Nye kilder på Digitalarkivet…

Nye kilder på Digitalarkivet…

Comments 0 Comment

Det kommer stadig ut nytt på Digitalarkivet. Det være seg nytt transkribert materiale, eller nytt skannet materiale.

Alle kirkebøker som blir levert inn til Statsarkivene fra menighetene rundt i vårt lange land, blir rutinemessig skannet og lagt ut. Mye er selvsagt lukket bak personverns-plakaten, men noe er faktisk også helt åpen fram uten sperrefrist. (f.eks. gullgruven ekteskaps/lysningsprotokoller, som i nyere tid inneholder mye fin informasjon)

Ved å ta en titt på menypunktet «Nye kirkebøker siste måned»:

2015-03-20_13-35-13I dag 20. mars så denne listen slik ut:

2015-03-20_13-39-22Noen ganger kan det være «gamle» tidligere utlagte bøker som er re-skannet, det kan være bøker som ikke er blitt levert inn av forskjellige grunner fra menighetene, og det er nyere bøker som endelig er skrevet ut og levert inn. Uansett grunn, de blir skannet, indeksert og lagt ut på Digitalarkivet.

Det kan lønne seg å ta en titt her innimellom, for å se om «dine» menigheter har fått ut akkurat den boken du leter etter!

Del gjerne!
Kontakte nålevende slektninger….

Kontakte nålevende slektninger….

Comments 0 Comment

Slektsforskerverdenen vokser. Vi blir flere og flere som leter etter slekt. Noen leter bakover andre framover. Noen leter i bredden, ønsker seg mange «menninger».  Andre igjen, ønsker å finne alle etterkommere etter et spesielt ane-par for å arrangere slektsstevne.

2015-03-16_19-32-56
Et hyggelig kan være den beste måten å kontakte eldre slektninger på. (Eier: familien)

Jeg får stadig spørsmål om hva jeg gjør når jeg på egne eller «klienter’s» vegne kontakter nålevende personer. Dette er det mange svar på. Et svar er: Det kommer helt an på situasjonen, og alder på den jeg ønsker å kontakte.

 

Er det en eldre person, som kanskje er i nær slekt men som aldri har hatt kontakt med familien, vil jeg skrive brev. Det er mulig å ta telefonen, ringe, men den eldre personen blir kanskje litt perpleks, føler seg tatt på senga, og ønsker ikke å fortelle noe. Eller forteller noe de tror de husker der og da for å gjøre meg glad. Men om man skriver et velkomponert og hyggelig brev, med den informasjonen man selv har, og stiller de spørsmålene man ønsker svar på i første omgang, ja da får mottakeren tid på seg, kanskje til å finne noen gamle bilder, et brev, en attest osv, og setter seg ned og skriver et hyggelig brev tilbake! Jeg skriver alltid med telefonnr. og epostadresse, om vedkommende ønsker å kontakte meg på den måten, og jeg legger ved en frankert/adressert konvolutt om de ønsker å gjøre det på «gamlemåten».  Om jeg ikke hører noe på et par uker, ringer jeg og forteller at jeg har skrevet dem et brev, og lurer på om de har fått det. Som regel er det treghet og forglemmelse som har gjort at de ikke har svart, men et par ganger har jeg fått klar beskjed om at de ikke er interessert i kontakt på noe plan. Da er det bare å beklage, og legge på.

Er det mer perifer slekt, har jeg pleid å ringe, fortelle situasjonen, hvorfor jeg ringer, og om personen i andre enden høres komfortabel ut med situasjonen, tar vi samtalen der og da. Om det høres ut som det kan være litt vanskelig, sier jeg bare at «nå vet du at vi ønsker konakt, kan ikke du tenke på det i noen dager så ringer du meg – eller jeg kan ringe deg tilbake?» – da er kontakt oppnådd, og vi tar det derfra.

Grunnen til at jeg skiller mellom mer perifer og nær slekt? Det er ofte en grunn til at det har ikke har vært kontakt i nær familie. Kanskje det har vært tragiske omstendigheter, barn utenfor ekteskap, skillsmisse, uvennskap osv. Vi skal huske at det ikke er alle som er slektsforskere, ikke alle er like glad for å bli involvert i slekta.  Så er det det å definere nær og fjern slekt. Nær slekt er det jeg kan sette benevnelser på som grandtanter – tremenninger – fetter – fjern slekt vil jeg si er mer 7-menning, søsken av grandtante/onkel osv., slektninger vi ikke har noe benevnelser på.

