Slekt og Slikt

På denne tiden i fjor skrev jeg også om åpningstidene til de stedene en slektsforsker frekventerer.  Siden dette er noe man ikke kan gjenta for ofte, og dette er viktig når man skal planlegge ferietur, bytur, museumstur, arkivtur, bibliotektur eller bare en tur, gjentar jeg meg selv her uten for mye redigering:

—

Sommermånedene betyr også sommertid i statlige og kommunale etater. Og, mange slektsforskere går i «dvale» – eller får interesser på mer friluftsaktig plan. Men, noen av oss er gale, og kan ikke la en ufunnet slektning forbli ufunnet bare fordi det ikke er høst og mørkt, eller vinter og enda mørkere!

Dersom du har tenkt deg til «the dusty halls of wisdom» – Arkiver, biblioteker eller muséer – bør du først sjekke om de i det hele tatt har åpent de dagene du planlegger å kaste glans over deres institusjon. Disse – altså åpningstidene – er ofte veldig begrensa mellom mai og september, noen ganger til og med ikke til stede!

Oslo Byarkiv
Først kan vi se på Oslo Byarkiv sine hjemmesider at de, etter å ha hatt stengt magasin i flere uker, også velger å ha stengt både mandager og fredager. Jeg klager ikke, jeg bor så nær at jeg kan ta turen midt i uka. Men da må jeg huske på at kun tirsdager og onsdager har åpningstider hvor man rekker å gjøre noe, torsdag er de åpent fra 12-15. Ikke mye man rekker på så kort tid. Dersom du skal reise til Oslo, og planlegger en tur innom, husk altså å sjekke hjemmesiden for å se åpningstidene, de kan også plutselig varsle at de har kurs for de ansatte, og må derfor stenge lesesalen helt en dag.

For oss som forsker mye på slekt i Oslo, er det Oslo Byarkiv som gjelder, da de ikke har så mye digitalisert, og adressebøker og folketellinger er en av de viktigste kildene for oss (i hvertfall i nyere tid). Men- vi klager heller ikke, Byarkivet er en nydelig institusjon med utrolig service og blide mennesker bak skranken! 😀 Husk bare at de har stengt fra 3.7. til 2.8.

Sjekk Oslo Byarkivs åpningstider her

Riksarkivet
(og Statsarkivet i Oslo) har som de fleste vet, felles lesesal. Denne har åpningstider til å leve med i hele sommer, hver dag fra 09.00-15.00. (Ut mai har de «september-mai åpningstider»: mandag – tirsdag kl. 0900-1830,  onsdag – fredag kl. 0900-1700, lørdag kl. 1000-1400). Men altså i sommermånedene juni-august har de kortet inn, og de stenger på lørdager. Dette er forsåvidt greit for dem med standard slektsforskerinteresser, det er ikke så mye igjen vi må på lesesalen for å finne. Men, det er fortsatt mye vi ikke finner på nett, så ikke glem arkivenes lesesaler helt! Kanskje du lurer på militærkarrieren til en slektning? Da må du på arkivet. Mye skiftemateriale er fremdeles ikke skannet, og det er mye annet flott i hyllene nede i «the dungeon» på Kringsjå! Husk også at Riksarkivet har et enormt bibliotek (mesteparten av dette ligger i magasinene), samt at lesesalen bugner av bygdebøker og annet godteri.

Sjekk ut Riksarkivet og Statsarkivet i Oslo sine åpningstider her.

De andre statsarkivene har sine egne åpningstider, noen åpent lørdager, andre ikke. Husk å sjekke før du drar, så du ikke kommer til stengt dør.

Kongsberg
Hamar
Kristiansand
Stavanger
Bergen
Trondheim
Tromsø

Det finnes også lokale arkiver rundt i landet, både i byer og tettsteder. Ta en titt på www.google.com før du pakker ned pc’n for å dra på ferie, kanskje du finner ut at det er et arkiv eller et historie-museum i akkurat den dalen du skal? 

Bibliotekene – du husker vel på bibliotekene?
Husk at bibliotekene også kan være en kilde til lokalhistorie og slekt. Mange folkebiblioteker rundt i landet har egne fantastiske lokalhistorie-avdelinger. Du må også huske på at du kan låne inn (fjernlån) bøker til ditt lokale bibliotek fra hele landet, for eksempel bygdebøker fra fjerne deler av vårt lange land. Det er veldig greit, så du kan kose deg hjemme i din egen støvete hule med slektsfunn. Sjekk de lokale sidene (google) til de forskjellige bibliotekene for å finne ut om de har åpent mens du er i akkurat den vakre bygda, eller i den forblåste kommunen!

