Å hjelpe folk med slekt i USA…

Min gode venninne Gro har et etternavn som ikke ligner Olsen… hun spurte meg for et par år siden om jeg kunne finne noe om faren i England – med dette etternavnet … (som altså ikke ligner Olsen). Jeg fant en god del, ut av Norge, ikke lenger enn til England, og så tilbake til steinrøysa.

Gro har en søster Tove, som driver med denne sære hobbyen vår.. og hun spurte meg for bare et halvt år siden om jeg kunne sjekke litt i USA .. etter moren til denne karen som ikke heter Olsen (altså Gro og Toves bestemor) . Denne bestemoren har det uvanlige navnet Marie Amundsen når hun emigrerte, og giftet seg til Anderson. Jeg så gjorde, og fant damen. Hennes død var den jeg uten tvil fant indeksert i Social Security Death Index, og hun var også tilstede i California Death index. SSDI skal jeg fortelle mer om i morgen.

Gro visste at hennes bestemor – Marie – har minst en sønn, Ray/Roy – og nå skal vi se om vi finner ham! Bestemoren Marie har også en datter… Marie .. som er i live enda, og bor her i Norge. Marie er godt over 90, så her haster det!!

Jeg håper og tror at i løpet av uken vil jeg få en epost fra George i Los Angeles med svaret – og så skal jeg komme med verdens vakreste gjenforeningshistorie her på bloggen min!

Ancestry, ikke gratis, men fabelaktig bra!

Jeg har vært abonnent på Ancestry.com i mange år. Jeg har ikke tall på alle de som har hatt glede av at jeg har dette abonnementet. Og det er vel igrunnen derfor jeg har det og… (den største glede en kan ha, det er å gjøre andre glad…)

Jeg er forferdelig sløv til å lese nyhets-mailene fra Ancestry. Men forleden var det noe som fanget mitt blikk….. nye databaser…

Historic Land Ownership and Reference Maps, 1507-2000

Tenk å kunne supplere egen slektshistorie med eksakte, vakre og detaljerte historiske kart!
Med over 40000 kart og enda mer i vente, har de laget den største kart-samlingen, og dette er «land-ownership»-kart på nett! Dette er fantastisk.

Jeg har sett litt på disse kartene, og ser at de er detaljerte. De har navn på de som eide gården/landet, kartene er arkivert/indeksert på stat/county og township. Her kan du altså få detaljert informasjon om hvor folka dine bodde. De er fra forskjellige tidespoker.

Jeg har selv hjulpet noen med å finne sine slektinger i USA – og da fikk vi tak i en slik «plat-map». Ved hjelp av dette kartet, fant de ut hvor familien bodde. Når de så dro til USA for å finne nålevende etterkommere, var de også innom denne gården, det var faktisk bygninger som sto der enda etter de som slo seg der i hine hårde!

Jeg leser for tiden – for n’te gang – Wilhelm Mobergs «Utvandrene». Dette er en helt fantastisk historie, som setter fantasien i sving, og får meg til å vite enda mer. Jeg får helt gåsehud av å lese denne historien, den er slik jeg også har lest i min oldefars søsters brev til familien etter sin emigrasjon.

For noen drømmer de må ha hatt, de som reiste til «The land of hope and glory». Slo seg ned enten på prærien eller på steder som var til forveksling lik det de dro fra hjemme! Jeg lar meg alltid forundre av dette dette motet de må ha hatt, de som dro fra alt her hjemme, og til en helt ukjent verden!


Dette bildet er av Lars Larsen og noen av barna, bildet er Lessor Twp, Shawano Co. Lars flyttet fra sin gård før 1910. Lars og min oldefars søster Karine emigrerte til Amerika i 1869. Første barnet ble født i 1870 – så han må ha bli født før de hadde fått opp et permanent sted å bo.

Det er mange etterkommere etter Lars og Karine i USA i dag – og for 2 år siden hadde vi besøk av Colleen, som er oldebarn, og min firmenning!

Tenner – noe for spesielt interesserte?

