Slektsforskerblader – i digitalt format og i papirutgave.

I dag datt årets siste Family Tree Magazine inn i «inboxen» her.

2015-12-17_20-40-35

I tillegg til at siste Tobias ankom fra Oslo Byarkiv forrige uke, (i papirformat), skal jeg også  laste ned både Slekt og Data fra DIS-Norge, DISputten fra DIS-O/A, DIZ fra DIS-Vestfold, DIS-Nytt fra DIS-Hedmark og ØstfoldDIS fra DIS-Østfold. Blir en hyggelig tid på verandaen i jula kjenner jeg!

Er man medlem i verdens fineste Slektsforskerorganisasjon i Norge, nemlig DIS-Norge, Slekt og Data, mottar man bladet «Slekt og Data» i postkassa 4 ganger i året. I tillegg kan bladet lastes ned fra www.disnorge.no (kun om man er medlem).

2015-12-17_20-44-17Det finnes i tillegg noen distriktslag i DIS-Norge som gir ut blader flere ganger i året. Du må være medlem i DIS-Norge (men det er ikke nødvendig å være tilknyttet det laget som gir ut bladet) for å kunne laste det ned. De forskjellige lagenes blader finner du her. Altså en mengde artikler om slekt, slektshistorie, kilder, historie, DNA, metoder…

artikler med lokalt tilsnitt, og artikler om lokale kilder, historier og slektshistorier. Skikkelig snacks for en slektsforsker!

Jeg må innrømme at jeg liker å bla i blader i papirutgave, da jeg liker å notere litt i margen her og «highlighte» litt der, men det er ingen «prinsippsak» for meg forsåvidt. Det er nok like mye «gammel dame vond å vende…»  Men det viktigste er altså at det er samlet en god dose interessant stoff i en eller annen form, som gjør at jeg kan sette meg i godstolen, enten med «Surfacen» eller laptopen, eller papirutgave av et blad, og lese.  Når man reiser mye som jeg gjør, er det digitale formatet ideelt selvsagt, de veier lite i kofferten.

I tillegg til de digitale bladene nevnt over, vet jeg at det ligger flere blader hjemme i Norge og venter, fra de forskjelllige historielagene jeg er medlem i, både Hringariki (fra RIngerike Slektshistorielag), Ullensakerglimt (fra Ullensaker historielag), Skytilen (fra Romerike Historielag), Sørum-speilet (fra Sørum Historielag). Disse bladene blir nok med meg tilbake til USA i  etter drøye 2 ukers vinterferie i Norge, og videre til Salt Lake City i Februar som kos på hotellrommet på stille kvelder.

Digitalarkivet, kirkebøker og lenker

Et stadig tilbakevendende tema, dette å ta vare på, eller dele, lenker til skannet materiale på Digitalarkivet.

Både på Slektsforum og slektsgrupper på Facebook, blir det delt lenker til kirkebøker og annet materiale for å få hjelp, eller gi hjelp. Og man tar vare på lenker i eget slektsprogram, for enklere gjenfinning senere.

Husk at lenken som finnes oppe i adresselinjen i nettleseren blir ubrukelig i løpet av 15-20 minutter i det «gamle» systemet.

I det nye systemet vil denne lenken (altså fra nettleserens adresselinje) stort sett også «virke», men dersom det skjer en endring i selve det skannede materialet (en side tas ut eller flyttes, en manglende side blir satt inn – mye kan skje i en digital verden) – vil ikke lenken gå til den siden du opprinnelig hadde tenkt å ta vare på, og du må kanskje lete på nytt. Derfor, bruk de anbefalte lenkene/ID’ene nedenfor.

2015-12-13_17-46-53

Ikke optimalt å lagre denne lenken i fra det «nye» lesesystemet for Kirkebøker

2015-12-13_17-50-32

Ubrukelig lenke i «gamle» lesesystemet for Kirkebøker

Lenkene du kan dele, eller ta vare på i f.eks. slektsprogram er disse:

2015-12-13_16-50-23

I det «gamle» systemet bruker vi PERMANENT SIDELENKE

2015-12-13_16-52-03

I det nye systemet bruker vi BRUKSLENKE for sidevisning, Ikke bruk permanent bildelenke, da den ikke viser hvilken kilde du faktisk har på skjermen.

