Skip to content
Slekt og Slikt
  • Om meg og bloggen
  • Tips og ideer
    • Folketellinger
    • Familysearch
      • Familysearch – forskjellige søkemuligheter
  • Slekta vår i bygd og by
  • Genealogyservice.no
  • Search Icon

Slekt og Slikt

– HVA SKJER I MIN SLEKTSFORSKERVERDEN?

Vi kan og bør stille noen «krav» til nybegynnerne!

Vi kan og bør stille noen «krav» til nybegynnerne!

26. juli 2014 LailaNC Comments 4 comments

Det finnes nybegynnere i blant oss! Vi skal selvsagt ta oss godt av dem. Men jeg synes også at vi som har holdt på en stund, skal kunne stille litt krav til dem. . Jeg og flere med meg, bruker nemlig veldig mye av vår dyrebare tid på å hjelpe dem.

Slektsforskning – noen driver slektsleting, andre driver gransking, har blitt en hvermanns-hobby, det er ikke bare de gamle kara med høy lusekofte- og hentesveisfaktor som sitter på arkivene lenger.  Nå kan alle og en hver sitte hjemme i sin egen myke sofa og lete. Og det er det mange som gjør. Ungdom og eldre, datakyndige og mer «grønne». Vi ser dem over alt, og nå særlig på Facebook. På Facebook har det dukket opp grupper/sider hvor man kan etterlyse slekt fjern og nær Og på mange av disse gruppene ser vi nå nybegynnerne som stiller spørsmål. Mange spørsmål, som kunne vært løst ved å gjøre et par enkle grep.

Ofte ser jeg at det bare etter en generasjon eller to, kommer spørsmål. Ofte trengs hjelp til å lese «gammel» skrift. Jeg snakker ikke om «gotisk» men håndskrift generelt.Det virker ikke som den litt yngre garde kan lese håndskrift («løkkeskrift»). De sliter med de vakreste kirkebøker, og greier ikke å se de «enkleste» navn. Ofte kan yrkesbetegnelser og gårdsnavn også være problematiske.

De neste spørsmålene går på ren metodikk, hvordan lete etter informasjon, og hvordan sette sammen den informasjonen man ser til et helt bilde. Hvordan finne foreldre, hvordan lete etter flere barn osv.

Jeg sier bare:

«Våre Røtter»
Kjøp boken «Våre Røtter» av Nils Johan Stoa og Lars-Jørgen Sandberg. (eventuelt gå først på biblioteket og lån den) Denne inneholder det du trenger for å skjønne kildene, og hvordan du kan jobbe med dem. Dette er et oppslagsverk mest, men ved å lese den en gang fra perm til perm, gjør at man får et overblikk over hva som finnes, både av kilder og annet.

Slektsprogram
Skaff deg et slektsprogram som du har lokalt på egen pc så du har full oversikt og full kontroll over egne data. (ta sikkerhetskopi/backup!) Senere kan du dele med andre på MyHeritage, Ancestry eller andre lignende tjenester.

Kurs og Møter
Gå på Kurs/Møt likesinnede! Det arrangeres møter og kurs for slektsforskere på flere nivåer, og på flere måter.

DIS-Norge, Slekt og Data
DIS-Norge, Slekt og Data’s distriktslag rundt i landet holder kurs. Både i generell slektsforskning, skrift-lesing og annet som kan være nyttig. Det kan lønne seg å være medlem i DIS-Norge, man blir da knyttet til laget i det fylket man bor i (og man kan i tillegg ha ekstra-tilknytning i andre fylkeslag for å motta informasjon).  DIS-Oslo/Akershus, DIS-Vestfold og DIS-Østfold er lag jeg vet holder kurs, men jeg regner med at flere rundt i landet gjør det. Dette finner man ut ved å gå til DIS-Norges web med oversikt over lagene.

Et kurs kan være Folkeuniversitetets Slektsforskningskurs – som er nettbasert, og man kan studere hvor og når man vil.

En annen viktig ting med å være medlem og bruke lagenes møteplasser, er det sosiale, det er ofte et kurs i seg sjøl, det å sitte og snakke med en erfaren slektsforsker over en kopp kaffe og en vaffel!

