Legacy har latt seg kjøpe… mine tanker om dette er…

Slektsforskerverden fikk et aldri så lite sjokk for et par dager siden. Vi våknet opp til nyheten om at MyHeritage har kjøpt Legacy FamilyTree og Legacy FamilyTree Webinars.

Geoff Rasmussen og meg under Rootstech 2017 – foto: Meg

MyHeritage som firma blir av mange i vår sfære sett på som en stor stygg ulv (dårlig gjort mot ulven), pengemaskin uten samvittighet, uten empati for oss kundene, og spreder av «slektsvirus» i stor skala. Jeg har mine tanker sjøl om MyHeritage, jeg har vært i kontakt med dem tidligere og mottatt elendig kundeservice. Brukere av nettstedet «tok livet av» Liv. I tillegg er nettstedet deres uoversiktlig når det gjelder å finne ut hvor mye de forskjellige produktene deres koster. (Ja jeg betaler faktisk for et data-abonnement, da de har en god del unike kilder som er nyttige). Geoff Rasmussen sa dette på Legacy User Group angående MyHeritage:

«They have also commented that they recognize they have some fences to mend as a result of past customer support experiences, and they look forward to giving you, our customers, the same courteous and responsive support that you have come to expect from Legacy» (sitat Geoff Rasmussen)

Noen har fått paranoia, tror at Legacy-basen nå ikke en gang er trygg på egen pc, noen er redd for at MyHeritage vil stjele databasene man har lastet opp til Legacy Cloud (Jeg har sjøl valgt å slette en database jeg har lagt der, men det er faktisk like mye at den basen ikke burde ut av huset her i det hele tatt). Noen tror at ved å bruke tips-funksjonen mot MyHeritage som ligger i Legacy 9 gjør at MyHeritage legger Legacy-dataene våre inn i sine MyHeritage-data. Geoff sier om dette:

«They mentioned that Legacy is independent software that users can use forever without any ties to MyHeritage. It (Legacy 9) has matching with MyHeritage, FindMyPast, FamilySearch, and GenealogyBank but the tree is not nor will it ever be transferred to these services through this matching feature». (sitat Geoff Rasmussen)

Michelle Simmons Lewis sier på Legacy User Group i dag ang. Legacy Cloud:
«We have received several emails this morning from people worried about their Legacy Cloud backups. We have no access to your backups and neither does MyHeritage. We provide the cloud storage as a free service with no hidden agenda to copy your data». (sitat Michelle Simmons Lewis fra Legacy staff)

Jeg velger å ligge på været, dersom det viser seg at neste versjon, altså Legacy 10, ikke lar meg styre databasen min sjøl, ja da fortsetter jeg bare med Legacy 9 som om intet har skjedd. Geoff Rasmussen kom også ut og sa følgende angående synkronisering med MyHeritage:

 «When Legacy 10 comes out in the future, the tree sync to MyHeritage will be completely optional and will require very active opt in and sign up by users, so can easily be ignored and not used. It will never happen for any user not actively interested in it.» (sitat Geoff Rasmussen)

Det som altså plager meg i forhold til dette, er at nå blir det enda en kommersiell aktør mindre i slektsforskerverden. Ancestry og MyHeritage er snart enerådende.  Giganten fra Salt Lake City, Familysearch, er fremdeles der ute, og de er jo ikke egentlig en kommersiell aktør. Jeg har ikke noe problem  med å betale for meg, men med færre aktører blir det etter hvert færre tilbud, og prisene kan skrus opp.

Men altså, her i huset er det ikke antydning til panikk, Legacy 9 vil være mitt program for egen og andres slekt så lenge jeg får lov til å holde den på egen pc. Og – jeg fortsetter å legge min private base opp på Legacy Cloud.

Bygdebøkene tilgjengelig både på bygda og i byen – og på nett!

Bygdebøker – særlig de med gårds- slektshistorie er en av de mest brukte kildene til å finne slekt. Den vågne leser vet at jeg er mest aktiv i Oslo-regionen, og jeg er da selvsagt heldig og omgitt av flere institusjoner som har en nær komplett (ikke helt komplett) samling av bygdebøker for vårt lange land.  Husk bare at når du har fått kloa i boka, og finner det du leiter etter, ja da sjekker du alle opplysninger med originale kilder, ikke ta alt for god fisk selv om det står i en bok!

