1910-tellingen og feil (igjen)

1910-tellingen og feil (igjen)

Comments 0 Comment

Jeg har til det kjedsommelige skrevet om  1910-tellingen som er lagt ut på Digitalarkivet   og på Registreringssentralen for Historiske data, og feilene som blir oppdaget der. Både av meg og andre.

Bare så det er sagt. Det nytter å melde fra. De sjekker de feilene vi melder inn i korrektur-meldingene. Det skremmende er at feilene som regel også er i originalene. (Jeg har ikke fått se det med egne øyne, men jeg stoler på Riksarkvivets/Digitalarkivets medarbeidere når de sier fra at de har sjekket, og det som står i originalen også er det som er i avskriftene.

I dag fikk jeg epost fra Riksarkivet om at de hadde sjekket de korrigeringene jeg har sendt inn.

Sak en – med egen slekt:

2014-10-31_13-36-06
Fra 1910-tellingen, Brogata 19, http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01036392221152

Dette er mine oldeforeldre Torbjørn og Olga Otilie Normann, og deres barn, i tillegg til min oldemors mor og hennes nye ektemann Johan Marius Hildrum. Her er Johan Marius Hildrum og Hilda Amalia gitt samme fødselsdato, 21 November 1861.

Johan Marius ble født i Oslo 11. august 1870, og døpt i Oslo Domkirke (Vår Frelser) 18. september samme år. Foreldrene var ennå ikke gift, men de giftet seg 3 år senere. Jeg meldte inn feilen i 1910-tellingen til Riksarkivet med kilder, og de meldte i går fra om at fødselsdatoen 21.11.1861 også står i originalen. Men, de vil la den riktige datoen stå i korrekturmelding, siden den kan bekreftes med kilder. (Jeg har også funnet Johan Marius og Hilda Amalia i andre kilder, og der er fødselsdatoen som i kirkeboken).

Kildeinformasjon:
 Oslo fylke, Oslo Domkirke / Vår Frelsers menighet, Ministerialbok nr. 17 (1869-1878), Fødte og døpte 1870, side 103.
Permanent sidelenke:
http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=659&idx_id=659&uid=ny&idx_side=-112

Sak 2 med min manns slekt:

2014-10-31_13-47-28
Fra 1910-tellingen i Schleppegrells gate 26 http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01036392207895

Jeg tar som regel sjelden innover meg skrivemåter på navn i noen tellinger. Men, Liv ??anneig Gran f. Eddie har et såpass spesielt navn, at jeg valgte å melde dette inn. Hun heter nemlig Liv Norveig. Hun er nevnt i mange forskjellige kilder, bla. kommunale folketellinger i Oslo, med navnet Liv Norveig. Og i kirkeboken ved dåp, er hun også skrevet Liv Norveig (født 10.12.1898 – men i 1910-tellingen skrevet 9. desember 1898) – datoen skal være riktig avskrift fra originalen.

Kildeinformasjon:
Oslo fylke, Rikshospitalet, Ministerialbok nr. F 0011 (1898-1900), Fødte og døpte 1898, side 102.
Permanent sidelenke:
http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=1844&idx_id=1844&uid=ny&idx_side=-111

Men, jeg fikk i hvertfall svar tilbake på at det var feil avskrift:

Originalkilden er kontrollert og det er gjort feil i avskriften. Etternavnet rettes til Narweig. Korreksjonen blir synlig ved neste oppdatering av data.

Spørsmål eller kommentarer angående dette kan rettes til Digitalarkivet: digitalarkivet@arkivverket.no


Vennlig hilsen


Digitalarkivet

Nå er jeg egentlig ikke helt fornøyd med dette heller, fordi navnet hennes aldri i noen kilder er skrevet NarWeig men det er i hvertfall bedre enn ??anneig.

Så får vi se hvor lang tid det tar før slike korrigeringer blir gjort. I hvertfall så nytter det å sende inn korrigeringer, de blir tatt på alvor!