Det å gå på et kurs, eller en «slektskafe» kan være inngangsporten til å komme på de store møtene, da kjenner du noen, og det er litt enklere å bli kjent med flere. Det er en kjennsgjerning at det kan være litt rart og vanskelig å være «ny», og ofte er det travelt på møtene, og de som er i styre og stell kan bli opptatt med annet enn å sjekke om det er nye medlemmer til stede. I mindre lag er dette selvsagt et mindre problem.

Så kom deg ut av sofaen, gå på biblioteket, på arkiver, på kurs, på møter, ikke bare sitt med Facebook og nett! Det er utrolig mange hyggelige slektsforskere der ute, som gjerne deler erfaring og kunnskap!

Deichman, sett fra mesaninen –
det ser dessverre ikke slik ut lenger!
Foto: Laila N. Christiansen

 

Del gjerne!
Kilder kilder kilder kilder!

Kilder kilder kilder kilder!

8. juli 2014 LailaNC Comments 0 Comment
Mikrofilmede adressebøker, en kilde….

I går skrev jeg om lenkene vi omgir oss med til det skannede kildematerialet på Digitalarkivet – innlegget kan leses her. I dette innlegget nevner jeg også linker til det nye systemet for fremfinning av digitalt materiale.

Nedenfor er redigert gjenbruk av tidligere blogginnlegg, da temaet aldri blir omtalt for ofte.

Nå ser vi igjen at stadig flere starter opp med slektsforskning, og igjen ser vi at folk ikke noterer seg hvor de har funnet opplysninger. Jeg hjalp en nybegynner forleden, som ikke hadde notert, og ikke husket, hvor han hadde funnet dåpen til bestefar, og den lenka han hadde lagret var en ikke-permanent sidelenke til en kirkebok på Digitalarkivet. Dette innlegget ble først lagt ut i oktober 2012.

—–

Jeg har også tidligere skrevet om at det stadig kommer spørsmål fra venner og kjente om hvordan de kommer i gang med å finne slekta. Blant annet har jeg ett innlegg her. 

Dette innlegget her handler altså ikke om «lenker» men om kildereferansen/kildehenvisningen som sådan.

I dag kom det inn en  på min private FB-chat og ville ha hjelp, og han minnet meg på noe, nemlig oppstarts-iveren. Å samle så mye som mulig så fort som mulig… uten en eneste liten tanke på å notere kilder eller opphav til opplysningene.

Dette straffer seg veldig i ettertid, dersom man faktisk må gå sin slektsforskning nærmere etter i sømmene for å få bekreftet om det man tidligere har gjort er rett….

Så – uansett hva du finner/får av informasjon: Noter hvor du får dette fra. Får du vite noe om oldefar av tante Magda i familieselskap 24 desember 2015, ja da noterer du det sammen med den opplysningen du fikk av tante Magda. Har du slektsprogram, legger du selvsagt inn alle kildene systematisk. Prøv deg fram hvordan dette funker i ditt program, slik at dette blir en grei rutine, og enkelt å finne fram i.

Husk at bare selve lenken til f.eks nettstedet du fant en opplysning ikke er bra nok som kildereferanse. Lenker har en tendens til å dø, eller er helt uforståelige på papir om det ikke er en beskrivelse av den i tillegg. Du må altså ha med beskrivelse/henvisning til selve kilden, altså i dette tilfellet, kirkeboken, protokollen, slik at det går an å finne det igjen. Egentlig skal din kildehenvisning være så bra at en fremmed skal kunne se på din henvisning, og se hvordan/hvor/når og hva slags medie kilden finnes på. Men uansett hvordan du gjør det, Gjør Det!

Hvorfor det er så viktig å vite om en opplysning kommer fra en samtale med gamle tante Magda eller fra f.eks. en kirkebok? Tante Magda kan huske feil, eller hun vet ikke alt, eller hun vil ikke fortelle alt hun vet.  Kirkeboka kan også ta feil, men da ser vi opplysningene med egne øyne, kan sammenligne med det tante Magda har fortalt, kanskje gå inn i flere kilder og bekrefte/avkrefte en historie eller teori.  (vi går ut fra at kirkeboken/annen primærkilde er korrekt, men- det viser seg gang på gang at det også er feil der, men dette er tema for en annen dags blogginnlegg).