Er det en yngre person, er det ofte greit å ta en telefon, eller skrive en epost om man har fått tak epostadressen.  I epost kan man også legge ved et bilde, et dokument osv som forteller noe om familierelasjonene. Husk bare på at noen har satt sin epost-leser til å ikke laste inn epost med vedlegg fra fremmede, eller de ønsker ikke å åpne epost med vedlegg fra fremmede. Derfor er det lurt å eventuelt gi eposten en fornuftig tittel som gjør at de skjønner at dette er seriøst – ikke bare «Hei»…..

Har du funnet slektninger på Facebook, og du ønsker å kontakte dem via privat melding, skal du huske på at dersom dere ikke er «venner» vil ikke din private melding synes umiddelbart hos mottaker. De må inn under «melding» – og så gå på «annet» for å se din melding. Om de ikke vet det (dette er det mange mange mange som ikke vet) – så kan det være grunnen til at du ikke hører fra dem. Altså ikke at de ikke ønsker kontakt, men at de ikke vet at du har sendt dem melding. Dersom du ikke hører noe på noen dager, men ser at vedkommende er aktiv på FB, kan det være like greit å ringe.

Husk bare – det er ikke alle som er interessert. Det er noen der ute som ikke ønsker å bli funnet. Det er noen der ute som ikke ønsker å være en del av familien. Det er ikke en menneskerett å være slektsforsker, men det er en menneskerett å få være i fred. Vi skal derfor være forsiktige med å dømme dem som ikke ønsker å bli lagt inn i våre slektsbaser ikke ønsker å være med i slektsbøker, ikke ønsker å være med på slektsstevne, og har bedt om å ikke bli nevnt i bygdebøker.

Men – vi har lov å prøve oss! Bare vi gjør det på en ordentlig måte.

Del gjerne!
Slektsforskeren – nå med mer nyansert hårfarge!

Slektsforskeren – nå med mer nyansert hårfarge!

Comments 0 Comment

Da jeg startet min «slektsforskerkarriere» for 20 år siden, var det mye «grått hår og spaserstokk» på lesesalen i RIksarkivbygningen. Ikke noe negativt i det, jeg lærte mye av den eldre generasjonen om kilder og leting i de gamle støvete pakkene! Etter hvert har den «digitale» slektsforskeren tatt over, også på lesesalen. Vi ser få som sitter ved mikrofilm-leseapparatene, flere og flere sitter med enten originalt materiale eller bøker, og har med seg pc/nettbrett for oppslag i kirkebøker og annet digitalisert som ligger på nett.

Det var nok mest fordi det tar mye tid, dette med at det var den eldre generasjon (ofte pensjonister)  som satt på lesesalen. Åpningstidene jo for det meste er tilpasset de som ikke er i full jobb hver dag. Og slektsforskning tar tid! Men jeg tror også det kan ha noe med at man ofte blir mer og mer interessert i familie og slekt etter hvert som årene går. Når man er «ung» er kanskjeikke dette så viktig. Det er så mye annet som opptar en.

Nå kan vi imidlertid se at hårfargen på slektsforskeren er mer nyansert, aldersspredningen har blitt mye større. Yngre og yngre mennesker trekkes til kirkebøker og folketellingene. Ungdom har kommet til, selvom det fremdeles er få av de helt unge som leter etter slekta.

At vi nå ser at det kommer yngre til, har nok helt klart med digitalisering av kilder å gjøre, man kan sitte hjemme (eller på bussen) å lete etter slekt i kildene. Det er kult. Man må ikke dra på Sognsvann for å bruke mikrofilm.

Men har det også med at mange yngre i dag lurer på «hvor kommer vi fra»? Fordi vi flytter så mye, og ofte langt? Familier splittes opp på grunn av skillsmisser og ungene må kanskje flytte vekk fra den ene delen av familien. Familier må flytte på grunn av jobb. Er dette en grunn til at både slektsforskning og lokalhistorie har fått en større plass i vår hverdag?

IMG_1218

En av mine favoritt-foredragsholdere, og slektsforskere i USA, D. Joshua Taylor, ble intervjuet av http://crestleaf.com/ –  han er en ung mann som har gjort slektsforskning til sitt yrke- les intervjuet her. Langt fra grått hår og spaserstokk på denne karen!

