Skip to content
Slekt og Slikt
  • Om meg og bloggen
  • Tips og ideer
    • Folketellinger
    • Familysearch
      • Familysearch – forskjellige søkemuligheter
  • Slekta vår i bygd og by
  • Genealogyservice.no
  • Search Icon

Slekt og Slikt

– HVA SKJER I MIN SLEKTSFORSKERVERDEN?

Adressebøkene for Oslo og Aker på nett!

Adressebøkene for Oslo og Aker på nett!

4. januar 2016 LailaNC Comments 0 Comment
Jeg har flere ganger skrevet om en gullgruve for Oslo-slektsforskeren, nemlig adressebøkene. For et par år siden startet Riksarkivet/Byarkivet/Deichman sitt samarbeid om å få disse skanna og lagt på nett. Arbeidet pågår fremdeles, og nå er nærmest alle årganger av adressebøkene lagt ut. Og nå er også flere årganger for Aker tilgjengelig!

Les her om Adressebøkene, og sjekk hva som er nytt!

Adressebøkene tegner situasjonen i byen senhøsten før påført årstall. De kan gjerne brukes som en slags «indeks» til de kommunale folketellingene. De kommunale tellingene har 60 års klausul, og den siste vi får se pr. dags dato er folketellingen for 1955.

Folketellingene er tilgjengelig på lesesalen hos Oslo Byarkiv.

I dag offentliggjorde Oslo Byarkiv at de hadde fått ut alle de 6 årgangene for Aker også, så nå er det enda en «julekveld» for oss som leter etter slekt i Oslo og Aker!

2016-01-04_15-16-56
Skjermdump fra Digitalarkivet – siden finner du her http://digitalarkivet.arkivverket.no/finn_kilde?s=Adressebok+Aker+Deichmanske

 

Tips til bruken: når du har funnet «din» person i Adressebokens navne-register, gå til Gateregisteret også, her kan det hende du får listet opp andre som bodde i samme leilighet men med annet etternavn! F.eks. en gift datter og hennes ektemann? Jeg har løst et par nøtter ved hjelp av denne metoden!

Kilde: Oslo Byarkiv og Digitalarkivet.

Del gjerne!
Folketellingsdata – RHD vs DA

Folketellingsdata – RHD vs DA

19. desember 2015 LailaNC Comments 0 Comment
2015-12-19_15-03-06
DA eller RHD – ja takk begge deler (sa aldri Ole Brumm).

RHD: Registreringssentralen for Historiske data – www.rhd.uit.no
DA: Digitalarkivet (Arkivverket) – www.arkivverket.no/digitalarkivet

Det Statlige Folketellingsmaterialet for Norge ligger søkbart hovedsaklig på 2 steder – på DA og på RHD.

1865, 1900 og 1910 har etter det jeg vet, de samme personene, og skal være så komplett som originalene er, på begge steder. 1875 har jeg skrevet om tidligere, jeg bruker ikke tid på denne her i dette innlegget.

Det er enkelte på Facebook-gruppene «Slektshjørnet» og «Vi som driver slektsforskning» som foreslår å kun bruke RHD sin versjon av folketellingsmaterialet, fordi dette er «enklere» å søke i.

Enklere er det nok særlig fordi man har færre felter å fylle inn. Siden enkelte er vel ivrige med å fylle inn alle felter med det de vet, får de ofte «null» treff på DA.  Det er ofte enklere å søke hos RHD, da man bl.a. kan søke med 2 bokstaver uten noe «wildcard», i felt for både Fornavn, Etternavn, Bosted og Fødested. I tillegg finnes flere andre muligheter her. Les RHD sin bruksanvisning

Og om man bruker det avanserte søkesystemet, kan man ofte finne personer man ikke finner på DA. Særlig om man vet hvordan man bruker f.eks fødestedskoder og «jokertegn». Om man legger inn en kjent fødselsdato i 1910-tellingen på DA, og det er feil oppgitt dato, ja da får man «null» treff. Om du finner noen på RHD, men ikke på DA, kan det være fordi f.eks. etternavnet er forkortet i databasen på DA (eller omvendt).  Husk og at RHD har «hardkodet» bokstaven «t» på fødested i 1910-tellingen på personer som er bosatt på samme sted som fødested, noe som gjør søking i denne tellingen noe mer komplisert på RHD.

Altså kan det være lurt å prøve begge steder om man ikke finner den man leter etter. Det er pluss og minus på begge steder.