I det nye systemet har de valgt å bruke bilde-id – en unik id for hvert bilde.

Dette nummeret finner vi igjen i brukslenken, https://media.digitalerkivet.no/BILDEID f.eks. https://media.digitalarkivet.no/kb20060830010449 – dette unike nr. kan du også bruke slik:

Om man skulle ha lagret permanent bildelenke – som ser slik ut i «det gamle»:
Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20061006020129.jpg
kan man også klippe ut bildeID  fra denne (siste del av lenka, altså kb20061006020129 ), og på den måten komme tilbake til brukslenke, og inn i den kirkeboksiden du ønsker.

Linken https://media.digitalarkivet.no/ gir deg dette skjermbildet:

2015-12-13_17-58-06

Legg inn BILDE-ID f.eks. kb20060830010449 i feltet ved pilen, og du kommer rett inn til den unike kirkeboksiden.

Familysearch – hjelper oss også å finne dødsfall!

Dette er et gammelt innlegg jeg har valgt å redigere, og trekke frem i lyset.

De fleste har funnet verdien av å bruke Familysearch for å finne f.eks. vielser og fødsel/dåpsinnføringer i kirkebøkene.

Familysearch kan også brukes til å finne dødsfall.

Det er langt færre registrerte dødsfallslister fra kirkebøker, men det finnes faktisk en god del!

2015-01-01_17-53-35

Utsnitt fra Familysearch.org – klikk for større bilde.

Jeg fikk så blant annet dette treffet:

2015-01-01_17-57-30

Utsnitt fra Familysearch.org

Husk at du ALLTID sjekker i original kirkebok når du har funnet avskrifter som denne, det forekommer feil!

Her er selvsagt ikke registrert riktig hvilken kirkebok/kirke denne innføringen var i. Men nå visste jeg at de bodde på Grønland/Enerhaugen så det var en smal sak å finne ham i kirkeboken, han er registrert som nr. 55 her:

Grønland, Ministerialbok nr. 5 (1869-1880), Døde og begravede 1872, side 365.
Permanent sidelenke:
http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=5788&idx_id=5788&uid=ny&idx_side=-360

For nye lesere vil jeg fremheve et tidligere blogg-innlegg der jeg har skrevet om hvordan du kan finne ut hvilken kirkebok en innføring skal være fra, selvom det ikke står noen kirkesogn nevnt (Jeg ser også av og til fra andre kirkesogn, det står kun «Norway» – da kan samme metode brukes. Dette innlegget finner du her: Familysearch og kirker i Oslo Familysearch endrer stadig litt på utseendet på sine søkesider, men det bør være greit å finne fram.

Kilder fra Digitalarkivet og Familysearch.

Folketellingen for Kristiania 1923

Jeg har skrevet et innlegg tidligere med noen tips for slektsforskning i Oslo – som så har blitt litt oppdatert og re-postet et par ganger da det er mange som leser det og søker etter det. Dette innlegget finner du her: Slekt i Oslo….. oa110818b

I dag skal jeg bare fortelle at det for et par uker siden (den 30. november 2015) ble lagt ut en oppdatering av Folketellingen  1923 for Kristiania. Har du  søkt i den tidliger, men ikke funnet dine slektninger bør du igjen prøve med et søk (altså om du mener de skulle vært i Oslo/Kristiania – husk at Aker ikke er med i materialet!

Oppdateringsloggen ser slik ut:
Versjon 1 den 29.10.2014: Det er 257.453 personer. Kun ca. 2500 personer mangler foreløpig.
Versjon 2 den 28.11.2014: Det er 257.842 personer. Ny bunke 15 og 12 tidligere bunker korrekturlest.
Versjon 3 den 04.02.2015: Det er 259.005 personer. To nye og 12 tidligere bunker korrekturlest.
Versjon 4 den 01.06.2015: Det er 259.578 personer. 28 tidligere bunker korrekturlest.
Versjon 5 den 30.11.2015: Det er 261.327 personer. 34 tidligere bunker korrekturlest.

