Registrering av pikenavn i slektsprogrammet.

Jeg får av og til spørsmål om hvordan jeg registrerer data i mitt slektsprogram. Dette er som mye i vår verden – vi gjør det vi føler er det rette for oss, og dette er ingen fasit, men slik jeg gjør i mine registreringer.

Nå sist var spørsmålet hvilket navn jeg registrerer på kvinner. Navn som gift? Navn som ugift? Patronym?

2016-02-25_17-50-10

Jeg registrerer en nyfødt liten jente i mitt slektsprogram alltid med et pikenavn, aldri med «gift» navn.

  • «Hoved»-etternavnet til en kvinne i min database er navnet jeg finner ved hennes dåp pluss evt. patronymikon (før navneloven 1923) om faren ikke bruker et slektsnavn. Jeg bruker alltid litt tid på å finne ut hva slags navn faren bruker, om det er et patronym, eller om han har tatt seg et fast navn, (om det er mulig å finne ut av). Hovedandelen navn på kvinner født «på landet» før 1923 blir tillagt patronym, ofte til og med før 1900, om ikke familien har et slektsnavn.
  • Om kvinnen er født i en by, f.eks. Oslo, før 1900, bruker jeg litt tid på å se an familiens etternavn, om de bruker et slektsnavn, eller om eventuelle søsken bruker patronymikon i f.eks folketellinger. Som regel registrerer jeg i dette tilfellet et slektsnavn, ikke patronym. Min oldefar brukte farens etternavn Larsen i 1900, men endret allerede før 1910 navnet sitt til Normann, altså lenge før navneloven tredde i kraft.
  • Om et barn – hun eller han, blir født på en gård/plass, registrerer jeg ikke gårdsnavnet som et etternavn, men som et sted der vedkommende  ble født. Jeg registrerer også gårdsnavnet som bosted på foreldrene «ved barnets dåp». Særlig husmannsfolk/plassfolk/inderster flyttet ofte, og de byttet «etternavn» etter hvert som de flyttet. Derfor velger jeg heller å legge plassnavnet inn som bosted med datoen for hendelsen der jeg fant dette navnet, og eventuelt som alternativt navn dersom det ser ut som navnet er skrevet Ole Olsen Plassen (dette kan ses på som at Ole Olsen Plassen brukte dette som et navn, (ikke Ole Olsen og Kari Hansdatter, Plassen – dette anser jeg som at Ole Olsen og Kari Hansdatter bodde på Plassen). Dette må man finne ut av selv, og registrere slik man føler er best i sin slektsforskning.

Jeg har sett ungeflokker på 10-12 i  slektsregistere som er født på omtrent like mange plasser/gårder, og fått dette gårdsnavnet som «etternavn». Det virker helt ulogisk at alle barna gikk rundt og hadde forskjellige etternavn. Derfor ville jeg ha registrert disse barna med patronym, og gårdsnavnet som fødested, og så lagt dette som bosted på foreldrene med datoen for hendelsen. Da får vi også flyttemønster og oversikt over familiens forskjellige bosteder.

Jeg bruker «alternativt navn» i mitt program for å registrere gift navn om jeg finner dette eksplisitt i en kilde, forskjellige stavemåter av både fornavn og etternavn – med kildehenvisning til hvor jeg fant navnet.

Jeg bruker altså alltid kvinnens pikenavn i registreringen, aldri gift navn. Men – jeg bruker altså litt tid på å finne ut om jeg skal bruke patronym – xxxdatter – eller et tatt navn (Bakken eller Hansen).

Pikenavnet er nødvendig for å ha informasjon til å gå til neste generasjon bakover, og å knytte kvinnen til søsken som jo som regel brukte samme etternavn (evt patronym), i hvertfall i oppveksten. Senere.. ja det er en annen historie.

Rootstech 2016 – se interessante foredrag på nett!

Å dra på verdens største konferanse for slektsforskning og først og fremst slektsforsknings-teknologi, i «Slektsforskernes Mekka» er noe jeg har tatt meg råd og tid til i flere år.  I 2016 valgte jeg å stå over Rootstech, men ville være med på den tradisjonelle Lag-Week. Dette var ikke et økonomisk valg, men jeg tror jeg trengte en pause fra det nærmere 30.000 menneskene som virrer rundt i Salt Palace.  Men, neste år vil jeg igjen reise til vakre Salt Lake City med inngangsbillett til Rootstech rundt halsen!