Eksemplene nedenfor går til det «gamle» systemet på Digitalarkivet:

For eksempel kirkebok:
Dette er henvisning til selve boken, som vi ønsker å ta vare på:
Kildeinformasjon: Østfold fylke, Aremark, Ministerialbok nr. III 1 (1814-1834)
Dette er den permanente lenka til f.eks. en dåps-side, som også kan være grei å ta vare på for hurtig gjenfinning, men det er Kildeinformasjonen som er den aller viktigste i slektsprogrammet ditt!
Permanent sidelenke:
http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=341&idx_id=341&uid=ny&idx_side=-4
Permanent bildelenke: (som jeg ikke liker å bruke, da den går til kun en side i kirkeboken, uten kildereferansen:
http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20060604030004.jpg

Om noen har valgt å bruke den permanente bildelenken, kan man skrive følgende kode rett etter lenken i nettleseren, for å få opp protokollen (se det i kursiv med rødt). Jeg ville da i samme omgang endret lenken i slektsprogrammet mitt slik at jeg hadde den permanente sidelenken:
Permanent bildelenke:
http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20060604030004.jpg?visbok=ja

hvis du i tillegg legger inn en detalj som forteller sidetall, årstall og gjerne også linje/innføringsnr. vil det være lett som plett å finne tilbake, også uten noen internett-lenke:
Kildedetalj: Fødte og døpte 1814, side 1-2 nr. 3 (Inger)  

NB – om lenkene: Det viktige med de lenkene du ser over, er at de er «permanente», det vil si at de er lovet å bestå på den måten, i overskuelig framtid. (Så får vi jo se om det stemmer) – om de da ikke skulle bestå, har vi altså informasjonen om selve kilden, som kan hjelpe oss til å finne tilbake til opplysningene vi fant, og som vi kanskje vil se på igjen!  I redigerende stund vet jeg at det er et nytt system på gang for å bla i skannet materiale, og i dette systemet handler det om brukslenker (se innlegget her om de gamle permanente sidelenkene, og den nye brukslenken for sidevisning. Her har også Kristian fra Riksarkivet kommentert med ytterligere teknisk informasjon.

Jeg har laget ett innlegg på Slektsforum som forteller om hvordan du finner de permanente lenkene.

utsnitt av kildelisten i mitt program, Legacy

Dette er bare en måte å gjøre ting på, man må finne den metoden som er best for seg selv, og som fungerer best i eget slektsprogram. Men husk i tillegg at det skal være et system som andre kan skjønne noe av. Det kommer kanskje noen etter deg som har lyst til å fortsette ditt arbeide, eller du skal dele ditt arbeide med en slektning? Det viktige er at du noterer kilden, og er systematisk og logisk! 

Moralen i dette innlegget: 
Uansett hvordan du gjør det, Gjør Det!
 

 

Del gjerne!
Gratulerer med ettårs-dagen, Norah!

Gratulerer med ettårs-dagen, Norah!

8. juli 2014 LailaNC Comments 0 Comment

For ett år siden:

Velkommen til verden, lille Norah!

Født 8. juli 2013 klokka 07.42, 3.340 g og 49 cm lang!

I dag:  Norah 1 år! Gratulerer med dagen!

Siden Norah og Oliver er født med bare 4 dagers mellomrom, og fikk anledning til å møtes for første gang på søndag, valgte jeg å knabbe dette bildet fra stolt bestefar til Oliver, – Oliver til venstre, Norah til høyre. (sjekk klypetaket Oliver har i armen til Norah! Dette er faktisk første gang disse to møtes, og det ser vel ut som om de har «funnet hverandre», tremenninger er de faktisk. 

Oliver f. 4.7 og Norah født 8.7. Sjarmtroll deluxe! Foto: Terje Normann, bestefar til Oliver.

Norah få timer gammel. Foto: pappa Tore Normann.

Og ja – dette er slektsforskning på høyt plan!