Foto: L.N. Christiansen – tatt under Rootstech 2015.

Del gjerne!
Slektsforskeren – nå med mer nyansert hårfarge!

Slektsforskeren – nå med mer nyansert hårfarge!

Comments 0 Comment

Da jeg startet min «slektsforskerkarriere» for 20 år siden, var det mye «grått hår og spaserstokk» på lesesalen i RIksarkivbygningen. Ikke noe negativt i det, jeg lærte mye av den eldre generasjonen om kilder og leting i de gamle støvete pakkene! Etter hvert har den «digitale» slektsforskeren tatt over, også på lesesalen. Vi ser få som sitter ved mikrofilm-leseapparatene, flere og flere sitter med enten originalt materiale eller bøker, og har med seg pc/nettbrett for oppslag i kirkebøker og annet digitalisert som ligger på nett.

Det var nok mest fordi det tar mye tid, dette med at det var den eldre generasjon (ofte pensjonister)  som satt på lesesalen. Åpningstidene jo for det meste er tilpasset de som ikke er i full jobb hver dag. Og slektsforskning tar tid! Men jeg tror også det kan ha noe med at man ofte blir mer og mer interessert i familie og slekt etter hvert som årene går. Når man er «ung» er kanskjeikke dette så viktig. Det er så mye annet som opptar en.

Nå kan vi imidlertid se at hårfargen på slektsforskeren er mer nyansert, aldersspredningen har blitt mye større. Yngre og yngre mennesker trekkes til kirkebøker og folketellingene. Ungdom har kommet til, selvom det fremdeles er få av de helt unge som leter etter slekta.

At vi nå ser at det kommer yngre til, har nok helt klart med digitalisering av kilder å gjøre, man kan sitte hjemme (eller på bussen) å lete etter slekt i kildene. Det er kult. Man må ikke dra på Sognsvann for å bruke mikrofilm.

Men har det også med at mange yngre i dag lurer på «hvor kommer vi fra»? Fordi vi flytter så mye, og ofte langt? Familier splittes opp på grunn av skillsmisser og ungene må kanskje flytte vekk fra den ene delen av familien. Familier må flytte på grunn av jobb. Er dette en grunn til at både slektsforskning og lokalhistorie har fått en større plass i vår hverdag?

IMG_1218

En av mine favoritt-foredragsholdere, og slektsforskere i USA, D. Joshua Taylor, ble intervjuet av http://crestleaf.com/ –  han er en ung mann som har gjort slektsforskning til sitt yrke- les intervjuet her. Langt fra grått hår og spaserstokk på denne karen!

Foto: L.N. Christiansen – tatt under Rootstech 2015.

Del gjerne!
Gjertine fra Ure i Lofoten, hvor ble hun av? (eller: Bruk Gravminner og andre ressurser for å finne folk som flyttet)

Gjertine fra Ure i Lofoten, hvor ble hun av? (eller: Bruk Gravminner og andre ressurser for å finne folk som flyttet)

Comments 2 comments

Siden jeg skrev dette om Gjertine i 2010, har det kommet til mange nye lesere, og mange er  nybegynnere. Jeg redigerer derfor innlegget noe, tar med litt ny informasjonog reposter det her:

Min kjære har en grandtante han ikke visste noe om. Det kunne hende han hadde hørt navnet, men ikke noe særlig mer.  (Min svigermor Ellen døde før jeg egentlig kunne begynne å kalle henne svigermor, og før jeg begynte for alvor med slektsforskning).

Dette handler altså om Svigermor Ellens forsvunne tante Gjertine. Det var ingen av de nålevende i familen som jeg snakket med,  som hadde hørt om damen, og jeg visste bare at hun var født og levde i 1900.

fra arkivverket.no/digitalarkivet Kildeinformasjon: Nordland fylke, Hol i Buksnes, Ministerialbok nr. 882A01 (1886-1898), Fødte og døpte 1893, side 50. Permanent sidelenke:
http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=6658&idx_id=6658&uid=ny&idx_side=-53

Vi begynner med begynnelsen. Johanne Gjertine ble altså født på Ure i Hol 2. november 1892 av foreldrene Johan Greger Johansen og Gjertine Pauline Torgersdatter. Folketellinga for 1900 forteller at familien da fremdeles bodde på Ure, og de hadde fått en datter til, nemlig Sigrid Gurine Olette Johansen (tok senere etternavnet Greger) Sigrid er altså min svigermors mor.