Jeg glemmer aldri den gamle damen jeg møtte i Florida for noen år siden. Hun var lett senil tror jeg, men veldig blid! Hun stoppet og hilste, jeg hilste og smilte tilbake… så san hun «Ah – you have wonderful teeth! Are they yours?»… jeg må innrømme at dette har blitt en god historie etterpå.

De føles ikke så wonderfulle i dag, etter 1 time på benken hos en kirurg. Han var snill og søt han da, men det er litt ekkelt å ikke kjenne at jeg sikler eller at nesa renner…. jeg vil ha fjeset mitt tilbake!

Jaja – om et par timer kan jeg igjen få i meg vått, lurer på hva det blir …..

Tidskrifter fra fjern og nær…

Dobra Otra!

Det er alltid arti å gå i postkassa… særlig når du er en sånn gærning som meg, som er medlem i alt som er av historielag, slektshistorielag, DIS og andre! Jeg har gått surr i tellinga, men regner meg som medlem av minst 7-8 forskjellige foreninger, og alle sender de meg blader. Og jeg koser meg like mye med alle! Min kjære bare rister på hodet, og stønner (på kinesisk selvsagt).

For 2 uker siden kom Hringariki fra Ringerike Slektshistorielag. Og for et blad! Etter det jeg ser, så er det min slekt i hvert eneste nummer! Det føles så seriøst, og det er alltid fullt av interessante artikler. Der er det innhold som teller, ikke skinnet i papiret!

Denne uka kom et blad som er litt blankere i papiret, men ikke mindre seriøst, nemlig Genealogen fra Norsk Slektshistorisk forening. Det gledet meg å lese Håvards leder, og jeg håper og tror at de nye lokalene i Lakkegata skal bli et skikkelig Slektsforskernes Hus. Det var også gledelig å lese at det ikke er planer om å «legge ned» biblioteket, da jeg synes dette er et utrolig flott tilbud til medlemmene. (også til medlemmene i DIS, som har tilgang til denne fantastiske samlingen).

Nå venter jeg bare på Slekt og Data – bladet fra min yndlings-forening DIS-Norge. Det er lovet nå i november……. Takket være en utrolig dyktig redaktør har SoD blitt et flott blad, med både medlemstoff og fagstoff.

Flere av bladene som har kommet det siste året pakkes ned og tas med når jeg skal på ferie, særlig Hringariki, NST og Skytilen fra Romerike Historielag. Disse leses nøye under en palme.

KraFT1923 – et barn med en trang fødsel…

Endelig endelig endelig!

I dag fikk jeg bekrefta fra Lars at det var levert inn filer til Byarkivet, slik at vi igjen kan komme igang med dataregistrering av den kommunale folketellingen for Oslo/Kristiania 1923! Mailer er sendt til de ivrigste fra forrige runde, så får vi se! Dette blir spennende!

Prosjektet KraFT 1923 startet som en drøm i 2003, og vi kom igang i februar 2005. Så viste det seg at skanningen som var gjort var for dårlig, og vi måtte dessverre avblåse hele prosjektet. Nå er vi igang igjen! Fryd og glede!

Gravminner – framskritt!

Jeg ser at lederen i DIS-Norge er opptatt av søke-tall i Gravminne-basen på DIS-Norges hjemmesider. http://www.disnorge.no/lederblog/ – hun har rett – det er fantastisk!

En annen ting som er utrolig gledelig i Gravminne-sammenheng (sett med Romeriks-øyne, og da særlig Sørum- og Ullensaker øyne), er at kirkevergen i Ullensaker har gitt oss databasen sin over gravsteder på alle fire kirkegårdene i Ullensaker, og at det nå går medlemmer og fotograferer både på Furuset og på Ullensaker kirkegårder. Jeg snakket med fotograf Palmar H. på slektskafe på lørdag, og da var han på det nærmeste ferdig med Sørum, og skulle igang med Frogner! Fryd og glede Enebakk er også kommet ut nå i november – kanskje vi greier å bli ferdig med Akershus etter hvert?

