeneste som de har på Digitalarkivet? Og kanskje disse feilene bør gå til et panel som først siler, slik at det alltid er hyggelig og seriøst, for så å gå til eieren av opplysningen – og at man selvsagt må gi kildehenvisninger etc når man melder feil. Vi skal ikke henge ut noen som sådan. (Jeg snakker da om slektstre-tjenesten, ikke data/kilde-tjenesten). Mulig det vil koste MH,  og svi litt på pungen, men det for å få til en seriøs tjeneste kan dette bli tvingende nødvendig, og den bør ikke være styrt kun av frivillige men av et ansatt og betalt mannskap. De har “råd” til å ha telefonselgere som ringer meg hver gang jeg avslutter årets abonnement, så da bør de også ha råd til å ha ansatt kvalitets-sikrere på sluttbruker-nivå.

Min grunn til dagens hjertesukk:
Jeg jobber for tiden med en familie – og selvsagt ser jeg  på det andre har gjort før meg, fordi jeg i tillegg til å finne historisk informasjon, også skal finne nålevende slekt.  Det er da det forundrer meg at en som vil legge slekta på en nettbasert løsning mener at et barn født 6 april 1818 i Rogaland blir døpt 6 dager etterpå i Skiptvedt i Østfold. I tillegg er foreldrenes navn kjent, Ole og Brita.  Mens barnet som er døpt i Skiptvet har mor Marte Syversdatter, heter moren til barnet født i Åkra, Brita Olsdatter. Riktignok har kirkebøkene for Åkra brent, og dåpen til lille Ole er ikke registerrt, men jeg tror ikke at det å reise fra Åkra til Skiptvedt på 6 dager på den tiden var helt enkelt…..

MyHeritage informasjon (jeg har valgt å ikke vise personinformasjon)

 

Østfold fylke, Skiptvet i Skiptvet, Ministerialbok nr. 5 (1814-1838), Fødte og døpte 1818, Side 34 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20060320020037

 

You give MyHeritage a bad name!

 

 

 

 

 

Oversikt over Norske bygdebøker og hva de inneholder

Redigert innlegg fra .17 august 2014

Foto: Laila N. Christiansen (bokhylla heime)

Bygdebøker hos meg…

Bygdebøker er en unik norsk ressurs. Ved å kombinere disse med de tilgjengelige folketellinger og kirkebøker, kommer vi langt i slektsforskningen.  (Husk å dobbeltsjekke det du finner, feil forekommer oftere enn du tror, også i nye bøker).

Det er flere nettsider som har oversikt over bygdebøker i Norge.

Jeg bruker blant annet:

  • Slekt og Datas Genealogiske ressurser – (genress) som i tillegg har mye annet av lenker til ressurser,
  • Slekt1.no som også lister bygdebøker, blogger og nettsider, og har oversikt over slektsrelatert materiale for salg i bokhandelen. Oversikten hadde tidligere en egen inngang til digitale bygdebøker, men denne kan jeg ikke se er der lenger. Det er istedet direkte link til de bøkene som finnes digitalisert.
  • Norsk Slektshistorisk forening har en flott oversikt i sin wiki over digitaliserte bygdebøker og lokalhistorisk materiale 

En oversikt jeg vil nevne helt spesielt, er Arne G. Brekke Bygdebok Collection. Samlingen får jeg ikke sett fysisk, men på nettsiden deres har de en oversikt som er en gullgruve når det gjelder bygdebøkene.

Det alle de 3 listene nevnt over mangler, er en oversikt over hvilke bøker som inneholder ren bygdehistorie, og hvilke som inneholder slekts/gårdshistorie (hvis dette ikke framgår av tittelen). Men dette finnes i oversikten UND, Chester Fritz Library. .

Utsnitt av oversikt for Aremark i Østfold – det er lagt til type bok, om det er generell bygdehistorie, om det er gårdshistorie (og nederst er det en slektsbok – altså “People” )

Utsnittet viser altså hvilke av bindene som inneholder gårdshistorie og hvilke som inneholder bare generell bygdehistorie. Noen ganger vil jeg også gjerne lese bygdehistorien, men som oftest er ikke det aktuelt. Ved fjernlån til lokalt bibliotek, er dette et greit hjelpemiddel, da slipper jeg å vente på en bok som faktisk ikke inneholder noe av det jeg har behov for. Eller, jeg slipper å ta bomtur til Deichman, for jeg vet at det ikke finnes en slekts/gårdshistorie for det området jeg trenger. For et par uker siden dro jeg for å se om det fantes noe for Eiker, og det kunne jeg ha sett for Nedre Eiker her og for Øvre Eiker her. Heldigvis var det andre ting jeg også skulle se på!