I 1910 bodde enke Gjertine Græger og yngste datteren Sigrid sammen i Ure, mens eldste datter Gjertine (Johansen) er notert i samme tellingslisten, men i den andre husholdningen, som tjenestejente hos Handelsmannen Jentoft Nielsen fra Gildeskål..

Sigrid har jeg fulgt helt til graven, hun flyttet sørover, ble gift i 1919 med Johannes Thorseng, og fikk tre vakre jenter (deriblant min svigermor), levde et langt liv, har mange etterkommere, og ble begravet på Vestre Gravlund i Oslo i 1981.

Men, søsteren Gjertine har altså vært et mysterium. De eldste i familien har knapt hørt om henne, og langt mindre visst noe om henne! Rykter om Kina, misjonærer og en bok. Ingenting av dette lot seg finne. Så da ble detektiv-gnisten tent i meg, og jeg startet jakten. Men de første årene var den resultatløs. Jeg hadde jo ingen anelse om hun ble gift, om hun flyttet på seg eller om hun døde ung. Jeg lette og lette. Til DIS-Norges gravminner kom på nett!

Dette er nemlig en utmerket måte å finne kvinner på, som gjerne byttet navn når de inngikk ekteskap. I hvertfall om de har et navn det er mulig å gjenkjenne. En dag jeg satt og lette litt tilfeldig fant jeg dette:

gjertine1
http://www.disnorge.no/gravminner
Jeg søkte altså etter:

Født år = 1892
Født dato = 0211
Fornavn begynner med: Gjert (de bokstavene var jeg rimelig sikker på)

(da jeg gjorde dette søket i 2010 var det mulig å søke på «inneholder» i databasen, jeg søkte da på fornavn inneholder: «erti» , og fikk opp Gjertine) – jeg visste derfor at hun var skrevet med «Gjert…».

Man skal som min gode chattevenn fra nord, Saritha kommenterte på DISchat, huske på at det kan være skrivefeil, andre skrivemåter og mangler i materialet). Dersom jeg ikke hadde fått opp Gjertine ved mitt søk nedenfor, ville jeg ha prøvd «begynner med» – gert, jert, giert.)

Så fikk jeg altså opp to –  Gjertine Klaussen og Gjertina Klausen, som var begravet i «Stamnes, Vaksdal». (dette er helt klart samme person, men hvorfor det er to registreringer får jeg finne ut av senere)

Uten at dette egentlig sa meg stort geografisk, hvor i all verden er dette?. Ved å klikke meg inn på lenken med gravminnet, (B) fikk jeg opp litt mer informasjon, at dette var i Hordaland.

Det ligger bilde av gravstenen der, jeg lenker den kun inn, da jeg ikke har spurt om å få bruke dette bildet. (Foto Jarle Hannisdal/Renathe-Johanne Wågenes.

Jeg kikket videre på DIS-Norges eminente sider: Genress  – der kan  man søke etter ressurser pr. kommuner!

gjertine2
http://www.disnorge.no/genress her kan man søke etter kommune, og få opp hvilke ressurser som finnes!

Og under Vaksdal/Gravsteder  fant jeg noe veldig interessant…

gjertine3
fra www.disnorge.no/genress – database over døde i Stamnes sokn i Vaksdal – jeg trenger året 1941! Databasen er fra «Gamle DIgitalarkivet» og er foreløpig ikke lagt over i det nye etter det jeg har tatt meg tid til å se.

Jeg åpnet denne databasen, søkte kjapt på «fornavn inneheld» ertine – og se hva jeg fant! Dette var mer enn jeg håpet på – etter år med leting. Her fant jeg nemlig også svigermors bestemor, som jeg heller ikke hadde funnet ut hvor havnet, men en del av kirkebøkene for Buksnes er tapt pga brann, så jeg tenkte ikke videre over det. Men, hun flyttet altså til datter og svigersønn.

www.arkivverket.no/digitalarkivet

Så – Gjertine giftet seg altså med en Konrad Klausen, flyttet til Stamnes i Hordaland.. Jeg sjekket videre på Genress, og fant at det var gitt ut en bygdebok for områdeet. Tilbake til «genress» – og hva skuet mitt nærsynte øye, jo at det finnes digitaliserte utgaver av Vaksdal bygdebok!!   I denne digitaliserte bygdeboken fant jeg familien, med barn og bosteder og alt jeg trengte av informasjon. Konrad Klausen var også nordfra, han var fra Borge, og jeg har selvsagt kartlagt han også.