Det er altså 1749 flere personer enn siden oppdateringen i juni 2015. At mange tidligere bunker nå er korrekturlest, innebærer og at personer som kan ha blitt uteglemt i registreringen, er lagt inn, kanskje en adresse har blitt utelatt, og ikke minst, navn kan være skrevet anderledes/korrekt, og fødselsdatoer rettet opp. Altså søke-faktorer som kan gjøre at du finner personer som ikke er funnet tidligere! Etter det jeg vet, er nå det meste av Kristiania (utenom Aker) nå registrert, men det mangler mye korrektur. Jeg tror allikevel at de fleste «bunkene» med materiale ligger i basen, og så blir det korrekturleste materialet lagt ut

Tilleggsopplysninger fra Bjørn Haaland som sammen med Liv Ofsdal er i prosjektgruppen for prosjektet:

Kommentar den 11. desember 2015:

«Vi har igjen ca 80,000 av av ca 250,000 å korrekturlese. Spesielt er det de første 30,000 med gateadresser i begynnelsen av alfabetet det er mye feil på. da registreringsunderlaget var veldig dårlig kopiert. Av disse er det ca 17,000 igjen å korrekturlese, men vi jobber stadig med saken»

Det ligger en veldig ufullstendig database i Digitalpensjonatet på Digitalarkivet, denne bør du egentlig ikke bruke, da den inneholder kun 37.435 personer.

Materialet ligger søkbart på DIS-Norges nettside, denne finner du her:

http://www.disnorge.no/KraFt1923/Soke.php

En liten søkehjelp finner du også på samme siden.

Takk til prosjektgruppen og Oslo Byarkiv for denne enorme jobben som er lagt ned. Prosjektet er ennå ikke ferdigstilt, men den innsatsen noen få nå gjør for veldig mange, er til å ta av seg hatten for!

Ancestry.com «pensjonerer» FamilyTreeMaker

Denne uken slapp Ancestry.com bomben om at de vil kutte ut Family Tree Maker. Salget stopper nå  31.12.2015. Men, de vil fortsette support og, og alle funksjoner, inkl.TreeSync vil virke ut 2016.

Jeg tror ikke FamilyTreeMaker har så mange brukere i Norge, men noen er det. Men her i USA har de mange. I Englewood Genealogical Society bruker storparten av medlemmene FamilyTreeMaker, og de har faste brukermøter 2 ganger i måneden, ett for nybegynnere og ett for viderekommende.

Sjøl starta jeg faktisk min første slektsdatabase i FamilyTreeMaker, amerikansk versjon, og pakka så sånn ut:

prod_8965235025

Etter noen år valgte jeg å konvertere til Legacy, som så etter hvert fikk norsk drakt, takket være flere frivillige oversettere.

Nå er det sikkert mange grunner til at Ancestry legger ned FamilyTreeMaker. En av grunnene er innlysende, de ønsker å få enda flere abonnenter til å bruke Ancestry som sitt «slektsprogram». For amerikanere med mye slekt i USA noen generasjoner bakover, kan nok det å bruke Ancestry som «slektsprogram» være aktuelt, da det er en god kobling mellom kildene som ligger på Ancestry.com og inn i dataene man har liggende. En annen grunn, som kan anses som positiv, er at Ancestry.com da kan fokusere på det de har av nettbaserte produkter, både når det gjelder å få ut flere kilder og å forbedre sitt «nettbaserte slektsprogram». Men Ancestry gjør ikke noe de ikke tjener penger på – så det er nok tallet over de to strekene i bunn som er den viktigste grunnen til alt de gjør.

Det er litt trist at mangfoldet blant slektsprogrammer man kan kjøre lokalt på egen pc blir mindre. Det er ikke mer enn et drøyt år siden The Master Genealogist (Wholly Genes) som ble ansett som det mest komplette (og avanserte) slektsprogrammet, ikke lenger ble solgt og supportert. (Legacy lovet her en smertefri overgang, men vet ikke om den ennå er klar….)

At nå en av de store, altså FamilyTreeMaker går inn, vil gjøre noe særlig med det amerikanske markedet. Jeg håper og tror at mange av brukerne blir så «forbannet»,  at de faktisk satser på et annet lokalt program,  at de ikke går helt og fullt inn for Ancestry sitt nettbaserte. Allerede nå ser vi det er en del som kommer inn på Facebook-sidene for Legacy og andre programmer for å få vite om overgang til disse. (og ja, mange er forbannet – se kommentarene i Ancestrys blogg, lenke nederst i innlegget).

