Jacobsen og jeg… og Slekt og Data!

I flere uker har det vært slektsforskning på NRK P1+. Hos Jacobsen. Han er en lun og fin fyr med en sunn nysgjerrighet som gjør at han har «noe å fare med» hver morgen etter 9-nyhetene.

Hans-Petter Jacobsen – «Jacobsen» på NRK P1+ hver morgen i ukedagene! (bilde brukt med tillatelse fra NRK)

For et par uker siden fikk jeg en e-post fra Anne Generalsekretær hos http://www.slektogdata.no med spørsmål om jeg kunne dra ned til Jacobsen og snakke litt om emigranter og slekt og slikt på radio. Og jeg sa ja, og angret som vanlig som en hund … men etter hvert fikk jeg litt «roen» og tenkte at det kunne være moro. Så da jeg først fikk en telefon fra produceren Tone, og vi pratet løst og fast, og hun mente jeg egnet meg godt på radio, og hun senere møtte meg i Radioresepsjonen på Marienlyst, ja da var jeg faktisk ganske avslappet, og det hele ble hyggelig. Men det er rart å høre seg sjøl på radio i etterkant! Tilbakemeldingene har vært bra, så jeg regner med at jeg gjorde en grei «figur» – som helt klart egner seg best… akkurat, på radio!

Slekt og Data er den største organisasjonen for slektsforskere i Norge, og har en enorm mengde kunnskapsrike medlemmer. Noen av disse har blitt bedt om å være med i «Jacobsen» for å snakke om forskjellige temaer innen vår litt sære sfære. Sær… vel den har blitt mindre og mindre sær ettersom årene har gått, hentesveisen og lusekofta foran mikrofilm-leseren er bytta ut med bærbar, nettbrett, sofakrok og Digitalarkivet. Det er nemlig ikke til å komme vekk ifra at det i «gamle dager» var overtall av pensjonerte menn som satt bøyd over kildene på lesesalene. Hva grunnen var? Nei si det. Kanskje noen har forsket på det?

Men altså – en del av oss har blitt bedt om å komme og slå av en prat med Jacobsen, og her er lenkene til mandagsepisodene med slektsforsker-innslag:

20 februar var Slekt og Datas leder, Tone E. Moseid i ilden om «Mange er interessert i slektshistorie. Men hvor skal vi begynne? Vi spør leder i Slekt og data, Tone Eli Moseid»: https://radio.nrk.no/serie/jacobsen/DMTO20003617/20-02-2017

27 februar var Cathrine Apelseth-Aanensen på lufta, og snakket om det å snakke med de eldste,
https://radio.nrk.no/serie/jacobsen/DMTO20004117/27-02-2017

6 mars fortalte Johnny Lyngstad om hva vi kan finne i  kildene,
https://radio.nrk.no/serie/jacobsen/DMTO20004617/06-03-2017

13 mars var Johnny Lyngstad igjen i studio og snakket om slektsforskning, da var det slektsstevner som sto i fokus:
https://radio.nrk.no/serie/jacobsen/DMTO20005117/13-03-2017

20 mars ble igjen Johnny Lyngstad invitert i studio, og denne gangen snakket han om å besøke plassene slekta kommer fra
https://radio.nrk.no/serie/jacobsen/DMTO20005617/20-03-2017

27 mars var Tone E. Moseid, leder i Slekt og Data, igjen i studio. Denne gangen snakket hun om det å dele det man har funnet, hvordan, hva…

3. april var Carl Birger Van der Hagen i studio og fortalte om DNA – det helt «nye» innen slektsforskningen.
https://radio.nrk.no/serie/jacobsen/DMTO20006617/03-04-2017

så var det påske og det tok et par uker før mandagene hos Jacobsen igjen hadde innslag om slektsforskning, og besøk av slektsforskere i studio.

24. april var det altså undertegnede som var i studio og snakket om emigrasjonen til Amerika
https://radio.nrk.no/serie/jacobsen/DMTO20008117/24-04-2017

Serien fortsetter hver mandag i noen uker til, følg med på  https://radio.nrk.no/serie/jacobsen – kanskje du får nye tips, kanskje du hører noe spennende, kanskje det bare er hyggelig å høre litt småprat om slektsforskning, og ispedd god musikk!

Hurra for Jacobsen!

Oslo – og alle kirkene og gatene!

Selv de reneste lanker må pakkes inn i hvite hansker når man vil berøre gamle papirer

Jeg har vel nevnt i flere innlegg at jeg synes Oslo er en fin by, og at det er egentlig ganske greit å begå slektsforskning her!?

Noen får panikk når de finner at en slektning havnet i Oslo, men dersom du har anledning til å dra til Oslo og Oslo Byarkiv, ja da skal du bare la panikken seile sin egen sjø, og nyte alle de flotte kildene på lesesalen!

