Så driver 2021 og renner ut…. En av planene for 2021 var å få tid til mer blogging, både om slektsforskningstips og råd, litt om egen slekt, og om slektsforskerens verden sånn generelt. Kanskje dette andre – og siste -innlegget for 2021 blir starten på en ny “giv” her på Slekt og Slikt, lailanc.no ? Vel.. har sagt det før….

Det gikk visst ikke helt sånn i 2021 heller. Livet skjer. Første del av 2021 var preget av at Oslo var nærmest totalt nedstengt. Vi hadde bestemt oss for å pusse opp bad, og da leide vi en møblert leilighet på Rodeløkka for noen uker. Det var forsåvidt greit, men å være ufrivillig “isolert” i andres ting er litt stusselig. Hjemlengsel var vel bare fornavnet. Gleden var stor da vi endelig fikk flytte tilbake, og jeg kunne montere hulen min igjen hjemme i Sveriges gate!

Oppdragene har rast inn fortere enn jeg har greid å ferdigstille, og flere har jeg måttet sette bort til gode kollegaer. Noe jeg synes er helt fint, så lenge jeg har noen jeg kan stole på som leverer minst like bra kvalitet som jeg selv ønsker! Det har vært et år med veldig mange arve-oppgjør, amerikanere som leter etter slekt, australere som gjør det samme, og faktisk 3 engelskmenn som har fedre fra Norges lange land. I tillegg har flere venner og bekjente ønsket å få forsket frem slektstavler, noe som er veldig gøy. Det blir jo jobb både for meg og yndlings-skrive-piken! Altså mer enn nok å gjøre på den fronten!

Jeg merker at jeg må lære litt mer avansert forskning med DNA – starte i det små med å se Heidi sine webinarer fra Slekt og Data, og så gå videre derfra. Det finnes enormt med læringsmateriale, så man må sortere og finne de rette kanalene for ikke å kaste bort tid. En ting er å finne hode og hale på egen slekt med kjent geografi og gårdsnavn, men når klienter ønsker å bruke meg på denne typen oppdrag da må jeg kunne litt mer. Foreløpig har jeg valgt å si nei til slike rene DNA-oppdrag og sendt dem videre til andre.

En av de private oppgavene jeg satte meg som mål for året, og som jeg blogget om i september 2020, var å lage slektstavle til grandnevø Ailo. Dette ble en del jobb, det var mye som sto igjen av slektsforskning på både pappan hans Thomas’ familie fra Finnmark, og mamman hans Nina sin slekt fra Nes i Akershus og fra Hedmark. Denne slektsforskningen måtte gjøres mellom oppdragene jeg hadde tatt på meg. Men – tavle fikk han til jul nå i 2021! Midt oppe i arbeidet mistet vi nevø Thomas i november 2020, og vi satte derfor hele prosjektet litt på vent. Men nå har vi ferdigstilt, og det ble en flott julegave til Ailo.

Vår gren av Normann-slekta ble utvidet igjen i 2021 Mamma og Pappa Normann har nå 4 barn (meg sjøl inkludert), 8 (6) barnebarn (2 av gutta våre har gått ut av tiden de siste årene) og 10 oldebarn (pluss Benjamin Bonus). I 2021 kom lille Tora til verden, som da ble oldebarn nr. 10!

Nå tikker altså 2021 imot slutten, og det er helt greit. 2022 blir et spennende år for oss, da vi i januar 2022 flytter inn i leilighet et bare noen hundre meter fra der vi bor nå. En helt ny verden for oss som er vant med å bo i 3 etasjer, i gammelt skakt hus fra 1879. Nå blir alt på en flate, heis og ingen snømåking! Så får vi håpe at virus, håndsprit og munnbind vil bli en saga blott i løpet av 2022, og at verden igjen normaliserer seg. På en eller annen måte…

Godt nytt slektsforsker-år!