20140215 Salt Lake City (9)

Dette er typisk det man får før man i det hele tatt har kommet inn i ankomsthallen på disse svære konferansene.

Jeg har nå «landet» etter årets tur, og det er egentlig deilig å ikke ha kofferten full av bøker og brosjyrer og nyheter og inntrykk, men bare glade hilsener fra folk jeg har hjulpet gjennom uka, og gode tanker om nye vennskap som har blitt knyttet og gamle som har blitt forsterket, nye bekjentskaper gjort som kanskje vil utvikles til nære samarbeid, og masse «see you next year»!

IMG_0745

Genealogists hard at work in the library!  Photo: Vance Hanson

Men, jeg kan ha glede av Rootstech allikevel! Fordi, en fin sak etter Rootstech-konferansen er at de legger ut mange av foredragene på nett, slik at vi kan se dem hjemmefra. Jeg viste i et tidligere innlegg at  det var mulig å se en del foredrag direkte, og disse, og mange andre, er nå lagt ut for oss å se når vi vil. Dette er en suveren service, og noe jeg og mange med meg virkelig har nytte av. Noen av foredragene er kanskje ikke så veldig interessante for oss nordmenn, men jeg kan tenke meg å trekke fram særlig:

Anne Mitchell : Become a Master Searcher on Ancestry.com

Lisa Louise Cooke: Proven Methodology for using Google for Genealogy

Maureen Taylor:  5 steps to Identify a Family photo

Foredragene kan du finne ved å gå hit: Rootstech 2016 – videoer

Foredragene er selvsagt på engelsk, men de fleste greier nok å følge med. I tillegg til de tre over jeg har nevnt, er det mange flere som også er kjempebra, og som anbefales på det sterkeste. De over er bare nevnt fordi de er veldig relevante også for norske slektsforskere.

Å puste slektsforskning hele døgnet…

Salt Lake City – bare det å lese eller høre navnet på denne vakre kontrastfylte byen får meg til å tenke slektsforskning, hjelpe til, frivillighet, fokus, moro, nye venner og gamle venner… mange hyggelige tanker flyr rundt i hodet mitt.

20160209_101428[1]Downtown rundt Tempelet og dets omkringliggende fantastiske bygningsmasse, som ser ut som pengesekken ikke har noen bunn, smilende medlemmer av Latter Day Saints, byen der dress-butikkene må gjøre det stort! Og så til rett rundt hjørnet hvor hjemløse og tiggere sitter og ber om hjelp til dagens nødvendigheter.  Enkelte deler av denne byen er faktisk ikke så veldig hyggelig. Men vi holder oss i den hyggelige delen! Det er forferdelig dårlig luft her, og de forventer enda dårligere forhold utover uka. Vi ser flere som faktisk går rundt med maske, for å slippe å puste inn den dårlige lufta.

Det blir lite høye smørbrød for den som bekymrer seg om det. Kjøleskapet på rommet er fylt opp med ost og brød, og bokser med yoghurt, slik at det blir både frokost og en ettermiddags-snack på hotellrommet hver dag. Jeg er ikke her for å være turist, men for å begå slektsforskning. Og det gjør vi så det monner.

Copy of 20160209_105131

Dette er data-rommet vi bruker til våre kurs. Slike data-lab’er har de mange av, og dette rommet har 2×20 dataplasser i det rommet vi bruker. Flotte skjermer, og skikkelige stoler! Lyd-anlegg med god behagelig lyd, og skikkelig utstyr. Veldig bra. (det skjerfet som ligger der er mitt).

Mandag morgen startet med et brak – med 3 timers kurs i bruk av Familysearch, og en del om søketeknikker og gleden ved å finne oldefar i avisene. Det kan bli litt enkelt for en stakkar, men det er alltid noe nytt å plukke opp, og jeg kommer til å blogge litt om dette når jeg kommer hjem. Her er det lite tid til denslags. Mandag etter lunsj var det full rulle i biblioteket, og med 20 personer i gruppa vår, er det godt at vi har norske Liv fra Møre og et par andre norskætta blant de som jobber der. Ellers ville det blitt litt mye på meg til tider. Men – det er derfor jeg er her, så det er bare gøy!