Legacy har grepet sjansen med begge hender (link til Legacy) og har lagt ut på sin nyhetsside litt om overgang til Legacy – og selvsagt – link til sin gratisversjon, og bruksanvisning til hvordan man kan gå over.

Nå skjer ting veldig fort i «dataverden» – og om noen få år er det vel lite som ligger lokalt på egen pc. Så vi får se, kanskje det blir som min gode venn Thomas McEntee sier:

«The demise of Family Tree Maker is just the start of the trend in the genealogy market. However, I predict that programs such as RootsMagic and Legacy Family Tree will be on the market for at least another five years»

Les hva Thomas sier i bloggen sin om dette i dag. (link til Thomas McEntee sin blog)

Jaja – sånn er det vel – om noen år er det kun de aller største som sitter igjen, Ancestry og MyHeritage som onlinebaserte tjenester i tillegg til Familysearch sitt FamilyTree, og jeg sitter og lurker på min lokale pc og gode gamle Legacy.

Nyheten fra Ancestry selv kan leses her (link til Ancestry.com sin blog)

 

Har du slekt i Schelsvig-Holstein eller Mecklenburg?

Mannen i huset har besteforeldre på farssiden som kom til Norge fra Tyskland i 1899. Han var kontorsjef på Hafslund i 1900, og fikk 2 barn der før han flyttet til Oscars gate i Oslo og fikk ytterligere 2 barn der, blant dem min kjæres far.

Jeg har ikke jobbet noe særlig med denne linjen, men jeg har fått litt informasjon fra en svigerinne. Derfor visste jeg navnet på oldeforeldrene som bodde og døde i Tyskland.

Folketellinger for Nord-Tyskland
I dag fikk jeg en gledesmelding fra en slektsforskerkollega i Tyskland. Han kunne fortelle at Folketellinger for Schlesvig-Holstein og Meckelnburg nå var gratis tilgjengelig og søkbare på nett.

Fra nettsiden leser jeg blant annet:

Arbeitskreis Volkszahl-Register (vorkortet: AKVZ) er en uafhængig og privat sammenslutning af historisk interesserede. Vores hovedvægt ligger indenfor området person- og familiehistorisk feltforskning tidsperioden fra 1693 til 1864.

Og ja, de har faktisk oversatt siden til Dansk og Engelsk også. Dataene i basene er selvsagt tyske, men søkefelt osv er oversatt. Veldig bra!

Du finner tellingene her: http://www.akvz.de

Da jeg søkte i basen, fikk jeg sannsynligvis 2 nye generasjoner på min manns bestefars-slekt Happich i Flensburg. Jeg må selvsagt sjekke videre om dette er riktige personer, men nå har jeg noe å gå ut ifra!

2015-12-06_16-07-49Dette regner jeg med er bestemor Christina Happich i folketellingen for Flensburg 1835:

Så da har jeg noe å kose meg med utover, når jeg bare får tid!

Lykke til og god adventstid!

DIS-Norge, Slekt og Data – Slektsforum og medlemmene!

I går skrev jeg litt om det å være medlem i DIS-Norge, Slekt og Data og de forskjellige distrikts- og lokallagene/gruppene, og litt om de ikke målbare fordelene ved å være medlem.

2015-11-16_16-44-49

Skjermdump fra www.disnorge.no/slektsforum – hvor man kan se hele den geografiske /tematiske strukturen.

I dag vil jeg fremheve Slektsforum, som er et fantastisk sted å få god hjelp fra personer med lokal kunnskap, med oppslagsmuligheter og kanskje til  og med slektninger, dersom man tar seg tid til å legge etterlysningen i riktig geografisk forum, (eller om du har andre spørsmål, finner det riktige forum for spørsmålet). Om inndelingen er bra/for grov/for fin – ja det tar ikke jeg stilling til her, det er dette Slektsforum jeg skriver om, og det er dette Slektsforum jeg har vennet meg til.