Jeg har ikke sjekket nå hvor komplett samlingen er, men siden august 2014 har de i hvertfall komplettert med de siste 4 bindene av de nye bygdebøkene for Sørum, som manglet sist jeg skrev om samlingen. den er oversiktlig, og har både kartinngang og inngang via fylkesliste. Denne siden finnes i mine bokmerker under “Bygdebøker”, og blir brukt flittig.

Familysearch – tips til bruk. Del I – innledning

Familysearch.org blir drevet av LDS-kirken (eller “Mormonerne” som de også blir kalt), hvor slektsforskning  er en viktig del av deres tro. LDS-kirken har det største biblioteket for slektshistorie i verden. Dette ligger i Salt Lake City – en by jeg har forelsket meg i og vært i mange ganger.  De har slektssentra over hele verden, og som man ser på kartet i linken, så finnes det flere i Norge. Jeg har vært i Hekkveien 9 i Oslo, for å lese mikrofilm som jeg har bestilt fra Salt Lake City. Nå driver Familysearch og avvikler mikrofilmene sine, for å digitalisere dem og legge dem tilgjengelig. Noe blir tilgjengelig fra familysearch.org – noe må man til et slektssenter for å se på (etter det jeg har forstått) via deres pc’er. Igjen, etter det jeg har forstått, dette har med rettigheter til materialet å gjøre.

Enkelte får et litt rart og flatt drag over ansiktene sine når de hører ordet Familysearch, og sier “nei – der er det så mye feil at det bruker jeg ikke!”. Jeg kan forsåvidt forstå dette, da mye av materialet som ligger “på Internett” inneholder veldig mye feil. Men! Husk at Familysearch består av flere forskjellige “deler”.  Dette får man tilgang til via denne menyen:

 

  • Det søkbare materialet, som er indeksert fra originalmateriale fra hele verden (Records)
  • Family Tree, et slags “verdenstre” som jeg ikke ønsker å uttale meg om siden jeg ikke bruker det. (Family Tree)
  • donerte slektsdata, også fra hele verden (Genealogies – må ikke forveksles med Family Tree)
  • skannet materiale som ikke er indeksert finner man via Catalog
  • skannede bøker og annet materiale (books) (Familysearch er veldig opptatt av rettigheter, mye av materialet er kun tilgjengelig i FHL (Family History Library – eller slektssentrene rundt i verden)
  • Research Wiki – som er en helt fantastisk ressurs jeg kommer tilbake til.

Jeg bruker Familysearch.org daglig – nærmest hele dagen. Særlig til å finne personer som ikke er der de burde vært, flyttet, gifter seg et annet sted enn jeg forventer, og for å finne barneflokker i familier som flytter . Indekseringen til Familysearch inkluderer ofte også dødfødte, noe som i hvert fall jeg synes er viktig å ta med i en slektshistorie. Noe som kan være vanskelig er måten det er indeksert, så jeg skal dele en del erfaring om dette i et innlegg.

De legger til nye kilder hele tiden, fra hele verden. Helt gratis. Og i går annonserte de at databasen fra Ellis Island er komplett med digitale bilder. Dette kommer i tillegg til andre emigrant/immigrant-kilder de har tilgjengelig. Jeg synes dette er suverent, da Ellis Island sin egen søkemotor er litt slitsom og håpløs. Og den andre aktøren som har dette materialet på nett, er Ancestry.com, og der må man abonnere for å ha tilgang.

Alt jeg finner på Familysearch.org sjekker jeg med den originale kilden dersom det ikke er et skannet bilde av informasjonen direkte tilgjengelig med den indekserte recorden. Dette gjelder jo selvsagt de norske kirkebøkene, de er jo på nett, og enkle å aksessere.

Jeg har skrevet tidligere om noen egenheter/rariteter på Familysearch.org. Jeg kommer til å skrive om flere av disse. En spesiell sak jeg vil trekke frem akkurat nå, er denne som jeg har skrevet om tidligere. Innlegget er gammelt, men innholdet er aktuelt fremdeles:
Link til innlegget: 

Familysearch og kirker i Oslo

En annen raritet, helt feil fylke/kirke:

 

Familysearch til glede og besvær! (men mest til stor glede).