Men – det er et par ting du må vite når du skal lete i kirkebøker og folketellinger etter slekta. Og det er selvsagt hvor i byen de bodde, og hvilken menighet tilhørte gaten (og gatenummeret  – noen gater hadde faktisk menighetsgrensa gående midt i gata! Andre gater kunne ha lavere nr. tilhørende en menighet, høyere nr. en annen menighet. (se nedenfor)

Her er noen tips

For eksempel:

Akersveien No. 4 til og med 17, 19, 21, 23, 25, 27 Trefoldigheds kreds
No. 18, 20, 22, 26, 29, 37, 40 Gml. Akers Kreds
Brogaden ulige side Jakobs Kreds,
lige Side Vor Frelsers Kreds

Dette var egentlig en oversikt over valgkretsene, og hvilke gater som tilhørte hvilken valgkrets. Disse kretsene var i de fleste tilfeller sammenfallende med menighetsgrensene. Husk bare at denne Kredsindelingen kun er korrekt i tiden 19. april til 18. november 1899. Om du ønsker informasjon om menighetsgrenser og deres historikk utover dette, anbefales Riksarkivets Soknehistorikk. Denne forteller når grensene endret seg, og hvordan de ble endret. Gode kart er også et godt hjelpemiddel sammen med soknehistorikken.

  • Finn menighet ved hjelp av www.kirken.no:
    Nå i de senere årene har jeg veldig ofte behov for å vite hvilken menighet en gate tilhører i vår tid. Dette kan man enkelt finne ut hos http://www.kirken.no – søkesiden ser slik ut:

skjermdump fra www.kirken.no

denne søkesiden er altså slik menighetsgrensene ligger i dag, ikke historisk. Link til siden finner du her

  • Finn bydel:
    er link til utgaven fra år 2000Lurer du på hvilken bydel en gate tilhører, historikken til gaten, når den fikk sitt navn og kanskje hvem den var opplalt etter? Da kan Oslo Byleksikon være et veldig godt hjelpemiddel. Det kan lønne seg å finne den nyeste utgaven, da den har mange korreksjoner fra de tidligere. Oslo byleksikon har kommet i fem utgaver siden 1938. Femte, foreløpig siste utgave ble utgitt i 2010. De tre siste versjonene av leksikonet har blitt laget av mange bidragsytere og gitt ut av Kunnskapsforlaget i samarbeid med Oslo Byes Vel. I tillegg har Oslo byarkiv og Oslo bymuseum vært med i arbeidet (kilde: lokalhistoriewiki.no). Utgavene finner du på bokhylla.no – her er link til utgaven fra 2000.

Men husk altså at det er mange korreksjoner i leksikonet fra 2010 – for eksempel er det i utgaven fra 2000 skrevet at Opplandsgata på vakre Vålerenga har fått navn etter fylket Oppland. Dette stemmer ikke fordi Oppland fylke het Kristians amt i 1879. Opplandsgata fikk ifølge leksikonet fra 2010 sitt navn i 1879 etter Opplandene, en eldre betegnelse på det østnorske innland. (Oslo Byleksikon 2010 side 417

Er du ikke helt overbevist? Ta deg turen til verdens beste byarkiv i Oslo, lesesalen er åpen tirsdag onsdag og torsdag. Åpningstider osv finner du her

 

Rootstech – på vei!

Da er jeg på vei til Salt Lake City. For å puste og leve slektsforskning i 10 dager. Nå lever jeg vel egentlig slektsforskning til daglig og, men da er det mer på egenhånd. Og litt med noen utvalgte gode venner. Nå skal jeg leve slektsforskning sammen med mange andre. I mange dager!

Av forskjellige grunner er reiseruta litt utradisjonell, jeg har først en natt i mitt kjære Florida (men i Fort Lauderdale) før jeg vender nesa nord og vestover.

Først  Rootstech.
Som i fjor hadde over 28.500 registrerte besøkende. I år er det lovet 30.000 på lørdag (family day) mulig jeg har funnet på noe annet den dagen…) Hundrevis av foredrag. Hundrevis av utstillere. Alt om Slektsforskning. Mest om teknologi som kan brukes til slektsforskning. Men også bøker. Dingser, datamaskiner, programmer både til slektsforskningen og til administrasjonen av data og organisering av papirer og saker og ting, til og med smykker. Og dubbeditter. Eller heter det dibbedutter?

Vi har ikke noe i Europa som virkelig kan sammenlignes med Rootstech. Joda. ”Who do you think you are – LIVE” men etter det jeg har hørt andre si, handler den (selvsagt) mye om Storbritannia. Jeg håper jeg etter hvert får anledning til å dra dit og, vi får se hva fremtiden bringer. Rootstech handler selvsagt om USA og slektsforskning i USA. Men også i resten av verden. Og – vi har jo alle en onkel i Amerika. (om enn ikke et syskjenbån på Gjøvik, og i hvertfall ikke ei bestemor i Orkdal).

