Oversikt over Norske bygdebøker og hva de inneholder

Redigert innlegg fra .17 august 2014

Foto: Laila N. Christiansen (bokhylla heime)

Bygdebøker hos meg…

Bygdebøker er en unik norsk ressurs. Ved å kombinere disse med de tilgjengelige folketellinger og kirkebøker, kommer vi langt i slektsforskningen.  (Husk å dobbeltsjekke det du finner, feil forekommer oftere enn du tror, også i nye bøker).

Det er flere nettsider som har oversikt over bygdebøker i Norge.

Jeg bruker blant annet:

  • Slekt og Datas Genelogiske ressurser – som i tillegg har mye annet av lenker til ressurser,
  • Slekt1.no som også lister bygdebøker, blogger og nettsider, og har oversikt over slektsrelatert materiale for salg i bokhandelen. Oversikten hadde tidligere en egen inngang til digitale bygdebøker, men denne kan jeg ikke se er der lenger. Det er istedet direkte link til de bøkene som finnes digitalisert.
  • Norsk Slektshistorisk forening har en flott oversikt i sin wiki over digitaliserte bygdebøker og lokalhistorisk materiale 

En oversikt jeg vil nevne helt spesielt, er Arne G. Brekke Bygdebok Collection. Samlingen får jeg ikke sett fysisk, men på nettsiden deres har de en oversikt som er en gullgruve når det gjelder bygdebøkene.

Det alle de 3 listene nevnt over mangler, er en oversikt over hvilke bøker som inneholder ren bygdehistorie, og hvilke som inneholder slekts/gårdshistorie (hvis dette ikke framgår av tittelen). Men dette finnes i oversikten UND, Chester Fritz Library. .

Utsnitt av oversikt for Aremark i Østfold – det er lagt til type bok, om det er generell bygdehistorie, om det er gårdshistorie (og nederst er det en slektsbok – altså «People» )

Utsnittet viser altså hvilke av bindene som inneholder gårdshistorie og hvilke som inneholder bare generell bygdehistorie. Noen ganger vil jeg også gjerne lese bygdehistorien, men som oftest er ikke det aktuelt. Ved fjernlån til lokalt bibliotek, er dette et greit hjelpemiddel, da slipper jeg å vente på en bok som faktisk ikke inneholder noe av det jeg har behov for. Eller, jeg slipper å ta bomtur til Deichman, for jeg vet at det ikke finnes en slekts/gårdshistorie for det området jeg trenger. For et par uker siden dro jeg for å se om det fantes noe for Eiker, og det kunne jeg ha sett for Nedre Eiker her og for Øvre Eiker her. Heldigvis var det andre ting jeg også skulle se på!

Jeg har ikke sjekket nå hvor komplett samlingen er, men siden august 2014 har de i hvertfall komplettert med de siste 4 bindene av de nye bygdebøkene for Sørum, som manglet sist jeg skrev om samlingen. den er oversiktlig, og har både kartinngang og inngang via fylkesliste. Denne siden finnes i mine bokmerker under «Bygdebøker», og blir brukt flittig.

Familysearch – tips til bruk. Del I – innledning

Familysearch.org blir drevet av LDS-kirken (eller «Mormonerne» som de også blir kalt), hvor slektsforskning  er en viktig del av deres tro. LDS-kirken har det største biblioteket for slektshistorie i verden. Dette ligger i Salt Lake City – en by jeg har forelsket meg i og vært i mange ganger.  De har slektssentra over hele verden, og som man ser på kartet i linken, så finnes det flere i Norge. Jeg har vært i Hekkveien 9 i Oslo, for å lese mikrofilm som jeg har bestilt fra Salt Lake City. Nå driver Familysearch og avvikler mikrofilmene sine, for å digitalisere dem og legge dem tilgjengelig. Noe blir tilgjengelig fra familysearch.org – noe må man til et slektssenter for å se på (etter det jeg har forstått) via deres pc’er. Igjen, etter det jeg har forstått, dette har med rettigheter til materialet å gjøre.