Familysearch.org (FS) er verdens største gratis nettsted for slektsforskere. Her finner man enorme mengder med ressurser fra hele verden. Både “bla-bare” og søkbare. Det søkbare indeksert av mennesker fra alle halvdeler av verden. Det aller meste (av det indekserte materialet) er veldig bra, noe utrolig lite bra. For å si det diplomatisk. Men alt gir tips om hva man kan finne og for det meste også hvor det kan finnes.

Jeg bruker FS daglig, og mange ganger hver dag. Jeg har faktisk brukt FamilySearch siden de hadde sine soundex-indekser på mikrofilm, og senere sine Vital Record Indexes på hauger av CDer. Dette har jammen kosta kroner oppgjennom….

Nå bruker jeg FS særlig til å søke i norske indekserte kirkebøker, for å finne hele søskenflokker i familier som flyttet mye, vielser til personer som ikke er der de naturlig bør være, og nå har også en del dødsfall/begravelser blitt indeksert fra de norske kirkebøkene.  Mye Oslo-materiale er indeksert. Noe som er veldig nyttig for oss som jobber mye med hovedstadens innbyggere. Særlig interessant er at de har indeksert Rikshospitalets kirkebøker opp til slutten av 1800-tallet. Jeg digger Familysearch!  Min mening er at dette er en helt fantastisk ressurs. Men man må selvsagt, som alt annet man finner, dobbeltsjekke  med originalene.

Oslo-materiale har jeg skrevet om tidligere, og dette skal jeg også repetere litt om senere, hvordan man kan finne ut hvilken kirke eller kirkesokn en dåp eller vielse ble utført, når Familysearch sier “Oslo, Norway”….

Jeg vil i dette innlegget trekke frem et par rariteter jeg ikke helt forstår hvordan har skjedd, og som ikke er udelt positive for FS og det de ønsker at vi skal finne. Dette gjelder altså indeksert materiale fra norske kirkebøker – indeksert etter de gamle mikrofilmene.

Her er raritet nummer 1:

Dersom jeg går inn på selve hendelsen, får jeg opp film-nummeret. Og det filmnummeret inneholder kun 3 prestegjeld i Finnmark, nemlig Alta, Karasjok og Lebesby i Finnmark. Men, disse barna er ikke døpt i “Finnmark” men i Østfold, og er alle å finne i kirkebok for det prestegjeldet de hører hjemme.

Raritet nummer 2:

disse barna ser da vitterlig ut som om de er født på Statsarkivet i Oslo. Heldigvis stemmer filmnummeret med at dette gjelder kirkebøker for Kristiansand, Men jeg lurer jo på hvorfor Kristiansand er koblet med Statsarkivet i Oslo. Jeg har ikke spurt, men kommer nok til å gjøre det neste gang jeg snakker med noen fra Familysearch.

Dette er bare to av flere litt snåle ting man kan komme over. Men – man skal altså huske på – dette er et nettsted med hundrevis av millioner av indekserte “records” – så noe må man nok regne med. Det viktige er at man selv sjekker med original. Og i Norge er jo det en enkel sak, så lenge man vet hvor man skal lete.

Jeg kommer til å skrive litt om Familysearch fremover, men da kun om bruk, søk, kilder osv.

God slektsforskersommer!

 

 

Salt Lake Institute of Genealogy – Virtual SLIG 2018, Nordic genealogy research!

Read more details at UGA’s website here

This is a great opportunity to learn more about Norwegian, Danish and Icelandic genealogy research from the comfort of your home! And – excellent teachers!  In addition to Elaine and Jeff, Finn Karlsen (retired from the Regional State Archive of Trondheim, a division of The National Archive of Norway, where his primary obligation was research support) and Anka Schjerven (currently working as an International Research Consultant at the Family History Library in Salt Lake City, Utah).  (Read more about them on the website, link below).

Source: Utah Genealogical Association’s website 

Nathan Dylan Goodwin kommer til THE Genealogy Show!