Rootstech handler om – akkurat – ”Roots” – Tech”. De store programleverandørene er der, lanserer nye versjoner, eller helt nye programmer. I år går ryktene om Legacy FamilyTree v.9.0 – så får vi se om det skjer… det blir spennende. Jeg håper bare ikke de lanserer for å lansere, men har et ferdig produkt å levere. Og… er det oversatt til norsk?  Kanskje RootsMagic greier å få på plass sin synkronisering mot Ancestry sitt family tree? Spennende ting i gjerde. Hva lanserer MyHeritage? Og hva lanserer Ancestry? De kommer alltid med en eller annen nyvinning til Rootstech!

innholdet i fjorårets Rootstech-bag

Hvert år (jeg mener dette må være Rootstech nummer 5 eller 6, er det stor konkurranse mellom nykommere på ”app”-markedet, noe som blir behørig presentert, og premiert.  I tillegg er det ”Innovator Summit” på onsdag, som  virkelig trekker de som er interessert i teknologien og nyhetene. Siden jeg aldri har vært på denne onsdagen, så har jeg ikke satt meg inn i om den er for oss, jeg har inntrykk av at den er for de litt mer tekniske.

I år har jeg tenkt å få med meg så mye om DNA og slektsforskning som mulig. Jeg har meldt meg på et kurs-foredrag, i tillegg til å at jeg har satt opp flere DNA-foredrag i Rootstech-appen som jeg har lyst til å se på.  CeCe Moore skal være ”keynote” – hovedforedragsholder på en av morgen-sesjonene, et foredrag jeg skal få med meg. Jeg skal bruke litt tid på å sette opp en slags timeplan, da det er en del DNA-foredrag jeg skal få med meg. Det er flere hundre foredrag, og det er ikke helt enkelt å få oversikt over hvilke jeg virkelig vil ha med meg, men jeg har tenkt å bruke tirsdag kveld på hotellet i FtLauderdale på å gå litt gjennom listen. En utrolig fin greie med ”Rootstech-appen” er at man kan laste ned hand-outs og forberede seg litt, og man har noe å notere på, enten digitalt eller i papirformat om man ønsker å skrive ut.

Jeg må selvsagt også få med meg det Thomas MacEntee og D.Joshua Taylor har tenkt å komme med.  Alltid interessant å høre på dem, og de er så drevne og har forberedt både morsomme og interessante foredrag. I hvertfall Thomas’ sitt ene foredrag skal streames, så da trenger jeg ikke se det direkte. Mange av foredragene blir lagt ut på www.rootstech.org senere, noe jeg drar nytte av. Et annet foredrag jeg har lyst til å få med meg er The Legal Genealogist Judy Russell sine foredrag – jeg hadde planer om å høre på henne i Pennsylvania i November, men det ble aldri noe av. I tillegg skal jeg igjen oppsøke standen til Board of Certification of Genealogists, og få med litt info. Jeg er nå klar for å starte jobben med å bli sertifisert.

En god norsk Slektsforskervenn FinnK har vært i USA i flere uker allerede, først i Salt Lake City, så i Minneapolis, så tilbake i SLC, han skal holde flere foredrag om slektsforskning i våre nordiske land. Jeg kommer dog ikke til å oppta en plass i salen hans, da jeg mener at amerikanerne bør få den plassen, men det skal bli veldig hyggelig å møte kloke og hyggelige Finn igjen. Jeg vet også at han skal holde foredrag for oss i uka etter Rootstech, og da skal jeg suge til meg av kunnskapen hans som en tørr svamp i en vanndam!

Norwegian Lagweek

Fra Lag Week 2015


For, etter Rootstech blir det Norwegian Lagweek. Arrangert av Fellesrådet for Bygdelagene i Amerika. En paraplyorganisasjon for lag som Trønder-laget, Hadelanslag, Solørlag, Romerikslag…  Denne uka – som inneholder både foredrag og masse tid til egen slektsforskning i Family History Library (”Mekka”!) I år er det rekord-oppslutning, noe som kan ha med at Fellesrådet hadde 150-års jubileum og stort ”Centennial”-arrangement.  Jeg skal vie en egen post til disse lagene senere.

Gruppen i år er altså rekordstor, etter det koordinator Marilyn har fortalt teller vi 25 personer i år. Jeg er den eneste norske som er med hele uka, men tidligere nevnte Finn vil være med oss de par første dagene. Det er bare så moro å være med og hjelpe, ”break down brick walls” – i fjor ble det 2 vanskelige som ble løst av meg, kanskje Finn og jeg greier å hjelpe til med noen i år også?