 

 

 

Del gjerne!
1910-tellingen og feil (igjen)

1910-tellingen og feil (igjen)

Comments 4 comments

Jeg har til det kjedsommelige skrevet om  1910-tellingen som er lagt ut på Digitalarkivet   og på Registreringssentralen for Historiske data, og feilene som blir oppdaget der. Både av meg og andre.

Bare så det er sagt. Det nytter å melde fra. De sjekker de feilene vi melder inn i korrektur-meldingene. Det skremmende er at feilene som regel også er i originalene. (Jeg har ikke fått se det med egne øyne, men jeg stoler på Riksarkvivets/Digitalarkivets medarbeidere når de sier fra at de har sjekket, og det som står i originalen også er det som er i avskriftene.

I dag fikk jeg epost fra Riksarkivet om at de hadde sjekket de korrigeringene jeg har sendt inn.

Sak en – med egen slekt:

2014-10-31_13-36-06
Fra 1910-tellingen, Brogata 19, http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01036392221152

Dette er mine oldeforeldre Torbjørn og Olga Otilie Normann, og deres barn, i tillegg til min oldemors mor og hennes nye ektemann Johan Marius Hildrum. Her er Johan Marius Hildrum og Hilda Amalia gitt samme fødselsdato, 21 November 1861.

Johan Marius ble født i Oslo 11. august 1870, og døpt i Oslo Domkirke (Vår Frelser) 18. september samme år. Foreldrene var ennå ikke gift, men de giftet seg 3 år senere. Jeg meldte inn feilen i 1910-tellingen til Riksarkivet med kilder, og de meldte i går fra om at fødselsdatoen 21.11.1861 også står i originalen. Men, de vil la den riktige datoen stå i korrekturmelding, siden den kan bekreftes med kilder. (Jeg har også funnet Johan Marius og Hilda Amalia i andre kilder, og der er fødselsdatoen som i kirkeboken).

Kildeinformasjon:
 Oslo fylke, Oslo Domkirke / Vår Frelsers menighet, Ministerialbok nr. 17 (1869-1878), Fødte og døpte 1870, side 103.
Permanent sidelenke:
http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=659&idx_id=659&uid=ny&idx_side=-112

Sak 2 med min manns slekt:

2014-10-31_13-47-28
Fra 1910-tellingen i Schleppegrells gate 26 http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01036392207895

Jeg tar som regel sjelden innover meg skrivemåter på navn i noen tellinger. Men, Liv ??anneig Gran f. Eddie har et såpass spesielt navn, at jeg valgte å melde dette inn. Hun heter nemlig Liv Norveig. Hun er nevnt i mange forskjellige kilder, bla. kommunale folketellinger i Oslo, med navnet Liv Norveig. Og i kirkeboken ved dåp, er hun også skrevet Liv Norveig (født 10.12.1898 – men i 1910-tellingen skrevet 9. desember 1898) – datoen skal være riktig avskrift fra originalen.

Kildeinformasjon:
Oslo fylke, Rikshospitalet, Ministerialbok nr. F 0011 (1898-1900), Fødte og døpte 1898, side 102.
Permanent sidelenke:
http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=1844&idx_id=1844&uid=ny&idx_side=-111

Men, jeg fikk i hvertfall svar tilbake på at det var feil avskrift:

Originalkilden er kontrollert og det er gjort feil i avskriften. Etternavnet rettes til Narweig. Korreksjonen blir synlig ved neste oppdatering av data.

Spørsmål eller kommentarer angående dette kan rettes til Digitalarkivet: digitalarkivet@arkivverket.no


Vennlig hilsen


Digitalarkivet

Nå er jeg egentlig ikke helt fornøyd med dette heller, fordi navnet hennes aldri i noen kilder er skrevet NarWeig men det er i hvertfall bedre enn ??anneig.

Så får vi se hvor lang tid det tar før slike korrigeringer blir gjort. I hvertfall så nytter det å sende inn korrigeringer, de blir tatt på alvor!

 

 

 

Del gjerne!
DIS-medlem og interesser i flere fylker?