IMG_1898

Alltid moro med disse to i nærheten!

Mandag kveld hadde vi gleden av å høre Finn Karlsen sitt foredrag om bruk og søk i Digitalarkivet, noe alle hadde stor nytte av. Finn holdt foredraget sitt først under Rootstech2016, og siden han først var der, kunne han jo gi oss litt påfyll og! Og det gjorde han! Finn er en fantastisk kunnkapsrik kar, og er veldig flink til å formidle disse kunnskapene. Finn hadde også med seg sin herlige Ann-Carin, og vi har hatt mang en god latter. Godt å se dem begge igjen! Fælt at vi må halve jorda rundt for å treffes da!

Tirsdag morgen var jeg ute foran bibliotekdøren klokken kvart på åtte, for å være sikker på at vi fikk bordplass, og det greide jeg å fikse. Hele dagen på biblioteket, oversettinger av yrkestitler har vært en gjenganger, og vi har også greid å rive en «brickwall» for en av de nye i gruppa, Judith Hanson fra Canada.  Finn har også fått «kjørt seg» i dag, noe han helt sikkert synes er like moro som meg. Det er jo for å hjelpe vi er her! Og det er bare så hyggelig når Liv fra Kristiansund kommer bort fordi hun synes hun hører noen norske stemmer, og koser seg med å snakke med oss. Hun arbeider på biblioteket, og da selvsagt i den Skandinaviske avdelingen.

IMG_0750

I biblioteket har de bygdebøker fra hele Norge, noe mangler (særlig de aller nyeste) – men det er en veldig bra samling!

I kveld (tirsdag kveld) har vi hørt på Richard Williams, som er President i Sons of Norway – lodgen her i Salt Lake City. Han har en tippoldefar fra Eidsvoll, og kunne vise oss hvordan han hadde hatt nytte av de militære rullene for å finne sine aner bakover siden Prestegården brant i 1877. Richard har Norges-dilla, og serverte vafler med brunost (Ski queen) og stikkelsbær-syltetøy. Faktisk ganske nær de norske vaflene!

I morgen, onsdag, er det igjen full rulle i biblioteket fra morgenen, og det blir spennende om vi greier å knekke noen nøtter, eller rive noen «brickwalls», det er flere som har gode kandidater.

nutcracker-522521_640

Nøtteknekkersuiten blir fremført i Family History Library i Salt Lake City!

Rootstech 2016 – helt uten meg!

IMG_5763Snart går turen til Slektsforskernes «mekka» igjen!!!

Jeg har hatt gleden av å være tilstede ved RootsTech – som nå har blitt verdens største slektsforsker-happening – 3 ganger tidligere.  Og jeg har blogget om det til det kjedsommelige. I år skal jeg ikke være med – noe jeg forsåvidt er glad for.

I fjor følte jeg at det ble så digert og folksomt at det ikke egentlig var morsomt, men da var det også en samkjøring mellom RootsTech og FGS (Federation of Genealogical Societies, som jeg også er medlem av) noe som sørget for at det var langt over 20.000 mennesker inne på messeområdet.

20150214_1005021

I 2016 har jeg valgt å ikke være med på Rootstech, men jeg kommer til å reise til Salt Lake City allikevel, ankommer dagen etter – for å være med på Norwegian Lag Week! Og det kommer nok til å bli litt blogging derfra, kanskje om hvordan vi slår ned «brickwalls»?

IMG_0750I Family History Library har de tusenvis av hyllemeter medbøker, og i den internasjonale avdelingen er faktisk Norway en av samlingene som tar mest plass! Bygdebøker så langt øyet kan se!!

IMG_0808Disse to flotte menneskene, Finn og Ann-Carin var med oss i 2014, Finn holdt foredrag under RootsTech2014 for full sal, og så kom han til oss  og viste oss hvordan vi bruker Digitalarkivet. I 2016 skal han holde foredrag om norske kilder! Det blir flott, for det er mange Norsk-Amerikanere som sliter med de nye mulighetene og utfordringene på Digitalarkivet!  Gleder meg til å se dere igjen!