Norah  er mine foreldres etterkommer nr. 19, oldebarn nr. 7 (og de har faktisk 2 bonusoldebarn), og min lillebrors Frank Tores barnebarn nr. 1.

Og jeg er nå tante til 8, grandtante til 8 (pluss 2 bonus)  (lille Julie er nr. 8 – kom i februar, etter at Oliver og Norah kom til verden.

Del gjerne!
Sivert Anderson b. 1865 in «Norway» and his wife Julia b. 1861 in «Sweden», from Norway to Wisconsin.

Sivert Anderson b. 1865 in «Norway» and his wife Julia b. 1861 in «Sweden», from Norway to Wisconsin.

6. juli 2014 LailaNC Comments 0 Comment

This question was put out on one of the Norwegian-American genealogy groups on Facebook.  The people in the group did the right thing, they tried to follow the family in the US before jumping across the pond. Since they did that, I decided to look at the Norwegian side of the Atlantic, as I did not find more information than the helpers in the FB-group.  I feel that when we help on Facebook, every bit of infomration is put out one by one posting, and it is hard to follow the research. That is why I put this in a blogpost here.

This was the only information given in the query:

Sivert Anderson b. 1865 in Norway. He married Swedish born, Julia (unknown maiden name) b. 1861. His children Annette (Nettie) and Sarah were born in Norway while Augustus, Paulina, and Agnes were born in Wisconsin.

The search for Syver and Julia
To start this research I went to http://www.rhd.uit.no to be able to do a wildcard-search like this in the 1865-census, because we did not know how Sever spelt his name in Norway. In one of the postings n the FB-group, it mentioned that Sivert had an «H» as a middle initial.  I found one very interesting person in the first search:

from the NHDC Norwegian Historical Data Centre – census search
I looked into the first person in the list, and he had a sister named Antonette. That could be our man, as people often named their children after relatives. (Norwegian naming patterns should be studied to understand the basics, this link is very useful: http://www.nndata.no/home/jborgos/names.htm
Then I went to the Digital Archive, (free for all to use) and found Syver H. and his family there too, as that census gives more information from the originals: The links shows the families, I chose not to copy images in here:

Syver and his family in Nygaard, Glemmen , Østfold in the 1865 census:
http://digitalarkivet.arkivverket.no/en-gb/ft/person/pf01037998002893
Syver and his family lived in the neighboring town Sarpsborg, Østfold in the 1875 census:
http://digitalarkivet.arkivverket.no/en-gb/ft/person/pf01052005000683
Then when I went to the emigrant protocol to see if the Syver I had found, emigrated, I found this person, married and living in Fredrikstad. His wife did not go with him at this time:
Syver left in April 1887, here listed in the emigrant protocol from Oslo :
http://digitalarkivet.arkivverket.no/en-gb/gen/vis/8/pe00000001008917
Then I found that a married Julie left, with two daughters in July 1887:
Julie left in July 1887 from Oslo with the two girls listed in the emigrant protocol:
http://digitalarkivet.arkivverket.no/gen/vis/8/pe00000001014096
She was going to Porter Mills, so this made me sure I had the right family.
Antonette:
http://digitalarkivet.arkivverket.no/en-gb/gen/vis/8/pe00000001014097
Sigrid:
http://digitalarkivet.arkivverket.no/gen/vis/8/pe00000001014098