Fjernlån
For den som ikke er så heldig som meg, finnes det en utrolig fin service hos folkebibliotekene, nemlig Fjernlån! Dersom du trenger en bygdebok fra et annet sted i landet, og den ikke finnes skannet/tilgjengelig på nett, kontakter du ditt lokale bibliotek. De hjelper deg til å få lånt bøker inn til ditt lokale bibliotek. (De fleste folkebiblioteker har bygdebøker for sine kjerneområder, og kanskje noen nabokommuner i sine hyller).

Digitaliserte (skanna)
En annen mulighet nå i våre digitale tider, er å sjekke om akkurat den boka du trenger finnes digitalisert (skannet) og tilgjengelig på f.eks. Nasjonalbibliotekets digitale bokhylle. En del bøker ligger digitalisert hos lokale historielag eller hos kommunen. De fleste finner du på disse tre fine portaler, både om det finnes bygdebøker, og om de er digitalisert:

1. Slekt og Datas Genealogiske ressurser
2. Slekt1.com sin oversikt over bygdebøker
3. Norsk Slektshistorisk forening sin oversikt (inneholder også liste over en rekke annen lokalhistorisk litteratur)

Er du i Oslo eller i nærheten, har du mange muligheter til å bruke lokalhistoriesamlingene:

Deichman – et av mine stam-steder! (foto: meg selv)

Først altså, Deichmanske Hovedutlån som har en nær komplett samling av bygdebøker, og veldig mange slektsbøker i sitt magasin. Husk at Deichman har et plassproblem, slik at det mangler en del bygdebøker «på hylla», men ved å henvende seg til de travle men hyggelige veilederne, får man opp det man trenger. Husk lånekortet ditt! Dersom de har mer enn ett eksemplar av bøkene, er det som regel mulig for hjemlån. Deichman har egen søkemotor for sin samling på forsiden sin.

Riksarkivbygningen i vinterskrud (foto: meg selv)

Lesesalen til Riksarkivet/Statsarkivet i Oslo, kan man få tilgang til den flotte bygdeboksamlingen for hele landet, pluss at de har en mengde annen personalhistorisk litteratur.  Riksarkivets bibliotek har ikke bøker til hjemlån. Les mer om biblioteket her. Biblioteket har også en mengde tidsskrifter fra forskjellige foreninger i inn og utland, både slektshistoriske og mer lokalhistoriske. På lesesalen står foruten bygdebøkene, også f.eks  «Norges Tannleger» , Norges Urmakere»,  Studenter, og en rekke andre bøker hvor håndverkere/akademikere/politikere og annet er beskrevet med biografier. På Riksarkivets hjemmeside finner du søkemotor for Arkivverkets felles bibliotekbase Tideman

Vakre Nasjonalbiblioteket i høstskrud (foto: meg selv)

Nasjonalbiblioteket har også alle bygdebøkene fra Norges land. Jeg har ikke vært der for å bruke denne samlingen, kun for å lese gamle aviser. Men jeg kjenner flere som sverger til Nasjonalbiblioteket fremfor Deichman. Nasjonalbiblioteket har de samme regler for hjemlån som Deichman, altså at du kan låne med deg hjem bøker de har i flere enn ett eksemplar. Nasjonalbiblioteket jobber med å digitalisere hundretusener av bøker, og mange av disse er bygdebøker. Noen bøker er tilgjengelig på nett (der boken har falt i det fri) mens andre bøker er tilgjengelig digitalt på lesesalen hos Nasjonalbiblioteket. At den er tilgjengelig digitalt kun på lesesalen er allikevel et pluss, de er nemlig søkbare!

Norsk Slektshistorisk forenings bibliotek i Øvre Slottsgate 2b er også innholdsrikt. Biblioteket har ikke en komplett samling av bygdebøker, men de har mange. Og de har en unik samling av slektsbøker og personhistorie. Mange av bøkene som finnes her, finnes ikke andre steder.