DIS-medlem og interesser i flere fylker?

Comments 0 Comment

De fleste av mine lesere, er medlem i DIS-Norge, og tilknyttet et av distriktslagene.

Ved innmelding, blir du automatisk tilknyttet det fylket du bor. For noen føles dette «feil» fordi det er ikke der en har slekten. Dette skjer jo ofte i dag, da man flytter langt for å gå på skole, man stifter familie i en helt annen landsdel osv. Da er det greit å vite at dette nå er valgfritt, og mulig å endre selv.

Det har alltid vært slik at jeg kunne velge hvilket lag jeg ville være tilknyttet, men da måtte dette sies fra om til administrasjonen for å få endret. Nå er altså dette en saga blott.

Jeg pleier å anbefale alle å være hoved-medlem i det laget i det fylket man bor, da det jo er der den fysiske aktiviteten er. Veldig mange av lagene har tilbud som går på generell slektsforskning over hele landet, ikke spesifikt for det fylket det representerer. Møtevirksomhet og kursvirksomhet er viktige aktiviteter, slik at man i tillegg til slektsforskningen som sådan, får noe sosialt ut av medlemskapet.

I det «nye» medlemssystemet, Focus, som ble tatt i bruk for noen år siden, er det mulighet for alle å være tilknyttet flere distriktslag. Det er kun «hovedlaget» som mottar den vedtektsfestede delen av kontingenten. (Dette er hoved-lagstilknytning – som du altså også kan velge selv). Du må derfor ikke anta at du får blader (papirutgaver) gratis i posten fra de passive lagstilknytningene du har valgt i tillegg. Papirbaserte blader koster mye å sende ut. Nå er det vel ikke så mange lag som sender ut papirbaserte tidskrifter lenger, så det er ikke en aktuell problemstilling. Medlemsbladet Slekt og Data blir selvsagt sendt til alle medlemmer uansett lagstilknytning.

Ved å gå til disnorge.no og logge deg inn med brukernavn/passord får du tilgang til denne lille menyen på venstre side:

2014-10-14_11-58-29Helt nederst på medlemssiden, vil du få opp dette valget:

2014-10-14_11-59-24Her ser du at jeg er tilknyttet DIS-Oslo/Akershus, og min andel av kontingenten går altså dit. Det er også det fylket jeg bor i. Så på høyre side, kan jeg velge «passive lagstilknytninger». Og siden jeg har en linje som går dypt inn i de Ringerikske skoger, er jeg tilknyttet DIS-Buskerud. Mannen i huset har mye slekt fra Nordland, så da har jeg valgt DIS-Salten i tillegg. Man kan altså velge flere passive lagstilknytninger! Flott hva?

Hvorfor kom jeg på dette i dag? Jo fordi jeg fikk en koselig e-post fra DIS-Buskerud v/leder Hilde, som fortalte om alle de flotte aktivitetene de har i laget utover høsten. Noen lag er altså flinke til å sende ut e-post til sine medlemmer, og de når også ut til oss med «passiv lagstilknytning»! Så, har du interesser utover ett fylke, er det mange muligheter!

Del gjerne!
DIS-medlem og interesser i flere fylker?

DIS-medlem og interesser i flere fylker?

Comments 2 comments

De fleste av mine lesere, er medlem i DIS-Norge, og tilknyttet et av distriktslagene.

Ved innmelding, blir du automatisk tilknyttet det fylket du bor. For noen føles dette «feil» fordi det er ikke der en har slekten. Dette skjer jo ofte i dag, da man flytter langt for å gå på skole, man stifter familie i en helt annen landsdel osv. Da er det greit å vite at dette nå er valgfritt, og mulig å endre selv.

Det har alltid vært slik at jeg kunne velge hvilket lag jeg ville være tilknyttet, men da måtte dette sies fra om til administrasjonen for å få endret. Nå er altså dette en saga blott.