Nathan Dylan Goodwin (engelsk)
Kindle foreslår stadig bøker for meg basert på hva jeg søker etter. Og siden jeg har lest det meste av slektsforskerkrim de har på Amazon,, mente altså Amazon/Kindle at jeg ville like Nathan’s bøker også. Og det gjorde jeg selvsagt.

Nathans hovedperson er «forensic genealogist» Morton Farrier. De har handling i England, i moderne tid slik at han bruker moderne hjelpemidler i sin slektsforskning og research, og greier stadig å bli blandeet inn i farlige oppdrag. Bøkene hans er skrevet i både fortid og nåtid, noe som gjør at vi får innblikk i historien han forsker i – og blir kjent med de mennenskene han leter etter. Dette har han gjort på en utrolig fin måte. Jeg gleder meg allerede til neste bok om Morton Farrier! Bøkene om Morton Farrier kan også leses i hvilken rekkefølge som helst, men det er som vanlig greit å starte med bok nr. 1 for å bli kjent med hovedpersonene og geografien.

Jeg møtte Nathan D. Goodwin på Rootstech 2018, og måtte jo selvsagt få tatt et bilde! Den siste boka hans var ikke ferdig fra trykken ennå, så jeg fikk ikke med meg noe signert eksemplar hjem. Men det håper jeg retter seg i juni 2019, for da kommer nemlig Nathan til Birmingham og THE Genealogy Show!!!

Les om Nathan og bøkene hans her https://www.nathandylangoodwin.com/

Hver fredag fremover vil THE Genealogy  Show lansere foredragsholdere eller spennende deltakere, aktiviteter eller utstillere. Følg med!

For nyheter om THE Genealogy Show, følg dem på Facebook her: https://www.facebook.com/THEGenShow2019

 

 

Noen av “de store” fra USA kommer til THE Genealogy Show!

De fleste som er over gjennomsnittet interessert i slektsforskning, har kanskje nå fått med seg at det vil bli en stor slektsforskerkonferanse i Birmingham, England i juni 2019. Etter at konferansen “Who do you think you are, LIVE” ble lagt ned, har mange savnet en stor konferanse i Europa, og nå skjer det altså!

Etter det jeg har fått vite fra lederen i styret for THE Genealogy Show, Kirsty Gray , som driver firmaet Family Wise Limited, skal TGS bli en mer internasjonal konferanse, og de har en del kjempegode ideer om hvordan arrangementet skal bli internasjonalt. Navnene i styret viser at de har helt klare interesser den veien, da det er slektsforskere fra de fleste kontinenter og verdensdeler med. Dette blir spennende, og jeg har også noen ideer og tanker rundt det å være med.

Nå har de begynt å lansere navnene på de som skal holde hovedforedrag. Og bare det å få disse til å komme til Europa er stort! To navn er klare, og begge disse er i verdenstoppen når det gjelder sine felt innen slektsforskningen.

Blaine T. Bettinger – http://www.thegeneticgenealogist.com

Blaine T. Bettinger, http://www.thegeneticgenealogist.com  bildet er brukt med tillatelse.

Først ble navnet Blaine T. Bettinger lansert, mannen som er en av USAs største når det gjelder genetisk slektsforskning. Han er profesjonell slektsforsker,  har gitt ut flere bøker om emnet genetisk slektsforskning, og han har holdt foredrag og kurs over hele USA. Bøkene hans er selvsagt i mitt lille bibliotek også!  Blaine T. Bettinger  har nettsiden  https://thegeneticgenealogist.com/ – les mer om ham under “biographical material” på nettsiden hans, og les bloggen hans. Her er det utrolig mye å lære.

Dette er første gang Blaine T. Bettinger holder foredrag i Europa, så dette blir spennende!

 

Judy Russel – http://www.thelegalgenealogist.com

Judy Russel http://www.thelegalgenealogist.com

Det neste navnet som har blitt lansert er ikke noe mindre interessant. Judy Russell http://www.thelegalgenealogist.com ble stemt inn som Sølvvinner av “Genealogy Rockstars 2017” bare slått av – nemlig – Blaine T. Bettinger!  Russel sitter blant annet i styret for “Board for Certification of Genealogists®, og er ofte å se som foredragsholder på både store og mindre konferanser rundt i USA, og jeg har hørt hennes foredrag, og møtt henne på Rootstech på stand for “Board for Certification of Genealogists” . Jeg gleder meg til å høre henne igjen!

Jeg gleder meg!