IMG_0812Så er det noen vi ikke får se i 2016. Priscilla Sorknes Grefsrud (til venstre på bildet) var en størrelse i Norsk-Amerikansk Slektsforskning. Priscilla gikk ut av tiden 31.12.2014. Jeg har hatt gleden av å møte Priscilla både i Norge og i Salt Lake City. For ei herlig dame hun var, jeg vil aldri glemme det strålende smilet og den genuine interessen for å hjelpe andre. Og den herlige norsk-amerikanske aksenten. For hun snakket nemlig norsk!! Det var rart å være på biblioteket i 2015 uten henne. (Obituary kan leses her). 

Til høyre på bildet er fantastiske Elaine Hasleton, som er «vår» hos Familysearch. Hun er stadig i Norge, og jeg gleder meg til å se henne igjen om en liten uke i Salt Lake City! Les mer om Elaine her.

IMG_0756En viktig figur som jeg ikke var så veldig glad i for 2 år siden (ikke veldig glad i pirater og sjørøvere), husker ikke en gang hva han het, men han var «maskot» for Obituary-registreringen som foregår som et samarbeidsprosjekt mellom Familysearch og de digitale newspaper-samlingene. Resultater har allrede blitt publisert, og jeg har særlig hatt glede av Genealogybank.com og indekseringen som skjer på Familysearch. (dette er altså ikke skanning av aviser, men rett og slett navne-indeksering av de skannede nekrologene som er trykket i aviser opp gjennom tidene. Mer om dette prosjektet kommer siden.

Så jeg drar ikke til RootsTech2016 men jeg er i Salt Lake City fra søndag!! juhuuu!

 

Husk å sjekke originalen (og det er lov å tenke sjæl!)

do not feed

Foto: Laila. fra Familysearch i Salt Lake City

Det kommer stadig mer digitalisert materiale ut på Internet. Med digitalisert i denne sammenhengen, tenker jeg ikke bare på «skannet» materiale, men avskrevet/indeksert/transkribert materiale.

Det er veldig høy kvalitet på veldig mye av det som legges ut. Jeg vil særlig trekke fram kirkebokavskrifter fra DIS-Norges distriktslag, da dette materialet blir korrekturlest. Dette kan vi ikke si om de som driver «masseproduksjon» av utlegging av indekserte kilder.

En av de store «synderne» når det gjelder feil i avskrifter, føler jeg er de som har indeksert det kirkebokmaterialet som ligger på Familysearch.org. Jeg bruker dette materialet hele tiden, men jeg sjekker alltid det jeg finner mot originalt kirkebokmateriale. Dersom jeg ikke finner det i originalmaterialet, bruker jeg ikke det jeg har funnet på Familysearch.org som kilde i det hele tatt, da blir det bare med i et notat. Mye av indekseringen skjer av folk som ikke har full forståelse for norske forhold, det være seg navn, stedsnavn osv eller som i det jeg fant i dag.

I dag fant jeg nemlig en helt utrolig feil i det indekserte materialet hos Familysearch. Selvom de egentlig har skrevet av dataene «korrekt» og kildetro, må det da være lov å tenke litt også….

I denne kirkeboka for Gamle Aker, har prestemannen i kolonne for «De viedes alder» det året de er født, dvs han har kuttet ut 18- og ført f.eks 53, 56, 42, 38… Det gjør da at det ser ut til at alle brukefolkene er over 40-50 år! Det er helt unaturlig, og burde vært sjekket ut av den som indekserte dette materialet.

Dette er et helt tilfeldig utvalgt brudepar i kirkeboken Gamle Aker, Ministerialbok nr. 5 (1873-1881), Ekteviede.

2016-01-20_14-06-24

Oslo fylke, Gamle Aker, Ministerialbok nr. 5 (1873-1881), Ekteviede 1874, side 230.

Familysearch har indeksert dem som født i 1821 og 1820. Dette har de gjort med alle de har indeksert fra denne kirkeboken. Det vil si at alle som giftet seg i Gamle Aker kirke disse årene var langt over naturlig gifteferdig alder. Jeg mener helt klart at dette burde ha blitt sjekket av den som indekserte denne boken.

Slik ser innføringen ut hos Familysearch:

2016-01-20_13-58-41

«Norway Marriages, 1660-1926,» database, FamilySearch (https://familysearch.org/ark:/61903/1:1:N7YH-168 : accessed 20 January 2016), August Jacobsen and Karen Helene Iversen, 16 Aug 1874; citing Oslo, Oslo, Norway; FHL microfilm 1,259,719.