Salt Lake City er en fantastisk by i seg selv, uten Rootstech og alle slektsforskerne som besøker byen den helgen. Området der jeg holder til, er jo rundt Family History Library, og selve Tempelet og Joseph Smith building og Temple Square. Vakkert, rent og ryddig, stille og smilende mennesker (mormonere) over alt. Og hjemløse. Mange hjemløse. Rart i grunnen, da det er kaldt. Men – etter det jeg fikk vite fra en taxi-sjåfør så får faktisk hjemløse gratis helsehjelp i Salt Lake City (eller kanskje i Utah). Noen av de jeg ser rundt Temple Square har jeg sett der i flere år.

Spennende dager i Salt Lake City! Jeg gleder meg!

(linker og bilder vil bli lagt til senere, elendig nett på hotellet her!)

Digitalarkivet og kildeinformasjon på kirkebøkene – jeg liker «gamle-måten»

Etter at Digitalarkivet la opp kirkebokvisningen til sitt nye format, ble en del ting endret. Blant annet hvordan de viser selve kildeinformasjonen på kirkeboken.

Alle bildene er skjerm-utsnitt fra http://arkivverket.no/arkivverket/Digitalarkivet

Jeg har alltid brukt:
2017-02-05_11-30-11mens den nye visningen er:

2017-02-05_11-24-21

Da jeg møtte FinnK i Umeå under de svenske Slektsforskerdagene, klaget jeg min nød over dette, at jeg ikke likte den nye visningen. Og Finn er jo et oppkomme av visdom og gode ideer, og fortalte følgende:

Om jeg logger meg inn i Digitalarkivet:

2017-02-05_11-21-11

Og, etter å ha logget inn, går inn i kirkebok-programmet (om jeg ikke allerede er der), og så  å klikke på navnet mitt, får jeg opp en liten meny – velger «Innstillinger» under navnet mitt: (navnet mitt synes ikke ute på forsiden hos Digitalarkivet).

2017-02-05_11-23-19

får jeg mulighet til å velge å vise kildeinformasjonen i «gammelt format»

2017-02-05_11-24-37

Så kan man diskutere hva som er «riktig» eller «feil»; men jeg liker nå den gamle visningen, den gir meg den informasjonen jeg trenger, og er mer enhetlig. I tillegg er den mer forståelig for en som ikke kjenner til alle bokstaver osv.

Den store utfordringen med den nye visningen av kildeinformasjon, er særlig kirkebøker oppbevart, skannet og lagt ut på Digitalarkivet fra Statsarkivet i Trondheim. Her viser nemlig den nye visningsmåten ikke til hvilken kirke vi jobber med. Dette gjelder bøker både fra Trønder-fylkene, Møre og Romsdal og fra Nordland. I mitt slektsprogram er ikke dette noe stort problem, når jeg legger kilden inn der blir enkeltelementene lagt i forskjellige felter. Men det er ikke alltid jeg legger informasjon inn i programmet, men bare sender informasjon til en klient i et brev. For klienten er det den nye kildeinformasjonsvisningen som er mest brukervennlig.

2017-02-05_11-41-48

Ny kildeinformasjons-visning – viser kun fylket, ikke prestegjeld/sokn/kirke – og er egentlig helt ubrukelig som kildehenvisning uten å måtte legge til informasjon, noe mange ikke gjør.:

2017-02-05_11-43-06

mens den gamle kildeinformasjons-visningen forteller hvilket fylke, prestegjeld, sokn, og hvilken bok/liste/side vi jobber i.

Altså – det går an! Takk for informasjonen Finn (og jeg gleder meg til å se og høre på deg i Salt Lake City neste uke!

laila og finn i umeå

Finn og meg i Umeå – foto: Liv med min telefon.

Nytt liv på bloggen?

Det har vært stille nesten ett år her på «Slekt og Slikt-bloggen» noe jeg nå har tenkt å gjøre noe med.

Mye har skjedd i livet mitt i 2016 som jeg ikke har tenkt å gå i detaljer på her, men nå begynner jeg å se lyset i enden av tunnelen selv om tunnelen fremdeles er ganske lang og trang og full av snublestener!

En aktivitet jeg har holdt på med hele tiden er slektsforskningen. Om enn ikke på min egen familie, men for andre. Nå i januar har vi stått på for fullt med forskningen på kandidater for Alt for Norge, og det blir spennende hvem som kommer med til slutt! Bildet under er fra i fjor, da Johnny vant finalen (Johnny nr. to fra venstre bak).  Jeg hadde gleden av å forske på Johnnys slekt, og jeg møtte Johnny på premiere-festen! For en kjekk og hyggelig gutt! (Og jeg glemte den obligatoriske selfien selvsagt).

alt for norge 2016-0000

Deltakerne i Alt for Norge 2016. Foto: Monster (brukt med tillatelse)

Jeg har sagt til meg selv at jeg skal prøve å bruke et par timer i uka på egen slektsforskning også, så får vi se om jeg får til det! Siden jeg har tatt DNA-test av begge foreldrene mine, og en onkel i tillegg til  meg selv, har jeg tenkt å lære mer om DNA i slektsforskningen, og finne flere slektninger der ute.

