Min 4. tippoldemor Andrine Olsdatter sannsynligvis døpt i Garnisonskirken 21. september 1792, død 11. mai 1840 og begravet fra Vår Frelsers kirke (Oslo Domkirke) 19. mai 1840 og hennes ektemann Ole Sørensen født ca 1790 – død en gang etter sin kone Andrine, er ukas prosjekt i ledige stunder. Jeg kommer til å skrive mer om denne familien etter hvert som jeg får bekreftet informasjonen rundt dem.

Disse to giftet seg i Garnisonskirken 10. mai 1815, og fikk 5 barn mellom 1815 og 1827. Datter nr. 2, Anne Sophie født 25 oktober 1817 er min 3. tippoldemor. Jeg har faktisk DNA-treff i USA med etterkommer etter den yngste datteren, Henriette Olava født 24 mars 1826 på Kongsberg.

I dag har jeg igjen gått tilbake i kildene for å se om det er noe jeg har oversett, fordi jeg har notert informasjon jeg ikke hadde kildebelagt skikkelig. Dette er en av de viktigste grunnene til å notere hvor man finner informasjonen!

Ved konemor Andrine’s dødsfall har jeg notert at mannen var på Mangelsgården. Dette er noe jeg registrerte for flere år siden Jeg har gått gjennom alle  dåpene til barna og barnebarna, lett til øyet ble stort og vått. Hvor i all verden hadde jeg den lille informasjonen fra?

I dag fant jeg den, og grunnen til at jeg ikke så den ved forrige gangs gjennomgang av kildene for noen år siden. Jeg leste kun den første innføringa, der står det ikke noe om at Ole var på Mangelsgården. Det som også forundrer meg med denne dobbelt-innføringen er at hun har 2 forskjellige begravelsesdatoer, 16 mai og 19 mai.

Når man finner informasjon i kirkebøkene, kan det være veldig lurt å kikke litt nedover/oppover på siden, og på siden før og etter det man har funnet. I den første innføringen på Andrine, står det ikke noe om at hun er innført lenger ned på siden, men i den andre innføringen står det at hun er innført lenger opp! Så jeg har sannsynligvis første gangen jeg noterte denne innføringen, sett nr. 2, men når jeg så på den igjen et par år senere kun sett på nr. 1…..

Så da blir det å ta turen til arkivene når jeg kommer til Oslo og se om jeg finner Ole Sørensen i Mangelsgårdens arkiver….