DIS-Norges Slektsforum er åpent for alle, men du må registrere seg som gjest om du ikke er medlem. Da får du et brukernavn og passord du kan bruke for å logge inn. Brukergrensesnitt og muligheter er nesten like store for medlemmer og gjester, men det finnes noen fine fordeler for den som er medlem, som kan være vel verdt å ta med seg. Om du har vært gjest på Slektsforum en stund, og senere bestemmer deg for å bli medlem, kontakter du administratoren slik at du får overført ditt gjestemedlemskap til fullverdig medlemskap (noe jeg selvsagt anbefaler!)

Den viktige fordel i Slektsforum for medlemmer, er varslingsfunksjonen. Du kan få epostvarsel på egne innlegg, du kan få varsel om nye innlegg i utvalgte fora, og du kan bli varslet om nye innlegg i utvalgte temaer. Dette gjør deg i stand til å effektivt følge med på en rekke geografisk interessante fora, og enkelte tråder du ønsker å følge, selvom de kanskje ikke er startet av deg selv, og du kan altså få epost på svar på dine egne etterlysninger selvom du ikke er logget inn på Slektsforum. Jeg har laget meg en egen «mappe» i epostleseren min som tar imot eposter fra Slektsforum. Dette med varsling er særlig relevant når innleggene mine begynner å bli gamle, men kanskje det kommer et svar etter noen år, som faktisk løser gåter, eller korrigerer, eller personer er til og med slektning av meg!

Noen av Slektsforums Fora er forbeholdt medlemmer. Noen er forbeholdt personer med spesielle rettigheter, eller tillitsvalgte/funksjonærer. Disse tar jeg ikke opp her. To fora som har fulgt med fra «hine hårde dager» er DIScafe og DISforum, som tidligere var e-postlister, men nå altså fora for medlemmer på Slektsforum. Det er lite aktivitet på dem, da man heller bruker de geografisk inndelte/tematisk inndelte fora til spørsmål i dag.

Men, det er ble nylig opprettet et eget forum for oppslag i aviser og media – dette forumet finner du nederst på Slektsforums forside, og er kun synlig når du har logget inn med medlemsnr. og passord. Altså ikke en gang gjeste-innlogging hjelper her, du må være medlem. Etter få uker har dette forumet hatt 42 emner og over 100 innlegg, hvor de aller fleste har fått hjelp. Særlig er det spørsmål etter dødsannonser, men husk at det kan være artikler og annet også om avdøde slektninger i avisen, så om du vet at din slektning kanskje hadde gjort noe som kunne avstedkomme en artikkel, ja da er dette forumet rette sted å be om hjelp! Og – om du ikke får svar med en gang fordi avisen ikke er tilgjengelig på nett, så skjer det stadig digitalisering av aviser, og nye hjelpere kommer til.

Om du ønsker å vite mer om Hvordan i Slektsforum, kan dette forumet gi svar.
For noen måneder siden, skrev jeg et innlegg hvor jeg tok opp spørsmålet om Facebook-gruppene vil ta over for Slektsforum og Digitalarkivets brukerforum her. I dette innlegget forteller jeg om noen av fordelene med f.eks. Slektsforum kontra Facebook-gruppene. En av de viktigste fordelene jeg ser med Slektsforum, er at etterlysningene blir liggende «til evig tid» og forumene er søkbare, og man kan finne igjen etterlysningene via søkefunksjon eller google (men er man ikke medlem/gjest og innlogget vil etterlysers og hjelperes navn ikke komme frem, noe som er viktig for personenes privatsfære.).

Så moralen igjen: bli medlem i DIS-Norge, Slekt og Data!

Kilde: www.disnorge.no/slektsforum

DIS-Norge, Slekt og Data – et godt sted å være!

Jeg har hatt gleden av å være medlem i Norges organisasjon for slektsforskere, DIS-Norge, Slekt og Data siden slutten av 1990-tallet, og kommer til å fortsette med det så lenge jeg føler et lite fnugg av slektsforskerbasill i kroppen.