Jeg håper også jeg får tid til mer frivillig arbeid igjen etterhvert, kanskje bli mer aktiv i Slekt og Data igjen? Vi får se hva fremtiden bringer. Siden planen er å flytte oppover til Jessheim-området etter hvert, blir det kanskje Slekt og Data Øvre Romerike som blir plaget mest?

Første frivillig-arbeid aktivitet for meg blir «Norwegian Lag week» som starter søndag om en uke – i Salt Lake City! Jeg reiser over på tirsdag, og skal først være med på Rootstech 2017 – treffe masse gode gamle venner og møte nye! Det blir 10 dager med intravenøs slektsforskning! I can’t wait!!!

Norwegian Lag-week gruppen 2016 - noen kommer igjen i år! Foto: Familysearch

Norwegian Lag-week gruppen 2016 – noen kommer igjen i år! Foto: Familysearch

Registrering av pikenavn i slektsprogrammet.

Jeg får av og til spørsmål om hvordan jeg registrerer data i mitt slektsprogram. Dette er som mye i vår verden – vi gjør det vi føler er det rette for oss, og dette er ingen fasit, men slik jeg gjør i mine registreringer.

Nå sist var spørsmålet hvilket navn jeg registrerer på kvinner. Navn som gift? Navn som ugift? Patronym?

2016-02-25_17-50-10

Jeg registrerer en nyfødt liten jente i mitt slektsprogram alltid med et pikenavn, aldri med «gift» navn.

  • «Hoved»-etternavnet til en kvinne i min database er navnet jeg finner ved hennes dåp pluss evt. patronymikon (før navneloven 1923) om faren ikke bruker et slektsnavn. Jeg bruker alltid litt tid på å finne ut hva slags navn faren bruker, om det er et patronym, eller om han har tatt seg et fast navn, (om det er mulig å finne ut av). Hovedandelen navn på kvinner født «på landet» før 1923 blir tillagt patronym, ofte til og med før 1900, om ikke familien har et slektsnavn.
  • Om kvinnen er født i en by, f.eks. Oslo, før 1900, bruker jeg litt tid på å se an familiens etternavn, om de bruker et slektsnavn, eller om eventuelle søsken bruker patronymikon i f.eks folketellinger. Som regel registrerer jeg i dette tilfellet et slektsnavn, ikke patronym. Min oldefar brukte farens etternavn Larsen i 1900, men endret allerede før 1910 navnet sitt til Normann, altså lenge før navneloven tredde i kraft.
  • Om et barn – hun eller han, blir født på en gård/plass, registrerer jeg ikke gårdsnavnet som et etternavn, men som et sted der vedkommende  ble født. Jeg registrerer også gårdsnavnet som bosted på foreldrene «ved barnets dåp». Særlig husmannsfolk/plassfolk/inderster flyttet ofte, og de byttet «etternavn» etter hvert som de flyttet. Derfor velger jeg heller å legge plassnavnet inn som bosted med datoen for hendelsen der jeg fant dette navnet, og eventuelt som alternativt navn dersom det ser ut som navnet er skrevet Ole Olsen Plassen (dette kan ses på som at Ole Olsen Plassen brukte dette som et navn, (ikke Ole Olsen og Kari Hansdatter, Plassen – dette anser jeg som at Ole Olsen og Kari Hansdatter bodde på Plassen). Dette må man finne ut av selv, og registrere slik man føler er best i sin slektsforskning.

Jeg har sett ungeflokker på 10-12 i  slektsregistere som er født på omtrent like mange plasser/gårder, og fått dette gårdsnavnet som «etternavn». Det virker helt ulogisk at alle barna gikk rundt og hadde forskjellige etternavn. Derfor ville jeg ha registrert disse barna med patronym, og gårdsnavnet som fødested, og så lagt dette som bosted på foreldrene med datoen for hendelsen. Da får vi også flyttemønster og oversikt over familiens forskjellige bosteder.

Jeg bruker «alternativt navn» i mitt program for å registrere gift navn om jeg finner dette eksplisitt i en kilde, forskjellige stavemåter av både fornavn og etternavn – med kildehenvisning til hvor jeg fant navnet.

Jeg bruker altså alltid kvinnens pikenavn i registreringen, aldri gift navn. Men – jeg bruker altså litt tid på å finne ut om jeg skal bruke patronym – xxxdatter – eller et tatt navn (Bakken eller Hansen).