Det jeg egentlig ville frem til i dette innlegget er: Selvom det er enkelt å søke i RHD-materialet, er det utrolig lite lurt å kun bruke RHD sitt materiale. Du går glipp av en mengde informasjon som kun finnes i materialet på DA. Siden det kan være enklere å søke hos RHD, kan det være at du finner dine folk der, men ikke på DA.  Men, når du har funnet den du leter etter i søk på RHD, bør du ta med deg skrivemåter over til DA og søke der. Du får nemlig mye mer informasjon om personene dine!

Jeg har et helt tilfeldig eksempel fra 1910:

Dette er søk etter Magnus Strøm på RHD, og skjermbildet viser den informasjonen som finnes om disse personene på RHD. Ikke noe tilleggsinfo – dette er det du får.

2015-12-18_22-32-50
Folketellling fra 1910 – Registreringssentralen for Historiske data. Enkel og fin å søke i, men viser mindre informasjon.

På Digitalarkivet kan vi se at Magnus Strøm faktisk har vært i Wisconsin, Amerika, når han dro og når han kom tilbake og at han bodde i Nes også før han dro til Amerika. Vi ser også at kona hans ikke har vært i Amerika. Vi ser gards- og bruksnummer på boligen, og at alle tre er bosatt på stedet, at de er medlem i statskirken. En annen interessant opplysning er hvor mange som er tilstede og hjemmehørende. Om dette tallet ikke stemmer over ens, kan det jo være at det er barn/slektning som er bortreist.

Folketelling fra 1919 - Digitalarkivet http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01036387009195
Folketelling fra 1910 – Digitalarkivet http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01036387009195 informasjon i rammen er det som finnes hos DA men ikke hos RHD.

Det er ikke min tanke her å rakke ned på RHD sitt materiale, jeg bruker den hele tiden, særlig fordi den har en del søkemuligheter man ikke har hos DA. I tillegg altså min kjepphest, Fødestedskodene!

Bruk dem SAMMEN, den ene behøver ikke utelukke den andre. Men les bruksanvisningen for søk hos DA slik at du blir venner med den. Da finner du også mye mer når du søker!

Lykke til!

 

Del gjerne!
Slektsforskerblader – i digitalt format og i papirutgave.

Slektsforskerblader – i digitalt format og i papirutgave.

17. desember 2015 LailaNC Comments 0 Comment

I dag datt årets siste Family Tree Magazine inn i «inboxen» her.

2015-12-17_20-40-35

I tillegg til at siste Tobias ankom fra Oslo Byarkiv forrige uke, (i papirformat), skal jeg også  laste ned både Slekt og Data fra DIS-Norge, DISputten fra DIS-O/A, DIZ fra DIS-Vestfold, DIS-Nytt fra DIS-Hedmark og ØstfoldDIS fra DIS-Østfold. Blir en hyggelig tid på verandaen i jula kjenner jeg!

Er man medlem i verdens fineste Slektsforskerorganisasjon i Norge, nemlig DIS-Norge, Slekt og Data, mottar man bladet «Slekt og Data» i postkassa 4 ganger i året. I tillegg kan bladet lastes ned fra www.disnorge.no (kun om man er medlem).

2015-12-17_20-44-17Det finnes i tillegg noen distriktslag i DIS-Norge som gir ut blader flere ganger i året. Du må være medlem i DIS-Norge (men det er ikke nødvendig å være tilknyttet det laget som gir ut bladet) for å kunne laste det ned. De forskjellige lagenes blader finner du her. Altså en mengde artikler om slekt, slektshistorie, kilder, historie, DNA, metoder…

artikler med lokalt tilsnitt, og artikler om lokale kilder, historier og slektshistorier. Skikkelig snacks for en slektsforsker!

Jeg må innrømme at jeg liker å bla i blader i papirutgave, da jeg liker å notere litt i margen her og «highlighte» litt der, men det er ingen «prinsippsak» for meg forsåvidt. Det er nok like mye «gammel dame vond å vende…»  Men det viktigste er altså at det er samlet en god dose interessant stoff i en eller annen form, som gjør at jeg kan sette meg i godstolen, enten med «Surfacen» eller laptopen, eller papirutgave av et blad, og lese.  Når man reiser mye som jeg gjør, er det digitale formatet ideelt selvsagt, de veier lite i kofferten.