Norsk Lokalhistorisk institutt har også et bibliotek, men jeg ikke har besøkt dette noen gang. Her har de over 21 000 bind i hyllene, hvor man finner generelle bygdebøker, gards- og sleksthistorieverk, lokalhistoriske årbøker og tidsskrifter, historiske oppslagsverk, litteratur om historisk metode i tillegg til generelle verk og tidsskrifter om historie. De har i tillegg et klipparkiv om lokalhistoriske utgivelser fra hele landet. Biblioteket inneholder også noe lokalhistorisk litteratur fra andre nordiske land. I tillegg har NLI brevsamlingen Norgesbrev, innsamlede brev skrevet og sendt fra Norge til utlandet, det er mulig å få kopier av brevene på forespørsel. Kilde: Norsk Lokalhistorisk Institutt (jeg har ennå ikke fått vært her).

Det er altså et vell av bygdebøker og andre slektsrelaterte bøker i Oslo om man er der på besøk eller man bor der. Det er jo ofte veldig fint å ha alle bøkene tilgjengelig på ett sted når man har slekt fra flere forskjellige områder!

Ta turen!

Sommerferie i arkiver og biblioteker!

Egentlig er det trist at arkiver og andre relevante institusjoner for oss slektsforskere også tar sommerferie. Det er jo i ferien mange har muligheter til å dra på tur til slektas opprinnelse, og kanskje også stikke innom det lokale biblioteket, statsarkivet eller byarkivet!

Dersom du har planer, anbefaler jeg å sjekke nettstedet til institusjonen du vil besøke, og dobbeltsjekke at de faktisk har åpent, eller om de har reduserte sommer-åpningstider.

Jeg vet at Oslo Byarkiv er sommerstengt hele juli. 

Her kan du sjekke åpningstidene til «ditt» statsarkiv:  besøk statsarkivene

«Hoved-Deichman» er åpent som vanlig, men skal du på en av de andre filialene bør du sjekke åpningstidene. Åpningstider, Deichman-filialer

God ferie!

Når på året ble folketellingene talt opp?

Enda et innlegg som har vært ute tidligere, men som jeg har valgt å legge ut på nytt, da dette er en statig tilbakevendende «problemstilling».

Når på året en folketelling skulle gjelde, er avgjørende for et par vesentlige opplysninger for en slektsforsker. Det ene er – hvilke personer er med i tellingen? Og det andre er muligheten til å kalkulere alder riktig. (Husk at dersom du ser i person-data på 1865-tellingen på Digitalarkivet, er det lagt på fødselsår. Dette er beregnet fødselsår ut fra oppgitt alder. I instruksen for tellingen står det: «Alderen anføres efter løbende og ei efter, fyldte Aldersaar. Ved, nyfødte Børn skrives saaledes I Aar og ved den, som er i sit 26de Aar, 26 og ikke 25 Aar». Digitalarkivet har altså beregnet fødselsår for oss. Dette gjør at du ikke må være helt «striks» når du skal lete etter en fødsel i kirkeboken. Om du ikke finner personen det året tellingen oppgir, let også et par år før, og ikke gi deg før du har lett også et par år etter det oppgitte.

Nedenfor er utdrag av et dokument jeg har liggende hendig, så jeg fort kan se hva som bør finnes i tellingen jeg ser i. Det finnes flere tellinger og manntall, både digitalisert og i arkivene, men dette er de som er mest brukt i de områdene jeg jobber med. Dette gjelder altså hvilken dato tellingen skulle vise folketallet (hvilken dato som er trykket på folketellingsskjemaet), ikke når telleren gikk rundt og tok den opp.

Statlige tellinger (100 års klausul)
tilgjengelig på Digitalarkivet/Registreringssentralen for historiske data/Familyseach, eller på Riksarkivet eller det resp. statsarkiv:


År
Dato
Anm.
1801
1.februar 1801
1865
Kommunene utgjorde tellingskretsene  – digitalisert en del mangler.
1875
31. desember 1875
Prestegjeldet utgjorde tellingskretsene – delvis digitalisert, DA/RHD og Familysearch
1885
Natt mellom 31.12.1885 og 1. januar 1886
Kun noen byer og ladesteder. Delvis digitalisert
1890
1. januar 1891
Ligger i Riksarkivet, skannet og utlagt på Digitalarkivet. Noe er transkribert.
1900
3. desember 1900
Digitalisert
1910
1. desember 1910
Digitalisert. Den første statlige telling som inneholder fødselsdato (nb! kan ofte være feil!) Mangler: alle sykehus og institusjoner, skipslistene.