Dette altså ikke for å svartmale Familysearch, jeg bruker dem som sagt hele tiden. Men – igjen: Sjekk originalene, og tenk litt over hva det er du ser. kan det virkelig stemme at alle som giftet seg i Gamle Aker kirke var over 40 år gamle? Nei det er helt unaturlig. Derfor er det naturlig å tro at personene var født i -45 -55 -47 -58 osv. Ikke i 1821, 1820 osv som det her er tolket til.  Men for all del. De har jo gjort det «korrekt» ut fra et «kildetro» utgangspunkt….

For ordens skyld: Her er August og Karen Helene i 1885-tellingen, med noe mer riktige fødselsår:

2016-01-20_14-22-24

http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01053257132669

 

Digitalarkivets nye blogg!

En ny blogg som alle bør følge så dagens lys for et par uker siden.

2016-01-15_21-15-12

De skriver selv i første innlegget sitt:

Sitat:
Vi har lenge tenkt på å opprette en blogg, og nå er den endelig her. På bloggen ønsker vi å formidle litt av det arbeidet vi gjør i kulissene bak Digitalarkivet. Digitalarkivet er en gratis nettjeneste hvor vi publiserer skannet og transkribert arkivmateriale. Tjenesten leveres av Arkivverket.

Vi ønsker å fortelle litt om hvilket arbeid vi gjør for å levere tjenesten. Det være seg utvikling av programvare, hva vi ser for oss fremover, hva vi gjør for å behandle dataene for å øke søkbarheten og for å øke kvaliteten på det vi leverer, osv.
Sitat slutt

De fleste har sikkert fått den med seg allerede, men minner allikevel om den:

Digitalarkivets blogg har følgende adresse: http://blogg.digitalarkivet.no/

Allerede lærerike og nyttige innlegg, dette er en blogg jeg ser frem til å følge!

Adressebøkene for Oslo og Aker på nett!

Jeg har flere ganger skrevet om en gullgruve for Oslo-slektsforskeren, nemlig adressebøkene. For et par år siden startet Riksarkivet/Byarkivet/Deichman sitt samarbeid om å få disse skanna og lagt på nett. Arbeidet pågår fremdeles, og nå er nærmest alle årganger av adressebøkene lagt ut. Og nå er også flere årganger for Aker tilgjengelig!

Les her om Adressebøkene, og sjekk hva som er nytt!

Adressebøkene tegner situasjonen i byen senhøsten før påført årstall. De kan gjerne brukes som en slags «indeks» til de kommunale folketellingene. De kommunale tellingene har 60 års klausul, og den siste vi får se pr. dags dato er folketellingen for 1955.

Folketellingene er tilgjengelig på lesesalen hos Oslo Byarkiv.

I dag offentliggjorde Oslo Byarkiv at de hadde fått ut alle de 6 årgangene for Aker også, så nå er det enda en «julekveld» for oss som leter etter slekt i Oslo og Aker!

2016-01-04_15-16-56

Skjermdump fra Digitalarkivet – siden finner du her http://digitalarkivet.arkivverket.no/finn_kilde?s=Adressebok+Aker+Deichmanske

 

Tips til bruken: når du har funnet «din» person i Adressebokens navne-register, gå til Gateregisteret også, her kan det hende du får listet opp andre som bodde i samme leilighet men med annet etternavn! F.eks. en gift datter og hennes ektemann? Jeg har løst et par nøtter ved hjelp av denne metoden!

Kilde: Oslo Byarkiv og Digitalarkivet.

Folketellingsdata – RHD vs DA

2015-12-19_15-03-06

DA eller RHD – ja takk begge deler (sa aldri Ole Brumm).

RHD: Registreringssentralen for Historiske data – www.rhd.uit.no
DA: Digitalarkivet (Arkivverket) – www.arkivverket.no/digitalarkivet

Det Statlige Folketellingsmaterialet for Norge ligger søkbart hovedsaklig på 2 steder – på DA og på RHD.

1865, 1900 og 1910 har etter det jeg vet, de samme personene, og skal være så komplett som originalene er, på begge steder. 1875 har jeg skrevet om tidligere, jeg bruker ikke tid på denne her i dette innlegget.

Det er enkelte på Facebook-gruppene «Slektshjørnet» og «Vi som driver slektsforskning» som foreslår å kun bruke RHD sin versjon av folketellingsmaterialet, fordi dette er «enklere» å søke i.