I tillegg til de digitale bladene nevnt over, vet jeg at det ligger flere blader hjemme i Norge og venter, fra de forskjelllige historielagene jeg er medlem i, både Hringariki (fra RIngerike Slektshistorielag), Ullensakerglimt (fra Ullensaker historielag), Skytilen (fra Romerike Historielag), Sørum-speilet (fra Sørum Historielag). Disse bladene blir nok med meg tilbake til USA i  etter drøye 2 ukers vinterferie i Norge, og videre til Salt Lake City i Februar som kos på hotellrommet på stille kvelder.

Del gjerne!
Digitalarkivet, kirkebøker og lenker

Digitalarkivet, kirkebøker og lenker

14. desember 2015 LailaNC Comments 4 comments

Et stadig tilbakevendende tema, dette å ta vare på, eller dele, lenker til skannet materiale på Digitalarkivet.

Både på Slektsforum og slektsgrupper på Facebook, blir det delt lenker til kirkebøker og annet materiale for å få hjelp, eller gi hjelp. Og man tar vare på lenker i eget slektsprogram, for enklere gjenfinning senere.

Husk at lenken som finnes oppe i adresselinjen i nettleseren blir ubrukelig i løpet av 15-20 minutter i det «gamle» systemet.

I det nye systemet vil denne lenken (altså fra nettleserens adresselinje) stort sett også «virke», men dersom det skjer en endring i selve det skannede materialet (en side tas ut eller flyttes, en manglende side blir satt inn – mye kan skje i en digital verden) – vil ikke lenken gå til den siden du opprinnelig hadde tenkt å ta vare på, og du må kanskje lete på nytt. Derfor, bruk de anbefalte lenkene/ID’ene nedenfor.

2015-12-13_17-46-53
Ikke optimalt å lagre denne lenken i fra det «nye» lesesystemet for Kirkebøker
2015-12-13_17-50-32
Ubrukelig lenke i «gamle» lesesystemet for Kirkebøker

Lenkene du kan dele, eller ta vare på i f.eks. slektsprogram er disse:

2015-12-13_16-50-23
I det «gamle» systemet bruker vi PERMANENT SIDELENKE
2015-12-13_16-52-03
I det nye systemet bruker vi BRUKSLENKE for sidevisning, Ikke bruk permanent bildelenke, da den ikke viser hvilken kilde du faktisk har på skjermen.

I det nye systemet har de valgt å bruke bilde-id – en unik id for hvert bilde.

Dette nummeret finner vi igjen i brukslenken, https://media.digitalerkivet.no/BILDEID f.eks. https://media.digitalarkivet.no/kb20060830010449 – dette unike nr. kan du også bruke slik:

Om man skulle ha lagret permanent bildelenke – som ser slik ut i «det gamle»:
Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20061006020129.jpg
kan man også klippe ut bildeID  fra denne (siste del av lenka, altså kb20061006020129 ), og på den måten komme tilbake til brukslenke, og inn i den kirkeboksiden du ønsker.

Linken https://media.digitalarkivet.no/ gir deg dette skjermbildet:

2015-12-13_17-58-06
Legg inn BILDE-ID f.eks. kb20060830010449 i feltet ved pilen, og du kommer rett inn til den unike kirkeboksiden.
Del gjerne!
Familysearch – hjelper oss også å finne dødsfall!

Familysearch – hjelper oss også å finne dødsfall!

13. desember 2015 LailaNC Comments 1 comment

Dette er et gammelt innlegg jeg har valgt å redigere, og trekke frem i lyset.

De fleste har funnet verdien av å bruke Familysearch for å finne f.eks. vielser og fødsel/dåpsinnføringer i kirkebøkene.

Familysearch kan også brukes til å finne dødsfall.

Det er langt færre registrerte dødsfallslister fra kirkebøker, men det finnes faktisk en god del!

2015-01-01_17-53-35
Utsnitt fra Familysearch.org – klikk for større bilde.

Jeg fikk så blant annet dette treffet:

2015-01-01_17-57-30
Utsnitt fra Familysearch.org

Husk at du ALLTID sjekker i original kirkebok når du har funnet avskrifter som denne, det forekommer feil!