 

  Kommunale tellinger Kristiania/Oslo (og Aker) (60 års klausul)
tilgjengelig i Oslo Byarkiv

 

År
Dato
Anm.
1883
31. desember 1883
Mangler:  Mesteparten av Jakob menighet, en del av det nederste Grünerløkka, store deler av Rodeløkka og hele Bjølsen. (kilde: Oslo Byarkiv) 
1899
31. desember 1899
1900
Ikke telling pga statlig telling
1901
31. desember 1901
Årvisse tellinger 31. desember til og med—
1905
31. desember 1905
(ikke telling i 1906)
1907->
1. februar 1907
Årvisse tellinger 1. februar til og med 1919
1910*
På grunn av statlige tellinger 1. desember 1910, ble det ikke holdt telling i 1911
1921
1. desember 1921
På grunn av statlig telling 1. desember 1920, og fra 1921 gikk også kommunen over til å holde telling 1. desember
1921-
1947
På grunn av statlig telling 7. oktober 1939 ble det ikke holdt kommunal telling i 1939, men kommunal telling ble avholdt 15. september 1940, deretter 1. desember 1941, 1942 og 1943. På grunn av papirmangel, ingen tellinger 1944-1945. Ny telling 3. november 1947. Fra 1948 ble 1. oktober fast tellingsdato.
1948->
1. oktober  1948-1954


Flere og flere av disse kommunetellingene blir nå skannet og lagt på Digitalarkivet

De kommunale tellingene inneholder fødselsdato fra og med 1904.

Tellinger for Aker på 1900-tallet:


1917, 1918, 1921, 1923, 1926, 1935 og 1939. Alle årene var 1. desember tellingsdato.

1917 og 1918 er ordnet rodevis, mens de senere er ordnet på prestegjeld. 

Les her om mantallene for Aker 1832-1840. En del av dem er skannet og ligger på nett.


Kilder:
egen kunnskap

Stoa/Sandberg – Våre Røtter 2012 
Oslo Byarkiv,
Digitalarkivet og Registreringssentralen for Historiske data

De lokale bygdeboksamlingene…. (i egen hule)

en del av egen bok-samling

Nasjonalbiblioteket sørger nå for at en mengde bygdebøker blir digitalisert og tilgjengeliggjort for «almuen» . Og, Nasjonalbiblioteket jobber for tiden med nytt brukergrensesnitt, ny søkemotor, og nye visningsprogrammer. Vi hadde gleden av å få en demonstrasjon av dette på Tillitsvalgtkonferansen til Slekt og Data i helgen, og det vi fikk se, gjorde meg optimistisk.

Men jeg er fremdeles litt u-digital, og det er fortsatt mengder av bygdebøker som ikke ligger tilgjengelig på nb.no. Jeg hører stadig at det er ikke alle som liker å kun ha bygdebøkene «online» – det er noe med det å bla frem og tilbake, lese og sammenstille opplysninger i bøkene og andre dokumenter og notater. Og jeg er nok fremdeles litt «der». Men – det å kunne søke gjennom bygdeboka på nett, for så å kunne bla i den fysiske boka, da føler jeg at jeg slår 2 fluer i en smekk. Så jeg har mye bygdebøker i hylla fra mine kjerne-områder som også finnes digitalt. Og kommer til å komplettere etter hvert som jeg finner bøker til salgs til vettuge priser.

De fysiske bygdebøkene er tilgjengelige på bibliotekene, og jeg har skrevet om dette tiglligere her.

Men – jeg vet det er flere enn meg som altså ønsker å ha bøker i egen hylle, om det er mulig, og økonomien tillater. En bør sjekke litt rundt før en kjøper, da prisene kan variere voldsomt (jeg snakker da om priser på brukte bøker). I tillegg kan det faktisk være at den bygdeboka du finner fra ditt område på et antikvariat, er tilgjengelig ny! Sjekk med kulturkontoret/historielaget i den bygda du er interessert i.