Enkelte får et litt rart og flatt drag over ansiktene sine når de hører ordet Familysearch, og sier «nei – der er det så mye feil at det bruker jeg ikke!». Jeg kan forsåvidt forstå dette, da mye av materialet som ligger «på Internett» inneholder veldig mye feil. Men! Husk at Familysearch består av flere forskjellige «deler».  Dette får man tilgang til via denne menyen:

 

  • Det søkbare materialet, som er indeksert fra originalmateriale fra hele verden (Records)
  • Family Tree, et slags «verdenstre» som jeg ikke ønsker å uttale meg om siden jeg ikke bruker det. (Family Tree)
  • donerte slektsdata, også fra hele verden (Genealogies – må ikke forveksles med Family Tree)
  • skannet materiale som ikke er indeksert finner man via Catalog
  • skannede bøker og annet materiale (books) (Familysearch er veldig opptatt av rettigheter, mye av materialet er kun tilgjengelig i FHL (Family History Library – eller slektssentrene rundt i verden)
  • Research Wiki – som er en helt fantastisk ressurs jeg kommer tilbake til.

Jeg bruker Familysearch.org daglig – nærmest hele dagen. Særlig til å finne personer som ikke er der de burde vært, flyttet, gifter seg et annet sted enn jeg forventer, og for å finne barneflokker i familier som flytter . Indekseringen til Familysearch inkluderer ofte også dødfødte, noe som i hvert fall jeg synes er viktig å ta med i en slektshistorie. Noe som kan være vanskelig er måten det er indeksert, så jeg skal dele en del erfaring om dette i et innlegg.

De legger til nye kilder hele tiden, fra hele verden. Helt gratis. Og i går annonserte de at databasen fra Ellis Island er komplett med digitale bilder. Dette kommer i tillegg til andre emigrant/immigrant-kilder de har tilgjengelig. Jeg synes dette er suverent, da Ellis Island sin egen søkemotor er litt slitsom og håpløs. Og den andre aktøren som har dette materialet på nett, er Ancestry.com, og der må man abonnere for å ha tilgang.

Alt jeg finner på Familysearch.org sjekker jeg med den originale kilden dersom det ikke er et skannet bilde av informasjonen direkte tilgjengelig med den indekserte recorden. Dette gjelder jo selvsagt de norske kirkebøkene, de er jo på nett, og enkle å aksessere.

Jeg har skrevet tidligere om noen egenheter/rariteter på Familysearch.org. Jeg kommer til å skrive om flere av disse. En spesiell sak jeg vil trekke frem akkurat nå, er denne som jeg har skrevet om tidligere. Innlegget er gammelt, men innholdet er aktuelt fremdeles:
Link til innlegget: 

Familysearch og kirker i Oslo

En annen raritet, helt feil fylke/kirke:

 

Familysearch til glede og besvær! (men mest til stor glede).

Familysearch.org (FS) er verdens største gratis nettsted for slektsforskere. Her finner man enorme mengder med ressurser fra hele verden. Både «bla-bare» og søkbare. Det søkbare indeksert av mennesker fra alle halvdeler av verden. Det aller meste (av det indekserte materialet) er veldig bra, noe utrolig lite bra. For å si det diplomatisk. Men alt gir tips om hva man kan finne og for det meste også hvor det kan finnes.

Jeg bruker FS daglig, og mange ganger hver dag. Jeg har faktisk brukt FamilySearch siden de hadde sine soundex-indekser på mikrofilm, og senere sine Vital Record Indexes på hauger av CDer. Dette har jammen kosta kroner oppgjennom….

Nå bruker jeg FS særlig til å søke i norske indekserte kirkebøker, for å finne hele søskenflokker i familier som flyttet mye, vielser til personer som ikke er der de naturlig bør være, og nå har også en del dødsfall/begravelser blitt indeksert fra de norske kirkebøkene.  Mye Oslo-materiale er indeksert. Noe som er veldig nyttig for oss som jobber mye med hovedstadens innbyggere. Særlig interessant er at de har indeksert Rikshospitalets kirkebøker opp til slutten av 1800-tallet. Jeg digger Familysearch!  Min mening er at dette er en helt fantastisk ressurs. Men man må selvsagt, som alt annet man finner, dobbeltsjekke  med originalene.