Her er selvsagt ikke registrert riktig hvilken kirkebok/kirke denne innføringen var i. Men nå visste jeg at de bodde på Grønland/Enerhaugen så det var en smal sak å finne ham i kirkeboken, han er registrert som nr. 55 her:

Grønland, Ministerialbok nr. 5 (1869-1880), Døde og begravede 1872, side 365.
Permanent sidelenke:
http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=5788&idx_id=5788&uid=ny&idx_side=-360

For nye lesere vil jeg fremheve et tidligere blogg-innlegg der jeg har skrevet om hvordan du kan finne ut hvilken kirkebok en innføring skal være fra, selvom det ikke står noen kirkesogn nevnt (Jeg ser også av og til fra andre kirkesogn, det står kun «Norway» – da kan samme metode brukes. Dette innlegget finner du her: Familysearch og kirker i Oslo Familysearch endrer stadig litt på utseendet på sine søkesider, men det bør være greit å finne fram.

Kilder fra Digitalarkivet og Familysearch.

Del gjerne!
Folketellingen for Kristiania 1923

Folketellingen for Kristiania 1923

11. desember 2015 LailaNC Comments 0 Comment

Jeg har skrevet et innlegg tidligere med noen tips for slektsforskning i Oslo – som så har blitt litt oppdatert og re-postet et par ganger da det er mange som leser det og søker etter det. Dette innlegget finner du her: Slekt i Oslo….. oa110818b

I dag skal jeg bare fortelle at det for et par uker siden (den 30. november 2015) ble lagt ut en oppdatering av Folketellingen  1923 for Kristiania. Har du  søkt i den tidliger, men ikke funnet dine slektninger bør du igjen prøve med et søk (altså om du mener de skulle vært i Oslo/Kristiania – husk at Aker ikke er med i materialet!

Oppdateringsloggen ser slik ut:
Versjon 1 den 29.10.2014: Det er 257.453 personer. Kun ca. 2500 personer mangler foreløpig.
Versjon 2 den 28.11.2014: Det er 257.842 personer. Ny bunke 15 og 12 tidligere bunker korrekturlest.
Versjon 3 den 04.02.2015: Det er 259.005 personer. To nye og 12 tidligere bunker korrekturlest.
Versjon 4 den 01.06.2015: Det er 259.578 personer. 28 tidligere bunker korrekturlest.
Versjon 5 den 30.11.2015: Det er 261.327 personer. 34 tidligere bunker korrekturlest.

Det er altså 1749 flere personer enn siden oppdateringen i juni 2015. At mange tidligere bunker nå er korrekturlest, innebærer og at personer som kan ha blitt uteglemt i registreringen, er lagt inn, kanskje en adresse har blitt utelatt, og ikke minst, navn kan være skrevet anderledes/korrekt, og fødselsdatoer rettet opp. Altså søke-faktorer som kan gjøre at du finner personer som ikke er funnet tidligere! Etter det jeg vet, er nå det meste av Kristiania (utenom Aker) nå registrert, men det mangler mye korrektur. Jeg tror allikevel at de fleste «bunkene» med materiale ligger i basen, og så blir det korrekturleste materialet lagt ut

Tilleggsopplysninger fra Bjørn Haaland som sammen med Liv Ofsdal er i prosjektgruppen for prosjektet:

Kommentar den 11. desember 2015:

«Vi har igjen ca 80,000 av av ca 250,000 å korrekturlese. Spesielt er det de første 30,000 med gateadresser i begynnelsen av alfabetet det er mye feil på. da registreringsunderlaget var veldig dårlig kopiert. Av disse er det ca 17,000 igjen å korrekturlese, men vi jobber stadig med saken»

Det ligger en veldig ufullstendig database i Digitalpensjonatet på Digitalarkivet, denne bør du egentlig ikke bruke, da den inneholder kun 37.435 personer.

Materialet ligger søkbart på DIS-Norges nettside, denne finner du her:

http://www.disnorge.no/KraFt1923/Soke.php

En liten søkehjelp finner du også på samme siden.

Takk til prosjektgruppen og Oslo Byarkiv for denne enorme jobben som er lagt ned. Prosjektet er ennå ikke ferdigstilt, men den innsatsen noen få nå gjør for veldig mange, er til å ta av seg hatten for!

Del gjerne!
Ancestry.com «pensjonerer» FamilyTreeMaker

Ancestry.com «pensjonerer» FamilyTreeMaker

9. desember 2015 LailaNC Comments 0 Comment

Denne uken slapp Ancestry.com bomben om at de vil kutte ut Family Tree Maker. Salget stopper nå  31.12.2015. Men, de vil fortsette support og, og alle funksjoner, inkl.TreeSync vil virke ut 2016.