The family in the churchrecords:
Syver Hartvig and Julia got married April 27th 1884 in Glemmen in Østfold, Norway:
Kildeinformasjon: 
Østfold fylke, Glemmen, Ministerialbok nr. 11 (1878-1917), Ekteviede 1884, side 589.
Permanent sidelenke:
http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=3446&idx_id=3446&uid=ny&idx_side=-579
This gives Julias fathers name as Andreas Olson (she was a Andreasdotter), and confirms Syver Hartvig’s fathers name as Anders Andersen (Andreas and Anders are  the same name with several spellings.) Julia was born in Moo parish – that is in Sweden so everything fits.
Anette Marie – the oldest daughter was born before the parents got married. No. 44 here:
Kildeinformasjon:
Østfold fylke, Glemmen, Ministerialbok nr. 11 (1878-1917), Fødte og døpte 1884, side 127.
Permanent sidelenke:
http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=3446&idx_id=3446&uid=ny&idx_side=-135
Date of birth March 26th 1884. Her given name in the emigrant protocol was spelled Antonette.
The youngest daughter, Sigrid Isidore (Sarah) No. 63 here:
Kildeinformasjon:
Østfold fylke, Glemmen, Ministerialbok nr. 11 (1878-1917), Fødte og døpte 1886, side 178.
Permanent sidelenke:
http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=3446&idx_id=3446&uid=ny&idx_side=-187
Born April 13th 1886
Parents: Syver Hartvig Andersen and his wife Julie Andreasdatter 
I have found Julia in Sweden also – but I wanted to put this out first. 
Daughter – Sigrid died in WI in 1906: – here you have parents S. H. Anderson and Julia Anderson, I am sure  this is Sarah:
https://familysearch.org/pal:/MM9.1.1/XLFH-4QL
Del gjerne!
Gratulerer med ett-års dagen Oliver!

Gratulerer med ett-års dagen Oliver!

4. juli 2014 LailaNC Comments 0 Comment

For ett år siden:

Velkommen til verden, lille Oliver!
Født 4. juli 2013 klokka 21.40, bare 2375 g og 49 cm lang!

I dag – Oliver 1 år! Gratulerer med dagen!

I april 2014:

Bildet er tatt for et par måneder siden av Torbjørn,
Olivers far. Håndstjælt av meg.

For ett år siden:
 

Oliver, få dager gammel, Foto: Torbjørn og Ida.

Oliver er mine foreldres etterkommer nr. 18, oldebarn nr. 6, og min brors barnebarn nr. 4. Gratulerer til min superfine Torbjørn og hans akre Ida, stolte foreldre!

Og jeg er nå tante til 8, grandtante til 6 (pluss en bonus) – og nr. 7 er i ovnen, snart klar!

Etter at Oliver ble født, har det kommet 2 nye oldebarn – så nå er faktisk tallet på mine foreldres etterkommere oppe i 20!

8 oldebarn, 8 barnebarn og 4 barn! Ikke galt jobba det!

Del gjerne!
Familysearch’ verdensomspennende indekseringsdager – alle kan være med!

Familysearch’ verdensomspennende indekseringsdager – alle kan være med!

1. juli 2014 LailaNC Comments 0 Comment

For et par år siden, arrangerte Famliysearch en indexerings»dag»hvor nesten 50.000 frivillige var med og dataregistrerte kilder for å legge gratis ut på nettsidene deres.

I år skal de ha to slike «dager», 20. og 21. juli, og de inviterer til å sette rekord. Les mer om dette på bloggen til Familysearch .

Man kan være med på dette uavhengig av hvor man er i verden, og uavhengig av hvilket språk man snakker/liker å jobbe med. Og for oss i Norge, er jo 1875-tellingen noe å jobbe med!

Bli med da vel! Kanskje vi en dag blir ferdig med å registrere denne tellingen? Kanskje du har litt tid etter disse «dagene» og, slik at du kan registrere litt mer?

Familysearch i samarbeid med DIS-Norge og Registreringssentralen for Historiske Data (RHD) jobber nå med å ferdigstille 1875-tellingen. Ved å se på denne siden hos Familysearch kan man se hvilke kommuner som ligger her. (Hos Familysearch). 

Originalmaterialet til denne tellingen befinner seg i Statsarkivene.

Det dataregistrerte materialet befinner seg på
a) Digitalarkivet
b) Registrerinssentralen for Historiske Data
c) Familysearch (dette er altså det som blir dataregistrert via Familysearch indexing).

For å få ferdig prosjektet, trenger man stadig flere registratorer. Mange har gjort en enorm innsats, noen har gjort det de har hatt tid til. Alle monner drar! Bli med du også. Her kan du lese om hvordan du blir registrator.

Her kan du lese mer om registreringsprosjektet:
Prosjektsidene hos DIS-Norge, Slekt og data
Prosjektet på Facebook

utsnittsbilder fra registreringsprogremmet hos http://www.familysearch.org

Kilder: Arkivverket.no (Digitalarkivet)
1875-tellingens originalskjemaer  Familysearch.org
DIS-Norge, Slekt og Data
Egen kunnskap

Del gjerne!
Det er sommer det er sol og det er…. tid for arkivbesøk?