Oslo-materiale har jeg skrevet om tidligere, og dette skal jeg også repetere litt om senere, hvordan man kan finne ut hvilken kirke eller kirkesokn en dåp eller vielse ble utført, når Familysearch sier «Oslo, Norway»….

Jeg vil i dette innlegget trekke frem et par rariteter jeg ikke helt forstår hvordan har skjedd, og som ikke er udelt positive for FS og det de ønsker at vi skal finne. Dette gjelder altså indeksert materiale fra norske kirkebøker – indeksert etter de gamle mikrofilmene.

Her er raritet nummer 1:

Dersom jeg går inn på selve hendelsen, får jeg opp film-nummeret. Og det filmnummeret inneholder kun 3 prestegjeld i Finnmark, nemlig Alta, Karasjok og Lebesby i Finnmark. Men, disse barna er ikke døpt i «Finnmark» men i Østfold, og er alle å finne i kirkebok for det prestegjeldet de hører hjemme.

Raritet nummer 2:

disse barna ser da vitterlig ut som om de er født på Statsarkivet i Oslo. Heldigvis stemmer filmnummeret med at dette gjelder kirkebøker for Kristiansand, Men jeg lurer jo på hvorfor Kristiansand er koblet med Statsarkivet i Oslo. Jeg har ikke spurt, men kommer nok til å gjøre det neste gang jeg snakker med noen fra Familysearch.

Dette er bare to av flere litt snåle ting man kan komme over. Men – man skal altså huske på – dette er et nettsted med hundrevis av millioner av indekserte «records» – så noe må man nok regne med. Det viktige er at man selv sjekker med original. Og i Norge er jo det en enkel sak, så lenge man vet hvor man skal lete.

Jeg kommer til å skrive litt om Familysearch fremover, men da kun om bruk, søk, kilder osv.

God slektsforskersommer!

 

 

Salt Lake Institute of Genealogy – Virtual SLIG 2018, Nordic genealogy research!

Read more details at UGA’s website here

This is a great opportunity to learn more about Norwegian, Danish and Icelandic genealogy research from the comfort of your home! And – excellent teachers!  In addition to Elaine and Jeff, Finn Karlsen (retired from the Regional State Archive of Trondheim, a division of The National Archive of Norway, where his primary obligation was research support) and Anka Schjerven (currently working as an International Research Consultant at the Family History Library in Salt Lake City, Utah).  (Read more about them on the website, link below).

Source: Utah Genealogical Association’s website 

Nathan Dylan Goodwin kommer til THE Genealogy Show!

Nathan Dylan Goodwin (engelsk)
Kindle foreslår stadig bøker for meg basert på hva jeg søker etter. Og siden jeg har lest det meste av slektsforskerkrim de har på Amazon,, mente altså Amazon/Kindle at jeg ville like Nathan’s bøker også. Og det gjorde jeg selvsagt.

Nathans hovedperson er «forensic genealogist» Morton Farrier. De har handling i England, i moderne tid slik at han bruker moderne hjelpemidler i sin slektsforskning og research, og greier stadig å bli blandeet inn i farlige oppdrag. Bøkene hans er skrevet i både fortid og nåtid, noe som gjør at vi får innblikk i historien han forsker i – og blir kjent med de mennenskene han leter etter. Dette har han gjort på en utrolig fin måte. Jeg gleder meg allerede til neste bok om Morton Farrier! Bøkene om Morton Farrier kan også leses i hvilken rekkefølge som helst, men det er som vanlig greit å starte med bok nr. 1 for å bli kjent med hovedpersonene og geografien.

Jeg møtte Nathan D. Goodwin på Rootstech 2018, og måtte jo selvsagt få tatt et bilde! Den siste boka hans var ikke ferdig fra trykken ennå, så jeg fikk ikke med meg noe signert eksemplar hjem. Men det håper jeg retter seg i juni 2019, for da kommer nemlig Nathan til Birmingham og THE Genealogy Show!!!