Enklere er det nok særlig fordi man har færre felter å fylle inn. Siden enkelte er vel ivrige med å fylle inn alle felter med det de vet, får de ofte «null» treff på DA.  Det er ofte enklere å søke hos RHD, da man bl.a. kan søke med 2 bokstaver uten noe «wildcard», i felt for både Fornavn, Etternavn, Bosted og Fødested. I tillegg finnes flere andre muligheter her. Les RHD sin bruksanvisning

Og om man bruker det avanserte søkesystemet, kan man ofte finne personer man ikke finner på DA. Særlig om man vet hvordan man bruker f.eks fødestedskoder og «jokertegn». Om man legger inn en kjent fødselsdato i 1910-tellingen på DA, og det er feil oppgitt dato, ja da får man «null» treff. Om du finner noen på RHD, men ikke på DA, kan det være fordi f.eks. etternavnet er forkortet i databasen på DA (eller omvendt).  Husk og at RHD har «hardkodet» bokstaven «t» på fødested i 1910-tellingen på personer som er bosatt på samme sted som fødested, noe som gjør søking i denne tellingen noe mer komplisert på RHD.

Altså kan det være lurt å prøve begge steder om man ikke finner den man leter etter. Det er pluss og minus på begge steder.

Det jeg egentlig ville frem til i dette innlegget er: Selvom det er enkelt å søke i RHD-materialet, er det utrolig lite lurt å kun bruke RHD sitt materiale. Du går glipp av en mengde informasjon som kun finnes i materialet på DA. Siden det kan være enklere å søke hos RHD, kan det være at du finner dine folk der, men ikke på DA.  Men, når du har funnet den du leter etter i søk på RHD, bør du ta med deg skrivemåter over til DA og søke der. Du får nemlig mye mer informasjon om personene dine!

Jeg har et helt tilfeldig eksempel fra 1910:

Dette er søk etter Magnus Strøm på RHD, og skjermbildet viser den informasjonen som finnes om disse personene på RHD. Ikke noe tilleggsinfo – dette er det du får.

2015-12-18_22-32-50

Folketellling fra 1910 – Registreringssentralen for Historiske data. Enkel og fin å søke i, men viser mindre informasjon.

På Digitalarkivet kan vi se at Magnus Strøm faktisk har vært i Wisconsin, Amerika, når han dro og når han kom tilbake og at han bodde i Nes også før han dro til Amerika. Vi ser også at kona hans ikke har vært i Amerika. Vi ser gards- og bruksnummer på boligen, og at alle tre er bosatt på stedet, at de er medlem i statskirken. En annen interessant opplysning er hvor mange som er tilstede og hjemmehørende. Om dette tallet ikke stemmer over ens, kan det jo være at det er barn/slektning som er bortreist.

Folketelling fra 1919 - Digitalarkivet http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01036387009195

Folketelling fra 1910 – Digitalarkivet http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01036387009195 informasjon i rammen er det som finnes hos DA men ikke hos RHD.

Det er ikke min tanke her å rakke ned på RHD sitt materiale, jeg bruker den hele tiden, særlig fordi den har en del søkemuligheter man ikke har hos DA. I tillegg altså min kjepphest, Fødestedskodene!

Bruk dem SAMMEN, den ene behøver ikke utelukke den andre. Men les bruksanvisningen for søk hos DA slik at du blir venner med den. Da finner du også mye mer når du søker!

Lykke til!

 

Slektsforskerblader – i digitalt format og i papirutgave.

I dag datt årets siste Family Tree Magazine inn i «inboxen» her.

2015-12-17_20-40-35

I tillegg til at siste Tobias ankom fra Oslo Byarkiv forrige uke, (i papirformat), skal jeg også  laste ned både Slekt og Data fra DIS-Norge, DISputten fra DIS-O/A, DIZ fra DIS-Vestfold, DIS-Nytt fra DIS-Hedmark og ØstfoldDIS fra DIS-Østfold. Blir en hyggelig tid på verandaen i jula kjenner jeg!

Er man medlem i verdens fineste Slektsforskerorganisasjon i Norge, nemlig DIS-Norge, Slekt og Data, mottar man bladet «Slekt og Data» i postkassa 4 ganger i året. I tillegg kan bladet lastes ned fra www.disnorge.no (kun om man er medlem).