Jeg tror ikke FamilyTreeMaker har så mange brukere i Norge, men noen er det. Men her i USA har de mange. I Englewood Genealogical Society bruker storparten av medlemmene FamilyTreeMaker, og de har faste brukermøter 2 ganger i måneden, ett for nybegynnere og ett for viderekommende.

Sjøl starta jeg faktisk min første slektsdatabase i FamilyTreeMaker, amerikansk versjon, og pakka så sånn ut:

prod_8965235025

Etter noen år valgte jeg å konvertere til Legacy, som så etter hvert fikk norsk drakt, takket være flere frivillige oversettere.

Nå er det sikkert mange grunner til at Ancestry legger ned FamilyTreeMaker. En av grunnene er innlysende, de ønsker å få enda flere abonnenter til å bruke Ancestry som sitt «slektsprogram». For amerikanere med mye slekt i USA noen generasjoner bakover, kan nok det å bruke Ancestry som «slektsprogram» være aktuelt, da det er en god kobling mellom kildene som ligger på Ancestry.com og inn i dataene man har liggende. En annen grunn, som kan anses som positiv, er at Ancestry.com da kan fokusere på det de har av nettbaserte produkter, både når det gjelder å få ut flere kilder og å forbedre sitt «nettbaserte slektsprogram». Men Ancestry gjør ikke noe de ikke tjener penger på – så det er nok tallet over de to strekene i bunn som er den viktigste grunnen til alt de gjør.

Det er litt trist at mangfoldet blant slektsprogrammer man kan kjøre lokalt på egen pc blir mindre. Det er ikke mer enn et drøyt år siden The Master Genealogist (Wholly Genes) som ble ansett som det mest komplette (og avanserte) slektsprogrammet, ikke lenger ble solgt og supportert. (Legacy lovet her en smertefri overgang, men vet ikke om den ennå er klar….)

At nå en av de store, altså FamilyTreeMaker går inn, vil gjøre noe særlig med det amerikanske markedet. Jeg håper og tror at mange av brukerne blir så «forbannet»,  at de faktisk satser på et annet lokalt program,  at de ikke går helt og fullt inn for Ancestry sitt nettbaserte. Allerede nå ser vi det er en del som kommer inn på Facebook-sidene for Legacy og andre programmer for å få vite om overgang til disse. (og ja, mange er forbannet – se kommentarene i Ancestrys blogg, lenke nederst i innlegget).

Legacy har grepet sjansen med begge hender (link til Legacy) og har lagt ut på sin nyhetsside litt om overgang til Legacy – og selvsagt – link til sin gratisversjon, og bruksanvisning til hvordan man kan gå over.

Nå skjer ting veldig fort i «dataverden» – og om noen få år er det vel lite som ligger lokalt på egen pc. Så vi får se, kanskje det blir som min gode venn Thomas McEntee sier:

«The demise of Family Tree Maker is just the start of the trend in the genealogy market. However, I predict that programs such as RootsMagic and Legacy Family Tree will be on the market for at least another five years»

Les hva Thomas sier i bloggen sin om dette i dag. (link til Thomas McEntee sin blog)

Jaja – sånn er det vel – om noen år er det kun de aller største som sitter igjen, Ancestry og MyHeritage som onlinebaserte tjenester i tillegg til Familysearch sitt FamilyTree, og jeg sitter og lurker på min lokale pc og gode gamle Legacy.

Nyheten fra Ancestry selv kan leses her (link til Ancestry.com sin blog)

 

Del gjerne!
Har du slekt i Schelsvig-Holstein eller Mecklenburg?

Har du slekt i Schelsvig-Holstein eller Mecklenburg?

6. desember 2015 LailaNC Comments 0 Comment

Mannen i huset har besteforeldre på farssiden som kom til Norge fra Tyskland i 1899. Han var kontorsjef på Hafslund i 1900, og fikk 2 barn der før han flyttet til Oscars gate i Oslo og fikk ytterligere 2 barn der, blant dem min kjæres far.

Jeg har ikke jobbet noe særlig med denne linjen, men jeg har fått litt informasjon fra en svigerinne. Derfor visste jeg navnet på oldeforeldrene som bodde og døde i Tyskland.