Det er mange for meg viktige fordeler ved å være medlem, utenom de rent økonomiske. Et viktig bidrag i lommeboken, er rabatterte abonnementer på for eksempel Ancestry.com (og Arkivdigital.se***** redigert: ArkivDigital har trukket tilbake sitt tilbud!!!)  Abonnementet på Ancestry.com World deluxe via DIS-Norge gir deg faktisk 25% rabatt, noe som dekker opp medlemskontingenten og vel så det! – fullpris er SEK 1.995,- rabattert pris SEK 1.301,-  altså tjener man faktisk penger på å være medlem av DIS-Norge, om man ønsker å abonnere på Ancestry.com! Dette tilbudet finner du i DISbutikken her:
http://www.disnorge.no/cms/disbutikk.html

Utenom de økonomiske fordelene, samt at medlemsbladet «Slekt og Data» dumper ned med et liflig dunk i postkassa 4 ganger i året,  er det flere «ikke målbare» fordeler ved å være medlem. I hvertfall om man liker å være litt aktiv selv. Det er egentlig disse fordelene jeg anser som hovedgrunnen til å være medlem i DIS-Norge. Nå har vel kanskje jeg valgt å være i overkant aktiv, både ved å være tillitsvalgt i DIS-Oslo/Akershus en årrekke og nå vært et litt passivt styremedlem i DIS-Norge i en periode (det blir nok med den ene perioden, det er håpløst å kombinere aktivitet i Norge med å være bortreist mye av året, selv med dagens løsninger for kommunikasjon).

Ved å være medlem i DIS-Norge, Slekt og Data, blir man automagisk tilknyttet det distriktslaget i det fylket man bor. Så tenker du kanskje «jammen jeg har jo ikke slekt i det fylket jeg bor, men langt langt unna». Husk da at du er medlem i DIS-Norge, men har tilknytning til et – eller passiv tilknytning til flere, fylkeslag. Du velger selv hvilket distriktslag du er tilknyttet, men du må fysisk selv endre tilknytningen fra det fylket du bor til et annet om du ønsker dette. Du kan altså ha flere passive lagstilknytninger, se utsnitt av min medlemsside:

2015-11-15_16-42-23

Slik ser mitt medlemsskap i DIS-Norge, Slekt og Data ut pr. i dag, Laget i mitt hjerte er OA, mens jeg har passivt medlemsskap i Buskerud og Salten.

Ved å være passivt medlem i DIS-Buskerud, får jeg hyggelige eposter fra lederen der flere ganger i året med invitasjon og informasjon om hva som foregår. Altså i tillegg til den informasjonen jeg får fra lederen i DIS-Oslo/Akershus.

Du kan altså høste fordeler fra alle distriktslagene i landet. Unntatt er papirbaserte medlemsblader og noen få andre tjenester direkte fra distriktslagene til deres hovedmedlemmer, disse må man eventuelt betale for i tillegg til medlemskontingenten. Dette er naturlig, da din medlemskontingent blir fordelt etter en fastsatt nøkkel mellom DIS-Norge, Slekt og Data sentralt, og det distriktslaget som har din hovedtilknytning. Er du bosatt i Oslo, og tilknyttet OA, men er på reise i Bodø, kan det lønne seg å sjekke kalenderen hos DIS-Salten, kanskje de har et møte akkurat mens du er der? Sjekk denne siden før du drar på tur, så ser du om det skjer noe dit du skal:
http://www.disnorge.no/cms/aktiviteter.html (det er en kalender på siden hvor du kan velge datoer).

Noen lag har også undergrupper, for eksempel DIS-Møre og Romsdal, DIS-Vestfold og DIS-Oslo/Akershus (og mange av de andre distriktslagene) har lokale grupper som gjør det enklere å være aktiv lokalt. Sjekk nettsidene til laget du kunne tenke deg å finne ut mer om her:
http://www.disnorge.no/cms/distriktslag

Jeg vil råde deg til å ha hovedtilknytning til det laget i det fylket du bor. Da får du informasjon om hva som skjer, og blir invitert til møter, kurs og andre aktiviteter. De fleste lagene har kurs og møter som omhandler generelle temaer om slektsforskning,  landsdekkende temaer, altså ikke bare om det fylket/stedet man er. Dette gjør at du kan benytte deg av det jeg tenker er hovedfordelen, nemlig de «ikke målbare» fordelene. Du får ett sosialt nettverk i slektsforskermiljøet. Det er utrolig givende å ha «artsfrender» i områtdet man bor, selvom man ikke har felles slekt, interessen og metodene er jo stort sett de samme.