I bygdeboken finner jeg at Svigermor Ellen hadde tre fettere, men jeg vet jo ikke om hun kjente til dette eller ikke, jeg ble jo dessverre aldri kjent med Svigermor Ellen. Vi får se etter hvert om mannen i huset er interessert i sine firmenninger, men foreløpig ser han bare på meg med et litt spørrende blikk…..

Dette viser altså at DIS-Norges gravminner, Genealogiske ressurser og dataregistrert materiale sammen kan hjelpe oss å finne umulige slektninger som har flyttet på seg og byttet navn!

(tema/artikkel tidligere publisert i DISputten)

 

Del gjerne!
Who do you think you are – USA! Premiere 8 mars

Who do you think you are – USA! Premiere 8 mars

Comments 0 Comment

HTDADE (Hvem Tror Du At Du Er) – feberen har gått hjemme i Norge i vinter. Viggo i Tid&Rom har på en fremragende måte skrevet om episodene, kjendisen, forskningen, historien, menneskene og litt mer utfyllende om alle de 8 episodene vi fikk se i Norge. Alle episodene ligger foreløpig også tilgjengelig på NRKs nett-tv. I Norge går nå en runde fra USA – 2012 – i reprise på NRK2, noe som forteller at disse programmene er utrolig populære.

Det har vært litt skrivelser blant slektsforskerne i Norge i etterdønningene etter HTDADE-bølgen. Det ser litt vel lett ut. Og enkelte ser ut til å tro at de kan ringe til statsarkivet og få «Finn på arkivet» til å smilende dukke opp med ei svær tralle med alle protokoller og pakker som inneholder informasjon om slekta. Og Undere over alle Undere – i alle protokollene er det gule fine lapper som markerer hvor slekta er notert! Fantastisk ikke sant? Det er nok dessverre ikke så lett, og det store flertallet skjønner nok også det. Men det kan misforståes!

Nå er det altså klart for en ny runde her i USA. Den starter på søndag på TLC.com

2015-03-03_19-38-45Premieren 8 mars – med fantastisk vakre  Julie Chen.

Hun  hadde aldri møtt sin morfar. Han døde lenge før Julie ble født. Alt hun hadde hørt om ham, var at han hadde vært en rik «playboy». Julie drar til landsbygda i Kina for å lære mer om for å lære mer om sin morfar, og oppdager en dramatisk historie! Denne gleder jeg meg til å se, da jeg har vært i Kina 3 ganger selv!

Så hver uke etter premieren skal jeg  kose meg med:

  • 15 nars  – Josh Groban
  • 22 mars – Angie Harmon
  • 29 mars  – Sean Hayes
  • 5 april  – Tony Goldwyn
  • 12 april – America Ferrera
  • 19 april– Bill Paxton
  • 26 april – Melissa Etheridge
Del gjerne!
Slekta på veggen!

Slekta på veggen!

Comments 0 Comment

Litt oppdatert – tidligere publisert 7. februar 2015

Flere av mine oppdrag de siste årene har gått ut på å finne såpass mye slekt at det kan bli til noe fint på veggen.

Det er mange timers arbeide, som må dokumenteres på en skikkelig måte og alle linjer både sjekkes, dobbeltsjekkes og trippelsjekkes før de blir foreviget og hengt på veggen.

Selve slektsforskningen til disse tavlene er en ting, men tavlene! Så flotte kan de bli:

1. Den flotteste:

Dette er den utrolig fine tavlen som kan kjøpes hos Norsk Slektshistorisk forening. Den er i god papp og har vakre farger. De gangene jeg har gitt den bort, har jeg fått tak i gullfarget ramme, noe som har gjort den enda vakrere! Den store utfordringen er å ha noen som kan skrive pent, og være nøyaktig. Heldigvis har jeg en flink firmenning!

IMG_2437
Tavle som ble gitt til min bror i 50-års gave. Håndskrevet av Nina Skrivepike. Tavlen fra NSF.

Digitale slektstavler

Det finnes også måter å få disse tavlene laget ut fra gedcom-filer. Jeg samarbeidet med en kjempeflink dame i Sverige, som driver firmaet homedeco.se – hun har en mengde forskjellige design, send henne en gedcom og hun fikser resten! Forskjellige  materialer og forskjellige design, som du ser på bildet under. Til fine priser også. Og hun sender korrektur på epost, slik at vi er sikre på at alt er som vi vil ha det!