Folketellinger for Nord-Tyskland
I dag fikk jeg en gledesmelding fra en slektsforskerkollega i Tyskland. Han kunne fortelle at Folketellinger for Schlesvig-Holstein og Meckelnburg nå var gratis tilgjengelig og søkbare på nett.

Fra nettsiden leser jeg blant annet:

Arbeitskreis Volkszahl-Register (vorkortet: AKVZ) er en uafhængig og privat sammenslutning af historisk interesserede. Vores hovedvægt ligger indenfor området person- og familiehistorisk feltforskning tidsperioden fra 1693 til 1864.

Og ja, de har faktisk oversatt siden til Dansk og Engelsk også. Dataene i basene er selvsagt tyske, men søkefelt osv er oversatt. Veldig bra!

Du finner tellingene her: http://www.akvz.de

Da jeg søkte i basen, fikk jeg sannsynligvis 2 nye generasjoner på min manns bestefars-slekt Happich i Flensburg. Jeg må selvsagt sjekke videre om dette er riktige personer, men nå har jeg noe å gå ut ifra!

2015-12-06_16-07-49Dette regner jeg med er bestemor Christina Happich i folketellingen for Flensburg 1835:

Så da har jeg noe å kose meg med utover, når jeg bare får tid!

Lykke til og god adventstid!

Del gjerne!
DIS-Norge, Slekt og Data – Slektsforum og medlemmene!

DIS-Norge, Slekt og Data – Slektsforum og medlemmene!

16. november 2015 LailaNC Comments 5 comments

I går skrev jeg litt om det å være medlem i DIS-Norge, Slekt og Data og de forskjellige distrikts- og lokallagene/gruppene, og litt om de ikke målbare fordelene ved å være medlem.

2015-11-16_16-44-49
Skjermdump fra www.disnorge.no/slektsforum – hvor man kan se hele den geografiske /tematiske strukturen.

I dag vil jeg fremheve Slektsforum, som er et fantastisk sted å få god hjelp fra personer med lokal kunnskap, med oppslagsmuligheter og kanskje til  og med slektninger, dersom man tar seg tid til å legge etterlysningen i riktig geografisk forum, (eller om du har andre spørsmål, finner det riktige forum for spørsmålet). Om inndelingen er bra/for grov/for fin – ja det tar ikke jeg stilling til her, det er dette Slektsforum jeg skriver om, og det er dette Slektsforum jeg har vennet meg til.

DIS-Norges Slektsforum er åpent for alle, men du må registrere seg som gjest om du ikke er medlem. Da får du et brukernavn og passord du kan bruke for å logge inn. Brukergrensesnitt og muligheter er nesten like store for medlemmer og gjester, men det finnes noen fine fordeler for den som er medlem, som kan være vel verdt å ta med seg. Om du har vært gjest på Slektsforum en stund, og senere bestemmer deg for å bli medlem, kontakter du administratoren slik at du får overført ditt gjestemedlemskap til fullverdig medlemskap (noe jeg selvsagt anbefaler!)

Den viktige fordel i Slektsforum for medlemmer, er varslingsfunksjonen. Du kan få epostvarsel på egne innlegg, du kan få varsel om nye innlegg i utvalgte fora, og du kan bli varslet om nye innlegg i utvalgte temaer. Dette gjør deg i stand til å effektivt følge med på en rekke geografisk interessante fora, og enkelte tråder du ønsker å følge, selvom de kanskje ikke er startet av deg selv, og du kan altså få epost på svar på dine egne etterlysninger selvom du ikke er logget inn på Slektsforum. Jeg har laget meg en egen «mappe» i epostleseren min som tar imot eposter fra Slektsforum. Dette med varsling er særlig relevant når innleggene mine begynner å bli gamle, men kanskje det kommer et svar etter noen år, som faktisk løser gåter, eller korrigerer, eller personer er til og med slektning av meg!

Noen av Slektsforums Fora er forbeholdt medlemmer. Noen er forbeholdt personer med spesielle rettigheter, eller tillitsvalgte/funksjonærer. Disse tar jeg ikke opp her. To fora som har fulgt med fra «hine hårde dager» er DIScafe og DISforum, som tidligere var e-postlister, men nå altså fora for medlemmer på Slektsforum. Det er lite aktivitet på dem, da man heller bruker de geografisk inndelte/tematisk inndelte fora til spørsmål i dag.