Jeg pleier å anbefale alle å være hoved-medlem i det laget i det fylket man bor, da det jo er der den fysiske aktiviteten er. Veldig mange av lagene har tilbud som går på generell slektsforskning over hele landet, ikke spesifikt for det fylket det representerer. Møtevirksomhet og kursvirksomhet er viktige aktiviteter, slik at man i tillegg til slektsforskningen som sådan, får noe sosialt ut av medlemskapet.

I det «nye» medlemssystemet, Focus, som ble tatt i bruk for noen år siden, er det mulighet for alle å være tilknyttet flere distriktslag. Det er kun «hovedlaget» som mottar den vedtektsfestede delen av kontingenten. (Dette er hoved-lagstilknytning – som du altså også kan velge selv). Du må derfor ikke anta at du får blader (papirutgaver) gratis i posten fra de passive lagstilknytningene du har valgt i tillegg. Papirbaserte blader koster mye å sende ut. Nå er det vel ikke så mange lag som sender ut papirbaserte tidskrifter lenger, så det er ikke en aktuell problemstilling. Medlemsbladet Slekt og Data blir selvsagt sendt til alle medlemmer uansett lagstilknytning.

Ved å gå til disnorge.no og logge deg inn med brukernavn/passord får du tilgang til denne lille menyen på venstre side:

2014-10-14_11-58-29Helt nederst på medlemssiden, vil du få opp dette valget:

2014-10-14_11-59-24Her ser du at jeg er tilknyttet DIS-Oslo/Akershus, og min andel av kontingenten går altså dit. Det er også det fylket jeg bor i. Så på høyre side, kan jeg velge «passive lagstilknytninger». Og siden jeg har en linje som går dypt inn i de Ringerikske skoger, er jeg tilknyttet DIS-Buskerud. Mannen i huset har mye slekt fra Nordland, så da har jeg valgt DIS-Salten i tillegg. Man kan altså velge flere passive lagstilknytninger! Flott hva?

Hvorfor kom jeg på dette i dag? Jo fordi jeg fikk en koselig e-post fra DIS-Buskerud v/leder Hilde, som fortalte om alle de flotte aktivitetene de har i laget utover høsten. Noen lag er altså flinke til å sende ut e-post til sine medlemmer, og de når også ut til oss med «passiv lagstilknytning»! Så, har du interesser utover ett fylke, er det mange muligheter!

Del gjerne!
Nedenunder og Hjem – Nordmenn i Australia gjennom 400 år!

Nedenunder og Hjem – Nordmenn i Australia gjennom 400 år!

Comments 0 Comment

Repostet tidligere innlegg med lenker til artikler.

Mitt eksemplar av boken fremdeles ulest, og er pakket godt ned i kofferten, men artikler om temaet kommer nå der ute i aviser og blader.

For DIS-Norges medlemer – Slekt og Data nr. 3/2014 har en artikkel skrevet av Fredrik Larsen Lund.

Aftenposten hadde den 7.10.2014 en arikkel.

ReiseFredrik –  Fredrik Larsen Lund (linke til bloggen hans)- har begått en bok: Nedenunder og Hjem – Nodmenn i Australia gjennom 400 år.

http://www.historieklubben.no/Assets/Bokbilder/100011.Bok_fil.192.jpg

Har du slekt som dro til Australia eller er du spesielt interessert i emigrantene fra Norge? Da kan dette være en spennende og anderledes vinkling. Jeg har akkurat hentet den, så jeg kan ikke anbefale den, men den blir med på båttur over dammen i midten av oktober!

Bakpå boken står det blant annet:

De første kom som forliste sjømenn eller som straffanger i lenker. Senere dro modige kvinner og menn frivillig fra Norge til den mer moderne verdens ytterste utpost. Dette er historien om våre glemte utvandrere, de som reiste 15000 kilometer til Australia!

Boken ankom som sagt postkkassen i dag, så jeg har ikke lest den…..

Del gjerne!
Slektsforskning er helt innafor om dagen!

Slektsforskning er helt innafor om dagen!