DSCF3198
Foto Laila N. Christiansen

Digital eller håndskrevet tavle

https://fbcdn-sphotos-c-a.akamaihd.net/hphotos-ak-xaf1/t31.0-8/1008323_471843009563948_1185146512_o.jpg
Slektstavler håndskrevet fra «slektens gang» – bilde brukt med tillatelse

 

Jeg har ikke testet disse selv, men produktet ser veldig bra ut, og siden jeg vet hvem som står bak, er jeg også sikker på at det er seriøse flinke folk. Designet på tavlene er fint, og det de deler på Facebook-siden sin ser veldig bra ut. Det ser ikke ut til at nettsiden deres er oppe ennå (de jobber med saken, men facebook-siden kan ses her. (Jeg har ikke snakket med dem om å legge ut noe bilde av tavlene, så jeg velger å ikke gjøre det)

Den ekslusive håndtegnede/håndmalte slektstavlen:

Jeg snakket med Anna Murgia i 2009 på en av de svenske slektsforskerdagene. Hun kom så til vår Slektsforskerdag i Oslo.  Jeg fikk lov den gang til å bruke bilder fra brosjyren hennes til å blogge om hennes tavler. Hun holder fremdeles på med sine fantastiske kunstverk, besøk hennes hjemmeside her!

Det finnes selsagt også mange andre firmaer der ute, det er særlig et i par i USA som sender over hele verden. Disse vil være tilstede på Rootstech2015, så jeg kommer til å blogge litt om dem neste helg.

Del gjerne!
!%??!!@! – (eller: Spesialtegn i det transkriberte kildematerialet på Digitalarkivet)

!%??!!@! – (eller: Spesialtegn i det transkriberte kildematerialet på Digitalarkivet)

Comments 3 comments

Når man søker i de transkriberte dataene som ligger på Digitalarkivet, støter man ofte på tegn man bør vite hva betyr. Etter at jeg har sett et par steder hva noen tror disse tegnene betyr, måtte jeg gå inn i «Kyrre» (Standard for dataregistrering av kyrkjebøker i Noreg, ). Folketellingene inneholder de samme spesialtegnene. De ikke er registrert etter standarden «Kyrre» men etter standarden «Histform» – som er en felles standard  transkribering og utveksling av folketellingsdata i Norge.

Tegnene man finner i de dataregistrerte kirkebøkene, og også i folketellingene, er standardisert og betyr helt konkrete ting. Det finnes unntak man kan lese om i registreringsstandardene, men som hovedregel er disse tegnene benyttet slik:

!!   Denne opplysningen er helt opplagt feil. Brukes også dersom en opplysning som normalt er utfylt i denne kilden står tom, som f.eks navnefelt.

??  Forteller at et ord er uleselig/utydelig. ?? skal brukes etter ordet, eller istedet for. Eksempel: ”Christopher??”).  Det skal alltid stå ?? (altså 2 spørsmålstegn) da 1 spørsmålstegn – ? – alene-  markerer at det er et spørsmålstegn også i den originale kilden!

@ Brukes for å markere at det ikke er mulig å skille mellom 2 alternative tydninger av et ord. Ofte kan dette være f.eks. «Even@Sven» , . Tegnet står altså mellom de to opplysningene.

% Dersom en opplysning er strøket ut i originalen, og en annen opplysning er lagt inn istedetfor, skal det overstrøkne markeres med % før og etter. For eksempel Ole Berg %Dal%. Den gjeldende opplysningen er den som er skrevet før % – i dette tilfellet altså Berg.

* Er brukt dersom opplysningen er konstruert av registrator ut fra kontekst. Dersom det for eksempel i kirkeboka står «Begravet Ole Hansens søn Knud», kan registrator konstruere farsnavnet Olsen* og altså markere dette farsnavnet med en etterfulgt *

E: Den etterfølgende teksten er ikke en del av originalen, men en tekst lagt til av registrator. For eksempel: ”E: Posten er overstrøket i kirkeboken»

I tillegg er det utarbeidet et sett med standardiserte forkortelser til bruk i de dataregistrerte folketellingene (Histform) – disse kan du se her:

 

Kilder: «Histform» og «Kyrre» – lenker i teksten.

Del gjerne!