Pikenavnet er nødvendig for å ha informasjon til å gå til neste generasjon bakover, og å knytte kvinnen til søsken som jo som regel brukte samme etternavn (evt patronym), i hvertfall i oppveksten. Senere.. ja det er en annen historie.

Rootstech 2016 – se interessante foredrag på nett!

Å dra på verdens største konferanse for slektsforskning og først og fremst slektsforsknings-teknologi, i «Slektsforskernes Mekka» er noe jeg har tatt meg råd og tid til i flere år.  I 2016 valgte jeg å stå over Rootstech, men ville være med på den tradisjonelle Lag-Week. Dette var ikke et økonomisk valg, men jeg tror jeg trengte en pause fra det nærmere 30.000 menneskene som virrer rundt i Salt Palace.  Men, neste år vil jeg igjen reise til vakre Salt Lake City med inngangsbillett til Rootstech rundt halsen!

20140215 Salt Lake City (9)

Dette er typisk det man får før man i det hele tatt har kommet inn i ankomsthallen på disse svære konferansene.

Jeg har nå «landet» etter årets tur, og det er egentlig deilig å ikke ha kofferten full av bøker og brosjyrer og nyheter og inntrykk, men bare glade hilsener fra folk jeg har hjulpet gjennom uka, og gode tanker om nye vennskap som har blitt knyttet og gamle som har blitt forsterket, nye bekjentskaper gjort som kanskje vil utvikles til nære samarbeid, og masse «see you next year»!

IMG_0745

Genealogists hard at work in the library!  Photo: Vance Hanson

Men, jeg kan ha glede av Rootstech allikevel! Fordi, en fin sak etter Rootstech-konferansen er at de legger ut mange av foredragene på nett, slik at vi kan se dem hjemmefra. Jeg viste i et tidligere innlegg at  det var mulig å se en del foredrag direkte, og disse, og mange andre, er nå lagt ut for oss å se når vi vil. Dette er en suveren service, og noe jeg og mange med meg virkelig har nytte av. Noen av foredragene er kanskje ikke så veldig interessante for oss nordmenn, men jeg kan tenke meg å trekke fram særlig:

Anne Mitchell : Become a Master Searcher on Ancestry.com

Lisa Louise Cooke: Proven Methodology for using Google for Genealogy

Maureen Taylor:  5 steps to Identify a Family photo

Foredragene kan du finne ved å gå hit: Rootstech 2016 – videoer

Foredragene er selvsagt på engelsk, men de fleste greier nok å følge med. I tillegg til de tre over jeg har nevnt, er det mange flere som også er kjempebra, og som anbefales på det sterkeste. De over er bare nevnt fordi de er veldig relevante også for norske slektsforskere.

Å puste slektsforskning hele døgnet…

Salt Lake City – bare det å lese eller høre navnet på denne vakre kontrastfylte byen får meg til å tenke slektsforskning, hjelpe til, frivillighet, fokus, moro, nye venner og gamle venner… mange hyggelige tanker flyr rundt i hodet mitt.

20160209_101428[1]Downtown rundt Tempelet og dets omkringliggende fantastiske bygningsmasse, som ser ut som pengesekken ikke har noen bunn, smilende medlemmer av Latter Day Saints, byen der dress-butikkene må gjøre det stort! Og så til rett rundt hjørnet hvor hjemløse og tiggere sitter og ber om hjelp til dagens nødvendigheter.  Enkelte deler av denne byen er faktisk ikke så veldig hyggelig. Men vi holder oss i den hyggelige delen! Det er forferdelig dårlig luft her, og de forventer enda dårligere forhold utover uka. Vi ser flere som faktisk går rundt med maske, for å slippe å puste inn den dårlige lufta.

Det blir lite høye smørbrød for den som bekymrer seg om det. Kjøleskapet på rommet er fylt opp med ost og brød, og bokser med yoghurt, slik at det blir både frokost og en ettermiddags-snack på hotellrommet hver dag. Jeg er ikke her for å være turist, men for å begå slektsforskning. Og det gjør vi så det monner.

Copy of 20160209_105131

Dette er data-rommet vi bruker til våre kurs. Slike data-lab’er har de mange av, og dette rommet har 2×20 dataplasser i det rommet vi bruker. Flotte skjermer, og skikkelige stoler! Lyd-anlegg med god behagelig lyd, og skikkelig utstyr. Veldig bra. (det skjerfet som ligger der er mitt).

Mandag morgen startet med et brak – med 3 timers kurs i bruk av Familysearch, og en del om søketeknikker og gleden ved å finne oldefar i avisene. Det kan bli litt enkelt for en stakkar, men det er alltid noe nytt å plukke opp, og jeg kommer til å blogge litt om dette når jeg kommer hjem. Her er det lite tid til denslags. Mandag etter lunsj var det full rulle i biblioteket, og med 20 personer i gruppa vår, er det godt at vi har norske Liv fra Møre og et par andre norskætta blant de som jobber der. Ellers ville det blitt litt mye på meg til tider. Men – det er derfor jeg er her, så det er bare gøy!