  • Først av alt, sjekk om bøkene du trenger/ønsker deg er til salgs nye og ubrukte lokalt. Kulturkontoret, historielaget eller biblioteket kan være steder å starte. Men, om dette ikke går, alt er utsolgt, kan noen av disse stedene være saliggjørende:
  • De forskjellige antikvariatene selvsagt stedet å oppsøke. Mange av de største (og dyreste) er knyttet til Antikvariat.net.  Men, mangebruktbokhandlere/antikvariater er ikke tilknyttet denne søkemotoren, sjekk gule sider.
  • Et annet sted det kan være lurt å sjekke, er Finn.no Dagens søk på Finn.no på Bygdebøker ga meg treff på 70 bøker
  • QXL.no har også ofte bygdebøker for salg,
  • Ebay.com kan en også være heldig å finne bygdebøker, men dette er jo en amerikansk side (jeg fikk ikke noe treff i dag)
  • Slekt og Data sitt Slektsforum har et forum hvor man kan selge/kjøpe slektsrelaterte produkter og bøker, dette forumet kan du se her: Du må logge deg inn for å kunne poste noe og se hvem som selger/kjøper, innlogging kan du få som gjest eller medlem i Slekt og Data. (gjester har gratis adgang, men det anbefales at du etter hvert blir medlem om du bruker nettsidene og fora fra Slekt og Data).
  • Husk også at loppemarkedene bugner av godbiter, det er mange som ikke vet hva de sender på «loppis»!

God bygdebok!

Slekt i Sverige? Noe koster, noe er gratis!

Det er mange av oss som har slekt i Sverige. Det er mange av oss som har mye slekt i Sverige. Jeg har en mormor med svenske foreldre, jeg har en farfar med svenske besteforeldre (alle fra Bohuslän), og jeg har en farmor med svensk bestemor (Stockholm).

Av den grunn (siden jeg er så svensk), har jeg selvsagt abonnement på ArkivDigital.se  og sporadisk også på Svenske riksarkivets digitale forskersal.

skjermdumper fra slaktdata.org

Slaktdata.org
Men det finnes faktisk noen steder å lete som ikke koster noe. Et av disse stedene er hos Slaktdata.org. Denne er langt fra komplett, de fleste län» mangler – men det er mye her særlig fra mitt kjerneområde Bohuslän og et par andre län mange har slekt fra. Sjekk hvilke kirker som er registrert før du blir fortvilet over at du ikke finner noe.

Den er riktig nok en sekundærkilde som bør sjekkes med originaler, men det er dataregistrerte svenske kirkebøker. Om man finner sine slektninger her, kan man eventuelt så gå på Slekt og Data’s eminente Slektsforum for Sverige (under Emigrasjon og andre land), og spørre der om noen kan slå opp i originalen og se om det er riktig informasjon.

Noe helt utrolig på dette nettstedet, er at du kan laste ned filen du finner slektningen din – de anbefaler at du laster ned excel-filen, og da kan du åpne denne i Excel, og sortere på navn på mor/far, og se om det er for eksempel er flere barn til disse foreldrene.

Her blir det lagt ut nye registreringer hele tiden, så det kan lønne seg å følge bloggen som gir oversikt over nye utlegginger. Jeg følger @slaktdata på Twitter og på Facebook, der får jeg vite når det skjer ting på nettstedet.

 

 

Bruk Gravminner til å finne kvinnene!

Siden jeg skrev dette om Gjertine i 2010 og med gjentakelse og fornyelse av innlegget i 2015, , har det kommet til enda flere nye lesere, og mange er nybegynnere. I tillegg har jeg fått mange spørsmål om hvordan finne folk som flytter eller bytter navn, slik at jeg velger å igjen dra frem innlegget.

En dame jeg har i databasen min, Gjertine, var ukjent for familien. Familien kjente til at hun hadde eksistert, men ikke hva som hadde skjedd med henne, om hun ble gift, eller hvor hun levde sitt liv.

Det var ingen av de nålevende i familen som jeg snakket med,  som hadde hørt om damen, og jeg visste bare at hun var født og levde i 1900.