Gravminner er en fantastisk kilde for oss, og det er viktig at vi får registrert/fotografert så mange som mulig før de blir slettet!

En stor honnør bør gå til de som er ute i felten for å registrere og fotografere, og ikke minst til de som sitter hjemme og ferdigstiller materialet for utlegging!

En ting jeg tenker på – det kommer jo nye graver til hele tiden, hvordan oppdateres dette tro?

Jeg lurer forøvrig på når jeg selv skal få tid til å få fotografert kirkegåden i Heni, Gjerdrum… man lover før man får tenkt seg om!

DSCN2902_1.JPG

Ny uke og nye muligheter!

Ny uke og nye muligheter! Så kom mandagen. Med et brak egentlig…
Dagen skal brukes til å lage kurs-innhold for nybegynnere om Familysearch. Arbeidstiden altså. Foreløpig er jeg litt usikker på hvordan jeg skal starte, jeg må finne noen eksempler tenker jeg. Kanskje jeg skulle ta utgangspunkt i en bygdebok…. da får jeg jo vist litt om det og. Tror jammen jeg gjør det.

Ellers ingen DISsing på tapetet denne uka, bare forberedelser til neste uke. Kanskje jeg til og med får tid til litt egen slektsforskning? Jeg må huske på å se på mail vedr. Norderhov famile som dro til Amerika og… alltid noen som vil ha hjelp. Hyggelig å kunne hjelpe og da. Ser også at det er flere av de som var på Slektskafeen på lørdag som har lagt ut etterlysninger på Slektsforum! Kjempebra, det er sånn det skal være! Jeg bør vel huske på å sjekke litt der i dag, jeg er jo moderator.

Må innrømme at jeg har begynt å tenke på kofferten som står på loftet og… den bør fylles med litt tøy til vi skal reise inn i solnedgangen….

Kvelden får bli som den blir, gruer meg forferdelig til i morra. Tannleger er noe herk faktisk.. dvs tenner er vel problemet ja.

IMG_3507_1.jpg

Slektsforskerens søndag

Det med søndag er en rar ting…. man har liksom så innmari mye å gjøre, men så får man ikke gjort noe… fordi Stieg Larssons siste murstein ligger borte i sofaen og roper! Jeg brøt sammen i 2-3 tiden, men så var det også annet som fristet – et gammelt 12 siders maskinskrevet dokument jeg for et par dager siden fikk fra en slektsforskervenn, med beskrivelser av livet på en gård i Ullenskaker fra før 1900. Fantastisk lesning!

Jeg har fått gjort litt da… av kjedelige unevnelige husmoring. Men – fritiden er for kostbar, og da blir det slekt og DIS som blir det viktige. Dessverre er det vel mer fortids-slekt enn nålevende slekt …

Men – o glede! Jeg har funnet ut hvor tippoldefaren min døde. Gjennombrudd! Venner mener selvsagt jeg er helt på styr – dødsdato? Javel.. (de rister bedrøvet og medlidende på hodet). Dama er og blir skrudd!

En viktig ting jeg har fått gjort i dag, er å gå gjennom spørreskjemaene vi laget til DIS-O/As slektsforskerdag. Noen veldig interessante ting kom fram, som jeg skal lage en liten analyse på. Her er det ting tillitsvalgte i min yndlingsforening DIS-Oslo/Akershus bør kunne ta tak i, og bruke til neste Slektsforskerdag (2008). Jeg må innrømme at jeg både håper at jeg da er i Kina, og at jeg samtidig er i Oslo. Alstå er jeg en splittet personlighet!

Persen (min andre halvdel) leser kinesisk så øyet blir stort og vått – han har heldigvis innrømmet at han trenger briller) og eksamen 10. desember nærmer seg med hysteriske skritt. Han begynner å bli sprø – og taler nå både russisk, mandarin, i tunger og på diverse andre mål. Ikke lett for en stakkars ullsøkning å følge med! Greier meg forsåvidt med norsk… og så litt engelsk når jeg er på hytta!