Comments 1 comment

Slektsforskning har tatt helt av. Folk rundt meg som tidligere fikk et flatt og rart uttrykk i ansiktet og ble blanke i øynene sine, når jeg sa jeg for det meste dreiv med slektsforskning, er nå på slekt som aldri før.

«Alle» vil finne ut om slekta. Spørsmål som «hvor langt tilbake er det mulig å komme?» eller som min gode venninne her på Vålerenga spurte om, «tror du det går an  å finne noe om min svenske oldemor?» eller spørsmålet fra barnebarnet til naboen: «kan du finne ut om min oldefar reiste til Amerika og forlot kone og fire barn»? (Jeg kunne berolige unggutten med at nei det gjorde han ikke, han døde av tuberkulose, og etterlot derfor kone og fire barn)….

2014-10-10_11-37-08Nå konkurrerer TV-selskapene om vår oppmerksomhet. De vil vise frem kjendiser og slektshistorien deres. Her i Norge venter vi jo på 3 sesong av  «Hvem tror du at du er» som kommer på NRK etter hvert (filmingen er jo ferdig vet vi), er for den voksne seer, og hvor slektsforskningen og slektshistorien er det viktige, og «Alt for Norge», med sesong 5 som for tiden går på TV-Norge har fått mer og mer slektshistorie som element, selvom denne serien ikke er for å styrke slektsfølelse og slektsinteresse, det er en realitykonkurranse og målgruppen er vel et yngre publikum. Slektsforskerne følger også med på Alt for Norge, da det er spennende å se slektshistoriedelen i hvert program, men de skal altså huske på at dette ikke egentlig er et «slektsforsker-program» på linje med «HTDADE» – men et realityshow. (selvom altså slekts-delen har blitt mer fremtredende de siste sesongene)

2014-10-10_10-34-30«Who do you think you are» UK, (på BBC1) viste i går sin siste episode for sesong 12. «Who do you think you are» US,(som før gikk på NBC, men de tok det av plakaten, nå går det på TLC) kjørte sin 5. sesong nå i sommer.  «Vem tror du at du är» Sverige, har akkurat sendt sine 6 episoder av sesong 7 nå i høst. (og de lar oss i  Norge og andre land få se episodene på nett – les og lær, NRK!!!)

2014-10-10_11-01-34En serie jeg ikke har fått sett i USA er «Finding your roots» med Henry Louis Gates jr går på PBS. Sesong 2 er nå i gang, og neste program går 14. oktober. Men disse episodene er ikke tilgjengelig for Norge. Jeg skal gå gjennom disse episodene som ligger på nett, når jeg kommer over til USA om 3 uker.

2014-10-10_11-24-26

Et helt annet konsept, «Genealogy Roadshow» er mer privatpersoner, ikke kjendiser. Showet blir spilt inn i forskjellige byer, der de møter personer med ubekreftede familiehistorier.  Etter at deltakerne er valgt, vil noen av USAs beste slektsforskere, med hver sine spesialfelt, bruke DNA,bilder og dokumenter til å bekrefte historier, eller finne mer om personens familiebakgrunn. Egentlig et veldig spennende utgangspunkt, som ikke inkluderer «kjendiser» men «den vanlige mann i gata». Her er det kjente slektsforskerfjes med, blant annet en av mine store «helter» – D. Joshua Taylor.

I USA har de a2014-10-10_10-20-39ltså flere serier som går på slektsforskning, og nå kommer det et nytt show. På CNN! CNN lanserte i dag en liten snutt om sitt nye show, «Roots – our Journeys Home» vil være om CNN sine egne kjente fjes, og programmene skal gå nesten hver dag i en uke. Selvsagt før jeg kommer til USA, men jeg regner med at det blir mulig å se dem på nett etterpå. Listen over de som skal finne sine røtter eller slektshistorie er interessant, da alle har sin helt spesielle historie. Det blir spennende å se episoden her om Anderson Cooper, da han også er med i det over nevnte «Finding your roots». Jeg må si jeg lurer litt, har de så få interessante personer i USA at de må bruke Anderson Cooper i både «Finding your roots» og «Roots – our Journeys home»? Kanskje de utfyller hverandre Time will Show! Det blir spennende å se om det er noen kjente forsker-fjes med!