IMG_1898

Alltid moro med disse to i nærheten!

Mandag kveld hadde vi gleden av å høre Finn Karlsen sitt foredrag om bruk og søk i Digitalarkivet, noe alle hadde stor nytte av. Finn holdt foredraget sitt først under Rootstech2016, og siden han først var der, kunne han jo gi oss litt påfyll og! Og det gjorde han! Finn er en fantastisk kunnkapsrik kar, og er veldig flink til å formidle disse kunnskapene. Finn hadde også med seg sin herlige Ann-Carin, og vi har hatt mang en god latter. Godt å se dem begge igjen! Fælt at vi må halve jorda rundt for å treffes da!

Tirsdag morgen var jeg ute foran bibliotekdøren klokken kvart på åtte, for å være sikker på at vi fikk bordplass, og det greide jeg å fikse. Hele dagen på biblioteket, oversettinger av yrkestitler har vært en gjenganger, og vi har også greid å rive en «brickwall» for en av de nye i gruppa, Judith Hanson fra Canada.  Finn har også fått «kjørt seg» i dag, noe han helt sikkert synes er like moro som meg. Det er jo for å hjelpe vi er her! Og det er bare så hyggelig når Liv fra Kristiansund kommer bort fordi hun synes hun hører noen norske stemmer, og koser seg med å snakke med oss. Hun arbeider på biblioteket, og da selvsagt i den Skandinaviske avdelingen.

IMG_0750

I biblioteket har de bygdebøker fra hele Norge, noe mangler (særlig de aller nyeste) – men det er en veldig bra samling!

I kveld (tirsdag kveld) har vi hørt på Richard Williams, som er President i Sons of Norway – lodgen her i Salt Lake City. Han har en tippoldefar fra Eidsvoll, og kunne vise oss hvordan han hadde hatt nytte av de militære rullene for å finne sine aner bakover siden Prestegården brant i 1877. Richard har Norges-dilla, og serverte vafler med brunost (Ski queen) og stikkelsbær-syltetøy. Faktisk ganske nær de norske vaflene!

I morgen, onsdag, er det igjen full rulle i biblioteket fra morgenen, og det blir spennende om vi greier å knekke noen nøtter, eller rive noen «brickwalls», det er flere som har gode kandidater.

nutcracker-522521_640

Nøtteknekkersuiten blir fremført i Family History Library i Salt Lake City!

Rootstech 2016 – helt uten meg!

IMG_5763Snart går turen til Slektsforskernes «mekka» igjen!!!

Jeg har hatt gleden av å være tilstede ved RootsTech – som nå har blitt verdens største slektsforsker-happening – 3 ganger tidligere.  Og jeg har blogget om det til det kjedsommelige. I år skal jeg ikke være med – noe jeg forsåvidt er glad for.

I fjor følte jeg at det ble så digert og folksomt at det ikke egentlig var morsomt, men da var det også en samkjøring mellom RootsTech og FGS (Federation of Genealogical Societies, som jeg også er medlem av) noe som sørget for at det var langt over 20.000 mennesker inne på messeområdet.

20150214_1005021

I 2016 har jeg valgt å ikke være med på Rootstech, men jeg kommer til å reise til Salt Lake City allikevel, ankommer dagen etter – for å være med på Norwegian Lag Week! Og det kommer nok til å bli litt blogging derfra, kanskje om hvordan vi slår ned «brickwalls»?

IMG_0750I Family History Library har de tusenvis av hyllemeter medbøker, og i den internasjonale avdelingen er faktisk Norway en av samlingene som tar mest plass! Bygdebøker så langt øyet kan se!!

IMG_0808Disse to flotte menneskene, Finn og Ann-Carin var med oss i 2014, Finn holdt foredrag under RootsTech2014 for full sal, og så kom han til oss  og viste oss hvordan vi bruker Digitalarkivet. I 2016 skal han holde foredrag om norske kilder! Det blir flott, for det er mange Norsk-Amerikanere som sliter med de nye mulighetene og utfordringene på Digitalarkivet!  Gleder meg til å se dere igjen!

IMG_0812Så er det noen vi ikke får se i 2016. Priscilla Sorknes Grefsrud (til venstre på bildet) var en størrelse i Norsk-Amerikansk Slektsforskning. Priscilla gikk ut av tiden 31.12.2014. Jeg har hatt gleden av å møte Priscilla både i Norge og i Salt Lake City. For ei herlig dame hun var, jeg vil aldri glemme det strålende smilet og den genuine interessen for å hjelpe andre. Og den herlige norsk-amerikanske aksenten. For hun snakket nemlig norsk!! Det var rart å være på biblioteket i 2015 uten henne. (Obituary kan leses her). 