Les om Nathan og bøkene hans her https://www.nathandylangoodwin.com/

Hver fredag fremover vil THE Genealogy  Show lansere foredragsholdere eller spennende deltakere, aktiviteter eller utstillere. Følg med!

For nyheter om THE Genealogy Show, følg dem på Facebook her: https://www.facebook.com/THEGenShow2019

 

 

Noen av «de store» fra USA kommer til THE Genealogy Show!

De fleste som er over gjennomsnittet interessert i slektsforskning, har kanskje nå fått med seg at det vil bli en stor slektsforskerkonferanse i Birmingham, England i juni 2019. Etter at konferansen «Who do you think you are, LIVE» ble lagt ned, har mange savnet en stor konferanse i Europa, og nå skjer det altså!

Etter det jeg har fått vite fra lederen i styret for THE Genealogy Show, Kirsty Gray , som driver firmaet Family Wise Limited, skal TGS bli en mer internasjonal konferanse, og de har en del kjempegode ideer om hvordan arrangementet skal bli internasjonalt. Navnene i styret viser at de har helt klare interesser den veien, da det er slektsforskere fra de fleste kontinenter og verdensdeler med. Dette blir spennende, og jeg har også noen ideer og tanker rundt det å være med.

Nå har de begynt å lansere navnene på de som skal holde hovedforedrag. Og bare det å få disse til å komme til Europa er stort! To navn er klare, og begge disse er i verdenstoppen når det gjelder sine felt innen slektsforskningen.

Blaine T. Bettinger – http://www.thegeneticgenealogist.com

Blaine T. Bettinger, http://www.thegeneticgenealogist.com  bildet er brukt med tillatelse.

Først ble navnet Blaine T. Bettinger lansert, mannen som er en av USAs største når det gjelder genetisk slektsforskning. Han er profesjonell slektsforsker,  har gitt ut flere bøker om emnet genetisk slektsforskning, og han har holdt foredrag og kurs over hele USA. Bøkene hans er selvsagt i mitt lille bibliotek også!  Blaine T. Bettinger  har nettsiden  https://thegeneticgenealogist.com/ – les mer om ham under «biographical material» på nettsiden hans, og les bloggen hans. Her er det utrolig mye å lære.

Dette er første gang Blaine T. Bettinger holder foredrag i Europa, så dette blir spennende!

 

Judy Russel – http://www.thelegalgenealogist.com

Judy Russel http://www.thelegalgenealogist.com

Det neste navnet som har blitt lansert er ikke noe mindre interessant. Judy Russell http://www.thelegalgenealogist.com ble stemt inn som Sølvvinner av «Genealogy Rockstars 2017» bare slått av – nemlig – Blaine T. Bettinger!  Russel sitter blant annet i styret for «Board for Certification of Genealogists®, og er ofte å se som foredragsholder på både store og mindre konferanser rundt i USA, og jeg har hørt hennes foredrag, og møtt henne på Rootstech på stand for «Board for Certification of Genealogists» . Jeg gleder meg til å høre henne igjen!

Jeg gleder meg!

Hva er nytt på Digitalarkivet?

Av og til kan det være lurt å sjekke hva som er nytt på Digitalarkivet. Det skjer ting hele tiden, og nye kilder blir lagt ut. Her ser du hvordan du går fram for å finne «siste utlagte»:

På forsiden hos www.digitalarkivet.no, øverst til høyre finner du «Meny» – eller «hamburgeren.

Skjermbilde fra http://www.digitalarkivet.no 6.5.2018

Ved å klikke på «siste publiserte» – får du opp det sist publiserte materialet.

Skjermbilde fra http://www.digitalarkivet.no 6.5.2018

Her kan vi se at det faktisk ble lagt ut mange nye avskrifter av kirkebøker i går 3.mai.

Du kan velge kategori og format i tillegg til geografisk område.

Skjermbilde fra http://www.digitalarkivet.no 6.5.2018

Sist jeg sjekket, hadde de lagt Folkeregisterets registerkort, fram til godt utpå 1970-tallet, og disse er nyeste er jo selvsagt sperret. Da er det greit å kunne ekskludere sperret materiale fra listen, slik at den blir mer oversiktlig.