Del gjerne!
Boklansering på Nasjonalbiblioteket!

Boklansering på Nasjonalbiblioteket!

Comments 1 comment

IMG_0074

Heldigvis kommer det invitasjoner fra  Norwegian American Historical Association (Norsk-Amerikansk Historielag – NAHA-Norge) til forskjellige arrangementer. Og denne gangen altså, til lanseringen av det siste bindet i dette flotte verket. Og jeg hadde tid til å delta! Flere kjente var å se blant deltakerne, både lederen i DIS-Oslo/Akershus og et par kjente av medlemmene der.

Hyggelig møte med Torbjørn Greipsland
Hyggelig møte med Torbjørn Greipsland

Og det var veldig hyggelig å hilse på Torbjørn Greipsland (Emigrantforlaget), som selv har begått flere bøker om nordmenn i utlendighet. Han har deltatt på flere av DIS-O/As Slektsforskerdag-arrangementer i Oslo. Torbjørn står også i «takke-listen» til Mørkhagen, så han har nok bidratt med sin enorme kunnskap på feltet sammen med mange andre.

Det er alltid hyggelig å møte Ellen!
Det er alltid hyggelig å møte Ellen Vollebæk!

Men altså det var Sverre Mørkhagen og boken hans vi skulle lansere!

Sverre Mørkhagener er cand.philol fra Universitetet i Oslo. Før han ble forfatter, arbeidet han som journalist og forlegger.(informasjon fra boken han)  Nå, etter åtte års hardt arbeide er han ferdig med sitt 3-binds praktverk om den norske emigrasjonen til USA.

IMG_0061
Den kulturelle bistandsgruppa «Gutta på Skauen»

Etter åpningstale, enkel servering, og flott musikk som var hentet hjem til Norge for anledningen, fremført av den kulturelle bistandsgruppa «Gutta på Skauen», fikk vi et godt og informativt foredrag fra Sverre Mørkhagen selv.

IMG_0052
Sverre Mørkhagen holder foredrag

Bak på boken kan vi lese:

«Tredje og avsluttende bind i Sverre Mørkhagens storslåtte verk om den norske utvandringen til Amerika…

Det Norskamerikanske samfunnet blomstrer på begynnelsen av 1900-tallet. Kampen for norsk språk og norske tradisjoner er et gjennomgående motiv, og patriotismen kommer sterkt til syne gjennom 100-års jubileene i 1914 og 1925 – det siste i forbindelse med den norske innandringens første hundre år…

…. Sverre Mørkhagen skriver med autoritet og innlevelse om 1900-tallets norske Amerika. Han skildrer både vinnnerne og taperne, heltene o de som strever»..

Så da får vi pakke med oss boken. Den blir lest i sitt rette element, nemlig på vei over Atlanteren!

Del gjerne!
Arkivverkets biblioteker

Arkivverkets biblioteker

Comments 0 Comment

Arkivverket har nå gjort tilgjengelig hele sin bokdatabase for publikum.

Jeg har ofte brukt bøker i biblioteket på Riksarkivet. Her har de tusenvis av bøker aktuelle for en slektsforsker. Særlig selvsagt slektsbøker og lokalhistorie, biografier og yrkes-biografier kan være aktuelle. Mye av dette står tilgjengelig på lesesalen, men de har dessverre ikke plass til alt, slik at mye er plassert i magasinet.

Dette biblioteket inneholder ofte titler som faktisk ikke finnes på Deichman, da de har fått tilgang til for eksempel slektsbøker fra hele landet fra slektsforskere som ønsker å donere slike.

Nå har Arkivverket endelig fått lagt inn sine boktitler og detaljer i et felles databasesystem «Tidemann». Databasen inneholder både tidsskrifter og bøker.