Deichmanske i Oslo har en enorm samling av bygdebøker, slektshistorie, biografier, tidsskrifter, adressebøker, lokalhistoriske magasiner… hyllemeter på hyllemeter. Og husk, dersom du ikke finner det på hylla i lesesalen, kan de flotte bibliotekarene hjelpe deg med å trylle fram de mest gjemte skatter nede fra magasinet! Og – sist jeg var der for noen måneder siden lovet de at de skulle få bedre internet-dekning inne i lokalhistorieavdelingen også, så da er alt bare fryd og glede!

I dag har jeg satt meg fore å gå gjennom haugen til venstre på skrivebordet i Slektsforskerens hule. (nei – intet bilde av kaoset – kanskje kun et «etter-bilde»?). 

I haugen var det kopi fra en side i bygdeboka for Ås – som jeg ikke har fått gjort noe mer med. Jeg har notert en dato i februar 2008 bakpå, så det er flere år siden jeg fant dette i bygdeboka, og som jeg altså ikke har gjort noe  mer med. Dette er svigerfamilien til Andreas Larsen f. 31. desember 1858 i Oslo. Andreas var bror til min tippoldefar Alexander Theodor f. 22. november 1854. Andreas og Alexander bodde på den tiden i Fjerdingen – i det som i dag er Christian Kroghs gate.

Men – Andreas Larsen altså. Han ble gift med ei jente fra Ås i Akershus, Anne Marie Andreasdatter f. 14. januar 1854 på Syverud. Anne Marie og hennes familie var omtalt i bygdeboka – og det sto heldigvis hvor Anne Maries foreldre, Andreas Nilsen og Anne Helene Andreasdatter kom fra, og når de døde. Begge kom fra Hobøl, og de døde i Ås i 1899. Siden jeg da var i modus «egen slektsforskning» for en gangs skyld, fant jeg at jeg i hvertfall fikk finne dødsfalls-datoene på Andreas og Anne Helene. Men jeg falt i staver.

Jeg kom nemlig ikke lenger enn til å finne kirkeboken, slå opp på 1899 og begynne lesingen. De to første innføringene gjorde at jeg helt stoppet opp, for en trist skjebne. Jeg lurer på om familien til paret noen gang fikk vite at disse to stakkars menneksene døde i Ås?

Død dato 5.11.1898 – begravet 15.1.1899 – Ukjendt vejfarende

Fødested: vides ej (Sverige) – Bopel: Intet (Holstad) – Opbiven dødsaarsag: Indebrænd – Anmerkning: Begge kom efter vejen, bad om husly og fikk ligge på Holstad i laden, som samme nat nedbrandt. Ilden var påsat. Begge brændte inde.

Jeg lurer veldig på hvem disse to var – det er jo umulig å finne ut. Det er nok flere slike innføringer rundt i kirkebøkene, kanskje jeg bør nevne den på DIS-Norges Slektsforum under Strays…

I dag er det 17. mai  Norges nasjonaldag. Stort sett alle mennesker som bor i Norge, har et forhold til 17. mai. I 1814 ble medlemmene av Riksforsamlingen på Eidsvoll enige om den endelige versjonen av landets grunnlov. Etter å ha blitt enige om grunnloven, ble de så enige om å velge prins Christian Frederik, til konge av et uavhengig Norge. Grunnloven er datert 17. mai, men ikke signert og beseglet før den 18. mai

Dagen er preget av både høytid og fest, barnetog og pølser, frokoster og familiesamlinger.

Vår egen feiring starter tidlig, med frokost i en bakgård hos gode venner her på Vålerenga, før vi (litt avhengig av været) følger barnetoget ned til sentrum. Barnetoget går fra skolen med både skolekorpset og «janitsjarn» klokka halv ti, og da bør vi ha fått i oss noe av all den deilige maten vi får servert. Senere skal vi hjem til gode venner og spise lunsj og høre på Vålerenga Janitsjar som tradisjonen tro spiller i bakgården på Vålerenga Vertshus. En flott dag med gode tradisjoner. Og jeg har strøket bunadskjorta, og jeg har regnstokk, så holder regnet seg vekk!

Bildet er tatt av Bjørn Granlund, 17. mai 2002. For en flott bunadtradisjon vi har!

Og nasjonalsangen vår, de fleste kan vel det første og de to siste som blir brukt «til hverdags»…