Du kan også velge kategori, (f.eks kirkebøker), format for eksempel «søkbar» eller «skannet», og geografisk område. Da kan du enkelt se om det er noe nytt siden sist du sjekket.

Digitalarkivet er uten tvil det mest brukte nettstedet for slektsforskning i Norge. Jeg vet det er en del som ikke helt har vennet seg til de nye søkefunksjonene og metodene, og det er fortsatt en del som mangler for å få det «perfekt». Men Digitalarkivets ansatte er lydhøre for konstruktive forslag, og om vi melder inn feil eller mangler, så tar de disse meldingene alvorlig. Jeg har i hvertfall alltid fått gode svar på mine forslag/meldinger.

Jeg har blitt veldig glad i det nye, og sammen med andre nettsteder gjør det meg i stand til å finne det meste og de fleste.

 

Alle skjermbilder brukt med tillatelse.

 

 

 

Registreringssentralen for Historiske data …

(første gang publisert 1.12.2010) siste gang publisert i 2015. Etter mange spørsmål, blir den igjen trukket frem).

Registreringssentralen for Historiske data er et flott tillegg til Digitalarkivet.no. Jeg liker å bruke den for landsdekkende søk i folketellingene, og for å finne personer født i andre land.

Ved å bruke den avanserte søkemotoren for folketellinger kan vi benytte oss av fødestedskoder, noe som gjør denne siden helt unik når det gjelder søking.

2015-02-01_12-51-12

Skjermdump fra  www.rhd.uit.no

Folketellingene 1801, 1865 og 1900 og 1910 er fullregistrert (har noen mangler, men dette er i originalene) og ligger ute både hos www.digitalarkivet.no og hos www.rhd.uit.no . Den siste, Registreringssentralen for historiske data (RHD), har en godt gjemt hemmelighet, nemlig søking på fødestedskoder. RHD sitt hovedformål med dataregistrering av folketellingene har vært forskning, Derfor kodet de en del opplysninger, slik at de går an å finne selv om skrivemåter er kildetro fra originalmaterialet.
Velg Avansert søk i folketellingene, for så å klikke på ”Oversikt fødestedskoder»
2015-02-01_12-52-18
Fylkesvis, samt utlandet har fått egne fødestedskoder..
Ullensaker har fødestedskode 0235
I stedet for å legge inn Ullensaker som fødested, velger jeg fødestedskoden 0235
Søkeresultatet gir andre resultater enn forventet, nemlig en mengde mennesker som faktisk ikke er registrert med ”Ullensaker” som fødested, men gårdsnavn eller annexet Hovin! Eller skrivemåter man ikke kunne ha tenkt seg, for eksempel Uhlsager. Ikke rart jeg ikke fant personen jeg lette etter, han var flytta til Fet, og sto som født i Haavi Annex.
2015-02-01_12-53-57
Jeg velger ”Fødested” fra nedtrekksmenyen, og legger inn 0235
Søkeresultatet blir overraskende, og jeg forstår hvorfor jeg ikke finner alle mine slektninger ved å søke på ”Sørum”, ”Ullensaker”, Kristiania” osv…
2015-02-01_12-55-30
Ved søk på fødested Ullensaker på den vanlige måten, fikk jeg 4.674 treff, med fødestedskode fikk jeg 7.458 treff! Dette er altså en utrolig ressurs for å finne de personene vi tror er ”borte”. Jeg ville aldri ha funnet Johan Svensen ved å søke på ham som født i Ullensaker, han står som født i ”Haavi” (Hovin) Prgj, heller ikke Christian Andersen ved søk på Ullensaker, han er oppført med fødested Frogstad i tellingen. 
Et interessant søk var også å velge Fylke: Oslo, alle andre felter blanke unntatt Fødested:
Fødestedskode 0301- (altså – for å trekke ut de som bor i Oslo (Kristiania)) som er født andre steder Her kom det opp over 130.000 i 1900 som IKKE var født i Oslo!
Samme søk, velg fylke Oslo, la alle andre felter untatt ett være blanke:
Fødestedskode 0301 (altså uten – , for å trekke ut de i Oslo som er født i Oslo 
Det var faktisk bare drøyt 100.000 i 1900! 
Sjekk skrivemåtene så skjønner man at det ikke er lett å finne dem 
Dette forteller at ved landsdekkende søk i den mest vanlige søkemotoren, altså på Digitalarkivet, hvor man kanskje skriver inn fødested Kristiania, ja så vil man ikke få opp brøkdelen av de som var født i Kristiania (som var skrivemåten på Oslo i 1900-tellingen. 
 