Mange nye vennskap har blitt knyttet ved at man har møttes på slektskafeer og møter i DIS-sammenheng, noen velger å gå litt lenger, å bli tillitsvalgt, noen blir kursholdere, noen skriver artikler og annet for bladene både lokalt og sentralt, noen blir moderatorer på Slektsforum, mange er med på gravminneregistrering og kirkebokregistrering, eller annen kildetranskribering, noen velger å være med veldig aktivt men på nivåer som ikke synes utad annet enn når det ikke virker, og mange velger å ikke være så aktive, annet enn å hjelpe andre på Slektsforum eller på møter og kafeer,  Det er et hav av måter å være med på! Bli med du og da vel!

Eksempel på to som fant hverandre pga DIS-Norges tjeneste, DIStreff, og resten er jo historie…

IMG_5736

Laila og Liv sommeren 2007, eier av bildet: Liv

Slektsforskerdagen 31. oktober 2015 (Eller: kom deg ut av sofaen og møt andre slektsforskere!)

DIS-Norge, Slekt og Datas distrikts og lokallag og lokale grupper, markerer i år som i fjor og mange år før det, Slektsforskerdagen. Dette skjer hver siste lørdag i oktober. Nærmest alle distriktslagene (det vil si i  de fleste fylker) vil du finne et Slektsforskerdag-arrangement. Her kan du se de fleste lagenes forskjellige arrangementer i DIS-Norges møtekalender for den 31. oktober 2015. Eventuelt kan du gå til de forskjellige lagenes nettsider her og se om det er et arrangement nær deg! De er åpne for alle, også ikke-medlemmer. Noen arrangementer er små, kanskje med en gruppe som møtes på det lokale folkebiblioteket, tilbyr nybegynnerhjelp, søke i databaser på nett, hjelp til å komme igang med et program eller andre slektsforskerrelaterte spørsmål. Noen arrangementer er litt større, kanskje med et foredrag i tillegg, kanskje i samarbeid med et lokalt historielag? Noen arrangementer er store, med utstilling som inneholder flere arkiver, og biblioteker, historielag, program-leverandører eller representanter for DIS-lagets programbrukergruppe, og kanskje også opptil flere foredrag og til og med kurs i løpet av dagen.

Det arrangementet jeg kjenner best er det jeg selv var ansvarlig for i flere år, nemlig det til DIS-Oslo/Akershus. Dette er vel også det største av alle arrangementene, (men det skulle bare mangle så lenge DIS-O/A har 1/4 av alle medlemmene i DIS-Norge).

Årets arrangement i Oslo
DIS-Oslo/Akershus, i samarbeid med Riksarkivet, Statsarkivet i Oslo og Oslo Byarkiv har fått til en fabelaktig slektsforsker-fest, og med en utstilling det virkelig er spennende å besøke.

På årets Slektsforskerdag 31. oktober, tilbys minikurs i slektsforskning og Arkivportalen, og det med Arkivportalen er veldig nyttig, da den kan være noe klønete å bruke, det vil være åpen lesesal, åpent bibliotek (husk at de på lesesalen har bla. bygdebøker fra hele landet, de har yrkes-biografier, og i biblioteket har de slektsbøker og mye annet landsdekkende materiale! Egne rom med søkehjelp hvor gode slektsforskere fra DIS-O/A sitter klar med nøtteknekkeren, og ikke minst, det er mulig å få kjøpt kaffe og biteti i kantina hele dagen.

Programmet forteller om spennende foredrag:
«Når endene ikke møtes». Fortellinger om fattigdom» v/Johanne Bergkvist, historiker fra Oslo Byarkiv
«Kilder til de fattiges histore. Fattigvesenet og arbeidsanstalten» v/Unn Hovdhaugen, kulturhistoriker fra Oslo Byarkiv
«De vanskelige historiene» – om Landssvikarkivet og bruken av dette som slektshistorisk kilde.
v/Grethe Flood, arkivar i Riksarkivet

og så utstillingen, som foruten DIS-Oslo/Akershus og Arkivverkets egne stands/rom vil bestå av