Gjertine finnes i kirkeboken som nr. 5:

Kilde: Nordland fylke, Hol i Buksnes, Ministerialbok nr. 882A01 (1886-1898)https://media.digitalarkivet.no/kb20070212620112

Vi begynner med begynnelsen.  Gjertine ble altså født på Ure i Hol 2. november 1892 av foreldrene Johan Greger Johansen og Gjertine Pauline Torgersdatter. Folketellinga for 1900 forteller at familien da fremdeles bodde på Ure, og de hadde fått en datter til, nemlig Sigrid Gurine Olette Johansen (tok senere etternavnet Greger) Sigrid kjenner vi historien til, hun har flyttet til Østlandet og har mange etterkommere..

I 1910 bodde enke Gjertine Græger og yngste datteren Sigrid sammen i Ure, mens den eldste datter Gjertine (Johansen) er notert i samme tellingslisten, men i den andre husholdningen, som tjenestejente hos Handelsmannen Jentoft Nielsen fra Gildeskål.

Gjertine har altså vært et mysterium. De eldste i familien har knapt hørt om henne, og langt mindre visst noe om henne! Rykter om Kina, misjonærer og en bok. Ingenting av dette lot seg finne. Så da ble detektiv-gnisten tent i meg, og jeg startet jakten. Men de første årene var den resultatløs. Jeg hadde jo ingen anelse om hun ble gift, om hun flyttet på seg eller om hun døde ung. Jeg lette og lette. Helt til Gravminner kom på nett!

Dette er nemlig en utmerket måte å finne kvinner på, som gjerne byttet navn når de inngikk ekteskap. I hvert fall om de har et navn det er mulig å gjenkjenne. En dag jeg satt og lette litt tilfeldig fant jeg dette:

http://www.disnorge.no/gravminner

Jeg søkte altså etter:

Født år = 1892
Født dato = 0211
Fornavn begynner med: Gjert (de bokstavene var jeg rimelig sikker på)

Da jeg gjorde dette søket i 2010 var det mulig å søke på «inneholder» i databasen, jeg søkte da på fornavn inneholder: «erti» , og fikk opp Gjertine) – jeg visste derfor at hun var skrevet med «Gjert…».

Man skal, som jeg skrev i forrige blogg-innlegg, huske på at det kan være skrivefeil, andre skrivemåter og mangler i materialet. Dersom jeg ikke hadde fått opp Gjertine ved mitt søk nedenfor, ville jeg ha prøvd «begynner med» – gert, jert, giert..

Så fikk jeg altså opp to –  Gjertine Klaussen og Gjertina Klausen, som var begravet i «Stamnes, Vaksdal». (dette er helt klart samme person, men hvorfor det er to registreringer får jeg finne ut av senere)

Uten at dette egentlig sa meg stort geografisk, hvor i all verden er dette?. Ved å klikke meg inn på lenken med gravminnet, (B) fikk jeg opp litt mer informasjon, at dette var i Hordaland.

Det ligger bilde av gravstenen der, jeg lenker den kun inn, da jeg ikke har spurt om å få bruke dette bildet. (Foto Jarle Hannisdal/Renathe-Johanne Wågenes.

Jeg kikket videre på Slekt og Datas eminente lenkesamling  – der kan  man søke etter ressurser pr. kommuner. Jeg søkte opp «Vaksdal» og fant under Gravsteder:

fra www.slektogdata.no/genress – database over døde i Stamnes sokn i Vaksdal – jeg trenger året 1941! Databasen er fra «Gamle DIgitalarkivet» og er foreløpig ikke lagt over i det nye etter det jeg har tatt meg tid til å se. (pr. 7.5.2017)

Jeg åpnet denne databasen, søkte kjapt på «fornavn inneheld» ertine – og se hva jeg fant! Dette var mer enn jeg håpet på – etter år med leting. Her fant jeg nemlig også Gjertines mor, som jeg heller ikke hadde funnet ut hvor havnet, men en del av kirkebøkene for Buksnes er tapt pga brann, så jeg tenkte ikke videre over det. Men, hun flyttet altså til datter og svigersønn.

www.arkivverket.no/digitalarkivet

Så – Gjertine giftet seg altså med en Konrad Klausen, flyttet til Stamnes i Hordaland.. Jeg sjekket videre i Slekt og Datas lenkesamling, og fant at det var gitt ut en bygdebok for området. og hva skuet mitt nærsynte øye, jo at det finnes digitaliserte utgaver av Vaksdal bygdebok!!   I denne digitaliserte bygdeboken fant jeg familien, med barn og bosteder og alt jeg trengte av informasjon. Konrad Klausen var også nordfra, han var fra Borge, og jeg har selvsagt kartlagt han også.