Men, det er ble nylig opprettet et eget forum for oppslag i aviser og media – dette forumet finner du nederst på Slektsforums forside, og er kun synlig når du har logget inn med medlemsnr. og passord. Altså ikke en gang gjeste-innlogging hjelper her, du må være medlem. Etter få uker har dette forumet hatt 42 emner og over 100 innlegg, hvor de aller fleste har fått hjelp. Særlig er det spørsmål etter dødsannonser, men husk at det kan være artikler og annet også om avdøde slektninger i avisen, så om du vet at din slektning kanskje hadde gjort noe som kunne avstedkomme en artikkel, ja da er dette forumet rette sted å be om hjelp! Og – om du ikke får svar med en gang fordi avisen ikke er tilgjengelig på nett, så skjer det stadig digitalisering av aviser, og nye hjelpere kommer til.

Om du ønsker å vite mer om Hvordan i Slektsforum, kan dette forumet gi svar.
For noen måneder siden, skrev jeg et innlegg hvor jeg tok opp spørsmålet om Facebook-gruppene vil ta over for Slektsforum og Digitalarkivets brukerforum her. I dette innlegget forteller jeg om noen av fordelene med f.eks. Slektsforum kontra Facebook-gruppene. En av de viktigste fordelene jeg ser med Slektsforum, er at etterlysningene blir liggende «til evig tid» og forumene er søkbare, og man kan finne igjen etterlysningene via søkefunksjon eller google (men er man ikke medlem/gjest og innlogget vil etterlysers og hjelperes navn ikke komme frem, noe som er viktig for personenes privatsfære.).

Så moralen igjen: bli medlem i DIS-Norge, Slekt og Data!

Kilde: www.disnorge.no/slektsforum

Del gjerne!
DIS-Norge, Slekt og Data – et godt sted å være!

DIS-Norge, Slekt og Data – et godt sted å være!

15. november 2015 LailaNC Comments 3 comments

Jeg har hatt gleden av å være medlem i Norges organisasjon for slektsforskere, DIS-Norge, Slekt og Data siden slutten av 1990-tallet, og kommer til å fortsette med det så lenge jeg føler et lite fnugg av slektsforskerbasill i kroppen.

Det er mange for meg viktige fordeler ved å være medlem, utenom de rent økonomiske. Et viktig bidrag i lommeboken, er rabatterte abonnementer på for eksempel Ancestry.com (og Arkivdigital.se***** redigert: ArkivDigital har trukket tilbake sitt tilbud!!!)  Abonnementet på Ancestry.com World deluxe via DIS-Norge gir deg faktisk 25% rabatt, noe som dekker opp medlemskontingenten og vel så det! – fullpris er SEK 1.995,- rabattert pris SEK 1.301,-  altså tjener man faktisk penger på å være medlem av DIS-Norge, om man ønsker å abonnere på Ancestry.com! Dette tilbudet finner du i DISbutikken her:
http://www.disnorge.no/cms/disbutikk.html

Utenom de økonomiske fordelene, samt at medlemsbladet «Slekt og Data» dumper ned med et liflig dunk i postkassa 4 ganger i året,  er det flere «ikke målbare» fordeler ved å være medlem. I hvertfall om man liker å være litt aktiv selv. Det er egentlig disse fordelene jeg anser som hovedgrunnen til å være medlem i DIS-Norge. Nå har vel kanskje jeg valgt å være i overkant aktiv, både ved å være tillitsvalgt i DIS-Oslo/Akershus en årrekke og nå vært et litt passivt styremedlem i DIS-Norge i en periode (det blir nok med den ene perioden, det er håpløst å kombinere aktivitet i Norge med å være bortreist mye av året, selv med dagens løsninger for kommunikasjon).

Ved å være medlem i DIS-Norge, Slekt og Data, blir man automagisk tilknyttet det distriktslaget i det fylket man bor. Så tenker du kanskje «jammen jeg har jo ikke slekt i det fylket jeg bor, men langt langt unna». Husk da at du er medlem i DIS-Norge, men har tilknytning til et – eller passiv tilknytning til flere, fylkeslag. Du velger selv hvilket distriktslag du er tilknyttet, men du må fysisk selv endre tilknytningen fra det fylket du bor til et annet om du ønsker dette. Du kan altså ha flere passive lagstilknytninger, se utsnitt av min medlemsside:

2015-11-15_16-42-23
Slik ser mitt medlemsskap i DIS-Norge, Slekt og Data ut pr. i dag, Laget i mitt hjerte er OA, mens jeg har passivt medlemsskap i Buskerud og Salten.