Fra Arkivverkets hjemmeside klippes:

Databasen inneholder 120.346 titler,  men det er desverre ikke anledning til å låne litteratur med hjem. Det er derimot mulighet for å kopiere. Trykte kart og eldre litteratur kan ikke kopieres.

Her finner du søkesiden – den ser grei ut, og man har et godt utvalg søkekriterier.

Del gjerne!
Sjøfolk i slekta?

Sjøfolk i slekta?

Comments 8 comments

Det er ikke mange i min slektsbase foreløpig som har hatt sitt liv på sjøen. En og annen fisker har jeg, men ikke noen sjømenn som  har vært så nær i slekt at jeg har brukt tid på å finne mer om dem.

En viktig kilde for dem som har sjøfolk i slekta, er sjømannsrullene og mønstringsprotokollene. Sjømannsrullene finner man i arkivene etter sjøinnrullleringen og mønstringssjefene, i de forskjellige statsarkivene.

I materialet etter sjøinnrulleringen og mønstringssjefen finner vi  flere typer ruller, bl.a: skipper- og styrmannsruller, mannskapslister, av- og påmønstringsruller og matrosruller, maskinist- og fyrbøterruller, ungdomsruller.. og til og med noe de kaller diverse ruller!

I boken Våre Røtter 2 utgave 2001 (Nils Johan Stoa og Per-Øivind Sandberg) står det mer om denne kilden.

Utsnittene under er tilfeldig valgt fra det skannede materialet på Digitalarkivet:

Kildeinformasjon: Oslo fylke, Oslo sjømannskontor, Mønstring, Hovedruller, Hovedrulle 1 (SAO/A-10595/F/Fc/L0001), 1877-1889, oppb: Statsarkivet i Oslo
Merknader: Hovedrulle. Patent nr. 2027-2508.

sjoroll0
Klikk på bildet for å komme direkte inn i protokollen
sjoroll1
Klikk på bildet for å komme direkte inn i protokollen

Arkivverket har skannet og tilgjengeliggjort et stort omfang av dette materialet. Særlig aktuelt for meg selv, kan være å bruke dette materialet for å finne 2 menn som er oppgitt som fedre til et par «uægte» små børn født på Rikshospitalet, er materialet fra Oslo som har mønstringsruller som starter allerede i  1819!

Hva jeg finner ut om mennene kommer jeg tilbake til.

Del gjerne!
Bilder til slektshistorien!

Bilder til slektshistorien!

Comments 0 Comment

Mange har huset fullt av familiebilder, fotoalbum, veggen strutter av innrammede aner og etterkommere. Noen har kanskje kasser og esker fulle av bilder. Husk å få satt navn på dem mens du har den eldre generasjon til hjelp!!

Slektsbilder i bestefars barndomshjem Foto: Laila N. Christiansen

Men det er mange, mange som ikke er så heldige å ha bilder av familie, gåder, områder osv der slekta kom fra. Eller de får bare aldri nok av bilder.

I dag med Internett som hovedverktøy for å finne slekt, kan også Internett hjelpe oss med å finne bilder. Slektsforskerkollega og blogger Cathrine har på sin blogg «Barnas hjerter til fedrene» laget en fin oversikt over det hun har funnet av bildebaser der ute. Hun har satt det opp fylkesvis. Her er det store muligheter for å finne både slekt og gård. Husk bare at det er noen som eier bildene. De forskjellige nettstedene har sine regler for bruk av bildene. Sjekk først før du f.eks. kopierer og bruker dem på egne nettsteder.

En base jeg sjøl har sett en del i, er Romerikes Blad sin romeriksbilder.no – som har bilder fra kommunene på Romerike. Jeg fant der et bilde jeg har sett før, nemlig et bilde fra Myhrer, sannsynligvis en julaften tidlig på 1900-tallet.. på bildet finnes både min oldefar og min bestefar, fint oppstilt foran huset med hest og slede. Sannsynligvis på vei til kirken eller på julebesøk. Bildet er sannsynligvis tatt av min tippoldemors brorsønn, Julius Hansen Myhrer, som var fotograf.

 

 

 

Del gjerne!