Digitalarkivet og Oslo Byarkiv har et tett og godt samarbeid. Flere kilder fra Oslo Byarkiv er skannet og lagt ut på Digitalarkivet.

Kommunal folketelling 1883
Det siste som er lagt ut fra Oslo Byarkiv under kilder i Oslo, er 2 kommunale folketellinger. Den ene  er den første kommunale tellingen som er bevart, nemlig 1883-tellingen (informasjonsside) – som du finner i sin helhet her.

Tellingen er indeksert kun på første bokstav i gatenavn, ikke på personnavn. Det kan derfor være en utfordring å finne personene. Men det er ikke håpløst. Adresseboken for 1884 vil være nyttig, da den tegner situasjonen senhøstes 1883 (pga trykketid), og tellingen for 1883 skulle vise situasjonen 31. desember 1883 (den skulle leveres inn senest 4. januar 1884). En annen mulighet er å se på tellingen for Kristiania kjøpstad 1885, og så finne samme gate i 1883-tellingen.

Noen mangler finnes dessverre i denne tellingen fra 1883, nemlig det meste av Jakobs menighet, noe av den nederste Grünerløkka, store deler av Rodeløkka og hele Bjølsen.

Det finnes dessverre ingen adressebok tilgjengelig på nett for 1880-årene foreløpig, men det finnes altså adressebøker for byen på det tidspunktet. Les mer om adressebøkene på byakivets nettside her. Kanskje vi kan være med og påvirke byarkivet og få ut flere av adressebøkene?

Kommunal folketelling 1905
I tillegg til 1883-tellingen, så har de lagt ut kommunal telling for 1905 (informasjonsside). Denne tellingen er bare en i rekken av de årvisse kommunale tellingene, den første altså i 1883, så er det bevart telling for 1899 (tilgjengelig på lesesalen hos Oslo Byarkiv) – og altså hvert år foruten de årene det var statlige tellinger. For eksempel for 1911 ble det ikke holdt telling på grunn av den statlige tellingen 1. desember 1910.

1905-tellingen inneholder 3 viktige “nye” opplysninger, nemlig fødselsdato, når de flyttet til Kristiania, og hvor de bodde 31. desember 1904. Klikk her for å gå direkte til tellingen 1905. Tellingene er kun indeksert på gatenavn, men det bør være mulig å finne personene man leter etter via adressebøkene, som også ligger skannet og lagt ut på Digitalarkivet. For å se situasjonen for byen i 1905, bør du gå til adresseboken for 1906, som altså gir adresser for senhøsten 1905 (igjen på grunn av trykketid).

Det å forske på Oslo, er ikke så vanskelig som man tror, man må bare vite hvilke kilder som finnes!