2015-12-17_20-44-17Det finnes i tillegg noen distriktslag i DIS-Norge som gir ut blader flere ganger i året. Du må være medlem i DIS-Norge (men det er ikke nødvendig å være tilknyttet det laget som gir ut bladet) for å kunne laste det ned. De forskjellige lagenes blader finner du her. Altså en mengde artikler om slekt, slektshistorie, kilder, historie, DNA, metoder…

artikler med lokalt tilsnitt, og artikler om lokale kilder, historier og slektshistorier. Skikkelig snacks for en slektsforsker!

Jeg må innrømme at jeg liker å bla i blader i papirutgave, da jeg liker å notere litt i margen her og «highlighte» litt der, men det er ingen «prinsippsak» for meg forsåvidt. Det er nok like mye «gammel dame vond å vende…»  Men det viktigste er altså at det er samlet en god dose interessant stoff i en eller annen form, som gjør at jeg kan sette meg i godstolen, enten med «Surfacen» eller laptopen, eller papirutgave av et blad, og lese.  Når man reiser mye som jeg gjør, er det digitale formatet ideelt selvsagt, de veier lite i kofferten.

I tillegg til de digitale bladene nevnt over, vet jeg at det ligger flere blader hjemme i Norge og venter, fra de forskjelllige historielagene jeg er medlem i, både Hringariki (fra RIngerike Slektshistorielag), Ullensakerglimt (fra Ullensaker historielag), Skytilen (fra Romerike Historielag), Sørum-speilet (fra Sørum Historielag). Disse bladene blir nok med meg tilbake til USA i  etter drøye 2 ukers vinterferie i Norge, og videre til Salt Lake City i Februar som kos på hotellrommet på stille kvelder.

Digitalarkivet, kirkebøker og lenker

Et stadig tilbakevendende tema, dette å ta vare på, eller dele, lenker til skannet materiale på Digitalarkivet.

Både på Slektsforum og slektsgrupper på Facebook, blir det delt lenker til kirkebøker og annet materiale for å få hjelp, eller gi hjelp. Og man tar vare på lenker i eget slektsprogram, for enklere gjenfinning senere.

Husk at lenken som finnes oppe i adresselinjen i nettleseren blir ubrukelig i løpet av 15-20 minutter i det «gamle» systemet.

I det nye systemet vil denne lenken (altså fra nettleserens adresselinje) stort sett også «virke», men dersom det skjer en endring i selve det skannede materialet (en side tas ut eller flyttes, en manglende side blir satt inn – mye kan skje i en digital verden) – vil ikke lenken gå til den siden du opprinnelig hadde tenkt å ta vare på, og du må kanskje lete på nytt. Derfor, bruk de anbefalte lenkene/ID’ene nedenfor.

2015-12-13_17-46-53

Ikke optimalt å lagre denne lenken i fra det «nye» lesesystemet for Kirkebøker

2015-12-13_17-50-32

Ubrukelig lenke i «gamle» lesesystemet for Kirkebøker

Lenkene du kan dele, eller ta vare på i f.eks. slektsprogram er disse:

2015-12-13_16-50-23

I det «gamle» systemet bruker vi PERMANENT SIDELENKE

2015-12-13_16-52-03

I det nye systemet bruker vi BRUKSLENKE for sidevisning, Ikke bruk permanent bildelenke, da den ikke viser hvilken kilde du faktisk har på skjermen.

I det nye systemet har de valgt å bruke bilde-id – en unik id for hvert bilde.

Dette nummeret finner vi igjen i brukslenken, https://media.digitalerkivet.no/BILDEID f.eks. https://media.digitalarkivet.no/kb20060830010449 – dette unike nr. kan du også bruke slik:

Om man skulle ha lagret permanent bildelenke – som ser slik ut i «det gamle»:
Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20061006020129.jpg
kan man også klippe ut bildeID  fra denne (siste del av lenka, altså kb20061006020129 ), og på den måten komme tilbake til brukslenke, og inn i den kirkeboksiden du ønsker.

Linken https://media.digitalarkivet.no/ gir deg dette skjermbildet:

2015-12-13_17-58-06

Legg inn BILDE-ID f.eks. kb20060830010449 i feltet ved pilen, og du kommer rett inn til den unike kirkeboksiden.