Ved å være passivt medlem i DIS-Buskerud, får jeg hyggelige eposter fra lederen der flere ganger i året med invitasjon og informasjon om hva som foregår. Altså i tillegg til den informasjonen jeg får fra lederen i DIS-Oslo/Akershus.

Du kan altså høste fordeler fra alle distriktslagene i landet. Unntatt er papirbaserte medlemsblader og noen få andre tjenester direkte fra distriktslagene til deres hovedmedlemmer, disse må man eventuelt betale for i tillegg til medlemskontingenten. Dette er naturlig, da din medlemskontingent blir fordelt etter en fastsatt nøkkel mellom DIS-Norge, Slekt og Data sentralt, og det distriktslaget som har din hovedtilknytning. Er du bosatt i Oslo, og tilknyttet OA, men er på reise i Bodø, kan det lønne seg å sjekke kalenderen hos DIS-Salten, kanskje de har et møte akkurat mens du er der? Sjekk denne siden før du drar på tur, så ser du om det skjer noe dit du skal:
http://www.disnorge.no/cms/aktiviteter.html (det er en kalender på siden hvor du kan velge datoer).

Noen lag har også undergrupper, for eksempel DIS-Møre og Romsdal, DIS-Vestfold og DIS-Oslo/Akershus (og mange av de andre distriktslagene) har lokale grupper som gjør det enklere å være aktiv lokalt. Sjekk nettsidene til laget du kunne tenke deg å finne ut mer om her:
http://www.disnorge.no/cms/distriktslag

Jeg vil råde deg til å ha hovedtilknytning til det laget i det fylket du bor. Da får du informasjon om hva som skjer, og blir invitert til møter, kurs og andre aktiviteter. De fleste lagene har kurs og møter som omhandler generelle temaer om slektsforskning,  landsdekkende temaer, altså ikke bare om det fylket/stedet man er. Dette gjør at du kan benytte deg av det jeg tenker er hovedfordelen, nemlig de «ikke målbare» fordelene. Du får ett sosialt nettverk i slektsforskermiljøet. Det er utrolig givende å ha «artsfrender» i områtdet man bor, selvom man ikke har felles slekt, interessen og metodene er jo stort sett de samme.

Mange nye vennskap har blitt knyttet ved at man har møttes på slektskafeer og møter i DIS-sammenheng, noen velger å gå litt lenger, å bli tillitsvalgt, noen blir kursholdere, noen skriver artikler og annet for bladene både lokalt og sentralt, noen blir moderatorer på Slektsforum, mange er med på gravminneregistrering og kirkebokregistrering, eller annen kildetranskribering, noen velger å være med veldig aktivt men på nivåer som ikke synes utad annet enn når det ikke virker, og mange velger å ikke være så aktive, annet enn å hjelpe andre på Slektsforum eller på møter og kafeer,  Det er et hav av måter å være med på! Bli med du og da vel!

Eksempel på to som fant hverandre pga DIS-Norges tjeneste, DIStreff, og resten er jo historie…

IMG_5736
Laila og Liv sommeren 2007, eier av bildet: Liv
Del gjerne!

Posts navigation

OLDER POSTS
NEWER POSTS

Slektsforskeren

Translation – not perfect but readable

no Norwegian
zh-CN Chinese (Simplified)nl Dutchen Englishtl Filipinofr Frenchde Germanit Italianno Norwegianpt Portugueseru Russianes Spanish

Søk i alle innlegg:

Hva jeg har sagt før

  • RootsTech 2025 er igang! (Å være med uten å være der!) 7. mars 2025
  • Folketellinger – når på året ble de tatt opp? 19. januar 2025
  • Dugnad hos Digitalarkivet (eller: husker du «Sugeborg Alsdasie-syndromet»?) 20. november 2024
  • Kristiania-gutt i første verdenskrig i New Zealand! 18. november 2024
  • De er døde, men hvor og når? 15. november 2024

Tidligere poster

Et forsøk på orden…

Mine andre nettsteder

Genealogyservice.no
Slekta vår i bygd og by (for tiden uten innhold)

Meta

  • Logg inn
  • Innleggsstrøm
  • Kommentarstrøm
  • WordPress.org

Kalender

mai 2025
M T O T F L S
 1234
567891011
12131415161718
19202122232425
262728293031  
« mar    
© 2025   All Rights Reserved.