Til høyre på bildet er fantastiske Elaine Hasleton, som er «vår» hos Familysearch. Hun er stadig i Norge, og jeg gleder meg til å se henne igjen om en liten uke i Salt Lake City! Les mer om Elaine her.

IMG_0756En viktig figur som jeg ikke var så veldig glad i for 2 år siden (ikke veldig glad i pirater og sjørøvere), husker ikke en gang hva han het, men han var «maskot» for Obituary-registreringen som foregår som et samarbeidsprosjekt mellom Familysearch og de digitale newspaper-samlingene. Resultater har allrede blitt publisert, og jeg har særlig hatt glede av Genealogybank.com og indekseringen som skjer på Familysearch. (dette er altså ikke skanning av aviser, men rett og slett navne-indeksering av de skannede nekrologene som er trykket i aviser opp gjennom tidene. Mer om dette prosjektet kommer siden.

Så jeg drar ikke til RootsTech2016 men jeg er i Salt Lake City fra søndag!! juhuuu!

 

Husk å sjekke originalen (og det er lov å tenke sjæl!)

do not feed

Foto: Laila. fra Familysearch i Salt Lake City

Det kommer stadig mer digitalisert materiale ut på Internet. Med digitalisert i denne sammenhengen, tenker jeg ikke bare på «skannet» materiale, men avskrevet/indeksert/transkribert materiale.

Det er veldig høy kvalitet på veldig mye av det som legges ut. Jeg vil særlig trekke fram kirkebokavskrifter fra DIS-Norges distriktslag, da dette materialet blir korrekturlest. Dette kan vi ikke si om de som driver «masseproduksjon» av utlegging av indekserte kilder.

En av de store «synderne» når det gjelder feil i avskrifter, føler jeg er de som har indeksert det kirkebokmaterialet som ligger på Familysearch.org. Jeg bruker dette materialet hele tiden, men jeg sjekker alltid det jeg finner mot originalt kirkebokmateriale. Dersom jeg ikke finner det i originalmaterialet, bruker jeg ikke det jeg har funnet på Familysearch.org som kilde i det hele tatt, da blir det bare med i et notat. Mye av indekseringen skjer av folk som ikke har full forståelse for norske forhold, det være seg navn, stedsnavn osv eller som i det jeg fant i dag.

I dag fant jeg nemlig en helt utrolig feil i det indekserte materialet hos Familysearch. Selvom de egentlig har skrevet av dataene «korrekt» og kildetro, må det da være lov å tenke litt også….

I denne kirkeboka for Gamle Aker, har prestemannen i kolonne for «De viedes alder» det året de er født, dvs han har kuttet ut 18- og ført f.eks 53, 56, 42, 38… Det gjør da at det ser ut til at alle brukefolkene er over 40-50 år! Det er helt unaturlig, og burde vært sjekket ut av den som indekserte dette materialet.

Dette er et helt tilfeldig utvalgt brudepar i kirkeboken Gamle Aker, Ministerialbok nr. 5 (1873-1881), Ekteviede.

2016-01-20_14-06-24

Oslo fylke, Gamle Aker, Ministerialbok nr. 5 (1873-1881), Ekteviede 1874, side 230.

Familysearch har indeksert dem som født i 1821 og 1820. Dette har de gjort med alle de har indeksert fra denne kirkeboken. Det vil si at alle som giftet seg i Gamle Aker kirke disse årene var langt over naturlig gifteferdig alder. Jeg mener helt klart at dette burde ha blitt sjekket av den som indekserte denne boken.

Slik ser innføringen ut hos Familysearch:

2016-01-20_13-58-41

«Norway Marriages, 1660-1926,» database, FamilySearch (https://familysearch.org/ark:/61903/1:1:N7YH-168 : accessed 20 January 2016), August Jacobsen and Karen Helene Iversen, 16 Aug 1874; citing Oslo, Oslo, Norway; FHL microfilm 1,259,719.

Dette altså ikke for å svartmale Familysearch, jeg bruker dem som sagt hele tiden. Men – igjen: Sjekk originalene, og tenk litt over hva det er du ser. kan det virkelig stemme at alle som giftet seg i Gamle Aker kirke var over 40 år gamle? Nei det er helt unaturlig. Derfor er det naturlig å tro at personene var født i -45 -55 -47 -58 osv. Ikke i 1821, 1820 osv som det her er tolket til.  Men for all del. De har jo gjort det «korrekt» ut fra et «kildetro» utgangspunkt….

For ordens skyld: Her er August og Karen Helene i 1885-tellingen, med noe mer riktige fødselsår:

2016-01-20_14-22-24

http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01053257132669