ArkivDigital
Brother’s Keeper
Deichmanske Bibiliotek
DIS-Asker
DIS-Follo
DIS-Romerike
DIS-Danmark
DIS-Väst
DNA i slekt
Emigrantforlaget
Genit Forlag
FamilySearch
Legacy
Norsk Lokalhistorisk Institutt
MyHeritage
Nasjonalbiblioteket
Norsk Slektshistorisk Forening
Oslo byarkiv
Reunion
Romanifolkets Riksforbund
Sør-Østerdal Slektshistorielag
Vite Veritas

Altså er det ingen grunn til å bli sittende hjemme i stolen på lørdag, pakk gjerne med deg slekta i perm eller på pc/nettbrett (det er gratis trådløst nett  i Riksarkivbygningen), ta gjerne den levende slekten med deg, men det er ikke så veldig spennende for de aller, aller minste, ta t-banen til Sognsvann, eller bilen, det er stor parkeringsplass.

Du må ikke være medlem i DIS-Norge, Slekt og Data, dette er for alle, men om du blir fristet til å melde deg inn, har DIS-O/A egen medlemsservice-stand også.

Årets MESSEAVIS kan lastes ned her. Den ligger åpen for alle – ikke bare DIS-medlemmer!

Nasjonalbibliotekets avisdatabase – tilgjengelig på biblioteket ditt?

De siste 2 ukene har det vært mye snakk om aviser på slektsgruppene på Facebook og på Slektsforum. På Slektsforum har vi vært så heldig å få med oss folk fra Nasjonalbiblioteket til å gjøre oppslag!

Foto: Laila N. Christiansen

Nasjonalbiblioiteket har en nær komplett avissamling, både lokalaviser og riksaviser,fra 1763 frem til i dag. Det er snakk om ca 50.000 bind!  De arbeider med å digitalisere hele avissamlingen, og veldig mye er allerede klart. Noe blir tilgjengelig på nett, noe ikke, altså bare på Nasjonalbibliotekets maskiner. Dette går på klausuler, avtaler, og kopilovgivning.

Jeg har gått rundt og trodd at det meste av det som skannes av aviser på Nasjonalbiblioteket, blir lagt ut søkbart på nb.no. Jeg syntes liksom jeg aldri fikk treff på noe, så jeg har vel av den grunn ikke tenkt så mye på den. Men det er jo da ikke rart – det som ligger tilgjengelig for almuen er kun det som er skannet av aviser fra før 1920, og det gjelder aviser som i tillegg har gitt tillatelse til slik utlegging! Jeg har nå endelig tatt meg tid til å lese om tjenesten, man lærer jo noe nytt hver dag. Og i dag var det altså om NBs Avistjenester!

Det er enda en grunn til å løpe til biblioteket ditt! Alle norske bibliotek kan benytte seg av Nasjonalbibliotekets Digitale Dvistjeneste. De må knytte seg til tjenesten – det er altså ikke automagisk, men når de først har valgt å være tilknyttet, vil avistjenesten være tilgjengelig på det lokale biblioteket. Dette bør du sjekke neste gang du er innom! Er de ikke tilknyttet, bør du be dem om å gjøre det, sjekk linken nedenfor – der er en e-postadresse de kan benytte!

I tillegg til at folkebibliotekene må knytte seg til tjenesten, må avisene gi tillatelse til at det skal ligge tilgjengelig på bibliotekene. Dette betyr altså at det ikke er brått sikkert at den avisen du er ute etter, har inngått slik avtale med Nasjonalbiblioteket. Jeg ser flere av «mine» aviser mangler i listen i lenken nedenfor, over de avisene som har inngått slik avtale,  men de fleste står i listen over det som skal digitaliseres (aviser_680_699405pog da sikkert bli tilgjengelig på Nasjonalbiblioteket). Jeg regner med at tillatelsen fra avisene er skanning for utlegging på nett, ikke skanning for bruk på Nasjonalbibliotekets maskiner.

De som til nå har inngått avtale med Nasjonalbiblioteket er følgende aviser:
Link: Liste hos nb.no 

I tillegg er det på samme side en oversikt over hvilke aviser som er tilgjengelig for alle, altså fra hjemme-pcn.

Vi som bor i dette lange landet er superheldig – i andre land er dette kommersielt, man betaler i dyre dommer.