Dette viser altså at Gravminner kan brukes – sammen med andre kilder – til å finne kvinner som gifter seg og skifter navn, og i tillegg flyttet!

Slekt og Datas Gravminner en gullgruve!

Familiegrav Gamlebyen i Oslo – foto: L.N.C

De fleste i min sfære vet om Slekt og Data sine «Gravminner i Norge» – (Slekt og Data var i gamle dager DIS-Norge, (med hale Slekt og Data) som nå har byttet navn til Slekt og Data).  Men jeg ser stadig at noen ikke kjenner basen, eller at de ikke finner den de leter etter. Så ser jeg at jeg greier å finne vedkommende ved litt annerledes søkning. (jeg bruker foreløpig www.disnorge.no for å komme til organisasjonens nettsted, men dette vil etter hvert bli endret.

På nettsiden kan man lese blant annet:

Gravminneprosjektets målsetning er å registrere personopplysninger, fotografere alle gravsteinene på norske gravplasser og gjennom dette bevare, dokumentere og formidle denne delen av vår historie. Gravsteiner som blir fotografert og registrert vil alltid være tilgjengelig, selv den dagen steinen fysisk blir fjernet fra gravplassen. Gravminner ivaretar viktige kulturminner og gjør den nære historien tilgjengelig for alle.

I gravminnebasen er det flere skatter man kan finne, blant annet det innlysende, nemlig gravstedet til personer, i mange tilfeller kan du være heldig å finne bilde av gravsteinen, noe som jo er veldig verdifullt, særlig om du bor langt unna. At det blir tatt bilder av gravsteinene er også verdifullt fordi gravene jo blir slettet om ikke noen er villige til å betale for dem

Mine oldeforeldre og min grandtante m/mann – bilde fra gravminne-basen.

etter at festeperioder er over.

En annen opplysning du kan finne, er selvsagt fødsels- og/eller dødsdato på slektningen. Men husk når du sitter og søker, og kanskje ikke finner den du leter etter, at det faktisk ikke alltid er registrert fødselsdato. Eller ikke dødsdato. Eller at den datoen som faktisk har stått på steinen i alle år ikke stemmer med den datoen som står i kirkebøkene! Ikke fortvil om du ikke finner en grav du mener bør være tilgjengelig dersom selve kirkegården/gravlunden er registrert i Gravminnebasen. Prøv heller å søke med litt færre «sikre» opplysninger.

Følgende kan gjøre søkene vanskeligere fordi du legger inn for sterke søkekriterier, eller ikke har funnet all informasjon som trengs for å finne den rette personen:

  • Fødselsdato mangler (mange er registrert med kun fødselsår) – eller fødselsdato er feil. Prøv å søke uten dato, men kun med fødselsår. Dette gjelder særlig eldre gravminner som er registrert inn uten tilgang til kirkens data, men man har kun brukt gravminnet.
  • Navn er skrevet annerledes enn du tror, prøv med forskjellige skrivemåter. Navn kan ha blitt skrevet mer «folkelig» til daglig enn det som ble skrevet i offentlige registre. Personer med dobbeltnavn kan ha navnene «andre veien» – Anne Marie kan faktisk være Marie Anne eller omvendt… (kun et løsrevet eksempel).
  • Noen het faktisk noe helt annet enn de ble kalt til daglig, både til fornavn eller etternavn.
  • Enkelte er ikke registrert med dødsår, eller dødsdato, men kanskje bisettelsesdato.
  • Databaseinnføringer som kun er registrert fra gravminnet, kan inneholde kun et familienavn – at graven er en familiegrav. (Bildet brukt her, er en familiegrav men den er fra Oslo, og der har gravferdsetaten gitt fra seg database, slik at alle navn knyttet til graven faktisk er med i basen).
  • Særlig kvinner skiftet navn ved ekteskap/skilsmisse.