Det er sommer det er sol og det er…. tid for arkivbesøk?

27. juni 2014 LailaNC Comments 0 Comment
Sommerspasertur til Deichmanske bibliotek – nærmest,
Trefoldighetskirken
og lenger bak, St. Olavs kirke.
Foto: Laila Christiansen

For mange er sommeren en tid da den levende slekta får mer oppmerksomhet. Hagen skal både lukes og brukes, og kanskje til og med en ferietur står på programmet.

Men, for de mest ihuga av oss, er det slektsforskning også om sommeren. Det kan til og med være at slektsforskninga redder sommeren. Sommeren har lett for å gi oss kalde våte dager, og er dårlig vær er en fin «unnskyldning» til å sitte inne foran pc’n og jobbe med slektsdatabasen. Eller det kan jo tenkes at vi rett og slett vil ta turen til arkivene, det er jo i ferien vi har tid!

Husk bare at arkiver og biblioteker også har sommerferie. Noen stenger dessverre dørene helt, andre har kortere åpningstider noen uker. Hva er vel mer kjedelig enn å oppdage at du har kjørt langt og møter en stengt dør, eller du burde ha startet et par timer tidligere så du fikk litt flere timer med protokollene og pakkene?

Nedenfor er noen utvalgte – husk at forskjellige steder har forskjellige slutt-datoer for sommertidene, pluss at de noen ganger har en dag med avvik (stengt pga sykdom eller møter osv) – sjekk derfor nettsidene.

Oslo Byarkiv sin lesesal har stengt fra og med 27.6 – 6.8

Deichmanske bibliotek har litt forskjellige tider rundt i byen, sjekk her for å se åpningstiden «i dag» for din filial. Hovedbiblioteket har åpent hver dag til 18.00, men på lørdag stenger de kl 15.00.

Oslo Museum som inneholder Bymuseet, Teatermuseet, Arbeidermuseet og Interkulturelt museum  har alle åpent tirsdag – søndag 11.00 til 16.00  (gratis adgang!!) Her kan en finne mye «kjøtt på beina» til slekta.

Norsk Teknisk museum  alle dager 10.00 – 18.00 (herfinnes bla. telefonkatalogene for hele landet)

Fra Famly History library i Salt Lake City
Foto: Laila Christiansen

Fra Arkivverket: 
 
Riksarkivbygningen
(inkluderer Riksarkivet og  Statsarkivet i Oslo)

mandag – fredag kl. 09.00-15.00 lørdag stengt

Bibliotekskranken er betjent fra kl 1200 – kl 1500

Statsarkivet i Hamar
Mandag kl. 10.00-14.45
Tirsdag – Fredag kl. 08.45-14.45 lørdag stengt

Statsarkivet i Kongsberg
Mandag – torsdag 09.00 – 15.00  fredag og lørdag stengt

Statsarkivet i Kristiansand, Stavanger, Bergen, Trondheim og Tromsø:
Mandag – fredag 09.00 – 15.00 lørdag stengt.

Samisk arkivs åpningstider kan leses her

Skal du ut på tur og besøke steder der slekta kommer fra, kan det være lurt å finne ut om det er et historielag/slektshistorielag i nærheten. Noen av disse laga har egne samlinger som de gjerne viser frem Eller de har personer med enorm lokalkunnskap. Bruk google.com før du drar, og kontakt historielaget!

God sommer!

Kilder: de enkelte arkivenes/museenes/bibliotekenes nettsider.

Del gjerne!
Ny bok i samlingen, og tilbake i styre og stell!

Ny bok i samlingen, og tilbake i styre og stell!

15. juni 2014 LailaNC Comments 0 Comment

I helgen har jeg blant annet vært på styremøte i DIS-Norge, Slekt og Data. Det var moro å «være med» igjen, etter noen år helt ute av styre og stell. En flott gjeng, både nye styremedlemmer og folk med fartstid. Gamle kjente og nye fjes. Siden det var første møtet, fikk vi også en overnatting på Quality Olavsgård hotell, slik at vi kunne bli litt bedre kjent.