Dersom du søker i 1910-tellingen hos RHD – http://www.rhd.uit.no – MÅ du bruke fødestedskode om du ønsker å søke med fødested, da tellingen her er «hardkodet» med «t» for fødested, men kodet med fødestedskode.
Husk at 1801-tellingen ikke har med fødested i det hele tatt, så kan ikke søk med fødestedskode benyttes.
Jeg har skrevet et par artikler om denne metoden å søke på, den ene finnes i Slekt og Data nr. 2/2008 (for den som er medlem i vår eminente forening). Jeg har også fortalt om denne metoden på flere nybegynnerkurs og i andre foredragssammenhenger, og jeg har skrevet om den i messeavisa til Slektsforskerdagen 2010.
Repostet – første gang publisert her på bloggen i desember 2010 (lagt til nye skjermbilder etter at RHD har fornyet utseendet på sitt nettsted, funksjonaliteten er omtrent den samme)
 

Hvordan finne hva som er lagt ut i det siste?

Jeg abonnerer på flere av de utenlandske kilde-sidene, Ancestry, MyHeritage (data-abonnement) og flere. I tillegg bruker jeg Familysearch.org veldig mye.

For å følge med på når nye kilder/oppdatert informasjon blir lagt ut, følger jeg blogger, eller abonnerer på nyhetsbrev.

Men det er også mulig å gå direkte inn på de enkelte nettstedene og sjekke uten å måtte gå via blogg/nyhetsbrev. Jeg har bokmerket disse lenkene:

Ancestry.com $$ legger stadig ut nye indexer og skannet kildemateriale, og på denne linken kan man se hva som er nytt

MyHeritage.com $$ har (foruten de utskjelte slektstrærne) også utrolig mye kildemateriale. Blant annet indekserte husforhør (Sverige), 1875-materiialet (Norge) som også ligger på Familysearch, og en god del annet. De siste oppdaterte/utlagte finner du her.

Familysearch.org (gratis) – her er det viktig å se forskjell på donert materiale fra andre slektsforskere og indeksert originalmateriale. Sjekk alltid kirkeboken om det er mulig, dersom du søker etter norske/svenske/danske personer. De nyeste utlegginger finner man ved å gå inn her

Det kan lønne seg å sjekke innimellom hva som har kommet ut, dersom det er en stund siden sist du brukte ditt favoritt-nettsted. Nytt kommer til, gammelt blir oppdatert, kilder som tidligere bare var til å bla i, har blitt indeksert, eller indeksert materiale har fått tilknyttet skannet bilde av original.

Hot of the press! THE Genealogy show – 7 and 8 June 2019 in Birmingham, England!

STOP PRESS: NEW GENEALOGY SHOW IN 2019

The demise of the Who Do You Think You Are? Live show has left a hole in the genealogy calendar of UK-based events with many attendees commenting on the loss of a ‘big’ annual gathering.

An international group of genealogists, led by Kirsty Gray and Sylvia Valentine (Show Directors), have been diligently working since the US-based RootsTech Conference, to get THE Genealogy Show on the road.

This two-day event will take place at the NEC (National Exhibition Centre) in Birmingham, in the same hall as in previous years. The Board members are dedicated to providing outstanding educational opportunities through talks and stands, as well as creating an environment where family historians from beginner to expert can network together. Even at this early planning stage, many international genealogists are making travel plans to attend the event.

More information will be released on the website over the next month, though you can register your interest as an exhibitor, speaker or sponsor on the website right now – www.thegenealogyshow.uk.

Follow us on Twitter: https://twitter.com/THEGenShow2019
Like the event Facebook page: https://www.facebook.com/THEGenShow/