Om du har et bilde av en gravstein som ikke finnes i gravminnebasen, er det faktisk mulig å sende inn bildet og få dette lagt ut i basen om det er ønskelig. Sjekk på nettstedet  hvordan du gjør dette, eller hvem du kontakter om du ønsker å være med på dugnaden!

Lykke til!

 

Historielagene i Norge – noe for slektsforskeren?

Det finnes historielag i de fleste kommuner i Norge. Noen historielag er store og driver en systematisk innsamling av informasjon og bilder, de presenterer sine funn i bøker, tidskrifter og i museer, noen lag har pusset opp bygninger og gårder hvor de senere har møter og treff, og noen lag er små med enkelte møter i ny og ne. Altså en stor spredning i størrelse og virke.

Historielagene er et flott tillegg til kirkebøker og andre kilder for slektsforskeren. Mange slektsforskere tenker ikke på dette, at det i historielagene sitter folk med enorm lokalkunnskap, ofte har de i medlemsmassen eldre som har stor interesse av å både samle inn og formidle, noen historielag har medlemsblader hvor man kan få historier presentert eller man kan selv kanskje skrive artikler og få disse gitt ut? Mange historielag har også store arkiver over hva som har skjedd i kommunen eller bygda opp gjennom. De har ofte tatt vare på sine tidsskrifter tilbake til «starten», noen har til og med skannet disse og lagt dem på nett!

Mange historielag besitter enorm lokalkunnskap, også om gårder i sin bygd, om bygninger, spesielle hendelser gjennom tidene, skole, post og bankvirke, skred, branner, nye byggeprosjekter, ny industri som kom til bygda eller industri som ble borte, familier som satte spor etter seg…. altså en skattkiste for slektsforskeren!

Et par steder å lete etter om det er historielag i «ditt» område, er hos Landslaget for Lokalhistorie og under «Medlem» finner du oversikt over medlemslagene fylkesvis.I tillegg finnes «Fellesrådet for historielagene i Oslo» hvor en del av Oslo-lagene er organisert.

Utfordringen er at det er ikke alle lagene som er listet i disse oversiktene over. Finner du ikke ut om det er et lokalt historielag der du leter, prøv en telefon til kulturkontoret i kommunen, de har som regel god oversikt over hva som skjer! Det er også en god mulighet å finne «ditt» lag på www.google.com

Jeg har vært medlem i flere historielag oppgjennom, og postkassa mi blir fylt med både Skytilen (Romerike Historielag) og Mer gammelt enn nytt (Vålerenga Historielag) – i tillegg til at jeg er av-og-på-medlem i RIngerike slektshistorielag når jeg er aktiv i egen slektsforskning.

Så altså: kontakt historielaget der du forsker slekt om du vil ha mer kjøtt på beinet! De kan til og med besitte bilder av din slekt, din slekts gård, kirken, bygda, arbeidsplassen….

Alt for Norge – sesong 8! Kommer kanskje til et sted nær deg?

Da har vi fått beskjed om at amerikanerne er i Norge, og at de skal til Tromsø for å gjøre første episode! Dette blir helt sikkert gøy, da gjengen ikke akkurat virker noe mindre morsomme og «norske» enn de pleier å være. Det finnes jo ikke noe norskere enn en norsk-amerikaner!

Jeg har også i år fått lov å være med å forske på mange av kandidatene, og jeg har 5 av de 12 finallistene! Heia heia!

Her kan dere se gjengen, det blir nok  mye morsomt å høre fra dem etter hvert! Programleder i år som i fjor er fine Fridtjof.

The girls in front from the left: Odessa Stevens, Kellie Williams, Madrona deLong, Sara Heidrich, Andrea Bennet Xiong, Christine Campisi The boys in the back from left: Richie Alfson, Alex Arnott, Jared Vorvick, Finn Brennan, Jamie Larson, Cash Court.

 

Følg dem på Facebook! Follow them on Facebook!

Her er gjengen!

Opslået af Alt for Norge på 2. maj 2017

Bilder brukt med tillatelse.