I resepsjonen på hotellet sto det en praktbok utstilt. Boken liksom bare sto der og ville være med meg hjem. Og det gjorde den. Ble med meg hjem.

Rune Andersens «Losby» – Menneskene, næringene,, kampene, gledene, tragediene, festene og hverdagene gjennom 500 år.

Boken har foruten historien, også med slektshistoriske nedtegnelser om Losbys eiere (av Torkel Rønold Bråthen) så den går naturlig inn i min bokhylle med bygdebøker og slektsbøker.

Nå er altså boken hjemme i hyllen min, men med oppgaver jeg har tatt på meg i løpet av styremøtet, og oppdrag og flere frivillige hjelpeprosjekter, kommer det nok til å ta litt tid før jeg får satt meg ned og lest boken….

(foto lånt fra Losbygods.no)

Del gjerne!
Ancestry kutter ut Y-DNA og mtDNA, konsentrerer seg om autosomal DNA!

Ancestry kutter ut Y-DNA og mtDNA, konsentrerer seg om autosomal DNA!

11. juni 2014 LailaNC Comments 0 Comment

English summary below.

Jeg har tatt DNA-tester både hos ftDNA og AncestryDNA. Hos AncestrDNA har jeg heldigvis tatt kun den autosomale testen som de skal fortsette med, mens hos ftDNA har jeg tatt en mtDNA som jeg så har oppgradert til en FamilyFinder.

Jeg har hele tiden sett at ftDNA sin web er «større» – mer avansert, og har en mye bedre visning av treff osv. Ancestry sin web gir på langt nær de mulighetene ftDNA gir. Jeg har imidlertid fått mange treff hos Ancestry som jeg ikke har hos ftDNA, så jeg er glad jeg har begge!

Ancestry skal altså nå kutte ut sin Y-DNA og mtDNA service, og kun konsentrere seg om den autosomale testen. De skal også destruere materialet de har samlet. Dette føles nesten som et svik, da mange har trodd at deres testmateriale ille være trygt hos dem.

Dette betyr at dersom du har tatt tester hos Ancestry tidligere, altså Y-DNA eller mtDNA, bør du reagere veldig raskt. De vil nemlig også slette informasjonen.

Det vil – inntil 5. semptember, være mulig å laste ned en CSV-fil med dataene dine, etter denne datoen vil alt være borte. Disse data kan du så laste opp hos for eksempel ftDNA om du er medlem der

Det er startet en underskriftskampanje om saken, for å få Ancestry til å snu i saken.

Les mer om dette hos Ancestry her:
http://www.ancestry.com/cs/faq/legacy-dna-faq

og – underskriftskampanjen ser du her hos change.org

Dette kort og fort i en travel hverdag.

English summary:
Did you take the Y-DNA test or the mtDNA test at AncestryDNA? Make sure you download the results from Ancestry before September 5th, to upload them to another DNA-service. Read the FAQ from Ancestry here:
http://www.ancestry.com/cs/faq/legacy-dna-faq

A petition has been started: 
Please reconsider and find an alternative to the planned destruction of your YDNA and mtDNA samples.

Del gjerne!
Aftenpostens Arkiv – med nye muligheter!

Aftenpostens Arkiv – med nye muligheter!

25. mai 2014 LailaNC Comments 4 comments

Etter noen uker med reising, er det igjen striskjorte og havrelefse i slekts-hulen her på Vålerenga. Oppslags-forespørsler står i kø, jeg har sagt ja til en del frivillig leting, og en del inntektsbringende forespørsler har også kommet, så nå blir det travle dager og mye arkiv og bibliotek-besøk! Hyggelig og spennende.

I dag har jeg brukt Aftenpostens arkiv en del og har oppdaget noe som for meg gjør den enda mer nyttig!

For noen år siden la Aftenposten ut alle sine aviser i skannet og ganske søkbar versjon. De eldste utgavene er veldig lite søkbare, både pga kvaliteten på skanningen, og fordi avisene er skrevet i gotisk skrift. Søkemotoren er også ganske elendig.

Nå er arkivet inkludert i hele digitalpakken til Aftenposten. Det vil si at du må abonnere på avisen for å ha tilgang til arkivet. Dette er helt greit for oss her i huset, da vi synes det er greit å lese Aftenposten også når vi er i USA. Men for den som egentlig ikke er så veldig interessert i selve avisen til daglig, er det kanskje litt dyrt å betale kr 2.400 for tilgang til arkivet. Det kan derfor være interessant å vite at DIS-Oslo/Akershus har tilgang til dette arkivet i «OA-stua» i Øvre Slottsgate 2b. Jeg regner med at også Deichman har tilgang til dette (og evt. andre biblioteker i Norge. Dette har jeg dog ikke sjekket.

** Tillegg  27.5.2014 etter kommentar fra Rune Nedrud, formann i NSF: Aftenposten er også tilgjengelig i Norsl Slektshistorisk Forening sitt bibliotek i Øvre Slottsgate 2b

Ny gledelig funksjon
Jeg oppdaget plutselig forrige uke at de eldre dødsannonsene nå er søkbare. I 2010 sendte jeg en forespørsel til Aftenposten om dette, og de fortalte da at de vurderte å gjøre annonser (deriblant dødsannonser) søkbare. Dette har altså nå skjedd! Fryd og glede (om man kan si det om dødsannonser…)

Jeg er usikker på hvor mye/hvor langt tilbake osv de har gjort det, men i dag fant jeg dødsannonsen til min farfar som døde i 1988. Jeg lette etter denn for noen år siden. Jeg tok meg ikke tid til å bla i avisene den gangen, men i dag søkte jeg på nytt, og fikk treff i selve dødsannonsen. Dette fikk jeg ikke tidligere.

Jeg valgte å bruke «anførselstegn» da jeg vet det er flere personer med samme navn, lot datoer stå som de gjør. Og – viktig – haket av for «Søk også i arkviet» – denne er ny og irriterende, jeg er jo allerede i arkivet.

Jeg fikk da opp mange treff, men ett pekte seg ut, og datoen passet fint da farfar døde på julaften i 1987:

Ved å klikke på dette treffet, fikk jeg opp hele siden der dødsannonsen sto, og selve navnet var opplyst, og lett å finne. Takk Aftenposten for en flott ny funksjon!

+
fra Aftenposten 6. januar 1988.

Nå skal jeg søke etter alle de jeg ikke har funnet tidligere. Jeg tror treffmulighetene også ligger i kvaliteten på skanningen Aftenposten har gjort. Noen årganger er nok skannet fra mikrofilm, mens nyere årganger er skannet fra originalavis/annet medium. Dette er min gjetting, ikke bekreftet fakta.

Aftenpostens arkiv finner du ved å logge inn, og i meny til venstre nederst finner du Aftenpostens Arkiv.

Lykke til!

Redigert 27.5.2014

Del gjerne!

Posts navigation

OLDER POSTS
NEWER POSTS

Slektsforskeren

Translation – not perfect but readable

no Norwegian
zh-CN Chinese (Simplified)nl Dutchen Englishtl Filipinofr Frenchde Germanit Italianno Norwegianpt Portugueseru Russianes Spanish

Søk i alle innlegg:

Hva jeg har sagt før

  • RootsTech 2025 er igang! (Å være med uten å være der!) 7. mars 2025
  • Folketellinger – når på året ble de tatt opp? 19. januar 2025
  • Dugnad hos Digitalarkivet (eller: husker du «Sugeborg Alsdasie-syndromet»?) 20. november 2024
  • Kristiania-gutt i første verdenskrig i New Zealand! 18. november 2024
  • De er døde, men hvor og når? 15. november 2024

Tidligere poster

Et forsøk på orden…

Mine andre nettsteder

Genealogyservice.no
Slekta vår i bygd og by (for tiden uten innhold)

Meta

  • Logg inn
  • Innleggsstrøm
  • Kommentarstrøm
  • WordPress.org

Kalender

mai 2025
M T O T F L S
 1234
567891011
12131415161718
19202122232425
262728293031  
« mar    
© 2025   All Rights Reserved.